Er det dette som er "utbrenthet"?

[Gjest Fortvilet!]

Jeg har trivdes ganske godt i jobben min inntil i sommer, da begynte problemene.

Først sluttet kollegaen min, og etter et par måneder med dobbeltarbeid for meg, kom det inn en vikar som er helt håpløs. Vi passer ikke sammen personelig, og hun kan ikke så mye og gidder liksom ikke å lære det heller, bare skyver ting over på meg hele tiden. Jeg har prøvd å formidle dette til sjefen, men han mener det ikke er så mye å gjøre nå som hun er ansatt.

Det har også på andre fronter blitt mye konflikter på jobben i det siste, med det resultat at en annen nøkkelperson sluttet på dagen (denne personen gjorde en jobb som jeg gjorde før). Dette medfører enda større belastning for meg, fordi jeg hele tiden blir oppringt (gjerne utenfor arbeidstid) av folk som lurer på ditt og datt og nærmest anser det for mitt ansvar at ting er i orden.

Jeg synes jeg har fått alt for mye ansvar, og at jeg ikke klarer å få ting unna eller ha kontroll. Sliter med å sove på kveldene, spiser lite og har konstant en angstfylt klump i magen. Men jeg er egentlig ikke sliten, bare sur og begynner lett å skjelve i stemmen. Alle oppgaver fortoner seg etterhvert som uoverkommelige. Klarer ikke legge fra meg jobben i helgen eller på kvledene, tankene bare kverner og kverner, og hver gang de ringer fra jobb utenfor arbeidstid har jeg lyst til å kaste telefonen ut vinduet.

Har prøvd å snakke med sjefen om det, og han sier at jeg bare må legge godviljen til, fordi vi er i en omstillingsprosess. Men jeg tror faktisk ikke jeg holder ut så veldig mye lenger.

Samboeren min lider, og jeg lider, og jeg har bare lyst til å gå til legen å få en sykemelding og dra på hytta og sove en uke, uten mobiltelefon.

Noen bedre tips?

[Nella]

Syns det var et bra tips du kom med selv.

Så lenge du står på og holder ut så kommer ikke sjefen din til å gjøre noe, du kommer til å bli helt utbrent å gå på en smell. Høres ut som du er på vei til det egentlig.

Bestill time, snakk med legen din og forklar forholdene. at du ikke sover om natta eller noe, føler du må hvile. Da får du nok 1-2 uker i første omgang.

Ta vare på deg selv og forholdet ditt. Det er det viktigste. Det er ingen fra jobben som kommer å takker deg den dagen du stuper uansett....

[Cata]

Enig med Nella. En prat med legen og muligensen sykemelding gir deg sjansen til å få hodet litt over vannet igjen. Alternativt kunne du kanskje ta noen feriedager, hvis du ikke har brukt opp årets kvote?

Og kanskje begynne å se deg om etter ny jobb? Du finner ikke nødvendigvis noe du kan tenke deg sånn med en gang, men du kan jo gjøre det til en vane å bla litt i stillingsannonser og bli litt kjent med markedet. Hvis det er slik at jobben du har nå kommer til å være like tøff i overskuelig framtid, så kan det ikke skade å se seg om etter noe annet.

[kvick]

Enig med Nella! I livets store sammenheng betyr en jobb veldig lite.. mens helse og venner og familie betyr alt!!

Det er desverre slik at vi ansvarsfulle "flinke piker" ofte skjemmer bort sjefene/jobbene våre og står på helt til vi nesten møter veggen uten at det blir lagt merke til.

Merker jeg blir grusomt provosert på dine vegne når sjefen din ber deg legge godviljen til!! Hvor lite kan han om mennesker, egentlig..?? Virker jo som du ikke har gjort annet enn å utvise godvilje og nå er i ferd med å bli syk p.g.a. det!!

Siden du tydeligvis har en sjef som ikke skjønner at du er i ferd med å blir utbrent (det høres absolutt slik ut .. dårlig søvn, lite matslyst.. det skal ikke være sånn) må du passe på deg SELV! Få deg en sykemelding, reis på hytta eller hva som helst. Bare det er 0 jobb. Er i utgangspunket skikkelig i mot folk som sykemelder seg i hytt og pine, men i ditt tilfelle vil dette forebygge langtidsfravær! Kjenner nok av folk som har gått på en smell og måttet være borte fra jobb i månedevis. Det ønsker vel ikke sjefen din heller?

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg tror også jeg er enig med de andre, særlig fordi sjefen ikke virker villig til å innse at det blir for mye for deg. Det beste ville være om dere klarte å komme fram til en løsning hvor oppgavene ble omfordelt/omdelegert slik at du ikke bare får mer og mer. Jeg synes sjefen virker konfliktsky hvis h*n ikke vil ta det opp med den nyansatte at vedkommende ikke gjør jobben sin på skikkelig vis.

Egentlig er jeg litt motstander a at man skal sykemelde seg fordi det oppstår konflikter på jobb, men når sjefen ikke skjønner at du sliter deg ut er det vel den beste løsningen.

[lillesky]

Bestill time, snakk med legen din og forklar forholdene. at du ikke sover om natta eller noe, føler du må hvile.

Ta vare på deg selv og forholdet ditt. Det er det viktigste. Det er ingen fra jobben som kommer å takker deg den dagen du stuper uansett....

←

Ja, snakk med legen din! Ikke vent for lenge med å bestille time. Fortell alt om hvordan du har det.

Helt rett som Nella sier, ingen på jobb kommer til å takke deg den dagen du (eventuelt!) stuper. Snakker av erfaring.

[Krølltoppen]

En sykemelding kan hjelpe deg til å få en pause. Men det er også alt.

Jeg vil i tillegg anbefale deg å se på arbeidsoppgavene dine.

Hvor mye har du tid til en vanlig arbeidsdag uten at du skal bli stresset?

Hvilke av oppgavene er viktigst? Lag en prioriteringsliste.

Dernest ser du over hvilke oppgaver du trives med og føler at du behersker godt.

Gi dette til sjefen din og be ham beslutte hvem som skal gjøre hva. Da har du gjort ditt for at du skal få det bedre etter at du kommer tilbake fra en sykemelding.

Du må nemlig lære deg å sette grenser for egen kapasitet for å unngå utbrenthet.

Lykke til!