Brå endring på hele livet og jeg føler så lite, hvorfor?

[AnonymBruker]

Det skjedde noe i livet mitt nå som kom seg et stort sjokk, som skaper stress og forskjellig. Det er mye som må håndteres på kort tid og jeg kjenner det på en måte 

Jeg føler ikke sult, ikke sliten, ikke trøtt, ikke smerter, ingenting. Jeg går på med jobb 12t i døgnet og sovner greit på kvelden. Våkner våken, men føler meg verken uthvilt eller sliten. Det er som om hele kroppen er i sjokk og redsel på en måte. 

Det som skjedde var at samboer sa for kort tid siden alt det fine om ekteskap, livet videre, oss for alltid og la masse planer. Jeg har handlet inn til det som skulle bli felles eid hus og ordnet mye. Så helt ut av det blå dumper han meg. 3 dager senere har han kikket etter møbler og ordnet med flytte transport. Jeg fikk tak i et sted å bo 3 dager etter det igjen. Nå er det mye å gjøre på jobb så jeg jobber 12t per dag denne uken. Samtidig vil han ha meg ut FORT!

Alt er et stress, jeg er sjokkert over hvor fort det snudde, jeg føler meg sjokkert og sint på mange måter. Jeg må fungere for så mange grunner. Så nå bare er jeg en robot. Jeg er ikke klar for endringen i livet, så bare må jeg. 

Jeg har en fysisk sykdom som vanligvis gir kraftige smerter, jeg ser på kroppen min at nå er det ikke bra. Samtidig føler jeg ikke den vanlige smerten. 

Hva kan jeg forvente når dette roer seg? Hvorfor har jeg det slik? 

Anonymkode: 2528a...eb5

[AnonymBruker]

Du er i sjokk

Anonymkode: 2b257...7be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du er i sjokk

Anonymkode: 2b257...7be

Ja, dette var absolutt ikke forventet. Det fantes ingen tegn til det. Jeg forventer at han har møtt noen ny, uten at det finnes tegn. Jeg forstår absolutt ingenting. Det gjør ingen rundt hos heller. Det virker som om han har fått en ide akkurat den dagen. 

Anonymkode: 2528a...eb5

[Khloe P.T]

Jeg forstår godt at du er i sjokk når ting har endret seg så fort. MÅ alt skje så fort?

Eier han eller dere?

Har dere barn?

Om du føler deg helt elendig og føler at kroppen svikter deg er det kanskje på sin plass med en sykemelding? Psykisk og fysisk helse henger sammen og det er nok ikke usannsynlig at din fysiske sykdom blir verre når du psykisk får en stor belastning.

Prøv å ta vare på deg selv oppi det hele. Jeg sender deg en stor styrkeklem 

[AnonymBruker]

Khloe P.T skrev (23 minutter siden):

Jeg forstår godt at du er i sjokk når ting har endret seg så fort. MÅ alt skje så fort?

Eier han eller dere?

Har dere barn?

Om du føler deg helt elendig og føler at kroppen svikter deg er det kanskje på sin plass med en sykemelding? Psykisk og fysisk helse henger sammen og det er nok ikke usannsynlig at din fysiske sykdom blir verre når du psykisk får en stor belastning.

Prøv å ta vare på deg selv oppi det hele. Jeg sender deg en stor styrkeklem 

Et barn felles, leier, men skulle kjøpe det på sikt. På 2 uker skal jeg ut.. 

Anonymkode: 2528a...eb5

[AnonymBruker]

Khloe P.T skrev (4 timer siden):

Jeg forstår godt at du er i sjokk når ting har endret seg så fort. MÅ alt skje så fort?

Eier han eller dere?

Har dere barn?

Om du føler deg helt elendig og føler at kroppen svikter deg er det kanskje på sin plass med en sykemelding? Psykisk og fysisk helse henger sammen og det er nok ikke usannsynlig at din fysiske sykdom blir verre når du psykisk får en stor belastning.

Prøv å ta vare på deg selv oppi det hele. Jeg sender deg en stor styrkeklem 

Jeg føler egentlig ikke så mye akkurat nå, så venter på at det skal kræsje snart.

Anonymkode: 2528a...eb5

[AnonymBruker]

Jeg lurer også på hvorfor han skal ha meg ut så fort, jeg skjønner ingenting. 

Anonymkode: 2528a...eb5

[AnonymBruker]

Du er nok i sjokk. Og da mener jeg ikke som at : du er sjokkert. Noe du nok også er

Jeg mener kropp og psyke er i en sjokktilstand og det er dergpr du opplever det slik. Opplevde dette selv ved brått dødsfall. Jeg var helt nummen men fungere på ett vis. Det var snålt. For tenkte logisk sett burde jeg være ett inferno av følelser. Men jeg følte lite. Og det  var slik psyke og kropp beskyttet meg. Den fungerte som den skulle. Den vernet meg. Og jeg kunne så ta ett skritt av gangen. Jeg ventet stadig på sammenbruddet. Noe du sikkert også gjør. Kan si at her kom det aldri. Håper det blir slik for deg også. Nå bare innser jeg at såret er så voldsomt at kropp og sjel fortsatt verner meg. Innimellom gjør det veldig vondt. men ikke lenge av gang. Det er ennå mest en uvirkelighetsfølelse. Tenker du kan tenke at dette er slik  psyken  ta var på deg, mens du må handle og fungere og ordne ting  mens du er i en stor krise. Jeg vet det føles veeeeeldig rart og litt lammende å ikke føle noe. Men benytt dette til å gjøre det praktiske. Samtiid håper jeg du du har folk rundt deg du kan prate med. Og som sagt: det er ikke sikkert sammenbruddet kommer men at psyken vil klare å posjonere ut smerten mellom følelsene av uvirklighet.

Anonymkode: 60a45...36f

[AnonymBruker]

dergpr er derfor. Beklager rusk i staving. Alt, alt godt.

Anonymkode: 60a45...36f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du er nok i sjokk. Og da mener jeg ikke som at : du er sjokkert. Noe du nok også er

Jeg mener kropp og psyke er i en sjokktilstand og det er dergpr du opplever det slik. Opplevde dette selv ved brått dødsfall. Jeg var helt nummen men fungere på ett vis. Det var snålt. For tenkte logisk sett burde jeg være ett inferno av følelser. Men jeg følte lite. Og det  var slik psyke og kropp beskyttet meg. Den fungerte som den skulle. Den vernet meg. Og jeg kunne så ta ett skritt av gangen. Jeg ventet stadig på sammenbruddet. Noe du sikkert også gjør. Kan si at her kom det aldri. Håper det blir slik for deg også. Nå bare innser jeg at såret er så voldsomt at kropp og sjel fortsatt verner meg. Innimellom gjør det veldig vondt. men ikke lenge av gang. Det er ennå mest en uvirkelighetsfølelse. Tenker du kan tenke at dette er slik  psyken  ta var på deg, mens du må handle og fungere og ordne ting  mens du er i en stor krise. Jeg vet det føles veeeeeldig rart og litt lammende å ikke føle noe. Men benytt dette til å gjøre det praktiske. Samtiid håper jeg du du har folk rundt deg du kan prate med. Og som sagt: det er ikke sikkert sammenbruddet kommer men at psyken vil klare å posjonere ut smerten mellom følelsene av uvirklighet.

Anonymkode: 60a45...36f

Jeg har konstant vondt i magen på en måte, men det kommer ikke en eneste tåre. Jeg smiler og fungerer. Kjempe rart.

Anonymkode: 2528a...eb5