Hvor mye ansvar tar dere for barnas sosiale liv?

[AnonymBruker]

Hei 

Jeg har to barn i 2 og 5 klasse på skolen, og lurer på hvor mye dere andre foreldre følger opp/tar ansvar for barnas sosiale liv?

Jeg kjenner veldig på at jeg må følge opp, da jeg vet hvor viktig det sosiale er for barns utvikling og trivsel. Begge barna har venner og trives på skolen.

Eldste er mest sammen med to bestevenner og går på en fritidsaktivitet, i tlllegg til at han er på fritidsklubb en gang i uka. I helger varierer det hvor mye han treffer venner, noen ganger blir det litt gaming, i tillegg til at han liker å være sammen med oss i familien, og besøke tante/besteforeldre osv. 

Yngste barnet er en del sammen med nabobarn på fritiden, men liker også godt av å slappe av hjemme og være sammen med oss foreldre når vi har fri. Jeg passer på å invitere hjem noen fra klassen ca en gang i uken. Hun går også på en fritidsaktivitet en gang i uka. 

Vi foreldrene på de ulike klassetrinnene har ikke så mye kontakt til vanlig, utenom at vi selvsagt slår av en prat på foreldremøter og ved levering/henting av barn når de besøker hverandre eller vi treffes ute. Det er gode klassemiljøer og det jeg vil kalle ressurssterke foreldre, veldig hyggelige folk. Det er ingen av oss som for eks arrangerer mammakvelder/foreldretreff e.l, og det er som nevnt ikke mye kontakt mellom oss. 

Hva er egentlig vanlig, hvor mye sosialt arrangerer dere/følger dere opp for barna deres? Og hvor mye kontakt har dere med de andre foreldrene? Jeg føler vel litt på at jeg burde gjøre mer. 

TS 

Anonymkode: 3b867...323

[AnonymBruker]

Dette hørtes ganske likt ut som oss, bortsett fra at vi ikke har hatt besøk hver uke, så altså litt mindre her enn hos dere.

Anonymkode: 3cf69...a66

[AnonymBruker]

Vi var kun kontakt med de foreldrene vi kjenner også utenom at barna kjenner hverandre. 
 

Dersom kun barna kjenner hverandre er eneste kontakt med foreldre at vi skravler litt ved henting/levering og at vi av og til avtaler søndagstur, at vi drar og bader osv, men det skjer ikke så ofte. Det er oftere det snakkes om, enn at det faktisk skjer. 
 

Barna mine har klart det med brannskap ganske greit selv. Fra ca siste året i bhg får de venner og så kommer det en ny nær venn nå og da. Vi overstyrer ikke, tenker at barna skal ha en viss kjemi for at et naturlig vennskap skal utvikle seg. 
 

Vi har noen vennepar med barn som er venner med våre barn, og de er vi mye sammen med, både hverdag og ferie.

Anonymkode: 1077c...bb2

[AnonymBruker]

*vennskap

Anonymkode: 1077c...bb2

[Arkana]

Jeg tar ansvar som at jeg følger med, men barna mine er så store (4., 6. og 9. trinn) at det ikke er vi voksne som avtaler besøk lenger. Yngste har med seg hjem/er hos venner etter skolen de fleste skoledager mens de to eldste har med seg/er hos venner 1-2 ganger i uken. Vi har liten kontakt med foreldrene til barnas venner. De to eldste og vennene deres frakter seg selv til og fra venner så der ser jeg aldri foreldrene utenom ved foreldremøter eller sosiale arrangement på skolen. Yngste og hennes venner blir noen ganger hentet på kveldene og da slår vi av en prat, men ellers ingen kontakt. 

Det var et par mammatreff det første og andre året på barneskolen, ellers ingenting. Som hos dere er det gode klassemiljøer og ressurssterke foreldre. Det er nok vanligst at foreldre følger mer opp og har mer kontakt seg i mellom mens barna er små og ikke tar seg av den sosiale biten selv. Etter hvert som de blir eldre blir det annerledes, men jeg snakker med barna mine og vennene deres når de er her og viser interesse for livene deres. Jeg synes det er viktig å bli kjent med vennene til barna mine og vite hvem de er sammen med.

[AnonymBruker]

når jeg var i den alderen der, så bodde alle elevene såpass spredt utover at det ikke bare var å stikke innom hverandre hel tilfeldig. Vi måtte i så fall kjøres på besøk, og deretter hentes igjen etterpå. 

problemet var at hvis de nærmeste jevnaldrene allerede hadde deres egen lille "klikk" så var dem overhodet ikke interessert å tilbringe noe sætlig tid sammen med for eksempel noen andre. Spesielt hvis dette innebar noe ekstra herk, som å kjøres og hentes igjen. Dersom foreldrene våre forsøkte å mase på andres foreldre, så kan dette fort bare forårsake irritasjon fordi deres barn egentlig ikke er interessert nok.  

Anonymkode: 55d28...70e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei 

Jeg har to barn i 2 og 5 klasse på skolen, og lurer på hvor mye dere andre foreldre følger opp/tar ansvar for barnas sosiale liv?

Jeg kjenner veldig på at jeg må følge opp, da jeg vet hvor viktig det sosiale er for barns utvikling og trivsel. Begge barna har venner og trives på skolen.

Eldste er mest sammen med to bestevenner og går på en fritidsaktivitet, i tlllegg til at han er på fritidsklubb en gang i uka. I helger varierer det hvor mye han treffer venner, noen ganger blir det litt gaming, i tillegg til at han liker å være sammen med oss i familien, og besøke tante/besteforeldre osv. 

Yngste barnet er en del sammen med nabobarn på fritiden, men liker også godt av å slappe av hjemme og være sammen med oss foreldre når vi har fri. Jeg passer på å invitere hjem noen fra klassen ca en gang i uken. Hun går også på en fritidsaktivitet en gang i uka. 

Vi foreldrene på de ulike klassetrinnene har ikke så mye kontakt til vanlig, utenom at vi selvsagt slår av en prat på foreldremøter og ved levering/henting av barn når de besøker hverandre eller vi treffes ute. Det er gode klassemiljøer og det jeg vil kalle ressurssterke foreldre, veldig hyggelige folk. Det er ingen av oss som for eks arrangerer mammakvelder/foreldretreff e.l, og det er som nevnt ikke mye kontakt mellom oss. 

Hva er egentlig vanlig, hvor mye sosialt arrangerer dere/følger dere opp for barna deres? Og hvor mye kontakt har dere med de andre foreldrene? Jeg føler vel litt på at jeg burde gjøre mer. 

TS 

Anonymkode: 3b867...323

Tja, hakket yngre barn, men jeg følger egentlig bare opp det de ønsker som de ikke fikser selv. Avtaler med foreldre om være med hjem etc side de ikke har egen mobil enda osv. Blir med å ringe på hos naboene når de synes det er litt skummelt osv, de er 4 og 6 år. Men jeg lar dem i stor grad styre selv hva de ønsker, og så følger jeg opp med hjelp der jeg må. 

Anonymkode: 83803...0d4

[AnonymBruker]

Takk for svar 😊

TS 

Anonymkode: 3b867...323

[AnonymBruker]

Kan si vi involverer oss så mye som vi trenger.

Eldstemann (jente) har alltid vært veldig sosial og har stadig ting på gang. Hun fikk venner raskt på skolen, og begynte på en fritidsaktivitet der hun fikk nye venninner og der har hun gått to ganger i uken i mange år nå. Nå er hun tenåring og planlegger så klart alt selv. Der er problemet mer at vi må sette foten litt ned, og at hun ikke kan være med på alt. Vi kan heller ikke kjøre henne hit og dit hele tiden.

Yngstemann (gutt) har slitt mer sosialt. Han er ganske umoden for alderen, og ble nok oppfattet av mange som brå og intens da han begynte på skolen. Han synes lett at alle andre er "dumme". Vi må virkelig legge oss i selen for å finne aktiviteter for ham, så han ikke blir sittende hjemme med iPad. Vi har også prøvd mange ulike fritidsaktiviteter, meldt oss som trenere og frivillige, men han blir lett lei og vil ikke. Han har et par venner nå, men han fungerer fortsatt ikke så godt sosialt. Far mener han må klare seg mer selv nå, men resultatet blir jo at sønnen vår henger på ham og han må finne på ting konstant.

Anonymkode: 9515e...960