AnonymBruker Skrevet 6. september 2022 #1 Skrevet 6. september 2022 Når de årene man kan huske fra var grusomme er det nærliggende å tro at det skjedde ting tidligere også, men hvordan skal man vite det når hukommelsen ikke strekker til? Evt at hjernen har blokkert ut det verste? Anonymkode: ffbca...62d
AnonymBruker Skrevet 6. september 2022 #2 Skrevet 6. september 2022 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Når de årene man kan huske fra var grusomme er det nærliggende å tro at det skjedde ting tidligere også, men hvordan skal man vite det når hukommelsen ikke strekker til? Evt at hjernen har blokkert ut det verste? Anonymkode: ffbca...62d Jeg har ptsd og hjernen min har blokkert ut alt av traumer, lukt,sted, navn kan minne meg på noe men jeg husker ikke så mye av mine traumer. Er glad for det men er nå idag veldig glemsk. Anonymkode: 7973e...f9b
AnonymBruker Skrevet 6. september 2022 #3 Skrevet 6. september 2022 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Jeg har ptsd og hjernen min har blokkert ut alt av traumer, lukt,sted, navn kan minne meg på noe men jeg husker ikke så mye av mine traumer. Er glad for det men er nå idag veldig glemsk. Anonymkode: 7973e...f9b Hvordan fant du ut at symptomene dine var relatert til noe du ikke kan huske? Jeg har hatt mye ekle følelser i kroppen knyttet til en spesifikk person men kan ikke huske noe spesifikt annet enn et minne fra siste gang jeg så vedkommende i litt eldre barnealder og det var helt jævlig Anonymkode: ffbca...62d
AnonymBruker Skrevet 6. september 2022 #4 Skrevet 6. september 2022 Du trenger ikke vite det. Det kommer tilbake, eller det gjør det ikke, det er ikke så mye du kan gjøre med det. Ikke alltid det lønner seg å aktivt grave i slike ting. Jeg kjenner en som fikk flashbacks når hun var rundt 60. Dette var voldtekt og overgrep fra barndommen og ungdommen som rett og slett var blokket ut. Selv vet jeg at jeg har fortrengt ting som har skjedd, har ikke lyst til å huske det heller. Anonymkode: 47adb...84f 1
AnonymBruker Skrevet 6. september 2022 #5 Skrevet 6. september 2022 AnonymBruker skrev (42 minutter siden): Du trenger ikke vite det. Det kommer tilbake, eller det gjør det ikke, det er ikke så mye du kan gjøre med det. Ikke alltid det lønner seg å aktivt grave i slike ting. Jeg kjenner en som fikk flashbacks når hun var rundt 60. Dette var voldtekt og overgrep fra barndommen og ungdommen som rett og slett var blokket ut. Selv vet jeg at jeg har fortrengt ting som har skjedd, har ikke lyst til å huske det heller. Anonymkode: 47adb...84f Det jeg trenger er noe som kan forklare det som skjer med meg, atferdsmessig er jeg i helt feil alder Anonymkode: ffbca...62d 1
Gjest supernova_87 Skrevet 7. september 2022 #6 Skrevet 7. september 2022 Jeg ville fokusert mer på hvordan livet ditt er her og nå, og hvordan livskvaliteten din er her og nå. Ikke hvilke situasjoner og minner som potensielt kan ligge bak. For å bruke meg selv som eksempel. Jeg sliter med dissosiasjon. Det fører til at jeg sliter med identitetsforvirring og relasjoner i mitt liv her og nå. Jeg dissosierer og glemmer ting. Folk forteller meg ting som jeg ikke kan kjenne meg igjen i fordi jeg har ikke noe minne om det. Det gjør at jeg fungerer dårlig i mitt privatliv. Derfor får jeg også behandling. Der er det naturlig at flashbacks, gjenopplevinger også får plass. Men grunnen til at jeg får behandling er funksjonen min i dag, heller enn hva som egentlig skjedde den gangen. Så poenget mitt er vel at om du opplever at du ikke fungerer i dagliglivet så skaff deg hjelp. Og om du mistenker traumer, traumelidelser eller dissosiative lidelser få gjerne en som er god på traumer. Svært mange psykologer gir HELT feil behandling for mennesker med traumer, og man kaster bort både egen og andres tid.
AnonymBruker Skrevet 7. september 2022 #7 Skrevet 7. september 2022 Rainstorm skrev (7 timer siden): Jeg ville fokusert mer på hvordan livet ditt er her og nå, og hvordan livskvaliteten din er her og nå. Ikke hvilke situasjoner og minner som potensielt kan ligge bak. For å bruke meg selv som eksempel. Jeg sliter med dissosiasjon. Det fører til at jeg sliter med identitetsforvirring og relasjoner i mitt liv her og nå. Jeg dissosierer og glemmer ting. Folk forteller meg ting som jeg ikke kan kjenne meg igjen i fordi jeg har ikke noe minne om det. Det gjør at jeg fungerer dårlig i mitt privatliv. Derfor får jeg også behandling. Der er det naturlig at flashbacks, gjenopplevinger også får plass. Men grunnen til at jeg får behandling er funksjonen min i dag, heller enn hva som egentlig skjedde den gangen. Så poenget mitt er vel at om du opplever at du ikke fungerer i dagliglivet så skaff deg hjelp. Og om du mistenker traumer, traumelidelser eller dissosiative lidelser få gjerne en som er god på traumer. Svært mange psykologer gir HELT feil behandling for mennesker med traumer, og man kaster bort både egen og andres tid. Jeg har mye traumer som jeg husker godt og jeg ser hvordan det påvirker nåtid og traumene gjør så ubeskrivelig vondt etter å ha kommet opp (følelsesmessig) etter å ikke ha hatt noe forhold til de selv om jeg aldri har fungert i hverdagen. Samtidig med dette har det skjedd noe merkelig. Ønsker ikke utlevere meg selv da det tross alt er ganske privat og sårbart, men atferd matcher ikke alder og atferden tilhører et barn i en viss alder. Du vet vel like godt som meg at det ikke bare er å få hjelp. På DPS får man ikke nok timer til å bygge opp nok trygghet engang. Anonymkode: ffbca...62d
AnonymBruker Skrevet 7. september 2022 #8 Skrevet 7. september 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg har mye traumer som jeg husker godt og jeg ser hvordan det påvirker nåtid og traumene gjør så ubeskrivelig vondt etter å ha kommet opp (følelsesmessig) etter å ikke ha hatt noe forhold til de selv om jeg aldri har fungert i hverdagen. Samtidig med dette har det skjedd noe merkelig. Ønsker ikke utlevere meg selv da det tross alt er ganske privat og sårbart, men atferd matcher ikke alder og atferden tilhører et barn i en viss alder. Du vet vel like godt som meg at det ikke bare er å få hjelp. På DPS får man ikke nok timer til å bygge opp nok trygghet engang. Anonymkode: ffbca...62d Dette er veldig individuelt. Selv har jeg gått til Dps i mange mange år. Anonymkode: d6d76...390 1
Gjest supernova_87 Skrevet 7. september 2022 #9 Skrevet 7. september 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg har mye traumer som jeg husker godt og jeg ser hvordan det påvirker nåtid og traumene gjør så ubeskrivelig vondt etter å ha kommet opp (følelsesmessig) etter å ikke ha hatt noe forhold til de selv om jeg aldri har fungert i hverdagen. Samtidig med dette har det skjedd noe merkelig. Ønsker ikke utlevere meg selv da det tross alt er ganske privat og sårbart, men atferd matcher ikke alder og atferden tilhører et barn i en viss alder. Du vet vel like godt som meg at det ikke bare er å få hjelp. På DPS får man ikke nok timer til å bygge opp nok trygghet engang. Anonymkode: ffbca...62d Hva er egentlig grunnen til at du skriver det innlegget du gjør, og så får du et veldig hyggelig og støttende svar, og så svarer du spydig? Det er ikke alltid det er lett å få den hjelpen man trenger. Man må stå på for seg selv, og det kan være tungt når man har det tungt, men hva er alternativet? Å synes synd på seg selv og være kjip mot noen som bruker tid frivillig på å støtte og hjelpe? Hvis du mistenker at du har en dissosiativ lidelse så ville jeg anbefalt å snakke med en avtalespesialist som har spesialisert seg i traumebehandling. Det er nok noe ventetid, og hvis du bor i en liten kommune er det ikke sikkert de har dette. Men om du bor i en passe stor by så er det flere å velge mellom hvis man gjør en del research. Lykke til!
AnonymBruker Skrevet 7. september 2022 #10 Skrevet 7. september 2022 Rainstorm skrev (1 time siden): Hva er egentlig grunnen til at du skriver det innlegget du gjør, og så får du et veldig hyggelig og støttende svar, og så svarer du spydig? Det er ikke alltid det er lett å få den hjelpen man trenger. Man må stå på for seg selv, og det kan være tungt når man har det tungt, men hva er alternativet? Å synes synd på seg selv og være kjip mot noen som bruker tid frivillig på å støtte og hjelpe? Hvis du mistenker at du har en dissosiativ lidelse så ville jeg anbefalt å snakke med en avtalespesialist som har spesialisert seg i traumebehandling. Det er nok noe ventetid, og hvis du bor i en liten kommune er det ikke sikkert de har dette. Men om du bor i en passe stor by så er det flere å velge mellom hvis man gjør en del research. Lykke til! Spydig? Fordi jeg skrev at du også vet det? Hvorfor skriver du indirekte at jeg synes synd på meg selv og er kjip? Skriv det nå rett ut i hvert fall. Anonymkode: ffbca...62d
Gjest supernova_87 Skrevet 7. september 2022 #11 Skrevet 7. september 2022 AnonymBruker skrev (5 timer siden): Spydig? Fordi jeg skrev at du også vet det? Hvorfor skriver du indirekte at jeg synes synd på meg selv og er kjip? Skriv det nå rett ut i hvert fall. Anonymkode: ffbca...62d Ja, jeg synes det var spydig. "Du vet vel like godt som meg at det ikke bare er å få hjelp", hva annet kan man gjøre da? Jeg skrev det rett ut at jeg synes du er spydig. Men sånn helt ærlig, hva er greia? Jeg kunne sikkert spurt 100vis av andre dette, men nå spør jeg deg. Hva er grunnen til at du spør om råd, erfaringer og innspill. Og så får du det, noen som både viser at de kjenner igjen erfaringen, som oppfordrer deg til å ta deg selv på alvor og som har forståelse, og så svarer du spydig? Det er klart at det er jævlig hvis det er sånn at man har en dissosiativ lidelse, det er skremmende og forvirrende, men man trenger hjelp. Og det finnes hjelp å få, men man må dessverre gjøre en del innsats for å få det selv. Og det er kjipt at man må være sterk for å være svak, men jeg har troa på at du fikser det. 💪
AnonymBruker Skrevet 7. september 2022 #12 Skrevet 7. september 2022 Rainstorm skrev (1 time siden): Ja, jeg synes det var spydig. "Du vet vel like godt som meg at det ikke bare er å få hjelp", hva annet kan man gjøre da? Jeg skrev det rett ut at jeg synes du er spydig. Men sånn helt ærlig, hva er greia? Jeg kunne sikkert spurt 100vis av andre dette, men nå spør jeg deg. Hva er grunnen til at du spør om råd, erfaringer og innspill. Og så får du det, noen som både viser at de kjenner igjen erfaringen, som oppfordrer deg til å ta deg selv på alvor og som har forståelse, og så svarer du spydig? Det er klart at det er jævlig hvis det er sånn at man har en dissosiativ lidelse, det er skremmende og forvirrende, men man trenger hjelp. Og det finnes hjelp å få, men man må dessverre gjøre en del innsats for å få det selv. Og det er kjipt at man må være sterk for å være svak, men jeg har troa på at du fikser det. 💪 Svaret hennes var ikke spydig nei. Anonymkode: 47adb...84f
klarinetta Skrevet 7. september 2022 #13 Skrevet 7. september 2022 AnonymBruker skrev (22 timer siden): Når de årene man kan huske fra var grusomme er det nærliggende å tro at det skjedde ting tidligere også, men hvordan skal man vite det når hukommelsen ikke strekker til? Evt at hjernen har blokkert ut det verste? Anonymkode: ffbca...62d Hvis hjernen har blokkert ut det verste så er jo det en form for beskyttelse. Ganske utrolig at naturen fungerer på den måten, så man kan få lov å glemme 🌼 1
AnonymBruker Skrevet 7. september 2022 #14 Skrevet 7. september 2022 Hjernen fungerer slik at når den opplever voldsomme traumer, kan hjernen dissosiere og blokkere det ut for å overleve den grusomme hendelsen. Det er en overlevelsesmekaniske. Når dette skjer vil minnet legge seg i en «boble» husker ikke ordet, og det blir ikke bearbeidet normalt. Det vil si at det ligger et ubearbeidet minne, som en ikke husker noe særlig fra da en dissosierte under traumet. sansene våre kan vekke gamle traumer. Det kan være lukter, lyder, stemninger o.l (kroppen husker det hjernen har fortrengt) derfor kan det virke forvirrende når kropp og hode ikke spiller på lag. Ved traumebehandling som EMDR, vil en hente opp minner som er fortrengt, og bearbeide de slik at de lagres der de skal være i hjernen. Dette vil gi mindre flashbacks og plager. Anonymkode: c32cb...4b9
AnonymBruker Skrevet 7. september 2022 #15 Skrevet 7. september 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Svaret hennes var ikke spydig nei. Anonymkode: 47adb...84f Jeg er enig i at svaret var spydig. Anonymkode: d6d76...390
AnonymBruker Skrevet 7. september 2022 #16 Skrevet 7. september 2022 AnonymBruker skrev (23 timer siden): Hvordan fant du ut at symptomene dine var relatert til noe du ikke kan huske? Jeg har hatt mye ekle følelser i kroppen knyttet til en spesifikk person men kan ikke huske noe spesifikt annet enn et minne fra siste gang jeg så vedkommende i litt eldre barnealder og det var helt jævlig Anonymkode: ffbca...62d Hvorfor sitter du å fisker etter ting, er det for å anmelde enda en person? Du sitter jo å leiter etter ting hele tiden. Du må slutt å lete etter diagnoser og traumer på denne måten. Det er slik falske minner blir laget. Hadde du båret på traumer du ikke husker, så hadde du vist det helt selv. For kroppen husker, selv om at hodet ikke gjør det. Det er en myte og feil at alvorlige traumer ikke legger igjen noen form for spor. Det er ikke unormalt å ikke huske selve situasjonen, bilder av handlingen, personen eller noe sånt. Kroppen og hodet vil fortsatt huske noe. En lukt, en lyd, en følelse, et objekt, sted etc. Du burde kanskje lese deg opp på traumer og hvordan det fungerer. Det at hjernen ikke slår på opptak og situasjonen og minnet ikke setter seg med en gang, betyr ikke at alt er 100% borte fra kropp og sinn til evig tid. Det at hjernen splitter minner i så små fragmenter og deler at det blir ugjennkjenbart er noe hjernen gjør for å beskytte oss. Fordi vi får ikke til å håndtere traumet. Det er da blokkerte og fortrengte minner. Det er minner som ligger der og du vil alltid se spor av det (slik som en lukt, lyd eller følelse) og de vil enten komme selv en dag eller ved hjelp av traumebehandling hvor du lærer deg å håndtere minnene. Det å ikke huske noe som helst er ikke mulig. Alle alvorlige traumer legger igjen spor. AnonymBruker skrev (10 timer siden): Jeg har mye traumer som jeg husker godt og jeg ser hvordan det påvirker nåtid og traumene gjør så ubeskrivelig vondt etter å ha kommet opp (følelsesmessig) etter å ikke ha hatt noe forhold til de selv om jeg aldri har fungert i hverdagen. Samtidig med dette har det skjedd noe merkelig. Ønsker ikke utlevere meg selv da det tross alt er ganske privat og sårbart, men atferd matcher ikke alder og atferden tilhører et barn i en viss alder. Du vet vel like godt som meg at det ikke bare er å få hjelp. På DPS får man ikke nok timer til å bygge opp nok trygghet engang. Anonymkode: ffbca...62d Å utlevere deg selv er litt vell seint kanskje? du er ganske gjenkjennbar. DPS hjelper også folk med traumer og man kan få traumebehandling hos DPS. Hadde du hatt en grunn til å gå dit, så hadde du fått gått der så lenge du hadde hatt behov og nytte av det. Det er hjelp å få, det å si noe annet er helt feil. Anonymkode: 6b360...9ac 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå