Vil egentlig være lenger hjemme

[AnonymBruker]

Hei…barnet mitt begynner i barnehagen når han bikker 1 år nå snart. Da har jeg hatt permisjon fra jobben i et helt år (noe ulønnet). Vi har fått barnehageplass på ønsket sted og hadde egentlig slått meg litt til ro med at det ble slik…men så kjenner jeg ofte på en voldsom dårlig samvittighet og uro med at han skal starte i barnehagen så tidlig! 
Føler jeg leser overalt at de er altfor små som ettåringer i barnehagen…jeg får helt vondt i magen på tanken av å la barnet mitt være store deler av dagen på et sted med «fremmede» folk.

Økonomien vår gjør egentlig at jeg kunne vært hjemme lenger, men tenkte ikke over dette da jeg søkte permisjon fra jobben for et år siden. Jeg søkte egentlig en måned lenger utvidelse av permisjon men fikk avslag fra jobben da jeg trengs tilbake. Hva kan jeg evt gjøre for å beholde jobben, men kunne være hjemme lenger med barnet?? Er det helt umulig når de gir avslag på permisjon? Må jeg da slutte i jobben?

Anonymkode: 3bce2...771

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei…barnet mitt begynner i barnehagen når han bikker 1 år nå snart. Da har jeg hatt permisjon fra jobben i et helt år (noe ulønnet). Vi har fått barnehageplass på ønsket sted og hadde egentlig slått meg litt til ro med at det ble slik…men så kjenner jeg ofte på en voldsom dårlig samvittighet og uro med at han skal starte i barnehagen så tidlig! 
Føler jeg leser overalt at de er altfor små som ettåringer i barnehagen…jeg får helt vondt i magen på tanken av å la barnet mitt være store deler av dagen på et sted med «fremmede» folk.

Økonomien vår gjør egentlig at jeg kunne vært hjemme lenger, men tenkte ikke over dette da jeg søkte permisjon fra jobben for et år siden. Jeg søkte egentlig en måned lenger utvidelse av permisjon men fikk avslag fra jobben da jeg trengs tilbake. Hva kan jeg evt gjøre for å beholde jobben, men kunne være hjemme lenger med barnet?? Er det helt umulig når de gir avslag på permisjon? Må jeg da slutte i jobben?

Anonymkode: 3bce2...771

Hva er det som gir deg denne uroen og dårlige samvittigheten? Hvorfor tenker du at det er for tidlig for ditt barn? Jeg bare spør: Ettåringer er veldig forskjellige. Noen har vært klare for barnehage i 3 måneder, mens andre trenger 1 år til.  

Anonymkode: f4c4d...289

[AnonymBruker]

Du har krav på 12 mnd ulønnet permisjon hvis den taes rett etter ordinær permisjon. Dvs at om du har hatt permisjon også gått rett ut i ulønnet permisjon så har du krav på å være i ulønnet permisjon i 12 mnd  

Anonymkode: 27146...49a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva er det som gir deg denne uroen og dårlige samvittigheten? Hvorfor tenker du at det er for tidlig for ditt barn? Jeg bare spør: Ettåringer er veldig forskjellige. Noen har vært klare for barnehage i 3 måneder, mens andre trenger 1 år til.  

Anonymkode: f4c4d...289

Det er nok fordi jeg støtt og stadig snakker med folk om dette temaet. De spør om barnehage, jeg svarer - de kommenterer at det er veldig tidlig. I tillegg kjenner jeg ei som har forsket på dette og hun sier ettåringer er mye mer stresset i barnehagen enn litt eldre..

Forstår at det er forskjell på dem altså, men hvordan vet jeg at min takler det? Må jeg bare vente og se?

 

ts

Anonymkode: 3bce2...771

[AnonymBruker]

https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/permisjoner/foreldrepermisjon/

 

Du har krav på 1 år ulønnet permisjon hvis det blir tatt i forbindelse på lønnet/direkte etter ent permisjon. Rart av arbeidsgiver å gi avslag mår det er en rettighet du har. 

Anonymkode: d3804...61a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/permisjoner/foreldrepermisjon/

 

Du har krav på 1 år ulønnet permisjon hvis det blir tatt i forbindelse på lønnet/direkte etter ent permisjon. Rart av arbeidsgiver å gi avslag mår det er en rettighet du har. 

Anonymkode: d3804...61a

Oi, er det sant!

det er veldig rart, ja. Er innen helsesektoren. Kanskje annerledes da? Skal lese linken du la ved - tusen takk!

ts

Anonymkode: 3bce2...771

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er innen helsesektoren. Kanskje annerledes da?

Anonymkode: 3bce2...771

Har ingenting å si hvilken sektor du jobber i. 

Anonymkode: 8a704...558

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er nok fordi jeg støtt og stadig snakker med folk om dette temaet. De spør om barnehage, jeg svarer - de kommenterer at det er veldig tidlig. I tillegg kjenner jeg ei som har forsket på dette og hun sier ettåringer er mye mer stresset i barnehagen enn litt eldre..

Forstår at det er forskjell på dem altså, men hvordan vet jeg at min takler det? Må jeg bare vente og se?

 

ts

Anonymkode: 3bce2...771

Hva andre sier og kommenterer skal du IKKE bry deg om. Jeg har jobbet i barnehage på småbarnsavdeling i 5 år, og vil tørre og påstå at i de fleste av tilfellene så er det lettere for en 1 åring å tilvenne seg barnehagen enn en 3 åring som stort sett har vært hjemme med mor. Ja, selvfølgelig er det slitsomt for et barn å være i barnehagen hele uken, men sånn er nå hverdagen for de fleste. 
At du gruer deg og kjenner på dårlig samvittighet er også en helt normal reaksjon, og den vil du muligens ha uansett om du venter 6 mnd eller 1 år før barnet starter i barnehage. Kan det være en mulighet å eventuelt ta ulønnet permisjon 1 dag i uken sånn at dere kan ha en fridag sammen midt i uken, eller korte ned arbeidsdagene en stund og ha barnet kortere dager i barnehagen?🤷‍♀️

Anonymkode: 27146...49a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er nok fordi jeg støtt og stadig snakker med folk om dette temaet. De spør om barnehage, jeg svarer - de kommenterer at det er veldig tidlig. I tillegg kjenner jeg ei som har forsket på dette og hun sier ettåringer er mye mer stresset i barnehagen enn litt eldre..

Forstår at det er forskjell på dem altså, men hvordan vet jeg at min takler det? Må jeg bare vente og se?

 

ts

Anonymkode: 3bce2...771

Jeg har, i mitt nettverk, aldri hørt at det er tidlig, aldri en eneste kommentar eller refleksjoner fra venninner og familie. Jeg trodde det var helt normalt og at de aller fleste starter når de er 1 år. Jeg har bare hørt at hvis de er eldre, har de mer vanskeligheter med og tilpasse seg. Og at hvis foreldre er stresset, overføres det til barna.

Googlet frem litt statistikk over hvem som går i barnehage, og ulike alderstrinn. https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/flere-ett-aringer-i-barnehage

Anonymkode: f4c4d...289

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg så godt!!

Er i akkurat samme situasjon, bare at far her skal ta ut permisjon og ta tilvenning i barnehage, så vil være rett over året i barnehage. Men kjenner at jeg gruer meg enormt.. Sikkert verst for oss, barna har det nok hyggelig i barnehage!

Men ja, ett år ulønnet permisjon har du krav på, men mener å huske at du må gi tre mnd varsel. Ville uansett sjekket det opp! 

Anonymkode: 7df74...8a5

[Gjest Hipparchia]

Bare fordi "alle" gjør noe, betyr det ikke at det er bra. Veldig mange fagpersoner advarer mot tidlig barnehagestart. Hvis du har mulighet til å vente ville jeg tatt den muligheten. 

https://www.aeaweb.org/articles?id=10.1257%2Fpol.20170603

[AnonymBruker]

Her startet begge mine tidlig i barnehage, yngste var bare 10 mnd. Men far og jeg gjorde det sånn at en kunne levere sent, og en hente tidlig. Så barnet fikk korte dager, de sov jo og 2-3 timer i løpet av dagen i barnehagen. Og jeg kunne ha hjemmekontor en dag i uken, og hadde de da hjemme den dagen i starten.

Så har dere mulighet til å gjøre noe lignende.

Anonymkode: 26501...f02

[AnonymBruker]

Hipparchia skrev (8 minutter siden):

Bare fordi "alle" gjør noe, betyr det ikke at det er bra. Veldig mange fagpersoner advarer mot tidlig barnehagestart. Hvis du har mulighet til å vente ville jeg tatt den muligheten. 

https://www.aeaweb.org/articles?id=10.1257%2Fpol.20170603

Men ingen i min nærmeste omkrets har noe «spesiell skade» av at de startet i barnehagen som 1 åringer heller. Har en venninne med en som startet på 10 mnd som klarte seg helt utmerket og en på 1,5 år som slet med barnehagen. 

Anonymkode: f4c4d...289

[AnonymBruker]

Jeg ventet til barna mine var to begge gangene😊Det går helt fint å starte som ettåring, de fleste gjør jo det, men etter å ha jobbet på småbarnsavdeling ønsket jeg å vente lenger. For tøft er det unektelig i starten. Og det har gått så utrolig bra ved oppstart! Trygge og tillitsfulle begge to😊

Og ikke minst har det vært veldig fint å være hjemme med de. Få mye tid sammen, rolige dager. Begge pratet godt og hadde gått en lang stund innen bhg, det var også en stor fordel. Ikke minst har de fleste fått litt bedre soverutiner på natten når de nærmer seg to, og det er en stor fordel når du skal tilbake i jobb. Jeg anbefaler deg å vente hvis du har mulighet! Dyrebar tid dere ikke får tilbake😊

 

Anonymkode: 6a2fe...4cc

[Gjest Hipparchia]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men ingen i min nærmeste omkrets har noe «spesiell skade» av at de startet i barnehagen som 1 åringer heller. Har en venninne med en som startet på 10 mnd som klarte seg helt utmerket og en på 1,5 år som slet med barnehagen. 

Anonymkode: f4c4d...289

Hvordan vet man at de ikke skades av det? Det sies at skadene ikke synes før man blir ungdom/voksen. Mener jeg linket til riktig studie nå som viser til det. Alt fra psykologer, psykiatere til hjerneforskere som fraråder start for 1 åringer i barnehage. 

I dag starter de aller fleste 1 åringer i barnehagen, likevel sier alle jeg i hvert fall har snakket med at deres barn ikke tok skade. Men hvordan vet man om de tok skade eller ei? Når normalen er at de starter tidlig vil alle ha samme skaden. Skaden går på tilknytningsteori og skader barnet feks i form av å takler følelser som eldre. Høres kjent ut? 

Det virker som de fleste tror man snakker om at barna skal bli psykopater hele gjengen fordi de begynner tidlig i barnehagen, men det gjør de ikke. Det handler om at barnet ble revet bort 6-9 timer daglig fra de tryggeste menneskene i livet sitt i sin mest sårbare utviklingsfase. Før barnet fyller 3 år klarer ikke så små barn å ha en stor omgangskrets hen føler seg trygg på. Tryggheten er primæromsorgsperson (som er personen barnet har vært mest med (som oftest mor) og sekundæromsorgspersonen. For å kunne gi barnet den tryggheten den trenger i denne fasen er det viktig at barnet får være med primæromsorgspersonen og ikke barnehageansatte. 

Før noen skyter meg og kaller meg "momshamer", så vil jeg bare si at jeg shamer ingen mødre eller fedre for de må sende barnet i barnehagen. Jeg har stor forståelse for at samfunnet har gjort det nesten umulig for vanlige familier å velge noe annet og ikke minst vanskeliggjøre (om det er med vilje eller ei) tilgjengelig informasjon og forskning om konsekvenser for befolkningen slik at kun ressurssterke mennesker klarer å lete det frem selv og ta et valg. 

[AnonymBruker]

Ikke gjør det pga dårlig samvittighet, gjør det i så fall fordi du ønsker det selv. Vi foreldrene kan drukne i dårlig samvittighet om vi skal la alt folk sier og mener gå inn på oss. Særlig mammapolitiet, de kan være ganske ekstreme. Husk at ingen foreldre er perfekte, det går ikke an😊 

Jeg har jobbet på en småbarnsavdeling tidligere, og der var hverdagen til barna preget av ro, alderstilpasset aktiviteter og trygget. 

Anonymkode: feaeb...0d5

[AnonymBruker]

Hipparchia skrev (7 minutter siden):

Hvordan vet man at de ikke skades av det? Det sies at skadene ikke synes før man blir ungdom/voksen. Mener jeg linket til riktig studie nå som viser til det. Alt fra psykologer, psykiatere til hjerneforskere som fraråder start for 1 åringer i barnehage. 

I dag starter de aller fleste 1 åringer i barnehagen, likevel sier alle jeg i hvert fall har snakket med at deres barn ikke tok skade. Men hvordan vet man om de tok skade eller ei? Når normalen er at de starter tidlig vil alle ha samme skaden. Skaden går på tilknytningsteori og skader barnet feks i form av å takler følelser som eldre. Høres kjent ut? 

Det virker som de fleste tror man snakker om at barna skal bli psykopater hele gjengen fordi de begynner tidlig i barnehagen, men det gjør de ikke. Det handler om at barnet ble revet bort 6-9 timer daglig fra de tryggeste menneskene i livet sitt i sin mest sårbare utviklingsfase. Før barnet fyller 3 år klarer ikke så små barn å ha en stor omgangskrets hen føler seg trygg på. Tryggheten er primæromsorgsperson (som er personen barnet har vært mest med (som oftest mor) og sekundæromsorgspersonen. For å kunne gi barnet den tryggheten den trenger i denne fasen er det viktig at barnet får være med primæromsorgspersonen og ikke barnehageansatte. 

Før noen skyter meg og kaller meg "momshamer", så vil jeg bare si at jeg shamer ingen mødre eller fedre for de må sende barnet i barnehagen. Jeg har stor forståelse for at samfunnet har gjort det nesten umulig for vanlige familier å velge noe annet og ikke minst vanskeliggjøre (om det er med vilje eller ei) tilgjengelig informasjon og forskning om konsekvenser for befolkningen slik at kun ressurssterke mennesker klarer å lete det frem selv og ta et valg. 

Tja, vet man at det var det at de startet  i barnehage på det tidspunktet som gjorde skade når de er unge/voksne? Hvor mange har de fulgt? Har de kontrollert alle faktorer i disse livene? Er ikke et helt liv med på og forme et menneske? Noen av disse barna jeg nevner er nå 10 år, og er empatiske, normale og trygge barn. Derav ser jeg ikke noen erfaring med eller problemer med i min omkrets at de ble sendt i barnehage så «tidlig», men jeg skal søke opp forskningen du nevner. Jeg har heller ingen egne erfaringer med at de som holdt barna sine hjemme til de var 2 år, har blitt så mye mer fantastisk trygge barn. Noen av dem sliter mer til og med. Ei heller har jeg dårlig samvittighet for og sende mitt barn i barnehage som 1 åring. Det betyr ikke at man må overlate barnet i barnehagen 8-9 timer hver dag, men jeg tenker det er mye annet i en hverdag som er med på og skape trygge barn. 

Anonymkode: f4c4d...289

[Gjest Hipparchia]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tja, vet man at det var det at de startet  i barnehage på det tidspunktet som gjorde skade når de er unge/voksne? Hvor mange har de fulgt? Har de kontrollert alle faktorer i disse livene? Er ikke et helt liv med på og forme et menneske? Noen av disse barna jeg nevner er nå 10 år, og er empatiske, normale og trygge barn. Derav ser jeg ikke noen erfaring med eller problemer med i min omkrets at de ble sendt i barnehage så «tidlig», men jeg skal søke opp forskningen du nevner. Jeg har heller ingen egne erfaringer med at de som holdt barna sine hjemme til de var 2 år, har blitt så mye mer fantastisk trygge barn. Noen av dem sliter mer til og med. Ei heller har jeg dårlig samvittighet for og sende mitt barn i barnehage som 1 åring. Det betyr ikke at man må overlate barnet i barnehagen 8-9 timer hver dag, men jeg tenker det er mye annet i en hverdag som er med på og skape trygge barn. 

Anonymkode: f4c4d...289

Det er ikke bare en forskning, det er mye forskning. Det kalles tilknytningsteori og er vanlig pensum på utdanninger rettet mot barn. Det har vært kjent i mange 10 år og er ikke noe nytt. Det bare vektlegges ikke lengre for hvis mor eller far skulle vært hjemme med barnet til det var 2-3 år så hadde ikke økonomien til Norge gått rundt. 

[-Missi-]

Som pedagogisk leder på småbarn ser man jo alle spekter av ettåringer og foreldre. Ingen barn er like og ingen foreldre er like. Noen 1 åringer stortrives fra dag én,  andre trenger lang innkjøring men blomstrer så opp men så har du og de 1 åringene dom got deg vondt i hjertet for de er virkelig ikke klare. Du har de foreldrene som omtrent kastet fra seg ungen og som ikke vil høre på råd som kortere dager i starten etter innkjøring ofte de samme barna som til slutt " bor" i barnehagen og kun har fri når bhg er stengt. Så har du de overbeskyttende foreldrene som skal kontrollere vær minste ting og er hysteriske om barna mangler en sokk.  Disse foreldre smitter også sin urolighet over på barna så lille "pål" sol egentlig stortrives i barnehagen og lyser som ei sol et par minutter etter foreldrene er gått blir urolig og klarer ikke finne ro. Så har du de rolige foreldrene som har lagt til rette for god innkjøring,  lytter til barnehagens råd og veiledning og har alt på stell i skifte kurven 😄

Det er like viktig at du er klar ts, ta korte rolige dager i starten etter innkjøring om du kan og snakk med personalet. På høsten ved oppstart har jeg så mange telefon samtaler fra mødre som sitter i bilen og gråter❤ofte trenger mødrene ekstra omsorg og det er vi vant til. Vær åpen om hva du føler så er det lettere å hjelpe deg for vi som jobber i barnehage vet at godt foreldre samarbeid er alfa og omega for at også ditt barn har det godt. I august og september blir det minst like mange trøstende klemmer til barna som til de voksne 😄både foreldre og kollegaer for det er helt klart de tøffeste månedene i året spesielt på småbarns avdeling 👍

[AnonymBruker]

Hipparchia skrev (4 minutter siden):

Det er ikke bare en forskning, det er mye forskning. Det kalles tilknytningsteori og er vanlig pensum på utdanninger rettet mot barn. Det har vært kjent i mange 10 år og er ikke noe nytt. Det bare vektlegges ikke lengre for hvis mor eller far skulle vært hjemme med barnet til det var 2-3 år så hadde ikke økonomien til Norge gått rundt. 

Jeg kjenner til teorien(e) og forsøkene som er gjort med tilknytning, jeg prøvde bare og avslutte hyggelig med at jeg ville lese opp det du nevner av forskning. Jeg vet også at barn har ulike tilknytningsmønster, sammen med at barn er ulike, og responderer også ulikt basert på hvordan omsorgspersonene reagerer. Det vil være med på og forme opplevelsen barnet har av barnehagen. Man får også en primær kontakt i barnehagen, av en grunn. Men jeg har ingen planer om og diskutere dette med en som er imot «dagens samfunn og systemet». Og som mener at forskning skjules for mennesker, på grunn av at samfunnet hadde kollapset ellers, og at det er kun de ressurssterke som finner frem til og ta gode valg, ikke «den vanlige familien». Da er vi allerede på ulike planeter. Men takk for dine tanker og innspill  

Anonymkode: f4c4d...289