Redd for å føle meg sosialt verdiløs i en situasjon som kommer.

[AnonymBruker]

Og ja, jeg "må til psykolog", men jeg rekker ikke å komme meg til psykolog innen neste søndag.
La meg prøve å forklare med oppdiktede navn:

1: Min kusine (som er en av mine beste venner) skal ha familiebursdagsfest (kombinert for seg og sønnen, fordi de har nesten samme fødselsdag), og har invitert ca 20 stykker. Jeg og Anne har snakket en del om denne festen og den er veldig viktig for henne

2: Anne er venninne med Britt, som har vært svært stygg med meg tidligere - mange år siden, men Britt er en person jeg helst ikke støter på og jeg får veldig angst av å tenke på at hun eksisterer, men jeg har sagt til Anne at jeg ikke skal legge meg borti deres vennskap. 

3: Det er som sagt en familiebursdagsfest, og de eneste jeg VET at er invitert er familie - da inkludert min mor, mine søstre og flere andre.

4: Flere av disse øvrige familiemedlemmene vet hva Britt gjorde mot meg, og at jeg unngår steder jeg vet hun er.

5: Anne kan godt finne på å be noen til en familiebursdag som ikke er familie. 

- - - 

Så, det jeg frykter nå er at jeg dukker opp på bursdagsfesten, og så er Britt der. Jeg ser for meg en scene der hele familien min ser Britt, forstår hvor vanskelig det er for meg, og så må se meg ydmyket og sosialt utilpass i flere timer - for jeg kan ikke bare dra. Jeg har ikke lappen og er avhengig av mamma for å bli kjørt til og fra dette stedet, som ikke har kollektivtransport i nærheten på søndager (ja, jeg har sjekket). Jeg ser også for meg at jeg da vil føle meg svært forrådt av Anne, som (mens vi har snakket om denne festen) har hatt alle mulige anledninger til å fortelle meg at Britt kommer. Om Britt er der, og jeg ikke vet om det på forhånd, vil jeg føle meg verdiløs, rett og slett. Skjønner dere hva jeg mener? Jeg kunne i det minste blitt advart. 

Ikke bare må jeg da være i samme rom som Britt uten mulighet til å forlate når jeg vil - hele familien min skal bevitne dette, samtidig som Anne tydeligvis gir faen i følelsene mine. 

Det er lite sannsynlig at Britt kommer - svært lite sannsynlig. Selv om hun kjenner familien min, har hun ingen tilknytning til dem, og jeg vet at hun ikke synes det er så kult å støte på meg, heller - selv om jeg garantert er reddere enn henne. Jeg har nok svært lite å bekymre meg for... Men jeg tenker på det hele tiden. Jeg tør ikke spørre Anne, for følelsen av å bli sveket vil være der selv om hun sier "åja, det glemte jeg å si, ja - Britt kommer!", om dere skjønner. At jeg må spørre i det hele tatt er bare altfor vanskelig...

Jeg skjønner at mange her vil si "ta deg sammen og spør" eller "grow up" og lignende ting. Kvinneguiden er et strengt sted. Men jeg må bare fortelle noen om dette her, det spiser meg opp. Jeg skjønner at jeg er teit. 
 

Anonymkode: b5552...b84

[Snublefot62]

Ikke møt.

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (Akkurat nå):

Ikke møt.

Det må jeg nesten.

Anonymkode: b5552...b84

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det må jeg nesten.

Anonymkode: b5552...b84

Da må du jo være der da.

[AnonymBruker]

Dra. Du har familie, de er på din side. Pust inn gjennom nesa, og ut gjennom munnen. Dypt. Det gir indre ro. Du fikser kommer deg gjennom bursdagen 

Anonymkode: bebb2...dd2

[AnonymBruker]

Kan ikke noen andre enn deg spørre om hun kommer da? 

Uansett er det ikke et svik mot deg at noen du ikke liker er bedt på en fest?

Anonymkode: 209ad...a17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dra. Du har familie, de er på din side. Pust inn gjennom nesa, og ut gjennom munnen. Dypt. Det gir indre ro. Du fikser kommer deg gjennom bursdagen 

Anonymkode: bebb2...dd2

Familien min har en tendens til å synes at jeg har altfor mye sosial angst og kan si ting som "jammen, sånn er det jo for alle" og "det er ikke så ille som du tror". Svært lite hjelpsomt, egentlig. Jeg tviler på at de vil synliggjøre å være på min side dersom Britt skulle være der. Jeg tror de vil sitte i sofaen og spise kake og håpe at jeg ikke gjør eller sier noe rart...

Anonymkode: b5552...b84

[Elle Melle]

Hva er mest ille da, å overvinne frykten for å spørre på forhånd   eller å grue seg helt fram til festen og så evt måtte holde ut flere timer med noe du ikke vil?

Det første alternativet gir deg 50% sjanse for å få det bedre ganske raskt, det andre gir deg 100% sjanse for at du føler seg drit helt fram til selskapet er godt i gang.

Kan f.eks din mor sjekke for deg?

Og så er det faktisk mulig å bli hjemme, ingen voksne mennesker må noe som helst. Men å bli hjemme på grunn av noe som foreløpig ikke er en realitet men bare noe du har funnet på uten å ha sjekket om er sant eller ikke, er bare å straffe seg selv. Og du fortjener egentlig bedre enn det synes jeg.

Endret 7. september 2022 av Elle Melle

[liljene]

For din egen del, tror jeg det er viktig for deg å skille mellom den du var da du vokste opp og den du er i dag. Ett eksempel er å se på hånden din hvis du merker at du er i ferd med å bli stresset, og se at det er hånden til et voksent menneske. 
 

Det andre er å tilgi den som inviterte og finne fine ting å finne på under bursdagen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan ikke noen andre enn deg spørre om hun kommer da? 

Uansett er det ikke et svik mot deg at noen du ikke liker er bedt på en fest?

Anonymkode: 209ad...a17

Det er et svik når arrangøren er klar over vår historikk og vet hvor vanskelig jeg har det med denne personen - og så velger å ikke engang fortelle meg at hun kommer. Sviket er i så fall mer i å ikke advare meg, enn å invitere henne. Skjønner du?

Jeg prøver å tenke hvem som "logisk" kunne spurt Anne om Britt kom, men det er jo ingen andre som egentlig kjenner Britt så godt.

Anonymkode: b5552...b84

[AnonymBruker]

Gå rakrygga, smil, vær selvsikker og hyggelig❤️, tenk inni deg at hun slemme er en liten stusselig person. Lat som hun er luft, å bare smiiiil😄 

Dette fikser du🙌🤗

Anonymkode: a03e8...263

[Snublefot62]

Enten må du dra. Eller så drar du ikke.

Men for meg høres det ut til at du ikke er klar for å dra så da ville jeg ikke dratt. "Ikke i form", "se maling tørke", "sortere i sokkeskuffen", "allerede andre planer", "er på jobb", "syk" er alle grunner du kan bruke.

[AnonymBruker]

OPPDATERING:
Trosset angsten og spurte om det kun var familie som kom (fordi jeg har sosial angst og det er ikke så rart å spørre om det). Nevnte ikke Britt, men nå bør jeg da virkelig få vite det om hun kommer.

Anonymkode: b5552...b84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er et svik når arrangøren er klar over vår historikk og vet hvor vanskelig jeg har det med denne personen - og så velger å ikke engang fortelle meg at hun kommer. Sviket er i så fall mer i å ikke advare meg, enn å invitere henne. Skjønner du?

Jeg prøver å tenke hvem som "logisk" kunne spurt Anne om Britt kom, men det er jo ingen andre som egentlig kjenner Britt så godt.

Anonymkode: b5552...b84

Tenk på det på denne måten da. Kommer du ikke så er det hun som vinner. Om du kommer, gir henne et smil og ellers ignorerer og fokuserer på de andre så er det du som vinner. 

Anonymkode: 209ad...a17

[AnonymBruker]

Anne er kusinen? Det er jo en ting at du ikke skal legge deg i vennskapet hun har med Britt, men om Anne er en av dine beste venninner, så er det jo rart at du ikke får lov å spørre om Britt kommer?

Anonymkode: 941ae...948

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Familien min har en tendens til å synes at jeg har altfor mye sosial angst og kan si ting som "jammen, sånn er det jo for alle" og "det er ikke så ille som du tror". Svært lite hjelpsomt, egentlig. Jeg tviler på at de vil synliggjøre å være på min side dersom Britt skulle være der. Jeg tror de vil sitte i sofaen og spise kake og håpe at jeg ikke gjør eller sier noe rart...

Anonymkode: b5552...b84

Men det er jo slik det bør være. Voksne folk oppfører seg i besøk. Alle kan møte på folk de ikke liker, mem man lar det bli med det. Prat med de du vil prate med. 

Hva mener du de skal gjøre da? Konfrontere Britt mens alle er i bursdagsselskap? 

Skjønner at Anne ikke sier noe. Hun prøver å holde seg nøytral oppi det hele. Dette er ting som hører fortiden til. Noe mellom deg og Britt. Anne er venninnen hennes, og folk kan forandre seg selv om du har opplevd å bli mobbet av Britt tidligere. Britt syns sikkert det er ubehagelig å se deg. Dukker hun opp så gjør hun det. Ikke mye du kan gjøre fra eller til. Du kan ta et valg. Du blir hjemme eller du kommer og oppfører deg som normalt. 

Anonymkode: f1209...2c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Anne er kusinen? Det er jo en ting at du ikke skal legge deg i vennskapet hun har med Britt, men om Anne er en av dine beste venninner, så er det jo rart at du ikke får lov å spørre om Britt kommer?

Anonymkode: 941ae...948

Jeg får jo lov til å spørre. Jeg bare turte ikke i stad. Nå har jeg spurt om "bare familie kommer", så da bør jeg jo få et svar jeg kan slappe av med. 

Nå som angsten roer seg skjønner jeg jo at det egentlig er helt usannsynlig at Britt kommer. Jeg er bare så redd henne at jeg lager scenarioer i hodet og hauser opp meg selv. Britt har nok svært lite interesse av dette selskapet, og om ikke annet vil hun nok unngå det pga meg. Jeg vet hun har sagt at hun synes situasjonen mellom oss er anspent og vanskelig. 

Anonymkode: b5552...b84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg får jo lov til å spørre. Jeg bare turte ikke i stad. Nå har jeg spurt om "bare familie kommer", så da bør jeg jo få et svar jeg kan slappe av med. 

Nå som angsten roer seg skjønner jeg jo at det egentlig er helt usannsynlig at Britt kommer. Jeg er bare så redd henne at jeg lager scenarioer i hodet og hauser opp meg selv. Britt har nok svært lite interesse av dette selskapet, og om ikke annet vil hun nok unngå det pga meg. Jeg vet hun har sagt at hun synes situasjonen mellom oss er anspent og vanskelig. 

Anonymkode: b5552...b84

Åja okay, for hvis det var sånn at du ikke engang kunne spørre var det ikke en særlig snill bestevenn.

Håper alt går bra uansett.

Anonymkode: 941ae...948

[AnonymBruker]

det beste / Verste med bekymringer er at de ikke alltid blir virkelige, og i det ligger at man ofte bruker mye energi på dem uten at det er nødvendig. Det er en "kunst" å lære seg legge de til side til de er reelle, erkjenne at de er der som en bekymring men ikke ta stilling til dem før denne bekymringen faktisk skjer, det er ikke lett men det er veldig fint om man klarer det. Det sparer en for mange sorger. 
Når det er sagt, jeg tenker at den eneste variabelen du kan kontrollere er deg selv, det å jobbe seg forbi traumer er ens eget ansvar, det er hard jobbing men du kan klare det om du fokuserer riktig. Det er ikke noe en psykolog kan gjøre for deg, men de kan kanskje lære deg metoder og teknikker til å kjenne igjen og bearbeide når det skjer - men det kan du også gjøre selv før du kommer dit. Kognitiv sin STOPP er fin til å hjelpe deg i gang om du vil forsøke:

Anonymkode: ace06...5d2

[AnonymBruker]

Hva har Britt gjort?

Anonymkode: 2e18f...7af