Skjermet avdeling, sykehjem.

[AnonymBruker]

Begynner i ny jobb på skjermet. Jeg har aldri jobbet med demente før og lurer på hvordan det er?

Anonymkode: 5b241...cbf

[AnonymBruker]

Det er... variert. Demente er det på ulikt vis. Noen er stort sett blide og trivelige, noen blir dessverre skeptiske, engstelige, sinte, osv. Noen mister filter på hva som er upassende å si. Noen mister evnen til å prate og kommunisere før de mister evnen til å forflytte seg. Husker vi hadde ei dame som det ikke gikk an å snakke stort med lenger, men hun var relativt oppegående fysisk. Så hun ruslet rundt på avdelingen med rullator, helt til hun kom til en hindring. Da stod hun og stanget med rullatoren til noen kom og endret retning. Så hun vandret mye i gangene.

Verre med dem som er engstelige og mostenksomme, som tror de er kidnappet og som stadig prøver å rømme. Kanskje de tror de fortsatt har barn hjemme eller husdyr i fjøset som må stelles, så de har et stress rundt at de tror de skulle vært et annet sted og at de har masse ting de skulle fått gjort. Eller de tror at mor og far venter på dem. Så er spørsmålet om man skal jatte med eller om man skal virkelighetsorientere og fortelle at mor og far døde for x-antall år siden 😕

Men det er også mye humor og glede De sier ofte mye rart, så må være lov å humre litt av det iblant. 

Anonymkode: b8b45...699

[AnonymBruker]

Takk.

Noen flere?

 

Anonymkode: 5b241...cbf

[AnonymBruker]

Er enig med ab over at det er veldig variert. Noen er også sengeliggende og må mates.
Det jeg syntes var mest slitsomt, var alle dem som ville hjem og tok i døra hele tiden. De trodde ofte at ungene deres var små og alene hjemme, så de ble fortvilte. Det syntes jeg var vanskelig å takle.

 Og så var det noen som nektet å bruke annet enn f.eks én spesiell kjole eller genser om dagen, og som var vanskelig å få av dem om kvelden.  Sånne ting kan det bli å slite med. 

 

 

Anonymkode: dcc30...852

[AnonymBruker]

Spennende med ny jobb, da!

Jeg kan skrive litt generelt om mine erfaringer i eldreomsorgen, som gammel sykepleier:-) Personer med demens (jeg sier bevisst ikke demente, siden jeg tenker at man har og ikke er sin sykdom) er like forskjellige som oss andre. På vanlige somatiske sykehjemsavdelingen har ca 80 % demens. De som har utfordrende eller problematisk atferd på en eller annen måte får plass på skjermet. Skjermet skal ha bedre bemanning til å møte disse behovene, i alle fall er det tanken. Når pasienten etterhvert blir så dårlig at det er den fysiske helsen som blir hovedoppgaven (stell o.l.) flyttes ofte pasienten til vanlig somatisk avdeling. Sånn sett kan man si at det er lettere fysisk å jobbe på skjermet. Lokalene på skjermet kan ofte virke litt triste og tomme, men det er en tanke bak det, at ikke det skal bli for mye stimuli. Hverken for mye eller for lite stimuli er bra for disse pasientene, det kan føre til f.eks. delir, aggresjon m.m.

Erfaringsmessig kan jeg tenke at pasientene noen ganger blir overstimulert av andre urolige pasienter som roper, vandrer osv. Samtidig synes jeg ofte når jeg har vært innom skjermet at personalet kanskje kunne gjort en litt større innsats for å lage gode øyeblikk. De som har demens husker ikke hva de spiste i går, men gode opplevelser setter seg i kroppen. Det er fortsatt viktig at de får beveget seg, gå tur, se på fotoalbum, dekke på kaffebord, steke vafler. Osv. Et godt råd er at du leser livshistoriene til de enkelte, for å se hva de har jobbet med osv. Hvis man er litt kreativ og nysgjerrig så kan det være veldig spennende å jobbe med pasientgruppen. Dessuten er de som jeg nevnte tidligere, ikke en sykdom men mennesker med levde liv som meg og deg og man kommer langt med å vise respekt samt behandle folk slik man selv vil behandles 🙂

Anbefaler deg å sette deg inn i RO-realitetsorientering og validering. Ikke så vanskelig men det kan bli litt lettere å snakke med en som spør etter mamma for eks. Hvis du spør om dette på avdelingen kan de sikkert hjelpe deg med å finne noe lesbart.

Lykke til!

Anonymkode: a23da...fa6