Hvorfor kan ikke folk akseptere mine valg?

[AnonymBruker]

Jeg er ufør, og har gjort alt jeg kan iht å ikke bli det. Jeg nektet å bli ufør i over 10år, før jeg innså at det ikke var nien vei utenom. Jeg ville prøve alt  for å bli frisk. Og følte ikke alt var prøvd da jeg fikk beskjed om at jeg burde bli ufør,  første gangen. Jeg ba ikke om å bli syk, og jeg ba ikke om å havne i denne situasjonen jeg er i nå. Men sånn ble det, jeg måtte inse at ufør var det beste for meg.  Selv om drømmer som krever å være frisk ble knust.

Jeg klarer litt og noe i perioder. Og det gjør jeg også, fordi det er nest best iht drømmene jeg har.  Og godt for psyken. 

Jeg liker ikke fokus på sykdom. Men min sykdom syntes ikke på gode dager, dog veldig synlig på dårlige dager, men da ser ingen meg. Så de vet jo ikke hvor dårlig jeg egentlig er. Og hvor dårlig jeg blir av å gjøre litt og noe. Men det komner jo etterpå. Siden jeg vet når jeg må dra hjem. Og det er da symptomer slår til for fullt.

På veien til ufør, så fikkjeg mange velmenende råd. Ja jeg ser de slik, selv om det er slitsomt og og ender ofte nedlatende ovenfor meg.

Man skulle jo tro at den som vet best om min helse er jeg og legene mine. Og at vi sammen gjør tiltak og vurderinger som er best for meg. Men møter jeg folk så får jeg alltid høre jeg ikke har prøvd hardt nok. Jeg burde prøve akupunktur, yoga, kiropraktor, helsekost osv. Ja jeg har jo prøvd det også, og ikke opplevd annet enn mer slunken lommebok.  

Ble syk av all opptrening, og etterhvert fant jeg en løsning på å være så aktiv jeg kan uten å bli sykere. Det fungerer utmerket, og har en veldig saktegående fremgang over  mange år. Så jeg tviholder jo på det som fungerer for meg, med god støtte fra legene mine. Men andre mener at det jeg gjør ikke er nok, og påpeker at jeg skal fortsette med ting jeg har prøvd og ikke hatt noen nytte av. Får kommentarer som at jeg ikke har prøvd det nok. Lite hjelpr det å si at jeg har prøvd det til jeg ble sykere av det. Da har jeg gjort det feil.

Noe velger jeg å gjøre for å holde på god helse fysisk  og andre ting for god helse psykisk. Når jeg gjør ting fir den psykiske delen, så mener andre at jeg burde ha brukt tiden min på andre ting. Feks at jeg maler et skap. For male liker jeg godt , men klarer ikke gjøre det så ofte. Men digg for huet de gangene jeg klarer det. Men får da høre at det var unødvendig ting å gjøre.

Jeg jobber 3 timer annenhver helg. Og får kritikk for at jeg burde ha jobbet mer. Så sier jeg at det ikke går, fordi jeg ligger i smerter i 3 dager pga de 3 timene med jobb. Så 3t annenhver helg er mer enn nok. Da får jeg kritikk for at jeg utsetter meg for jobb.

Jeg blir jo uansett dårlig av alt jeg gjør.  Og da er det vel mitt valg hva jeg bruker energi på og ikke.  Så jeg velger jo ting som gir meg noe også, ikke bare til andre som livet stort sett består av ellers. Å jobbe med noe jeg liker, er godt for psyken og jeg betaler gladelig 3 dager på det hver 14 dag. Da jeg uansett får de 3 dagene av andre ting som plikter også.

Jeg blir også liggende i 3 dager for vaske gulv også. Så da mener noen at jeg burde ha vasket gulv istedenfor å dra på jobb. Hvis jeg sier jeg har vasket gulv, ja da burde jeg ha klart å jobbe mer.

Heldigvis klarer jeg å drite i det hva folk mener jeg burde og klarer å styre godt min egen hverdag. Men jeg vil ikke snakke om helsa mi,hver gang jeg møter folk. Eller diskutere mine valg de ikke har noe med å gjøre. Veldig spesielt å sært at folk som ikke engang kjenner til sykdommen min, mener å vite mer om den enn legene mine og meg selv. Når de til og med kritiserer spsialistene jeg har. 

Uansett med min og legene mine sin metode har jeg mer enn jeg hadde en hverdag, med litt mening. Og ikke liggende 24/7. Selv om det på veien har vært mye feiling og prøving. Ar jeg har nektet å gi opp i 10år, betyr visst ingenting for andres kritiske blikk, som leter etter unnskyldning for å kalle meg lat og udugelig. 

Har jo barn da, som sier de er stolt av meg som klarer så mye til tross for å være så syk. Det er de som ser meg når ikke bekjente gjør det. At jeg velger 98٪av energien min på at barna skal ha et godt og normalt liv, har jo ingen noe med. Og det klarer jeg fordi jeg er god på løsninger.  Og vi er to stk om å ha de sammen. Og eldste er nå voksen og i veldig godt betalt jobb. Og yngste er på god vei, til å lykkes med sitt. Å gi barna selvtillit og tro på seg selv, er ikke så mye jobb som man skulle tro.  Jeg er ikke blind, så jeg klarer fint å se og støtte barna mine i liggende stilling. 

Anonymkode: ddd1c...9bc

[AnonymBruker]

Hvorfor trenger du andres aksept? Du vet jo selv hva som fungerer for deg.

Ikke snakk med de som kaller deg lat og udugelig. Du trenger ikke å forsvare deg overfor idioter.

Anonymkode: 54513...171

[Avstand]

Du vet selv sannheten. Drit i disse som skal kritisere. Svar tilbake. Konfronter. Hva er det som er et så stort problem for de egentlig? Er det skattepengene sine de tenker på? At du bruker av de? De skulle vel gjerne hatt alt selv? Så har du de som synes det er så prestige i å leke sterke og tror de er sterke ford de har jobb…. Helt til kanskje de selv blir uføre og da får nok pipa en annen lyd. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor trenger du andres aksept? Du vet jo selv hva som fungerer for deg.

Ikke snakk med de som kaller deg lat og udugelig. Du trenger ikke å forsvare deg overfor idioter.

Anonymkode: 54513...171

Men det hadde vært så mye bedre om folk kan akseptere at vi har kontroll på det vi kan ha kontroll på, og andre kan passe sine egne saker fremfor å grave etter ting å kritisere for. Det er jo så unødvendig. Også kunne møter ha vært mer hyggelig 

Anonymkode: ddd1c...9bc

[AnonymBruker]

Avstand skrev (1 time siden):

Du vet selv sannheten. Drit i disse som skal kritisere. Svar tilbake. Konfronter. Hva er det som er et så stort problem for de egentlig? Er det skattepengene sine de tenker på? At du bruker av de? De skulle vel gjerne hatt alt selv? Så har du de som synes det er så prestige i å leke sterke og tror de er sterke ford de har jobb…. Helt til kanskje de selv blir uføre og da får nok pipa en annen lyd. 

Jada. Lever i det at jeg vet sannheten selv. Men når jeg først er ute døra, så hadde det vært mye hyggelig ting å snakke om enn graving etter ting å kritisere i mitt liv. Lever nok med sykdom, så har ikke så lyst å snakke om det heller. Men vrient å pense over på andre tema, uten at folk jammen blir fornærmet også

Anonymkode: ddd1c...9bc

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men det hadde vært så mye bedre om folk kan akseptere at vi har kontroll på det vi kan ha kontroll på, og andre kan passe sine egne saker fremfor å grave etter ting å kritisere for. Det er jo så unødvendig. Også kunne møter ha vært mer hyggelig 

Anonymkode: ddd1c...9bc

Det er lettere for deg å justere egne forventninger enn å endre andre. 
 

Du får sette grenser og akseptere at ikke alle ønsker å være slik du ønsker de var.

Anonymkode: 2cdf1...ac7

[AnonymBruker]

Forstår veldig godt at det er frustrerende. Men jeg tror faktisk disse menneskene som kommer med "gode" forslag gjør det av godt hjerte, fordi de faktisk tror det er gode forslag. Tror de mener godt, og rett og slett ikke tenker seg godt nok om. 

Anonymkode: 13d06...d4d

[AnonymBruker]

Jeg måtte ha en ren utblåsning med snørr og tårer før mine foreldre sluttet med å "gi gode råd" om å stå i jobb mer eller mindre uansett, og at "jeg hadde godt av turer i skog og mark og fjell". 

Jeg var så livredd for å bli ufør i flere år at jeg presset meg altfor hardt, og ble sykere, både fordi jeg følte livet da ville ta slutt omtrent, og fordi jeg visste at det ikke ville være noe forståelse fra mine foreldre. De ser meg kun på gode dager, og selv om jeg ikke akkurat har en vane å lyve om ting var det som de ikke trodde meg angående situasjonen totalt sett. Legene ba meg inderlig om å ta til fornuft, men mine foreldres fornuft var å bare gå på. 

Til slutt hadde jeg ikke noe valg. Jeg ble en sikkerhetsrisiko på jobb, og fikk ikke jobbe lenger. Å prøve å si det til mine foreldre var likevel som å snakke til veggen. Så til slutt ble det en voldsom utblåsning. En krangel som gjorde meg sengeliggende to uker, på grunn av påkjenningen ved det, men de har iallefall begynt å holde kjeft. 

Jeg tror man må prøve å lytte til helsepersonell og egen helse, ikke andre som vil "gi råd". De kjenner ofte ikke situasjonen godt nok, og mener kanskje godt, men det blir bare vondt. 

Selvfølgelig ville jeg heller jobbet, om jeg kunne. Selvfølgelig ville jeg heller hoppet rundt fra fjelltopp til fjelltopp, om jeg kunne. Å hver dag måtte vurdere om jeg orker å gå i butikken eller å vaske litt i huset, og aldri føle at jeg har krefter til å følge mine barn godt opp er ikke noe jeg har valgt. Det er slik, og jeg vil iallefall ikke flere ganger bruke det jeg har av krefter på å krangle om at det er slik. Det er iallefall total idiotisk bruk av energi. Det har jeg sagt klart fra om, og håper det respekteres videre. 

Anonymkode: 8b82a...cb9

[BobbySocks]

Ikke diskuter helse med idioter. 

[AnonymBruker]

Hvorfor har du slike folk rundt deg? Og når de spør/ snakker om helse bare si «kan vi ikke snakke om noe mer interessant», «du, jeg vil helst ikke fokusere på sykdom hele tiden» eller bare bytt tema. 

Anonymkode: 0847f...e1c

[Portia Catonis]

Er det familie som kommer med disse uttalelsene? I så fall: Ta en ny prat med dem.

Er det venner og bekjente, evt fremmede? Da lurer jeg på hvorfor du omgås dem i det hele tatt… Dropp dem. Kutt kontakten. 

Når jeg har droppet venner som jeg ikke har bruk for har det hjulpet å skrive ned på et ark alt de har sagt og gjort som blir feil, reflektere over det en stund, og så rive i stykker papiret. Så er jeg ferdig med dem.

[Maestro]

Avstand skrev (15 timer siden):

Du vet selv sannheten. Drit i disse som skal kritisere. Svar tilbake. Konfronter. Hva er det som er et så stort problem for de egentlig? Er det skattepengene sine de tenker på? At du bruker av de? De skulle vel gjerne hatt alt selv? Så har du de som synes det er så prestige i å leke sterke og tror de er sterke ford de har jobb…. Helt til kanskje de selv blir uføre og da får nok pipa en annen lyd. 

Jeg var slik sjøl en gang. Strakk pekefinger ut for hjelp og gikk til legen. Takka nei til sykemelding, men ble henvist til DPS. Trodde jo at det gikk greit og jobbe frem til den timen 3 mnd senere. Veeel.. Ble utbrent og kunne huke av alt av tegn og symptomer på dette, jobba i nesten 2 mnd i psykotisk forvirring tilstand, for så gå i kraftig oppløsning mentalt. Og trodde jeg var sterk som gjorde dette. Dum, var jo det jeg faktisk var. Men var ikke klar over at det var psykose før første timen hos DPS. Da tok psykeriateren min bare hele armen min og tvang meg og bli sykemeldt. 

Sliter enda med symptomer, men er ikke psykotisk. Men hjernen er sårbart, og hver minste stress eller gira hjerne, så slår det ut i en reaksjon og som gir symptomer. 

Venter på svar på uføretrygd 🫡 Skal aldri dømme, kritisere eller noe sånn, ever. Jeg virker frisk utad, er med venner, er i fysisk aktivitet som jeg har fått litt og litt til siste året, da jeg sleit med kraftig uvirkelighetsfølelse og utav kroppen opplevelse (følte meg utenfor meg selv, at jeg så kroppen på en måte et hakk utenfor den fysiske kroppen, men de på dps sa at jeg er ikke 100% samlet, så er nok der årsaken var) så nå svømmer jeg og går turer som jeg likte godt før jeg ble syk 😊❤️ Tur og friluftsliv bruker jeg og som mindfullness terapi, være her og nå og redusere stress, indre motor (adhd) og nyte det rundt meg. 😊 Fått dilla på kano padling, skal ta kurs i kajakk padling 2023 🙌🏻 

Vennene mine sier at jeg nesten kunne vært en personal coach for utbrente mennesker. Mindfulness, fysisk aktivitet, gode ting, spise riktig, søvn(jaja, klokka er snart 04, men for meg er rangling behagelig 😊😂) endre tankesettet sitt, små gleder og mestring! Ja, hadde vært gøy 😊 Er glad i mennesker, og interesse for slike ting, psykeratien, diagnose som autisme og adhd, ønsker og lære tegnspråk, lære om barn som har feil i kromosomer. Ja,.tar helt av. Bare se for dere hvordan jeg er i jobb, var ikke noe bedre der 😂 helt overtenning 😳

Jeg babler så fælt, all ære til dere som leser novellene jeg skriver på nattestid 😂😂