14åringen har begynt å isolere seg..

[AnonymBruker]

først vil jeg si at jeg støtter absolutt streiken! Men min datter takler så dårlig streikestengt skole. Hun nekter å stå opp, gidder ikke å spise, gidder ikke å oppsøke venner. Den første uka var hun veldig aktiv, trente mye, hjalp til hjemme, traff venner, bakte og lagde mat, men nå..hun er mye sint og lei seg, tar lett til tårene. I går fikk jeg melding fra bestevenninna om jeg visste hvor hun var når hun egentlig skulle vært på trening.. hun hadde egentlig vært på vei dit viste det seg, men hun orket ikke å møte folk.  jeg begynner å bli bekymret.. 

jeg har forsøkt å få henne til å kontakte helsesykepleier på skolen for en prat men hun nekter. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.   

 

Anonymkode: 63645...7aa

[AnonymBruker]

Du må bare spørre henne igjen og ta tiden til hjelp. Det kan være alt mulig, for eksempel brudd med en hemmelig kjæreste, en plan om å dra et sted har gått i dass, eller noe liknende har vært veldig skuffende og at hun må "over" det før hun er tilbake til "normalen".

Hun er forøvrig også en tenåring, og det er ikke alt du vet om henne og livet hennes lenger. Hun kan ha støtt borti negative ting som rus og røyk, og hun derfor kanskje er i en avvenningsperiode om hun har brukt det gjennom sommeren. Kanskje hun opplever at vennene utestenger henne, eller at noe har skjedd på trening. Det virker jo som om hun ikke har kontakt med venninnen sin. 

Du må nesten bare se, og fortsette med å grave litt og tråkke på tærne hennes litt. Som regel pleier de å åpne opp om man virkelig prodder, men du må nesten se an datteren din (noen reagerer jo med at det er et slags brudd på privatlivet og blir sinte) og se an situasjonen, hvordan den utvikler seg.

Du bør starte med å fiske tak i konkrete ting, "er du ikke sulten? nei? hvorfor ikke det?", "det er viktig å trene nå som du ikke ser vennene dine så ofte, hvorfor vil du ikke se dem?".

Anonymkode: ac75d...1d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du må bare spørre henne igjen og ta tiden til hjelp. Det kan være alt mulig, for eksempel brudd med en hemmelig kjæreste, en plan om å dra et sted har gått i dass, eller noe liknende har vært veldig skuffende og at hun må "over" det før hun er tilbake til "normalen".

Hun er forøvrig også en tenåring, og det er ikke alt du vet om henne og livet hennes lenger. Hun kan ha støtt borti negative ting som rus og røyk, og hun derfor kanskje er i en avvenningsperiode om hun har brukt det gjennom sommeren. Kanskje hun opplever at vennene utestenger henne, eller at noe har skjedd på trening. Det virker jo som om hun ikke har kontakt med venninnen sin. 

Du må nesten bare se, og fortsette med å grave litt og tråkke på tærne hennes litt. Som regel pleier de å åpne opp om man virkelig prodder, men du må nesten se an datteren din (noen reagerer jo med at det er et slags brudd på privatlivet og blir sinte) og se an situasjonen, hvordan den utvikler seg.

Du bør starte med å fiske tak i konkrete ting, "er du ikke sulten? nei? hvorfor ikke det?", "det er viktig å trene nå som du ikke ser vennene dine så ofte, hvorfor vil du ikke se dem?".

Anonymkode: ac75d...1d3

Takk for svar. Jeg prøver å spørre, men hun sier at hun er sikker på at hun kommer til å gjøre det dårlig i alle fag, hun hadde gledet seg til et nytt valgfag og til planlagte turer. Hun føler seg mislykket.
hun sier hun facetimer og snapper med vennene/venninnene hver dag ( jeg hørte hun snakket med venninnen i går kveld.) 
 Jeg vet nok ikke alt om henne men jeg vet at rus og røyk er det ikke.  
Hun vet at hun trenger mat (hun er vant til å trene mye) men sier at hun ikke føler behovet når hun ikke tar så mye egentrening.  (Jeg tenker ikke spiseforstyrrelse eller begynnende spiseforstyrrelse, bare dårlig matlyst.) 

Jeg synes det virker som hun nærmer seg en depresjon. Sommeren ble heller ikke som planlagt og det var tøft for henne. Derfor jeg kan tenke meg en samtale med helsesykepleier så hun kanskje kan finne en måte å komme ut av dette. 

Anonymkode: 63645...7aa