Frilans innen kulturbransjen - hvor starter man for å lykkes?

[AnonymBruker]

Dere som har startet egen bedrift og som lever som frilans som kunstnere (kunst, foto, musikk, dans osv)
Hvordan har dere gått fram for å klare dette?

Jeg er nyutdannet innen musikk. Jeg skriver låter, produserer og synger. Det er en hard bransje. Man kan nok regne på en hånd hvor mange som lever av kun låtskriving i Norge, og de har heller ikke mye penger å rutte med. 

Jeg elsker å være kreativ og blir nærmest deprimert av den kjedelige «pengejobben» jeg har nå for å kunne leve. Jeg hører frilansere som har lyktes som sier «du må bare hoppe ut i det, ta sjansen, si opp jobben og kjør på» men hvordan fungerer dette egentlig i realiteten? Jeg må betale leie, studielån og jeg må betale mat. Jeg kan ikke bare slutte på jobben og sitte her uten mulighet til å betale leia. Hvis man ikke lever på penger som man får av foreldrene sine, og hvis man ikke sover på sofaen til vennene sine – hvordan skal man starte prosessen med å satse på å bli frilans? Hva har dere gjort? Har dere spart masse penger, eller jobber dere deltid med noe fast? Hva i så fall?

Jeg føler det blir som høna og egget: jeg må jobbe på en «pengejobb» for å ha sikret inntekt, men jo mer jeg jobber på mitt «pengejobb» jo mindre tid får jeg til å utvikle min egne karriere. Hvis jeg sier opp jobben, har jeg nok tid til å utvikle meg og satse fullt på karrieren, men da har jeg jo ingen penger.

Jeg jobber på «pengejobben» for å kunne leve og tenker hele dagen på alt jeg vil gjøre når jeg kommer hjem. Men når jeg kommer hjem er jeg utslitt etter en 8-timers arbeidsdag og må hvile før jeg begynner på det jeg egentlig vil jobbe med. Da sitter jeg ofte oppe til 02-03 på natten fordi jeg endelig har tid til det jeg elsker å gjøre. Men da blir det for lite søvn selvfølgelig.

Nå jobber jeg 100% og tjener ganske dårlig, men kan klare meg på litt mindre. Mine inntekter fra TONO og annet innen musikken er ikke i nærheten av nok enda for å kunne leve av. Jeg har tenkt å spørre sjefen om jeg kan gå ned i prosent, vi får se hva hun sier. Kanskje noen har forslag på deltidsjobber som er greit betalt som man kanskje også kan gjøre hjemmefra?

Jeg bare skjønner ikke hvordan jeg skal kunne være lykkelig og tjene penger samtidig, når alt som man trygt tjener penger på kjeder livet av meg. Jeg har ikke lyst til å leve et liv der det eneste jeg ser fram til er helgen. 

Hadde vært utrolig spennende å få høre historiene til dere frilansere. 

Anonymkode: 11dbd...6d9

[AnonymBruker]

Det vet nok ingen her på KG, du.

Anonymkode: f968f...8cd

[Gjest ti10]

Jeg tror de fleste jobber dobbelt i begynnelsen, altså kombinerer frilansertilværelsen med vanlig jobb. Det første du bør gjøre, er vel å prøve å få spillejobber i helgene, på lokale arrangementer osv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det vet nok ingen her på KG, du.

Anonymkode: f968f...8cd

Tror du ikke det finnes noen frilansere her? 😂 Da burde jeg kanskje melde meg ut så jeg kan bli frilanser hahaha

Anonymkode: 11dbd...6d9

[Gjest ti10]

Og jeg har inntrykk av at mange musikere tjener litt på si med undervisning også. 

[Gjest ti10]

Nå føler jeg at jeg spammer tråden ned her, men det er vel også mange som viser seg fram i sosiale medier og blir "kjent" på den måten.

[AnonymBruker]

ti10 skrev (41 minutter siden):

Nå føler jeg at jeg spammer tråden ned her, men det er vel også mange som viser seg fram i sosiale medier og blir "kjent" på den måten.

Haha neida
Ja det er sant det du sier. Tenker jo at det smarteste er å få til en glidende overgang der man jobber 50/50 med pengejobb og frilans. Og kjører på i sosiale media. Men det er utallige flinke folk der da, så stor konkurranse å bli oppdaget

Anonymkode: 11dbd...6d9

[AnonymBruker]

Hei! 😊 Jeg er frilanser,  men det er innen journalistikk. Jeg kan virkelig forstå utfordringen din - jeg har det akkurat på samme måte!
 

Jeg brenner for skrivefaget, men tør ikke satse 100% som frilanser. Jeg har hus og familie, noe som er lik regninger og atter regninger. Selv kjenner jeg andre i min situasjon som har satset og lykkes. Samtidig har de fått mye økonomisk støtte av mannen sin, noe jeg ikke har. Da mener jeg at han kan ikke betale mine regninger og vår mat hver måned (25.000), da han selv har medianlønn. 
 

Så, jeg har gått litt ned i stilling for å frigjøre en dag til skriving. Da får jeg prøvd ut litt, uten at jeg setter hus og hjem på spill 😅 Kan dette være aktuelt for deg også?
 

Jeg HATER dagjobben min, den har jeg kun pga. inntekt. Drømmen er å få en 100% jobb som tekstforfatter el.😊

 

Lykke til! 

Anonymkode: b0a8f...b93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hei! 😊 Jeg er frilanser,  men det er innen journalistikk. Jeg kan virkelig forstå utfordringen din - jeg har det akkurat på samme måte!
 

Jeg brenner for skrivefaget, men tør ikke satse 100% som frilanser. Jeg har hus og familie, noe som er lik regninger og atter regninger. Selv kjenner jeg andre i min situasjon som har satset og lykkes. Samtidig har de fått mye økonomisk støtte av mannen sin, noe jeg ikke har. Da mener jeg at han kan ikke betale mine regninger og vår mat hver måned (25.000), da han selv har medianlønn. 
 

Så, jeg har gått litt ned i stilling for å frigjøre en dag til skriving. Da får jeg prøvd ut litt, uten at jeg setter hus og hjem på spill 😅 Kan dette være aktuelt for deg også?
 

Jeg HATER dagjobben min, den har jeg kun pga. inntekt. Drømmen er å få en 100% jobb som tekstforfatter el.😊

 

Lykke til! 

Anonymkode: b0a8f...b93

Hei!   Så godt å høre fra noen som er litt i samme situasjon! 
Ja jeg tenker å høre med sjefen om det er mulig å gå ned til 70-80%, det klarer jeg meg på økonomisk 
Jeg jobbet 60-80% før og da føltes det ikke i nærheten like dritt, fordi jeg fikk et par dager i uka til å gjøre det jeg egentlig vil. 
Men så skjedde det en del forandringer på jobben, vi fikk en annen sjef og det ble covid osv - noe som førte til at jeg måtte jobbe 100% eller slutte. Så da sa jeg jo bare ja til 100%, men det gjør at jeg føler at hele livet mitt handler om denne jobben jeg gjør kun for penger, og jeg merker at jeg blir en skikkelig misfornøyd klage-person som jeg ikke vil være. 

Det jeg er takknemlig for i dagjobben min er at jeg har hyggelige kollegaer og en ny og fin sjef, men det som er dårlig er at det ikke er så godt betalt og jeg KJEDER MEG IHJEL og føler at jeg kaster bort livet mitt. 

Men yes tror nok det første steget blir å spørre om å gå ned i prosent - håper bare at sjefen går med på det. Hvis ikke må jeg nok finne meg en annen dagjobb. 

Lykke til du også! 

Anonymkode: 11dbd...6d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei!   Så godt å høre fra noen som er litt i samme situasjon! 
Ja jeg tenker å høre med sjefen om det er mulig å gå ned til 70-80%, det klarer jeg meg på økonomisk 
Jeg jobbet 60-80% før og da føltes det ikke i nærheten like dritt, fordi jeg fikk et par dager i uka til å gjøre det jeg egentlig vil. 
Men så skjedde det en del forandringer på jobben, vi fikk en annen sjef og det ble covid osv - noe som førte til at jeg måtte jobbe 100% eller slutte. Så da sa jeg jo bare ja til 100%, men det gjør at jeg føler at hele livet mitt handler om denne jobben jeg gjør kun for penger, og jeg merker at jeg blir en skikkelig misfornøyd klage-person som jeg ikke vil være. 

Det jeg er takknemlig for i dagjobben min er at jeg har hyggelige kollegaer og en ny og fin sjef, men det som er dårlig er at det ikke er så godt betalt og jeg KJEDER MEG IHJEL og føler at jeg kaster bort livet mitt. 

Men yes tror nok det første steget blir å spørre om å gå ned i prosent - håper bare at sjefen går med på det. Hvis ikke må jeg nok finne meg en annen dagjobb. 

Lykke til du også! 

Anonymkode: 11dbd...6d9

Du får bare høre med sjefen 😊 Ingenting å tape på det! 

Og igjen - helt enig! Jeg føler også at jeg kaster bort livet. At jeg ikke skal være der jeg vil være. Jeg har rett og slett ikke tid til å dra på jobb, jeg har så mye å skrive og «researche!»

Der er jo ikke sånn livet skal være? At man skal jobbe seg i hjel i en jobb en ikke trives i? 

Samtidig bør man være takknemlig for jobben en har. Det er ikke det…. Men den tanken forsvinner bare mer og mer 🫢

Og du, det hjalp veldig med 80% stilling! I morgen har jeg «fri», og jeg gleder meg til å ta fatt på neste sak jeg har solgt inn 😊

 

Oppdatér gjerne om du får gått ned litt da! 😊Krysser fingrene mine for deg! 

Anonymkode: b0a8f...b93

[AnonymBruker]

Rettelse: «At jeg ikke er der jeg skal være» 😊

Anonymkode: b0a8f...b93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du får bare høre med sjefen 😊 Ingenting å tape på det! 

Og igjen - helt enig! Jeg føler også at jeg kaster bort livet. At jeg ikke skal være der jeg vil være. Jeg har rett og slett ikke tid til å dra på jobb, jeg har så mye å skrive og «researche!»

Der er jo ikke sånn livet skal være? At man skal jobbe seg i hjel i en jobb en ikke trives i? 

Samtidig bør man være takknemlig for jobben en har. Det er ikke det…. Men den tanken forsvinner bare mer og mer 🫢

Og du, det hjalp veldig med 80% stilling! I morgen har jeg «fri», og jeg gleder meg til å ta fatt på neste sak jeg har solgt inn 😊

 

Oppdatér gjerne om du får gått ned litt da! 😊Krysser fingrene mine for deg! 

Anonymkode: b0a8f...b93

Kjenner meg sånn igjen.
Ja man bør jo være takknemlig for at man har en jobb i det hele tatt, men man burde heller ikke gå et helt liv og være misfornøyd og ulykkelig. Jeg tenker det ofte også "men vær glad at du har hyggelige kollegaer osv" men hver eneste dag sitter jeg på jobben og VENTER på at tiden skal gå så jeg kan komme hjem og jobbe med det jeg egentlig vil. Sitter på jobben og planlegger albumutgivelse og skriver låttekster liksom haha...

Så hyggelig å høre fra deg! Takk jeg skal oppdatere om det skjer noe, det blir nok ikke før noen måneder da

 

Anonymkode: 11dbd...6d9