God grunn for å gå fra samboer, har to barn

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke samboern min. Ja vi har to barn, trenger ikke "hvorfor fikk du barn med han" kommentarer fordi det er ikke relevant, barna er her og får ikke gjort noe med det. Han er snill og grei, flink med barna og ett "trygt" valg. Jeg tenkte han var en jeg kunne holde ut med resten av livet, men jeg er så lei av han. 

Han er en tøffel med null kontroll på vekta si (130kg nå) og elendig økonomisk. Han har ingen mening om noen ting og alt er opp til meg. Jeg er ikke tiltrukket av han og trodde ikke det skulle være ett problem. Vi har ingen kjemi, ingen felles interesser og har veldig forskjellige verdier.

Men barna er små og det er praktisk å være to. Føler jeg ikke kan gå da han ikke er slem, voldelig, ustabil eller fraværende. Barn har jo godt av å ha foreldrene sammen. Hva er en god nok grunn til å gå fra noen når man har barn? Hvor ille må det være, for den eneste konsekvensen med å bli er at jeg er ulykkelig og deprimert. Blir uvel av å gi han nærheten og sexen som man skal i ett forhold. Satt senest i går og skalv og gråt i en time etter vi hadde sex for det var så fælt, men det må jo til.

Anonymkode: cc664...ef7

[Brunello]

Vekta kan du kreve at blir gjort noe med. Det er stor sjanse for at han dør tidlig med den vekta, så si fra at det er en dealbreaker. Enten slanker han seg, eller så drar du. 
Ellers må du bare vurdere om det å bare være sammen med barna 50% er noe du vil mer enn å være sammen med mannen.

[AnonymBruker]

Jeg føler første setningen «jeg liker ikke samboeren min» var mer enn nok grunn. Trengte ikke lese mer av tråden  

Anonymkode: 59539...6cd

[AnonymBruker]

Når det er så ille at du ikke vil ha sex med han, er det nok grunn til å gå. Eller om han syns det er greit å leve som romkamerater uten sex. Jeg forstår deg.

Anonymkode: b313b...94a

[AnonymBruker]

Ikke ha sex når det blir sånn. Enten får dere leve i sølibat eller så får han velge å gå pga mangel på sex. Det er ikke rettferdig overfor ham heller å gjøre ham til en slags overgriper uten at han vet det.

Anonymkode: 59ae0...bbd

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det meste du skriver er ting som kan jobbes med, f.eks i parterapi. Det er normalt å bli lei, miste følelser osv i småbarnsfasen. Det går virkelig an å finne tilbake til hverandre. Også manglende sexlyst. Men hvis sex med han er så traumatisk at du skjelver og gråter etterpå... er du da bare lei av ham...? Eller er det værre enn som så? Hvorfor er det så fælt?

Anonymkode: fcff1...c99

[Malindalin]

Det du skriver der er jo oppskriften på katastrofe. Kanskje ikke nå, men om et par år. 
 

Småbarnslivet er ingen dans på roser for et parforhold, men det du skriver er ikke «normalt». 

[AnonymBruker]

Slutt med sex du ikke ønsker. Det er iallefall første punkt. Så får du heller stå i å være ubehagelig ærlig om hvorfor. 

Anonymkode: 452a9...5c9

[bustelise]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hva er en god nok grunn til å gå fra noen når man har barn?

 

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg liker ikke samboern min.

.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker at det meste du skriver er ting som kan jobbes med, f.eks i parterapi. Det er normalt å bli lei, miste følelser osv i småbarnsfasen. Det går virkelig an å finne tilbake til hverandre. Også manglende sexlyst. Men hvis sex med han er så traumatisk at du skjelver og gråter etterpå... er du da bare lei av ham...? Eller er det værre enn som så? Hvorfor er det så fælt?

Anonymkode: fcff1...c99

Vet helt ærlig ikke hvorfor det er så fælt med sex nå. Aldri hatt no problem med det før, men det oppstod etter fødselen med minsten. Har alltid hatt veldig høy sexlyst før (noe som har vært ett problem i forholdet tidligere) så det skremmer meg veldig.

Anonymkode: cc664...ef7

[AnonymBruker]

Altså.. snakk med en parterapeut heller enn å sitte med alle tankene dine helt alene eller på et forum. Her får du veldig enveis svar, og du burde enten forhøre deg med venner/familie eller aller helst en terapeut hvor dere begge kan forklare og diskutere. Det er veldig dumt å bare gi opp , du vet jo at det finnes oppturer og nedturer i et forhold, og det er virkelig ikke sikkert han har forstått hvor viktige disse tingene faktisk er for deg. Først må du snakke åpent og rolig med han om dette og så burde du foreslå terapi tenker jeg 

Anonymkode: 61854...ba5

[AnonymBruker]

Er du meg? Har det helt likt selv.. jeg sliter med å se de tingene som gjorde at jeg falt for han i starten. Jeg opplever han som tafatt, lat og at han tar dårlig vare på seg selv. Vi har ikke sex lenger. Sier at jeg er sliten og trøtt. Det er jo egentlig sant det også, da jeg må ta alle valg og følge opp alt. Vi krangler sjeldent, bare bor i lag liksom. 
 

jeg har så utrolig lyst å gå. Men prøver å tenke at vi er småbarnsforeldre, og nå er ting slitsomt uansett. Jeg har foreslått parterapi, men han syntes forholdet vårt er kjempegodt så han vil ikke… jeg håper at ting vil snu. Vet jo at det var en grunn for at jeg valgte å slå meg ned med han. 

Anonymkode: 770d6...a0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2022 den 23.59):

Jeg liker ikke samboern min. Ja vi har to barn, trenger ikke "hvorfor fikk du barn med han" kommentarer fordi det er ikke relevant, barna er her og får ikke gjort noe med det. Han er snill og grei, flink med barna og ett "trygt" valg

Selvfølgelig er det relevant. Du har gjort ditt valg om må stå for det. 

Anonymkode: 8eb0c...51f

[AnonymBruker]

Brunello skrev (På 7.9.2022 den 0.13):

Vekta kan du kreve at blir gjort noe med. Det er stor sjanse for at han dør tidlig med den vekta, så si fra at det er en dealbreaker. Enten slanker han seg, eller så drar du.

Er jo enig, men det gjelder hvis bare mannen her på KG. Hadde du sagt det samme om en kvinne....;

-Fy faen hvor råtten du er!!!!

-Her har hun født deg to barn og du er frekk nok til å klage på vekten hennes???

-Ikke rart du er incel med de kommentarene!

-Du sitter sikkert på gutterommet med potetgullposen og klager på hvorfor ingen damer vil ha deg.

Og listen fortsetter fortsetter og fortsetter.

Anonymkode: 3933a...8a2

[AnonymBruker]

Er samboeren din snill med deg og barna? Måten du tenker og skriver om han på er ikke noe hyggelig, hvis du tenker sånn om han så er det vel bedre å gå? Ikke bare for din del, men for hans del også? Jeg hadde blitt kjempe lei meg om jeg fikk vite at kjæresten min hadde sånne tanker om meg. Han må jo merke det også, at du ikke er noe glad i han. Stakkars mann. 

Anonymkode: 042a1...19e

[AnonymBruker]

Uavhenging om han er snill eller ei, ikke slem eller voldelig så er det faktisk lov å gå ut av et fohold. Gjorde det selv for 3 år siden, vi hadde vært sammen i 13 år, hadde et barn sammen som da var 7. Vi var ikke intime, han var aldri ufin, voldelig eller noe slikt, men lat, en gamer og som du skriver to ulike interesser og ulike behov o forventninger til familielivet. 

Jeg angret aldri på at jeg forlot han, men må jo innrømme det var ikke bare fryd og lykke heller, det var tungt å sitte alene uten barn, jeg kunne ikke leve helt som før, måtte si opp nattjobben min pga 50/50 ordningen osv. Så forbered deg på noen tøffe tak, sikre deg økonomisk og bestil time på fvk. 

Lykke til. 

Anonymkode: 2bfd4...b3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2022 den 23.59):

Jeg liker ikke samboern min. Ja vi har to barn, trenger ikke "hvorfor fikk du barn med han" kommentarer fordi det er ikke relevant, barna er her og får ikke gjort noe med det. Han er snill og grei, flink med barna og ett "trygt" valg. Jeg tenkte han var en jeg kunne holde ut med resten av livet, men jeg er så lei av han. 

Han er en tøffel med null kontroll på vekta si (130kg nå) og elendig økonomisk. Han har ingen mening om noen ting og alt er opp til meg. Jeg er ikke tiltrukket av han og trodde ikke det skulle være ett problem. Vi har ingen kjemi, ingen felles interesser og har veldig forskjellige verdier.

Men barna er små og det er praktisk å være to. Føler jeg ikke kan gå da han ikke er slem, voldelig, ustabil eller fraværende. Barn har jo godt av å ha foreldrene sammen. Hva er en god nok grunn til å gå fra noen når man har barn? Hvor ille må det være, for den eneste konsekvensen med å bli er at jeg er ulykkelig og deprimert. Blir uvel av å gi han nærheten og sexen som man skal i ett forhold. Satt senest i går og skalv og gråt i en time etter vi hadde sex for det var så fælt, men det må jo til.

Anonymkode: cc664...ef7

Barn har ikke godt av å lære at forhold er totalt kjærlighetsløst. Enkelt og greit. De trenger gode rollemodeller for hvordan et ekte samliv er. Bedre da å være alene. Og barn har aldri godt av å ha en deprimert mor som mistrives hjemme.

Så, på tide å gå. Ikke lær ungene dine at det skal være slik at man skal holde sammen for enhver pris. Har du jenter ønsker du vel at de skal finne forhold og ikke gifte seg før de faktisk har den "rette". Og har du gutter så ikke lær dem at man kan sitte på rævva og veie 130 kg og bare sulle gjennom livet og at dama allikevel bare blir der. De må lære å være ordentlige partnere. Hvis ikke, bedre å ikke lære noenting.

Men alternativt kunne dere kanskje tatt en samlivskurs etc, for du må jo fortelle han hvordan du har det. Kan jo hende han føler for å endre på noe for å beholde deg. Vil tro dere har mye å gå på med kommunikasjonen også. Men har du tydeliggjort dine forventinger på en god måte i mange år og han driter i det. Da er det på tide å gå. Hvis ikke syns jeg han fortjener en sjans. Noe må du vel ha likt med han fra start? Dere har laget to barn, du gråt vel ikke etter sex den gangen?

Anonymkode: 3113b...9e3

[Pilga]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2022 den 23.59):

Jeg liker ikke samboern min. Ja vi har to barn, trenger ikke "hvorfor fikk du barn med han" kommentarer fordi det er ikke relevant, barna er her og får ikke gjort noe med det. Han er snill og grei, flink med barna og ett "trygt" valg. Jeg tenkte han var en jeg kunne holde ut med resten av livet, men jeg er så lei av han. 

Han er en tøffel med null kontroll på vekta si (130kg nå) og elendig økonomisk. Han har ingen mening om noen ting og alt er opp til meg. Jeg er ikke tiltrukket av han og trodde ikke det skulle være ett problem. Vi har ingen kjemi, ingen felles interesser og har veldig forskjellige verdier.

Men barna er små og det er praktisk å være to. Føler jeg ikke kan gå da han ikke er slem, voldelig, ustabil eller fraværende. Barn har jo godt av å ha foreldrene sammen. Hva er en god nok grunn til å gå fra noen når man har barn? Hvor ille må det være, for den eneste konsekvensen med å bli er at jeg er ulykkelig og deprimert. Blir uvel av å gi han nærheten og sexen som man skal i ett forhold. Satt senest i går og skalv og gråt i en time etter vi hadde sex for det var så fælt, men det må jo til.

Anonymkode: cc664...ef7

Den dagen du ikke "takler" å være med partneren din så må dere finne en løsning på det. Gjerne før det også! Her har du latt det gå alt for langt. Den dagen du begynte å kjenne på disse følelsene, er den dagen du skulle ha funnet en løsning. Uansett! nå er du her.

Spørsmålene du må stille deg selv er om du faktisk vil redde dette her? Hvis du ikke er investert i det så vil dette ikke gå. Din partner fortjener å være sammen med noen som elsker han! og du fortjener også å elske partneren din. Uansett så ville jeg ha tenkt på hva du falt for den gangen dere hadde det bra! hva var hans gode sider, hva beundret du partneren din for. Ofte må par som får barn "finne igjen" hverandre, etter at man har vært samarbeidspartnere/kolleger under barseltiden.

Jobb med deg selv mentalt, eller gå til en terapeut  enten alene eller med han for å finne de riktige svarene. Men jeg er redd at du allerede har dratt dette så langt, at du nærmest har begge føttene utenfor døra allerede. Og da er det nok grunn til å gå...

 

 

[AnonymBruker]

Du kan også tenke på det slik at det ikke er rettferdig overfor han at han skal leve med en person som misliker han så intenst.

Anonymkode: dcef6...ce8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vet helt ærlig ikke hvorfor det er så fælt med sex nå. Aldri hatt no problem med det før, men det oppstod etter fødselen med minsten. Har alltid hatt veldig høy sexlyst før (noe som har vært ett problem i forholdet tidligere) så det skremmer meg veldig.

Anonymkode: cc664...ef7

Skjedde det noe under fødselen? 

Anonymkode: f45b2...cd2