Mor i permisjon, hvor mye gjør far/medmor?

[AnonymBruker]

Jeg bare lurer. Er midt i barseltiden enda men føler hovedansvaret for baby er hos meg. Sier ikke far ikke gjør noen ting, han skifter noen bleier og gir mat(flaske) et par ganger på kvelden. Vært noen netter han hjelper til med mating/bleieskift men minimalt i ukedagene, og han er veldig obs på at han må stå opp for å jobbe mens jeg kan sove når baby sover(er ikke så enkelt..) samt at "du har jo permisjon fra jobb for en grunn". Han kommer hjem rundt 17-17.30 og må da i tillegg sove fordi han er så trøtt(enda han slipper å stå opp 10 ganger om natta for å enten gi mat, skifte bleie, pumpe eller vaske flaske). Han sier jeg kan sove også da..  Skal jeg da forvente at far gjør det meste når han skal ha pappaperm? Føler jeg går inn i en depresjon av at jeg må ha alt ansvar, og føler meg låst til hjemmet også for jeg har null overskudd til å gjøre noe. Vi drar heller ikke ut i helgene for far er redd baby skal gråte om vi må på en butikk eller kafé eller annet... føles ganske håpløst ut for øyeblikket. Må bare si at alenemødre virkelig er heltinner som klarer alt på egenhånd, særlig de uten nettverk.

Anonymkode: 3e29d...c7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg bare lurer. Er midt i barseltiden enda men føler hovedansvaret for baby er hos meg. Sier ikke far ikke gjør noen ting, han skifter noen bleier og gir mat(flaske) et par ganger på kvelden. Vært noen netter han hjelper til med mating/bleieskift men minimalt i ukedagene, og han er veldig obs på at han må stå opp for å jobbe mens jeg kan sove når baby sover(er ikke så enkelt..) samt at "du har jo permisjon fra jobb for en grunn". Han kommer hjem rundt 17-17.30 og må da i tillegg sove fordi han er så trøtt(enda han slipper å stå opp 10 ganger om natta for å enten gi mat, skifte bleie, pumpe eller vaske flaske). Han sier jeg kan sove også da..  Skal jeg da forvente at far gjør det meste når han skal ha pappaperm? Føler jeg går inn i en depresjon av at jeg må ha alt ansvar, og føler meg låst til hjemmet også for jeg har null overskudd til å gjøre noe. Vi drar heller ikke ut i helgene for far er redd baby skal gråte om vi må på en butikk eller kafé eller annet... føles ganske håpløst ut for øyeblikket. Må bare si at alenemødre virkelig er heltinner som klarer alt på egenhånd, særlig de uten nettverk.

Anonymkode: 3e29d...c7e

Jeg tenker at når det går på helse løs hos mor, så er far nødt til og enten bidra under natta eller i løpet av kvelden, alt ettersom hva som fungerer. Du har permisjon fra jobben, det betyr ikke at du skal ta hånd om babyen 24/7. 

Bidrar far noe på kveld / natt i helgene?

Anonymkode: 7d23d...556

[AnonymBruker]

Jeg tenker han i det minste kan passe babyen noen timer mens du tar en tur ut i helgen slik at du får pause og ev være med andre voksne. Antall timer tilpasses barnets alder.

Etter 17:00 tenker jeg det riktige er at ansvaret deles.

Far må komme over sin frykt for at barn gråter. 

Anonymkode: b8444...50c

[AnonymBruker]

Snakk med han! Han jobber mye, er trøtt, unngår ansvar, kan det hende han er deprimert? Post partum depresjon kan oppstå hos menn også! Dette er en maraton, ikke en sprint, dere må begge dele på oppgaver som kan deles på. 

Anonymkode: 8453b...3b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Snakk med han! Han jobber mye, er trøtt, unngår ansvar, kan det hende han er deprimert? Post partum depresjon kan oppstå hos menn også! Dette er en maraton, ikke en sprint, dere må begge dele på oppgaver som kan deles på. 

Anonymkode: 8453b...3b4

Sorry, men han får bite tenna sammen. Høres ikke slik ut når mor får kommentar «men du har jo permisjon til og passe barnet». Høres mer ut som en som ikke gidder. 

Anonymkode: 7d23d...556

[AnonymBruker]

Først, det er ingen alenemødre som er heltinner. De valgte feil mann å reprodusere seg med. Det er ikke noe helteaktig med det. Dessuten så er det mange alenemødre som nekter barn samvær med far for å oppnå fordeler de ellers ikke ville fått fra staten. 

Det ser vi også på statistikken, alenemødre topper statistikken over å ikke å ha utdannelse, ikke være i arbeid, ha dårlig fysisk og psykisk helse m.m. Deretter kommer tilleggsproblematikken barna får med å være med en alenemor. Disse barna topper mange triste statistikker. 

Når det gjelder din situasjon så er det ikke annen løsningen at du og din mann må komme frem til en omforent løsning, som ivaretar dere begge to. Det er ingen som kan si hva som er rett eller galt - dere må komme til enighet, ut i fra deres livssituasjon. Kanskje er det slik at du er en usikker mor som bruker langt mer enn normalt krefter og energi på barnet, og kanskje er fars barn for usikker på hele situasjonen. Hva vet vel vi? Det vet vi ikke. Dere må ta tak i det. 

 

Anonymkode: 5b656...772

[snurk]

Hos oss har baby vært mitt ansvar de 8 timene mannen min er på jobb. Utenom det, det vil si kvelder og helger så deles alt 50%. For min del har jeg ammet så det har ikke gitt mening for mannen min å gjøre noe på natten, men til gjengjeld har mannen min tatt baby i helgene så jeg kunne sove lengre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg bare lurer. Er midt i barseltiden enda men føler hovedansvaret for baby er hos meg. Sier ikke far ikke gjør noen ting, han skifter noen bleier og gir mat(flaske) et par ganger på kvelden. Vært noen netter han hjelper til med mating/bleieskift men minimalt i ukedagene, og han er veldig obs på at han må stå opp for å jobbe mens jeg kan sove når baby sover(er ikke så enkelt..) samt at "du har jo permisjon fra jobb for en grunn". Han kommer hjem rundt 17-17.30 og må da i tillegg sove fordi han er så trøtt(enda han slipper å stå opp 10 ganger om natta for å enten gi mat, skifte bleie, pumpe eller vaske flaske). Han sier jeg kan sove også da..  Skal jeg da forvente at far gjør det meste når han skal ha pappaperm? Føler jeg går inn i en depresjon av at jeg må ha alt ansvar, og føler meg låst til hjemmet også for jeg har null overskudd til å gjøre noe. Vi drar heller ikke ut i helgene for far er redd baby skal gråte om vi må på en butikk eller kafé eller annet... føles ganske håpløst ut for øyeblikket. Må bare si at alenemødre virkelig er heltinner som klarer alt på egenhånd, særlig de uten nettverk.

Anonymkode: 3e29d...c7e

Jeg synes han stiller opp alt for lite ut i fra måten du beskriver situasjonen deres på. Nå er jeg heldig med en mann som tar mer enn sin del av ansvaret og er ekstremt opptatt av både baby og meg, så kanskje ikke rettferdig å sammenligne oss, men jeg mener det bare skulle mangle at han i det minste trår til når han kommer hjem fra jobb. 

Her hjelper han også til om natta ved bleieskift og hvis jeg har behov for det sover han med baby mens jeg får sove på annet rom sånn at jeg ikke våkner av alle smålyder han lager om natten, da sover ofte baby lengre mellom ammingene også (tror det handler om at han lukter meg). 

Dere er to om å ha fått et barn og du har allerede tatt største delen av byrden så langt med graviditet, fødsel og amming. 

Med mindre han har en veldig krevende jobb kan jeg ikke skjønne at han skal måtte sove hele natten og etter jobb.. Hvis mannen min har en dårlig natt er det selvsagt helt greit at han legger seg litt etter jobb, men det er ikke noe han gjøre i tide og utide. Vi er begge to trøtte for tiden og det er definitivt ikke mer krevende for ham enn for meg, men vi gir og tar i forholdet. Har jeg en dårlig dag stiller han ekstra opp og vice versa.

Snakk med mannen di og forklar ham at du ikke får sove bare fordi baby sover, at du er oppe 10 ganger om natta, at du trenger at han trår til hvis du ikke skal ende opp med fødselsdepresjon og at det gagner ham å knytte bånd til barnet sitt. Kanskje han synes overgangen til å bli far har vært vanskelig og derfor har valgt å trekke seg litt bort, gi ham sjansen til å ta seg sammen. Hvis det ikke bedrer seg høres ikke dette ut som en mann å samle på.

Håper det blir bedre for deg ❤️ 

Anonymkode: eddff...875

[IDGAF]

Min baby sover kun i bæresjal på dagtid så «sov mens babyen sover» fungerer virkelig ikke for alle! 

Babyen min er 3 mnd. Far kommer hjem fra jobb 15:30, og babyen legger seg i 19-tiden. Timene mellom der tar jeg mating (ammer), han tar seg av bleie, stell og soving. Lek/kos/oppmerksomhet når babyen er våken bytter vi litt på alt ettersom eller ofte er vi jo bare med babyen sammen. I 19-tiden legger jeg og baby oss. Pappaen er en urolig sover og vekker meg om natten, så han har blitt kastet ut av soverommet. Når baby våkner er det stort sett pupp som skal til, så det er jeg som tar babyen frem til vi våkner i 7-tiden(da er pappen på jobb). Jeg kunne såklart vekket han for å ta en bleie liksom, men jeg får jo uansett ikke sovet noe de to minuttene det tar, så det er like greit at jeg bare tar det. Er det en natt hvor det å få baby til å sove bare er helt umulig vekker jeg han selvsagt, så bytter vi på å bysse/bære (men det har ikke skjedd så mange ganger etter at pappaen begynte i jobb igjen). I helgene står pappa opp med babyen i 7-tiden, og da sover jeg til pappa kommer inn med en sulten baby i 10-tiden. Resten av dagen spørs på hva slags planer vi har. Det faller naturligvis mest på meg (må ta alt av mating, babyen sover best på meg, skal vi gjøre noe fra hverandre må babyen selvsagt bli med meg), men vi prøver å dele på så godt vi kan. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Først, det er ingen alenemødre som er heltinner. De valgte feil mann å reprodusere seg med. Det er ikke noe helteaktig med det. Dessuten så er det mange alenemødre som nekter barn samvær med far for å oppnå fordeler de ellers ikke ville fått fra staten. 

Det ser vi også på statistikken, alenemødre topper statistikken over å ikke å ha utdannelse, ikke være i arbeid, ha dårlig fysisk og psykisk helse m.m. Deretter kommer tilleggsproblematikken barna får med å være med en alenemor. Disse barna topper mange triste statistikker. 

Når det gjelder din situasjon så er det ikke annen løsningen at du og din mann må komme frem til en omforent løsning, som ivaretar dere begge to. Det er ingen som kan si hva som er rett eller galt - dere må komme til enighet, ut i fra deres livssituasjon. Kanskje er det slik at du er en usikker mor som bruker langt mer enn normalt krefter og energi på barnet, og kanskje er fars barn for usikker på hele situasjonen. Hva vet vel vi? Det vet vi ikke. Dere må ta tak i det. 

 

Anonymkode: 5b656...772

Wow, tidenes mest arrogante svar eller? 
Du har sikkert rett ang noen av alenemødrene - men et fåtall. 
 

Kom deg ned av den drabla høye hesten din😂😂😂

(Og nei, jeg er ikke en alenemor😉)

Anonymkode: a04ca...e03

[AnonymBruker]

Jeg skulle gjerne hatt far som avlastet litt mer. Syns han kommer sent hjem fra jobb (ca kl 17/17.30) da har jeg alltid lagd middag klar og hentet 3-åringen i barnehagen. Stort sett jeg som klargjør 3-åringen for barnehagen. Greit nok at jeg ikke skal rekke noe fordi jeg er i perm. Men en 3-åring som skal tøyse rundt med en baby på 4-mnd som begynner å bli trøtt igjen er slitsomt. Hadde vært greit om det var fordi han dro tidlig på jobb. Men han sover gjerne til 7.30/8..

Ellers legger vi 3-åringen annenhver dag (bading, tannpuss, lese og natta) den som ikke legger rydder og passer baby. Jeg sover i dobbeltsengen alene og har nylig begynt å legge baby i egen seng for første del av natten. Og jeg tar alt om natten (ammer og for så vidt grei om natten) men savner at han står opp og tar baby så jeg kunne ligget litt lengre

 

Anonymkode: bbb09...622

[AnonymBruker]

Ts her. Forstår det er litt forskjellig her. Skjønner at den som ammer ikke trenger at far skifter en bleie liksom, men i mitt tilfelle så ammer jeg ikke normalt for øyeblikket men pumper. Så jeg må pumpe om natten for å vedlikeholde produksjonen. Da sier det seg selv at en oppvåkning fort kan bli over en time om jeg må pumpe, vaske flasker, så skifte på baby og så mate baby. Nå skal det sies at baby våknet nå mens jeg pumpet i et annet rom så da trådde far til , så er ikke som han nekter å gjøre noe men det blir som oftest jeg som tar det meste. I helgene så gjør han mer. Mulig "problemet" føles mindre ut om jeg begynner å amme normalt men til da så føler jeg at det er for mye å gjøre.

Kanskje jeg forventer for mye at han skal gjøre alt etter han kommer hjem, men det irriterer meg om han holder på med en mating og for eksempel trenger påfyll så ber han meg om å varme mer i stedet for å fikse det selv(legge baby ned feks). Det er jo det jeg må gjøre når jeg skal mate baby. 

Anonymkode: 3e29d...c7e

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Ts her. Forstår det er litt forskjellig her. Skjønner at den som ammer ikke trenger at far skifter en bleie liksom, men i mitt tilfelle så ammer jeg ikke normalt for øyeblikket men pumper. Så jeg må pumpe om natten for å vedlikeholde produksjonen. Da sier det seg selv at en oppvåkning fort kan bli over en time om jeg må pumpe, vaske flasker, så skifte på baby og så mate baby. Nå skal det sies at baby våknet nå mens jeg pumpet i et annet rom så da trådde far til , så er ikke som han nekter å gjøre noe men det blir som oftest jeg som tar det meste. I helgene så gjør han mer. Mulig "problemet" føles mindre ut om jeg begynner å amme normalt men til da så føler jeg at det er for mye å gjøre.

Kanskje jeg forventer for mye at han skal gjøre alt etter han kommer hjem, men det irriterer meg om han holder på med en mating og for eksempel trenger påfyll så ber han meg om å varme mer i stedet for å fikse det selv(legge baby ned feks). Det er jo det jeg må gjøre når jeg skal mate baby. 

Anonymkode: 3e29d...c7e

Holder det ikke å skylle flasken på natten så tar du en skikkelig vask om morgenen?

Ellers så syns jeg far virker litt tafatt, et minimum er at dere går ut i helgene, så du får variert.

Anonymkode: c2717...6e7

[AnonymBruker]

Vi delte på netter selv om far var i jobb. Rett og slett fordi jeg ikke fikk sove noe på dagen, både pga korte lurer og fordi jeg bruker tid på å sovne. Delte slik at begge iallfall fikk noen timer. Ettermiddager delte vi også. 

Tror alle må finne sin måte å gjøre det på. Men jeg synes det er urimelig at en part skal slite seg helt ut i flere mnd mens den andre "slipper unna". Skjønner virkelig ikke de fedrene som aldri kan gå på jobb uten en full natts søvn, eller legge seg ett par timer tidligere noen kvelder for så å avlaste mor litt. For meg er det helt naturlig at når man elsker noen, så unner man den andre å ha det godt og vil da hjelpe til så godt man kan.

Anonymkode: f21c3...db5

[AnonymBruker]

Like mye ansvar begge to. Pappa hadde hele fellesperioden da han jobbet langt unna. Jeg jobbet turnus, så vi var egentlig mye sammen. Han er a-menneske, jeg er b-menneske, så vi tok hvert vårt skift sånn sett. Føler vi samarbeider veldig bra, og at det er en selvfølge at det er begges ansvar og at man tar hensyn og gjør litt ekstra dersom den ene er veldig sliten eller ønsker en pause. 

Føler jeg har vært veldig heldig med mannen min, eksmannen min var stikk motsatt, han gjorde svært lite, ønsket ikke pappaperm en gang. Så der var jeg i teorien "alenemor" i et forhold. 

Anonymkode: e8480...749

[AnonymBruker]

Når jeg leser tråder som dette skjønner jeg hvorfor vi m ha tvungen pappaperm og takk og lov for det!

Tror mange fedre får seg en overraskelse over hvor slitsomt det er å være hjemme med barnet hele dagen sammenlignet med å være i jobb (selvsagt avhengig av både barnet og jobben). 

Hvilket forbilde blir slike fedre for barna sine? Hvis de ikke gidder å stille opp når babyen er så liten og trenger konstant hjelp ser jeg ikke nødvendigvis for meg at de stiller opp når barnet blir større. Er ikke enkelt å håndtere et barn i trassalderen heller, spesielt ikke hvis mor alltid har måtte ta hovedansvaret og far ikke har lært seg hvordan håndtere barnet best.

Jeg har en mann som jeg deler alt 50/50 med (noen unntak selvsagt) og jeg er sjeleglad for at sønnen min har et så godt forbilde. Vi er jo to om å få barn og vi er like glad i sønnen vår og setter pris på å være sammen med ham begge to. 

 

Anonymkode: eddff...875

[AnonymBruker]

Han gjorde ikke en dritt. Sønnen vår sa ikke "pappa" før han var to, fordi pappaen bare satt i kjellerstua og gamet. 

Nå har han sønnen sin 30 % av tida og får kjenne på hvordan det er pappa, endelig. Det måtte et brudd til. 

Anonymkode: db8f0...5ee