Hvordan takle når ting endelig virket å gå rette veien men blir avlyst når du forberedt deg og ordnet alt?!

[AnonymBruker]

Jeg kunne på en måte ikke tro det, men livet smilte igjen, jeg turte nesten ikke tro på det, og til min irritasjon så viste det seg å stemme. Hele tiden er ting for godt til å være sant. Det virker som det rett og slett er meningen at jeg ikke skal være lykkelig. Selv om jeg er nær så blir ting kansellert i siste liten. Har opplevd dette så mye nå, at det begynner å føles som et fengsel jeg sitter i på en måte. Der man er nærmere og nærmere å slippe ut, men hver gang så kommer en minste lille ting og avbryter. Av hensyn til anonymitet vil jeg ikke skrive for detaljert… så skjønner om dette er vanskelig å forstå. Er kanskje heller ikke vits å skrive dette innlegget, for dere kan jo ikke vite. Bare måtte få luftet det ut et sted. Jeg blir nok ikke i godt humør med det første, men vil ikke ende opp som en sånn bitter person. Det er liksom hvordan skal jeg unngå det når jeg hele tiden får bekreftet at det jeg innerst inne er redd for, stemmer? Jeg får jo aldri gjort noe jeg gleder meg til. Det blir jo bare mer og mer repriselivet og avkobling og følelse av å faktisk være levende er fullstendig umulig å oppnå. 

Anonymkode: 63c6b...6e5

[AnonymBruker]

Vet ikke konkret hva du har opplevd nå, men jeg har stor forståelse for hvor vanskelig det er når du møter motgang. Jeg har opplevd det du snakker om både på små og store områder i livet. Akkurat nå er jeg i en situasjon der jeg har jobbet hardt for å få ting på plass i livet men så ble jeg syk og det føles som alt blir revet bort. Ja hvordan takler man det? Jeg tenker for det første at det er lov til å bli veldig skuffet og lei seg. Vær i det, gråt eller vær sint eller kjenn på alt. Men så må man på en eller annen måte videre. Hvordan? Vi mennesker har vel en evne til forestilling og håp som vi må ta frem i sånne tider. Og så kan det hjelpe med å få støtte av folk rundt deg. Er det noen måte at du kan gjøre det beste ut av situasjonen slik den er blitt?

Anonymkode: d47ac...c46

[AnonymBruker]

Sånn er livet. Har lært meg å ikke glede meg til ting så mye, ihvertfall ting som er betinget av andre folk. Tar heller ting som en positiv overraskelse om de utrolig nok skjer.

Anonymkode: 1f599...898

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Sånn er livet. Har lært meg å ikke glede meg til ting så mye, ihvertfall ting som er betinget av andre folk. Tar heller ting som en positiv overraskelse om de utrolig nok skjer.

Anonymkode: 1f599...898

Skjønner at dårlige erfaringer kan gi sånne konsekvenser men det er litt trist da, å ikke glede seg og ikke forvente at gode ting skal skje. ❤️

Anonymkode: d47ac...c46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Skjønner at dårlige erfaringer kan gi sånne konsekvenser men det er litt trist da, å ikke glede seg og ikke forvente at gode ting skal skje. ❤️

Anonymkode: d47ac...c46

Gode ting skjer jo, men ofte ikke ting som er planlagt/ en gleder seg til. Gledene kommer ofte fra uventet hold/ situasjoner.

Anonymkode: 1f599...898

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjønner at dårlige erfaringer kan gi sånne konsekvenser men det er litt trist da, å ikke glede seg og ikke forvente at gode ting skal skje. ❤️

Anonymkode: d47ac...c46

Jeg heller har ikke turt å glede meg til ting på lenge. Men var så deprimert. Nå har jeg vært mye til behandling og så godt som frisk. Men nå kjenner jeg på de samme følelsene igjen… hvorfor har folk blitt så ubrukelige til å planlegge?

Anonymkode: 63c6b...6e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Gode ting skjer jo, men ofte ikke ting som er planlagt/ en gleder seg til. Gledene kommer ofte fra uventet hold/ situasjoner.

Anonymkode: 1f599...898

Men dette var faktisk helt uventet!! Jeg fikk bare plutselig en melding om noe jeg hadde hatt lyst lenge! Og ble så glad. Nå et par dager før, så viser det seg at det ikke skjer og jeg har mistet muligheten til noe annet jeg kunne gjort!!! Penger også, fordi jeg fikk fri fra jobb. Så ser ut til at det blir å bare være hjemme!!! Hvorfor blir jeg straffet for å si ja til ting jeg har lyst? 

Anonymkode: 63c6b...6e5

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg blir nesten syk av spenning her. Det er litt som å havne i en krise. Et evig stress som ligger i kroppen og gnager. Spent, nervøs. Må liksom ta meg sammen for å ikke få angstanfall. Sovet litt dårlig i natt. Sovet få timer og våknet før klokka ringte helt uthvilt. Heldigvis har jeg fri i dag. Jeg er også glodvarm. Vært det i hele natt. Det er ikke direkte sommer lenger. 

Anonymkode: 63c6b...6e5