Venner som alltid er på en ny diett eller kostholdsplan...

[AnonymBruker]

Hvordan klarer dere andre å forholde dere til dette?

Selv har jeg et par venninner som jeg treffer en gang i måneden som regel og da har de alle begynt med noe nytt, ene måneden er det fasting, så er det lavkarbo, så er det vegetar, så veganer, melkefritt, glutenfritt osv. De har vært gjennom alt de siste årene og så begynner de faen meg på nytt... 

Kan jo legge godviljen til og gjøre en innsats for å forstå dette men det blir så mye mas om mat og bare det å finne et sted der alle disse særhetene kan spise er jo er prosjekt i seg selv. Hovedproblemet for meg er det evinnelige fokuset på mat og hva de kan spise eller ikke. Jeg spiser alt så klarer ikke helt å relatere til alle disse variable restriksjonene de har, ikke er det lett heller når det skifter slikt.

Må bare legge til at jeg har venner med cøliaki og folk som lever veganer livet men det er ikke et problem for der er det jo ved det samme, veganeren har vært det i 30 år og cøliaki det samme så vi innretter oss greit etter dette. Men alle disse selvpåførte restriksjonene er vanskelige å styre med, det er slik at jeg nesten har lyst til å droppe ut av disse fellestreffene siden første timen er det bare mas om hvor vi skal spise og hvem som kan spise hva...og man vet jo aldri hvem som drivet med hva og har bytte "regime"... 🤪

 

Anonymkode: 8a447...998

[AnonymBruker]

Er det å bestemme restaurant som er det eneste egentlige "problemet" her? Andre aspekter ved deres kosthold påvirker deg ikke? 

Ta den diskusjonen på chat i forkant, du kan gjerne slippe å være i akkurat den chatgruppen. "Jeg spiser alt, så vare send meg en melding når dere har blitt enige om hvor vi skal spise". 

"Alle" dietter virker, om man holder seg til dem over tid. Om de hopper sånn, betyr det kanskje at de ikke klarer å holde de diettene de har testet, og leter videre etter noe de kan trives med over tid. Så lenge de ikke misjonerer/prøver å presse andre inn i regimet sitt, er det nok lettest å bare la dem drive med sitt.  

Anonymkode: 69fb1...1bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er det å bestemme restaurant som er det eneste egentlige "problemet" her? Andre aspekter ved deres kosthold påvirker deg ikke? 

Ta den diskusjonen på chat i forkant, du kan gjerne slippe å være i akkurat den chatgruppen. "Jeg spiser alt, så vare send meg en melding når dere har blitt enige om hvor vi skal spise". 

"Alle" dietter virker, om man holder seg til dem over tid. Om de hopper sånn, betyr det kanskje at de ikke klarer å holde de diettene de har testet, og leter videre etter noe de kan trives med over tid. Så lenge de ikke misjonerer/prøver å presse andre inn i regimet sitt, er det nok lettest å bare la dem drive med sitt.  

Anonymkode: 69fb1...1bc

Haha, nei det er nok ikke bare at vi må diskutere i det uendelige om hvor vi skal spise, det er jo det at de sitter å gnåler under hele måltidet over hvor fantastisk ting er og at de har det så bra med denne dietten, hele gjengen har holdt på med dette i en runddans i over 2 år nå. Helt flott for meg at de finner noe men de bytter jo hele veien og blir så fanatiske og nærmest ender i krangel om at Lene sin diett er bedre enn Mona sin mens forrige gang så var de på samme diett bare motsatt. Føler liksom vi er for gamle til dette men det er kanskje overgangsalderen som setter sitt preg på det...

Anonymkode: 8a447...998

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Haha, nei det er nok ikke bare at vi må diskutere i det uendelige om hvor vi skal spise, det er jo det at de sitter å gnåler under hele måltidet over hvor fantastisk ting er og at de har det så bra med denne dietten, hele gjengen har holdt på med dette i en runddans i over 2 år nå. Helt flott for meg at de finner noe men de bytter jo hele veien og blir så fanatiske og nærmest ender i krangel om at Lene sin diett er bedre enn Mona sin mens forrige gang så var de på samme diett bare motsatt. Føler liksom vi er for gamle til dette men det er kanskje overgangsalderen som setter sitt preg på det...

Anonymkode: 8a447...998

Overgangsalderen? Hva mener du?

Anonymkode: 7149e...766

[AnonymBruker]

Har du komplekser på eget kosthold TS siden dette provoserer så mye? 

Anonymkode: ee7b2...219

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Selv har jeg et par venninner som jeg treffer en gang i måneden som regel

(...) det er slik at jeg nesten har lyst til å droppe ut av disse fellestreffene 

(...) vi må diskutere i det uendelige om hvor vi skal spise,

(...) de sitter å gnåler under hele måltidet over hvor fantastisk ting er og at de har det så bra med denne dietten, hele gjengen har holdt på med dette i en runddans i over 2 år nå.

(...)  blir så fanatiske og nærmest ender i krangel om at Lene sin diett er bedre enn Mona sin 

Anonymkode: 8a447...998

Problemet er ikke hva de spiser, men at de bruker hele treffet på å snakke om noe du er komplett uinteressert i. 

Hva gjør du mens de snakker, sitter du bare og sier ingenting? 

Har du forsøkt å ta ordet og begynne å snakke om noe annet? 

Anonymkode: 9948b...a38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 Har du komplekser på eget kosthold TS siden dette provoserer så mye? 

 Anonymkode: ee7b2...219

problemet er vel at det er så forbanna slitsomt å forholde seg til hele tiden.  Jeg kjenner også til ett par sånne folk.  

når vi sitter i en barnedåp så var det lavkarbo som gjaldt, og de klager over hvor "idiotiske" de mener at alle andre visst nok er fordi dem ikke følger nøyaktig samme kostholdsplaner som dem selv. Men en eller to måneder senere, så hadde noen en konfirmasjon - og dem var plutselig blitt vegetarianer.   

Ett par måneder senere skulle noen feire gull-bryllup, eller andre feiret bursdager. Hver eneste forbanna gang, så var det nye kostholsplaner for dem. Dem holder seg vel bare til kosholdet i max noen få uker eller måneder hver gang. Skulle man faktisk ha holdt på med noe sånn, så burde man vel egentlig holdt seg til samme plan i minimum ett helt år for å finne ut om noe sånn faktisk har noen "effekt" for dem - eller ikke. 

Anonymkode: efdf3...703

[Helene]

Har en god venninne som har slanket seg i 30 år. Alle samtaler handler om mat og hennes metode for tiden. Det er slitsomt. Det verste er, hun er fyldig, ikke stor, et flott menneske. Hun er en pen dame. 

[AnonymBruker]

Jeg forholder meg til slikt ved å forsøke å ikke forholde meg til slike mennesker. Som en person som har levd størsteparten av livet med en spiseforstyrrelse (ikke alltid innenfor de kliniske kriteriene, men alltid med et forstyrret forhold til mat, kropp, etc) så kan jeg bare i begrenset grad være med på sånn snakk. Det er ingen av mine venner som vet om min spiseforstyrrelse, og jeg ser ikke ut som en med en spiseforstyrrelse. Kun andre med spiseforstyrrelser ville kanskje klart å skjønne det. Det er visse tegn som jeg kjenner igjen, og som jeg ikke var klar over før etter år med behandling (hadde jeg vært klar over det hadde jeg skjult de bedre, skam og hemlighold er en stor del av min SF).

Folk som lager strenge restriksjoner for seg selv og bruker stooooore deler av sin tid og energi på å tenke på og snakke om mat: varsellampe. De har kanskje ikke en klassisk spiseforstyrrelse (enda), men boy oh boy det er tegn på at de oppholder seg i det landskapet i det minste. Jeg pleier forsøke å skifte tema eller svare unnvikende ("hmm.. jaja") når slike tema tas opp, og har også konfrontert venninner som enten har snakket for mye om det eller som har store røde flagg veivende over seg. Det at de ikke klarer å snakke om andre ting enn dietter er et ganske klassisk tegn på et forstyrret forhold til mat, og er en av diagnosekriteriene. 

I dag er det blitt vanlig at man ikke skal slanke seg - fy skam. I stedet snakkes det om helse, men som regel ganske utilslørt tilknyttet vekt. Til sånne diskusjoner kan det være nyttig å vite at det ikke er klare belegg for å si at det er en kobling mellom overvekt og helse, med mindre man snakker om BMI'er høyt oppe på skalaen, typ 35 (eller under 20, da blir det også fort usunt). Derimot er det ganske mange studier som indikerer at jojo-slanking og vektfluktuasjoner er knyttet til redusert helse. Med andre ord er det muligens mye mer usunt å hele tiden slanke seg, sammenlignet med å gå rundt med noen kilo for mye.

 

Anonymkode: f5e46...355

[Kath H.]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2022 den 0.49):

Overgangsalderen? Hva mener du?

Anonymkode: 7149e...766

Overgangsalderen er den perioden i livet der du sakte men sikkert slutter å menstruere. Vanligvis rundt 50 - årsalderen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2022 den 0.54):

Har du komplekser på eget kosthold TS siden dette provoserer så mye? 

Anonymkode: ee7b2...219

Nei, overhodet ikke. Spiser det meste jeg og har ingen restriksjoner, kanskje derfor dette er så lite interessant for meg. Eller det var jo litt underholdende de første gangene jeg hørte om det men det er liksom det som er kjernen i alt de prater om. De klarer å vri denne matpraten inn i alt. 

AnonymBruker skrev (På 9.9.2022 den 8.33):

problemet er vel at det er så forbanna slitsomt å forholde seg til hele tiden.  Jeg kjenner også til ett par sånne folk.  

når vi sitter i en barnedåp så var det lavkarbo som gjaldt, og de klager over hvor "idiotiske" de mener at alle andre visst nok er fordi dem ikke følger nøyaktig samme kostholdsplaner som dem selv. Men en eller to måneder senere, så hadde noen en konfirmasjon - og dem var plutselig blitt vegetarianer.   

Ett par måneder senere skulle noen feire gull-bryllup, eller andre feiret bursdager. Hver eneste forbanna gang, så var det nye kostholsplaner for dem. Dem holder seg vel bare til kosholdet i max noen få uker eller måneder hver gang. Skulle man faktisk ha holdt på med noe sånn, så burde man vel egentlig holdt seg til samme plan i minimum ett helt år for å finne ut om noe sånn faktisk har noen "effekt" for dem - eller ikke. 

Anonymkode: efdf3...703

 Ja, det er akkurat slik de holder på og så blir det noe "nyfrelst" over det hele og så glemmer de liksom at den forrige dietten var jo og det helt store for bare en liten stund siden.

AnonymBruker skrev (På 9.9.2022 den 8.24):

Problemet er ikke hva de spiser, men at de bruker hele treffet på å snakke om noe du er komplett uinteressert i. 

Hva gjør du mens de snakker, sitter du bare og sier ingenting? 

Har du forsøkt å ta ordet og begynne å snakke om noe annet? 

Anonymkode: 9948b...a38

Bytter jeg emne så klarer de liksom å trykke dette inn der og så man blir liksom bare sittende der... Jeg kobler litt av når de prater ja, jeg og ei til blir sittende der med telefonen. Vi havner alltid på hver vår side av bordet så det er vanskelig for oss å ha en annen samtale mens de sitter å maser om mat. Det er litt synd for vi har jo kjent hverandre lenge men de siste årene så har fokuset deres på mat og alle disse diettene blitt så overdrevent at jeg kjenner jeg har lyst til å avlyse disse treffene men blir jo dumt det og for jeg har jo gått å håpet at dette fokuset skulle gå over når de kom mer inni opplegget de har holdt på med men før de kommer inni det så er de jo i gang med noe nytt.

 

Anonymkode: 8a447...998

[AnonymBruker]

Har hatt et par jobber der det eneste folka snakker om i lunsjpausen, hva de spiser, hva andre spiser («åh er det gulerøtter idag igjen, hvordan går det med den dietten?») hver dag! Jeg tenker de har veldig lite annet å snakke om. Jeg prøvde alltid å finne noe annet å snakke om og å bytte samtale eller snakke med noen andre. Men det siste er jo vanskelig i middag med venner. Jeg har ikke noen konkrete forslag men jeg hadde vurdert hele forholdet. Gir det meg noe å være sammen med disse mennesker? Hvis ja, er det positive mer enn det negative? Hvis nei, så hadde jeg kuttet litt i hvor mye jeg er sammen med de. Hvis ja, hadde jeg prøvd å ikke gi noen respons på akkurat snakket om mat, men heller prøvd å snakke om annet eller bare vært uinteressert. 

Anonymkode: f5a0e...8fa

[AnonymBruker]

Jeg gidder ikke forholde meg til det. Jeg syns det er helt bak mål at voksne mennesker gjør mat (og trening) til religion og det er drepende kjedelig å høre om. De som er vanskelig i matveien får rett og slett ordne seg selv eller sulte når vi treffes. Jeg gidder ikke gjøre en eneste tilpasning annet enn for de som har allergi. Alle andre kan spise det som står på menyen eller stå over. 

Anonymkode: 4b3fc...1ce

[AnonymBruker]

Du kan jo si fra. "Kan vi ikke snakke om noe annet enn mat og dietter?"

Anonymkode: 8b26b...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2022 den 0.54):

Har du komplekser på eget kosthold TS siden dette provoserer så mye? 

Anonymkode: ee7b2...219

Kan ikke snakke for ts, men personlig er jeg strålende fornøyd med at jeg er et menneske som spiser det aller meste og skulle ønske jeg likte all mat. Jeg syns at folk som er vanskelig i matveien rett og slett er ødeleggende å ha med i sosiale settinger fordi mat er en stor del av det sosiale livet. Jeg har ikke komplekser for at jeg spiser alt fra ultraprossert mat, til selvdyrkede grønnsaker. Jeg er svært taknemmelig for at jeg har den mulgiheten. 

Anonymkode: 4b3fc...1ce

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Bytter jeg emne så klarer de liksom å trykke dette inn der og så man blir liksom bare sittende der... Jeg kobler litt av når de prater ja, jeg og ei til blir sittende der med telefonen. Vi havner alltid på hver vår side av bordet så det er vanskelig for oss å ha en annen samtale mens de sitter å maser om mat. Det er litt synd for vi har jo kjent hverandre lenge men de siste årene så har fokuset deres på mat og alle disse diettene blitt så overdrevent at jeg kjenner jeg har lyst til å avlyse disse treffene men blir jo dumt det og for jeg har jo gått å håpet at dette fokuset skulle gå over når de kom mer inni opplegget de har holdt på med men før de kommer inni det så er de jo i gang med noe nytt.

Anonymkode: 8a447...998

Sagt med andre ord, diet-snakkernes sosiale evner rekker ikke til å stoppe gnålet i ti sekunder og se om alle ved bordet inkluderes i samtalen, og om nødvendig bytte samtaleevne til noe som interesserer alle? De overkjører bare og lar andre sitte som usynlige tilskuere. I timevis. Ærlig talt, de høres tilbakestående ut. Jeg ville ha reist meg opp og gått hjem. 

Anonymkode: 9948b...a38