Eg er så redd for å døy frå familien min under fødsel🥺

[AnonymBruker]

Eg har ein fantastisk mann, datter og hund. Vi er ein skikkeleg samansveisa gjeng, og har allerede no så mange fine minner i lag.

Nestemann kan kome når som helst, og det har vært eit utfordrande svangerskap i forhald til sist gong.

Eg veit at mødredødlegheiten i Noreg er lav. Allikevel får eg som lyn frå klar himmel stadige påminningar frå meg sjølv at det å føda er noko  av det mest farlige ein dama kan gjera i løpet av livet sitt kroppsleg. 

Det er mange ting som kan gå galt enten om det blir vaginalt eller keisersnitt. 

 

Eg har bare så stor kjærleik for familien min, og bekymrer meg for om noko skal skje og at eg ikkje lenger får ta del i framtida vår. Sjå dattera vår vaksa opp, alle de fine stundene med utforsking og ordlegging.  Mannen min ... orker ikkje å tenke på kva han må styre  med. Hunden har eg hovudansvaret for, vi trener søk og eg er så inderlig glad i ho også!

 

Er det nokon som har eit par traustande ord eller statistikker på morgonkvisten til ein realist og pessimist?

Anonymkode: d4f8e...687

[AnonymBruker]

Anonymkode: c240a...855

[Heisann12345]

Viktigste er å tenke realistisk. Det er større sjanse for å dø i trafikken, og du setter deg vell fortsatt i bilen og kjører? Kombiner dette med uendelig andre mulige dødsårsaker (husbrann, flystyrt, drukning, hjerteinfarkt osv) så skal du være ganske trygg på å føde.

Det er i gjennomsnitt 7 av 100 000 som dør under fødsel. Når statistikken viser til at ca 50 000 blir født hvert år, så er det 7 stk i Norge over 2 år. Det er svææært liten sjanse for.

 

 

[AnonymBruker]

Dette er hentet fra ssb.no sitat:

"FN har estimert at 358 000 mødre døde i forbindelse med svangerskap og fødsel i 2008. Hele 99 av 100 dødsfall skjedde i utviklingsland. Det viser at mødredødelighet først og fremst er et fattigdomsproblem (WHO 2010). De fleste dødsfall og skader kan unngås ved relativt enkle virkemidler som økt kunnskap om svangeskap og tilgang på kvalifisert helsepersonell."

Som du selv sier så er det svært sjeldent det skjer i Norge. Man hører alltid skrekkhistorier og det er de som fester seg. Tenk på alle som har født og som det har gått fint med. 

Anonymkode: c240a...855

[AnonymBruker]

Hvis du er realist ser du grundig på de grafene over. Det er realismen. Nesten ingen dør under fødsel i Norge. Det er høyst usannsynlig at det skal skje. Ta frem realisten i deg og dropp pessimisten. 

En annen tanke man kan putte inn er kanskje "skjer det så skjer det, og da slipper jeg å tenke noe mer på det", for eneste trøsten med å dø må være at det trenger man ikke tenke på etterpå. Så at DU er bekymret for det er på en måte meningsløst. Og når sjansen for det er helt utrolig liten, så kan du egentlig legge det fra deg  

Men hvis ingenting av dette hjelper, snakk litt med jordmor, du er neppe den første som føler på dette.
Og, en siste mulighet er å faktisk legge en plan for hvis det skjer. Sett deg ned en kveld og skriv et ark med de viktigste tingene du vil si i tilfelle det verste skulle skje. Livsråd til barnet ditt, hva du ønsker far skal følge opp osv. Får det ned, legg det et sted og gi mannen beskjed om at skulle det skje så finner han det der. Angst og redsel blir gjerne mindre når man har en plan hvis det man frykter skulle skje. Da har du gjort alt du kan, og resten blir som det blir.

Men du kommer ikke til å dø under fødselen, det går vanligvis helt fint  

Anonymkode: 12f6e...7a9

[AnonymBruker]

Man kan jo og huske på at selv når alvorlige komplikasjoner skjer (som det hender det gjør) så klarer de fremdeles og redde mor og barn nettopp pga moderne medisin. Du er i de beste hender om du føder på store sykehus i Norge. 

Anonymkode: a1c24...756