Mamma klarer ingenting selv. Er det jeg som er utålmodig eller ville dere også blitt oppgitt?

[AnonymBruker]

Hun ringer meg og spør om hjelp hele tiden hun skal finne overnattingssted. Nå er det ikke så ofte hun reiser, men hun de få gangene så spør hun om hver minste detalj. «Hva betyr kortgebyr» «hvordan finner jeg det andre» «er det sentralt?» selv om adressen står det. 

Hun var i Oslo for litt siden og da var jeg med henne og forklarte flere ganger og hun har vært her før, men likevel ringer hun meg når jeg er på jobb fordi hun er usikker på om hun er på riktig vei. Hun klarte å sette seg på trikken i feil retning likevel. 
Hun blir så fort stresset og får nesten «melt down» så fort ting går fort. Ingen andre på hennes alder reagerer slik som jeg kjenner. Er så lei av at jeg må veilede henne i alt. Mulig det er en konsekvens av at hun har vært bare på hjemstedet sitt og levd litt for trygt med for få utfordringer? 
Hun vil heller aldri noe. Vil bare det trygge og dette begynner mitt yngste søsken å merke. Hn vil være hos far nesten hele tiden fordi han tar hn med på masse ting. Mamma sier alltid nei. 
Så hva kan det være?

Anonymkode: 84a90...d02

[AnonymBruker]

I tillegg så spurte hun meg om å få låne leiligheten jeg leier en helg (jeg drar til utlandet på ferie) fordi hun syntes 1200 for hotell var dyrt.

Anonymkode: 84a90...d02

[Akryl]

Hva er aldersgruppen hennes? 

Ble moren din ble irritert på deg da du var barn og ikke klarte små ting? 

 

[Gjest Wrightandrong]

Vanskelig å si noe mer konkret, om ikke alder, litt mer om oppvekst osv er med i beskrivelsen. 

[AnonymBruker]

Akryl skrev (11 minutter siden):

Hva er aldersgruppen hennes? 

Ble moren din ble irritert på deg da du var barn og ikke klarte små ting? 

 

I 50-årene

Anonymkode: 84a90...d02

[Akryl]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

I 50-årene

Anonymkode: 84a90...d02

Alle har ulike utfordringer i familien. Noen har vanskelige besteforeldre, noen har vanskelige foreldre, noen har vanskelige søsken og andre har vanskelige barn. 

Du må bare ha tålmodighet og prøve å gjøre din mor selvstendig. Tenk hvor trist du hadde vært hvis din mor mistet tålmodighet med deg da du var barn og ikke klarte å fikse småting?  Hva om hun hadde gitt deg opp hvis du var vanskelig? 

Din mor er et vanskelig barn i en stor verden. På samme måte må du ikke miste tålmodighet og oppdra henne med respekt. 

[AnonymBruker]

Hun kan ha ett eller annet udiagnostisert, eller hun kan være i tidlig fase av å utvikle noe.

Umulig for oss å si.

Har hun alltid vært slik? Er det viktige spørsmålet.

ADHD, lett autisme/Asperger, lav IQ/utviklingsforstyrrelse - og mye annet - kan gjøre en dårlig til å takle forandringer, behov for rutiner og trygge rammer, hjelp med det som er nytt og ukjent.

Men ting som tidlig demens eller parkinson kan komme snikende på, og bli først merket som små endringer i personlighet, kortere lunte, problem med brudd i rutiner og behov for roligere omgivelser. 
 

Anonymkode: 1b512...dcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

I tillegg så spurte hun meg om å få låne leiligheten jeg leier en helg (jeg drar til utlandet på ferie) fordi hun syntes 1200 for hotell var dyrt.

Anonymkode: 84a90...d02

Er vel en selvfølge at mor di får bo hos deg? 

Anonymkode: 8a8e3...398

[Luckiness]

Hvordan var hun da du var yngre da? Hadde hun kontroll på ting, tok ansvar og stod i situasjoner som oppstod?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Er vel en selvfølge at mor di får bo hos deg? 

Anonymkode: 8a8e3...398

Jeg leier! Og jeg kommer ikke til å være her da. Står i kontrakten at jeg ikke har tilatelse til å leie ut/låne leiligheten. Jeg kunne jo gjort det, men hvis utleier finner ut av det..vet jeg ikke hva som kan skje.

Anonymkode: 84a90...d02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hun kan ha ett eller annet udiagnostisert, eller hun kan være i tidlig fase av å utvikle noe.

Umulig for oss å si.

Har hun alltid vært slik? Er det viktige spørsmålet.

ADHD, lett autisme/Asperger, lav IQ/utviklingsforstyrrelse - og mye annet - kan gjøre en dårlig til å takle forandringer, behov for rutiner og trygge rammer, hjelp med det som er nytt og ukjent.

Men ting som tidlig demens eller parkinson kan komme snikende på, og bli først merket som små endringer i personlighet, kortere lunte, problem med brudd i rutiner og behov for roligere omgivelser. 
 

Anonymkode: 1b512...dcf

Noen trekk har hun hatt så lenge jeg kan huske, andre ting har bare blitt verre med tiden. 
Barndommen er det ikke noe å si på. Kjente mine besteforeldre godt og de var en helt vanlig familie. 
Som ung reiste hun mye i reisejobb. Så slo hun seg ned når hun fikk meg, ble slutt med pappa fordi han bare ville reise og beholde reisejobben, mens mamma ville ha ett sted å være.

Demens og sånt går ikke i familien vår.

Men slik hun har blitt siste årene har hun hatt veldig lett for å gråte, bli overveldet og mister helt kontroll om hun blir stresset. Blir sliten av å være rundt henne fordi hun alltid ser det skumle i ting. 

Anonymkode: 84a90...d02

[AnonymBruker]

Svar «dette vet jeg at du klarer selv». Eller svar l»jeg kan hjelpe deg med dette neste gang jeg er på besøk. Nå har jeg ikke tid.» 

Alternativt «får du det ikke til må du ringe leverandør/bank/reisebyrå».

Dersom hun begynner med hersketeknikker type gråt eller «jeg klarer aldri noe» så må du forhold deg rolig. Du kan si ting som «nå ser jeg at du har stressa deg opp. Da legger jeg på, så du får hvilt deg.» eller «gå på badet en tur, du, og vask deg i ansiktet, så føler du deg bedre.»

Og ringer hun deg type «hele tiden»? Sett grenser. Svar «var det noe viktig? Dersom ikke snakkes vi på fredag!» eller «opptatt nå. Ringer på fredag!»

Anonymkode: 66d40...c2f

[Tuba]

Jeg synes der virker som du har litt lite empati med din mor? Dere bor jo ikke i samme by og det kam vel ikke være et problem at hun ringer til deg for råd. Selvsagt kan hun låne leiligheten din en uke, du kommer garantert ikke til å bli kastet ut av den grunn.

[AnonymBruker]

De fleste oppegående utleiere vil si det er greit at du har moren din på besøk en helg av og til, bare å si fra om det hvis du tror det er nødvendig. Du trenger ikke å si at du er borte, det har ingen noe med, så lenge moren din låser dører og oppfører seg greit. Stor forskjell på å ha mor på besøk, og å ha kompisgjengen på helgebesøk med fest og bråk.

Ellers så reagerer jeg ikke så mye på at moren din spør deg om hjelp. Det er sånt familie er til for! Hun spør jo ikke for å være ekkel mot deg, men fordi hun er utrygg. Da er det vel bare fint å kunne hjelpe?!

 

Anonymkode: b55f2...ef0

[AnonymBruker]

Det høres ut som at moren din sliter med eksekutiv funksjon. Les om eksekutiv dysfunksjon på nettet. Det kan være et problem for gamle mennesker, for folk med ADHD og asperger, for enkelte med PTSD, og for de som rammes av Alzheimer og Parkinson bla.

Selv har jeg asperger og sliter med noe av det samme. Hvis noe er helt nytt eller blir for komplisert, er det som om hjernen slutter å fungere og jeg ikke klarer å tenke klart mer. I noen tilfeller får jeg problemer med å snakke også, i tillegg til at jeg kan bli helt fortvilet eller få panikk. Dette er ikke noe jeg kan overkomme ved å skjerpe meg, men ved å få kunnskap om eksekutiv dysfunksjon og finne løsninger som fungerer.

Jeg bruker ukeplaner og dagsplaner for å få oversikt over alt jeg skal gjøre. I tillegg setter jeg av en bestemt tid til å gjøre ting jeg gruer for. I visse tilfeller allierer jeg meg med familie sånn at jeg slipper å gjøre det alene, eller jeg deler opp oppgaven i mindre deler og gjør en ting i dag og en annen ting i morgen osv.

Hvis moren din alltid har vært sånn, ville jeg ha prøvd å være tålmodig og heller forsøkt å hjelpe henne til å få gode rutiner på ting, men hvis dette er noe som har oppstått de senere årene, ville jeg ha fått henne til legen.

Anonymkode: f483e...6cc

[AnonymBruker]

Mye diagnoser her 😅

Min mormor var litt sånn. Hadde hatt dårlig selvtillit fra barndommen. Var en veldig oppegående dame og fikset mange ting på en dyktig og effektiv måte, men hun hadde alltid reist med min morfar. Da han døde, ble hun veldig usikker når hun var på fremmede steder.

Hun ble så stresset og redd for å gjøre feil at hun ikke tenkte helt klart, i stedet for å puste rolig og ta seg tid og tenke at det går helt fint, ble hun oppkavet og småpanisk. Heldigvis gikk det seg til etter noen år når hun ble mer vant til å klare seg selv, men de årene det var verst var det som hun fikk liksom litt jernteppe fordi hun hadde så liten tro på seg selv.

 

Anonymkode: d245b...029

[Havbris]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

 

Men slik hun har blitt siste årene har hun hatt veldig lett for å gråte, bli overveldet og mister helt kontroll om hun blir stresset. Blir sliten av å være rundt henne fordi hun alltid ser det skumle i ting. 

Anonymkode: 84a90...d02

Moren din er kanskje i utgangspunktet engstelig og litt hjelpeløs av natur og dette blir sannsynligvis ikke bedre med årene, selv om hennes jevnaldrende er helt annerledes. Utrygghet og det at hun blir stresset skyldes nok ikke uvilje men en gjennomgripende engstelse for mye. Dette blir ikke bedre ved at du er utålmodig eller at du avviser henne. Prøv å svelge noen kameler og tenk litt over hva du mener hun trenger å lære/få hjelp til og ta utgangspunkt i hennes forutsetninger - ikke "hva hun burde kunne". Kanskje kan en slik investering være en hjelp på sikt?

Endret 8. september 2022 av Havbris

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg leier! Og jeg kommer ikke til å være her da. Står i kontrakten at jeg ikke har tilatelse til å leie ut/låne leiligheten. Jeg kunne jo gjort det, men hvis utleier finner ut av det..vet jeg ikke hva som kan skje.

Anonymkode: 84a90...d02

Utleiere har ikke adgang til å avtale dårligere vilkår enn loven. Og loven sier at du kan ta inn familie i din (leide) bolig akkurat når du vil. Du trenger ikke be om lov. Om hun så skulle bodd der permanent kunne ikke utleier ha kastet deg ut. Så det er bare å ha besøk. Du bør lese deg opp på dine rettigheter, du bruker mye penger på å bo.

Det høres ut som moren din er utrygg, redd for det ukjente og mangler selvtillit. Skal hun jobbe med dette må hun være motivert og ønske bedring.

Anonymkode: 12ba1...4a8

[AnonymBruker]

Når du er frustrert, tenk hvordan det er den dagen hun ikke er der.. tenkt hvordan hun har båret deg frem når du trengte det - slutt å oppfør deg som et barn og vær et empatisk voksent menneske.

Anonymkode: 4db94...4a5

[Snok1]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg leier! Og jeg kommer ikke til å være her da. Står i kontrakten at jeg ikke har tilatelse til å leie ut/låne leiligheten. Jeg kunne jo gjort det, men hvis utleier finner ut av det..vet jeg ikke hva som kan skje.

Anonymkode: 84a90...d02

Utleier tillater HELT sikkert at moren din låner leiligheten din en helg.

Klausulen er der av helt andre grunner.