Klarer ikke bestille time for avliving

[AnonymBruker]

Jeg har en hund på 12 år som virker å ha blitt dement. 

Han tisser og bæsjer inne, også oppå møbler, han hopper opp på bord og lignende og bæsjer for eksempel. Han glemmer at han nettopp har vært på tur med en gang vi kommer inn døra. Han er mye engstelig, liker ikke å være hjemme alene lenger, sover nesten hele dagen. Visse lyder skremmer vettet av ham, og han kan skjelve i timesvis etter å bare høre en lyd på babycallen på natta. Han har begynt å angripe hunder vi hilser på, og han biter sønnen min. Han har ikke tenner igjen, så det er ikke farlig fysisk, men det er jo ikke noen trivelig situasjon. Nå skal jeg flytte i ny leilighet, og jeg ser for meg at forvirringen hans kan bli enda verre. 

Jeg tenker jo at jeg kanskje bør ta det skrittet å si farvel til den lille pelsdotten min, men det sitter så langt inne når det ikke er noe utpreget fysisk. Han har en hjertefeil også, så det er ikke sikkert livet hans blir så mye lenger uansett. Men jeg klarer bare ikke få meg til å ringe dyrlegen og bestille time. Jeg kommer jo til å bryte sammen i telefonen 😕 Jeg gråter jo bare jeg skriver dette. 

Noen som har noen råd til meg? 

Anonymkode: 3d493...24c

[AnonymBruker]

Du kan sende epost.

Anonymkode: 19d3d...201

[AnonymBruker]

Jeg måtte få mammaen min til å bestille timen min for meg, når tiden var inne med min gamle pelsdott. 

Føler med deg, det er veldig vondt. 

Kan du få noen andre til å bestille timen for deg? 

Anonymkode: 57ea9...093

[AnonymBruker]

Høres jo virkelig ikke ut som noe godt hundeliv lenger. Så stressa og forvirret bør han få slippe å være. Du kan evt få noen andre til å ta den samtalen om du ikke klarer det selv? Det er bare noe man må gjøre, du kan ikke sette dine egne følelser fremfor dyrets vel og ve. 

Anonymkode: 5dcfc...d23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har en hund på 12 år som virker å ha blitt dement. 

Han tisser og bæsjer inne, også oppå møbler, han hopper opp på bord og lignende og bæsjer for eksempel. Han glemmer at han nettopp har vært på tur med en gang vi kommer inn døra. Han er mye engstelig, liker ikke å være hjemme alene lenger, sover nesten hele dagen. Visse lyder skremmer vettet av ham, og han kan skjelve i timesvis etter å bare høre en lyd på babycallen på natta. Han har begynt å angripe hunder vi hilser på, og han biter sønnen min. Han har ikke tenner igjen, så det er ikke farlig fysisk, men det er jo ikke noen trivelig situasjon. Nå skal jeg flytte i ny leilighet, og jeg ser for meg at forvirringen hans kan bli enda verre. 

Jeg tenker jo at jeg kanskje bør ta det skrittet å si farvel til den lille pelsdotten min, men det sitter så langt inne når det ikke er noe utpreget fysisk. Han har en hjertefeil også, så det er ikke sikkert livet hans blir så mye lenger uansett. Men jeg klarer bare ikke få meg til å ringe dyrlegen og bestille time. Jeg kommer jo til å bryte sammen i telefonen 😕 Jeg gråter jo bare jeg skriver dette. 

Noen som har noen råd til meg? 

Anonymkode: 3d493...24c

Uff, det er så vanskelig for man er så utrolig glad i dem. Men slik som du beskriver hunden din, så har den det ikke så godt lenger. Det er vårt ansvar som eier å gjøre det beste for hunden vår, selv om det noen ganger skjærer i hjertet og føles feil. Jeg ville begynt med en undersøkelse av hunden hos veterinær og prøvd å lene meg på deres anbefaling. 

Og veterinæren vet at man er trist og redd, synes ikke du skal tenke på det. 

Anonymkode: 76246...b0a

[AnonymBruker]

Å ta den telefonsamtalen er absolutt noe av det vondeste. Jeg gråt som en unge i telefonen da jeg ringte min veterinær, hun var heldigvis forståelsesfull og sa "er tiden inne?" da jeg begynte å hulke i røret, klarte ikke å si noe mer. Så foreslo hun bare dato og klokkeslett som jeg bekreftet med en hiks, og så var samtalen over. De er vanligvis veldig greie og hensynsfulle.

Anonymkode: 070ae...368

[AnonymBruker]

Det høres ut som om hunden bør få sovne inn nå. Som eiere er det forferdelig å måtte ta den avgjørelsen, men det er også nødvendig så hunden slipper å lide mer enn den trenger. 

Du kan sende en epost om du ikke klarer en telefonsamtale, eller be noen andre ringe for deg. Husk også at dette er noe dyrleger gjør flere ganger i uken. De har god erfaring med sørgende eiere.

Anonymkode: a65e3...f63

[Carrot]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen som har noen råd til meg? 

Anonymkode: 3d493...24c

jepp, ganske brutalt: ta deg sammen og slutt å mishandle bikkja di fordi du blir lei deg ved tanken på å ta ansvar. 
Hunden din fortjener bedre ❤️ 

Endret 8. september 2022 av Carrot

[AnonymBruker]

Det er forferdelig å gi slipp, men så er dette også en del av ansvaret... Slik du beskriver hunden så har den det ikke bra nå. Bedre å avslutte før hunden blir enda dårligere ❤️ Har du evt noen som kan hjelpe deg å kontakte veterinær? 

Anonymkode: c4daa...f65

[AnonymBruker]

Jeg ville skrevet en epost å forklart situasjonen. Det gjør jeg ofte fordi jeg vil snakke med en veterinær, ikke bare resepsjonisten (ikke at de ikke er flinke, men en veterinær vil man jo gjerne skal være enig i saker som det.) Så får du helt sikkert et svar som hjelper deg med situasjonen! 
 

Det høres fælt ut å si det men død hund lider ikke. Du får tenke på at du har gitt han det beste livet til nå og det er best å gi seg på topp. Det er best for han å avslutte med glede, ikke etter flere mnd med psykisk ubehag. 
 

Hvis du ikke er helt klar så er det jo mulig å spørre vet om de har noe behandling som kan hjelpe, angst dempende og lignende, men det finnes jo ikke en kur for demens. 

Anonymkode: e4e66...f25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har en hund på 12 år som virker å ha blitt dement. 

Han tisser og bæsjer inne, også oppå møbler, han hopper opp på bord og lignende og bæsjer for eksempel. Han glemmer at han nettopp har vært på tur med en gang vi kommer inn døra. Han er mye engstelig, liker ikke å være hjemme alene lenger, sover nesten hele dagen. Visse lyder skremmer vettet av ham, og han kan skjelve i timesvis etter å bare høre en lyd på babycallen på natta. Han har begynt å angripe hunder vi hilser på, og han biter sønnen min. Han har ikke tenner igjen, så det er ikke farlig fysisk, men det er jo ikke noen trivelig situasjon. Nå skal jeg flytte i ny leilighet, og jeg ser for meg at forvirringen hans kan bli enda verre. 

Jeg tenker jo at jeg kanskje bør ta det skrittet å si farvel til den lille pelsdotten min, men det sitter så langt inne når det ikke er noe utpreget fysisk. Han har en hjertefeil også, så det er ikke sikkert livet hans blir så mye lenger uansett. Men jeg klarer bare ikke få meg til å ringe dyrlegen og bestille time. Jeg kommer jo til å bryte sammen i telefonen 😕 Jeg gråter jo bare jeg skriver dette. 

Noen som har noen råd til meg? 

Anonymkode: 3d493...24c

Dette er dyreplageri. 

Anonymkode: 61f3d...000

[Loboto]

Ditt ansvar som dyreeier er å ta denne avgjørelsen.  Det er tungt men det var et valg du tok når du tok til deg hunden. 

Å la hunden lide er ikke ok. Og hunder med demens har det ikke bra så langt ut i forløpet. 

Ring i dag. Ingen angrer på at de har avlivet for tidlig, men svært mange angrer på at de ventet for lenge. 

Endret 8. september 2022 av Loboto

[AnonymBruker]

Går ut i fra at hunden din er av en liten rase slik du beskriver det med at den hopper opp på bordet og ikke har tenner igjen, og da er ikke 12 år veldig gammelt. Det kan være andre årsaker enn demens og som kan vise seg på samme måte. Han trenger å komme til veterinær for det er åpenbart noe som ikke stemmer. Aggressivitet er veldig vanlig ved smerter, også engstelig atferd. At den ikke lenger har tenner i en alder av 12 år kan også tyde på dårlig avl, og det kan jo slå ut på andre måter som forårsaker smerter og nevrologiske problemer.

Jeg har selv en dement hund på 17, med sterk bilyd på hjertet (som ikke påvirker han). Han tisser også inne om jeg ikke passer på, men det alene ville aldri fått meg til å avlive han selv om det er slitsomt. Han går på feil side av døren, stirrer ut i intet, men han er fortsatt en tilfreds og glad hund som ikke viser ett tegn på aggressivitet. Det finnes ikke noe behandling, men du kan få tak i noe som heter Aktivait som du kjøper hos veterinær og apotek som er beregnet på hunder med demens og som skal skjerpe sansene.

Ville absolutt forhørt meg med veterinær først for å ta en skikkelig undersøkelse. Det å ta det valget når det ikke feiler han noe fysisk er utrolig vanskelig, og da kan kanskje en veterinær hjelpe deg.

Anonymkode: e5592...131

[Hannah80]

Carrot skrev (1 time siden):

jepp, ganske brutalt: ta deg sammen og slutt å mishandle bikkja di fordi du blir lei deg ved tanken på å ta ansvar. 
Hunden din fortjener bedre ❤️ 

Dette👍

[Khloe P.T]

Det er vondt å lese at du setter dine følelser foran hundens. For det er det du gjør! Hunden din LIDER og det er kun DU som kan gjøre noe med det. 

Ta den telefonen NÅ! 

[AnonymBruker]

Kjempe fint at det kommer så mange tydelige svar!! Men husk også på at dette er en helt for jævlig situasjon å være i! Håper du har mennesker rundt deg som kan støtte deg og håper du blir møtt på en fin måte hos veterinær❤️ Send den mailen eller ta den telefonen og så tar du beslutningen etter det!! 

Anonymkode: e4e66...f25

[AnonymBruker]

Jeg har ingen som kan hjelpe meg med dette dessverre, er helt alene jeg og sønnen min 

Setter pris på klare svar altså, men hardt å bli fortalt at jeg driver med dyreplageri. Dette har også skjedd veldig fort, og før sommeren var han en helt annen hund. Jeg var hos dyrlegen for vaksine og sjekk tidligere i år, og da var han annerledes. Fikk konstatert bilyden på hjertet, men ellers ingenting. 

Har sendt e-post til dyrlegen, men virker ikke som de sjekker den så ofte Jeg klarer rett og slett ikke si dette høyt for meg selv en gang, jeg har ikke sjans til å forklare situasjonen på telefon  Får ta turen innom i morgen om jeg ikke får svar. 

-TS

Anonymkode: 3d493...24c

[AnonymBruker]

Jeg ringte dyrlegen og satt en time frem i tid. Tror det var en-to uker frem i tid.

Da var ikke ikke "her og nå", det var leeenge til. Gjorde den siste tiden helt fantastisk for hunden, hun hadde kreft.

Jeg gråt gjennom hele samtalen, og fikk trøst av den jeg pratet med.

Vi hadde avliving hjemme, og det var veldig fint og harmonisk. Og helt forferdelig når veterinæren dro med hunden.

Anonymkode: 2da30...326

[AnonymBruker]

Huff føler med deg ts❤️ det er det jævligste med å ha dyr. De skulle levd mye lengre

Anonymkode: d576c...ee7

[Carrot]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Setter pris på klare svar altså, men hardt å bli fortalt at jeg driver med dyreplageri.

-TS

Anonymkode: 3d493...24c

Beklager men det måtte sies ❤️ det er aldri greit at dyret lider fordi vi som eiere ikke klarer gjøre det som er best for dem.

Jeg som dyreeier har vært der, har måtte ta de tunge valgene, har grått mine modige tårer jeg også men jeg vet også at jeg ville hatt det mye verre om jeg visste det var på grunn av meg at dyret gikk over tid med store smerter... Så ja, beklager t jeg var så rett frem men du har ikke noe annet valg enn å ta tak i dette så raskt som overhode mulig. I beste fall kan det være noe som kan behandles, i verste fall har det gått for lenge - det vet du ikke før de ser på hunen din. Krysser fingrene for det første men heier på deg i å gjøre det riktige for hunden din ❤️ 
 

Endret 8. september 2022 av Carrot