Mange klager på barnevernet, og de gjør sikkert mange feil, men...

[AnonymBruker]

...Svært ofte opplever jeg at folk som klager på barnevernet forsøker å demonisere dem og snakker veldig høyt om sine egenskaper som forelder, når hele nettverket rundt dem vet at det egentlig ikke stod så bra til i heimen. 

Jeg har full forståelse for at det er svært traumatisk for både barn og foreldre at barnevernet kommer på besøk, spesielt dersom dette resulterer i sanksjoner. Jeg bor i en liten by der de fleste kjenner de fleste, jeg har hatt barn på den lokale barneskolen i nå 13 år sammenhengende og man blir da kjent med og observerer det ene og det andre. Jeg er på ingen måte en perfekt mor, jeg har hatt fødselsdepresjon, jeg har sagt og gjort dumme ting og jeg har glemt matpakker, gymtøy og vedkubber til skidager. Jeg prøver ikke å være nabokjerring og jeg prøver ikke å henge ut noen som ikke har vært like heldige i livet som jeg nok har vært.

Når dét er sagt - i klassen til den ene sønnen min (10 år) går ei jente som nylig ble plassert hos faren i stedet for moren. Moren har nå datteren annenhver helg. Vi bor ikke veldig langt fra moren, jeg møter henne på butikken og ser henne ellers ofte rundt omkring. Sist for noen dager siden var var hun svært opprørt da jeg støtte på henne, og snakket om hvordan BV ødela for henne og datteren, at datteren ikke ville ha det noe bra hos faren og stemoren, og at hun på ingen måte var dårlig skikket til morsrollen og gjorde alt hun kunne for datteren. Hun sa hun hadde postet i Facebook-grupper for råd, og jeg jattet med, for hun har det jo vondt, og hun er ikke slem, og hun HAR nok gjort sitt beste. Det er bare det at hennes beste ikke var godt nok.

Datteren hennes og sønnen min har lekt sammen ved flere anledninger, og noen ganger har han vært hjemme hos henne. Han har fortalt meg at de måtte pante flasker (uvisst hva slags sort) for å kunne gå på butikken og kjøpe rundstykker og leverpostei (!) fordi det var helt tomt i skapene hjemme. Han har fortalt at det er "masse katter der", at det lukter veldig vondt og at det er bæsj på gulvet. At moren er arbeidsløs, men ikke alltid er hjemme når hennes (da) svært unge datter kommer hjem. De bor i et rekkehus og utenfor inngangsdøra er det masse skrot, det ligger ting strødd på den lille plenen foran og hvis ikke det var for at barnevernet var involvert allerede da jeg fikk vite hvor ille det var innendørs, hadde jeg meldt fra selv. Det virker som om BV har prøvd i årevis å hjelpe, uten at det har gått så bra. Nå har jeg bare dette fra sønnen min, moren og egne observasjoner, så det kan være mye jeg ikke har fått med meg.

Hennes eksempel er svært godt for det jeg prøver å formidle. Hun trenger hjelp SELV OM hun gjør sitt beste. Hun  er ikke en dårlig person, men (i alle fall akkurat nå) en dårlig forelder. Å elske barnet sitt er ikke nok, man må ha mat i skapet og passe på husdyr så de ikke gjør kåken ubeboelig. Det er flere enda verre tilfeller i byen her, folk som skriver innlegg etter innlegg på FB, når alle vet at de har rusproblemer eller at barna dukket opp på skolen med blåmerker. 

Jeg har ennå tilgode å høre om en situasjon der barnevernet beviselig gjorde feil i å hente barna ut fra hjemmet.
(Hvor de plasseres etterpå er en annen diskusjon, der er jeg enig i at det er rom for forbedring).

Hva tenker dere?

(Og ja, jeg har selvsagt sagt til sønnen min at venninnen hans er velkommen til oss når som helst)

Anonymkode: a6fae...c34

[AnonymBruker]

Er helt enig. Tydelig at mange ikke har selvinnsikt nok til å skjønne hvorfor bv griper inn. Trist. 

Anonymkode: 40d9a...518

[AnonymBruker]

Vel, jeg ble plassert hos min far, som har dyssosial personlighetsforstyrrelse. Mor var preget av et voldelig forhold, psykisk tok det nok alt hun hadde bare å forlate han. Far snakket barnevernet og rettsvesen rundt lillefingeren, manipulerte og sjarmerte, mens han sværtet min mor,og hun kjempet det hun kunne, uten nær familie til støtte. Jeg har fått søsken som har har hatt en god oppvekst hos henne. Mens jeg har levd med psykisk terror, mishandling og omsorgssvikt hos min far. Han ville bare vinne. Så det nok er ofte slik du sier og erfarer, men du må være åpen for at det er mange skjebner som lider som følge av inkompetanse og feilvurderinger i barnevernet også. 

Anonymkode: dfc71...8a5

[Voksenmann]

Barnevernet er et kommunalt foretak så det vil nødvendigvis ha store forskjeller i kvaliteten. Norge taper jo sak på sak i menneskerettighetsdomstolen så et elle annet må være galt. Selvfølgelig trenger vi et barnevern men jeg tror kvaliteten på de ansatte må heves betraktelig samt at menn må kvoteres inn. 

[AnonymBruker]

Voksenmann skrev (1 minutt siden):

Barnevernet er et kommunalt foretak så det vil nødvendigvis ha store forskjeller i kvaliteten. Norge taper jo sak på sak i menneskerettighetsdomstolen så et elle annet må være galt. Selvfølgelig trenger vi et barnevern men jeg tror kvaliteten på de ansatte må heves betraktelig samt at menn må kvoteres inn. 

Med tanke på hvor mange saker barnevernet har, så syns jeg ikke mengden domfelte hos menneskerettighetsdomsstolen er hårreisende. 

Anonymkode: 96462...5c9

[Voksenmann]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Med tanke på hvor mange saker barnevernet har, så syns jeg ikke mengden domfelte hos menneskerettighetsdomsstolen er hårreisende. 

Anonymkode: 96462...5c9

Tuller du? Det er ingen land som har tapt flere barnevernssaker enn Norge. Det er vel kun i disse sakene vi har tapt i menneskerettighetsdomstolen. Vi skal enkelt og greit forvente bedre. 

[AnonymBruker]

Sjelden barnevernet kommer med sanksjoner. De fleste plasseringer og hjelpetiltak er faktisk frivillig. Det er like mange ulike skjebner som det er hjelpetiltak. 

Kan godt være denne familien har blitt enig om bosted og samvær med hjelp fra barnevernet, selvom de normalt ikke blander seg i samværssaker. 

 

Anonymkode: 87c79...ee4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

...Svært ofte opplever jeg at folk som klager på barnevernet forsøker å demonisere dem og snakker veldig høyt om sine egenskaper som forelder, når hele nettverket rundt dem vet at det egentlig ikke stod så bra til i heimen. 

Jeg har full forståelse for at det er svært traumatisk for både barn og foreldre at barnevernet kommer på besøk, spesielt dersom dette resulterer i sanksjoner. Jeg bor i en liten by der de fleste kjenner de fleste, jeg har hatt barn på den lokale barneskolen i nå 13 år sammenhengende og man blir da kjent med og observerer det ene og det andre. Jeg er på ingen måte en perfekt mor, jeg har hatt fødselsdepresjon, jeg har sagt og gjort dumme ting og jeg har glemt matpakker, gymtøy og vedkubber til skidager. Jeg prøver ikke å være nabokjerring og jeg prøver ikke å henge ut noen som ikke har vært like heldige i livet som jeg nok har vært.

Når dét er sagt - i klassen til den ene sønnen min (10 år) går ei jente som nylig ble plassert hos faren i stedet for moren. Moren har nå datteren annenhver helg. Vi bor ikke veldig langt fra moren, jeg møter henne på butikken og ser henne ellers ofte rundt omkring. Sist for noen dager siden var var hun svært opprørt da jeg støtte på henne, og snakket om hvordan BV ødela for henne og datteren, at datteren ikke ville ha det noe bra hos faren og stemoren, og at hun på ingen måte var dårlig skikket til morsrollen og gjorde alt hun kunne for datteren. Hun sa hun hadde postet i Facebook-grupper for råd, og jeg jattet med, for hun har det jo vondt, og hun er ikke slem, og hun HAR nok gjort sitt beste. Det er bare det at hennes beste ikke var godt nok.

Datteren hennes og sønnen min har lekt sammen ved flere anledninger, og noen ganger har han vært hjemme hos henne. Han har fortalt meg at de måtte pante flasker (uvisst hva slags sort) for å kunne gå på butikken og kjøpe rundstykker og leverpostei (!) fordi det var helt tomt i skapene hjemme. Han har fortalt at det er "masse katter der", at det lukter veldig vondt og at det er bæsj på gulvet. At moren er arbeidsløs, men ikke alltid er hjemme når hennes (da) svært unge datter kommer hjem. De bor i et rekkehus og utenfor inngangsdøra er det masse skrot, det ligger ting strødd på den lille plenen foran og hvis ikke det var for at barnevernet var involvert allerede da jeg fikk vite hvor ille det var innendørs, hadde jeg meldt fra selv. Det virker som om BV har prøvd i årevis å hjelpe, uten at det har gått så bra. Nå har jeg bare dette fra sønnen min, moren og egne observasjoner, så det kan være mye jeg ikke har fått med meg.

Hennes eksempel er svært godt for det jeg prøver å formidle. Hun trenger hjelp SELV OM hun gjør sitt beste. Hun  er ikke en dårlig person, men (i alle fall akkurat nå) en dårlig forelder. Å elske barnet sitt er ikke nok, man må ha mat i skapet og passe på husdyr så de ikke gjør kåken ubeboelig. Det er flere enda verre tilfeller i byen her, folk som skriver innlegg etter innlegg på FB, når alle vet at de har rusproblemer eller at barna dukket opp på skolen med blåmerker. 

Jeg har ennå tilgode å høre om en situasjon der barnevernet beviselig gjorde feil i å hente barna ut fra hjemmet.
(Hvor de plasseres etterpå er en annen diskusjon, der er jeg enig i at det er rom for forbedring).

Hva tenker dere?

(Og ja, jeg har selvsagt sagt til sønnen min at venninnen hans er velkommen til oss når som helst)

Anonymkode: a6fae...c34

Jeg støtter deg og dine utsagn. Jeg er selv oppvokst i fosterhjem, og vi ble hentet ut fem år forseint.
 

Vil gjerne legge til en kommentar til flere her. Hvis DU som leser dette har sett en film/serie hvor barn vokser opp i hjem fylt av rus, vold og alkohol? Et typisk narkoreir hvor mor ligger ruset i sengen med baby? Det var min oppvekst! Det var min og mine to søskens hverdag i alt for lang tid. Det var rassia med politi etc svært ofte og vi ble sendt på krisesenter, men alltid flyttet tilbake/dette var nå i slutten av 1980-starten av 1990, men likevel.

Vi opplevde stor omsorgssvikt, hadde ikke alltid mat og vi spiste ofte smør til middag/for det var det som var i skapet. Vi ble sendt i barnehagen uten sko på beina og sjeleglad i dag for at naboen tok vare på oss når det stormet som verst. Jeg takker gud for at barnevernet tilslutt vant mot mine foreldre og fikk oss plassert i fosterhjem, selv om det tok lang tid! Igjen fordi mine foreldre virket oppegående og kjempet med nebb og klør…

BARNEVERNET ER DER FOR EN GRUNN, men kunne nok i flere saker gjort en grundigere jobb. Jeg støtter lengre utdanning, mer praksis og mer satsing på det norske barnevern. 
 

Barnets beste går først! 

Anonymkode: b4afc...fc4

[AnonymBruker]

Voksenmann skrev (19 minutter siden):

Tuller du? Det er ingen land som har tapt flere barnevernssaker enn Norge. Det er vel kun i disse sakene vi har tapt i menneskerettighetsdomstolen. Vi skal enkelt og greit forvente bedre. 

Kanskje fordi vi har en annen kultur og flere melder saker til barnevernet i Norge enn andre land? Opplever kanskje at andre land har høyere terskel for omsorgssvikt

Anonymkode: b4afc...fc4

[Illuminatum]

Voksenmann skrev (34 minutter siden):

Barnevernet er et kommunalt foretak så det vil nødvendigvis ha store forskjeller i kvaliteten. Norge taper jo sak på sak i menneskerettighetsdomstolen så et elle annet må være galt. Selvfølgelig trenger vi et barnevern men jeg tror kvaliteten på de ansatte må heves betraktelig samt at menn må kvoteres inn. 

Det de har tapt på er stort sett ikke selve saken men at de har satt opp for få besøk av foreldrene

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke snakke om egen situasjon her, men jeg syns virkelig at det å jobbe i bv burde kreve langt høyere utdannelse samt at de som jobber der burde gjennomgå psykiske evalueringer av egnethet. Det bør være rom for ulike personlighetstyper, men krav til personlig egnethet burde være gjennomgående. 

Anonymkode: 93fa0...d6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skal ikke snakke om egen situasjon her, men jeg syns virkelig at det å jobbe i bv burde kreve langt høyere utdannelse samt at de som jobber der burde gjennomgå psykiske evalueringer av egnethet. Det bør være rom for ulike personlighetstyper, men krav til personlig egnethet burde være gjennomgående. 

Anonymkode: 93fa0...d6a

Ja, ser ingen vei utenom at barnevernsansatte bør gå igjennom grundige og jevnlige evalueringstester.

Anonymkode: a7b13...63b

[fru Alving]

Det er klart at barnevernet kan få bedre rutiner for å rekruttere og videreutdanne ansatte. Barnevernet er i en særstilling ved at de hjelper folk som svært ofte er uvillige eller ikke ønsker hjelp. Det gjør at de har en vanskelig og noen ganger umulig oppgave. Gjelder selvsagt ikke alle, noen tar imot og ber selv om hjelp.

Bare tenk på ABB som var i familiehjem med sin mor og søster fordi familien hadde såpass store utfordringer. Her ville barnevernet at han skulle flyttes ut av hjemmet fordi de mente at forholdene hjemme ga grunnlag for skjevutvikling. barnevernet hadde unge og uerfarne saksbehandlere og foreldrene til ABB fikk tak i en god advokat og vant saken. Vi vet alle hvordan det gikk.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Sjelden barnevernet kommer med sanksjoner. De fleste plasseringer og hjelpetiltak er faktisk frivillig. Det er like mange ulike skjebner som det er hjelpetiltak. 

Kan godt være denne familien har blitt enig om bosted og samvær med hjelp fra barnevernet, selvom de normalt ikke blander seg i samværssaker. 

 

Anonymkode: 87c79...ee4

Frivillig, som i «enten gjør du dette frivillig, ellers…»

mener ikke nødvendigvis at tiltak er feil på dette grunnlaget, men det er dårlig statistikk.

Anonymkode: f9b9f...4e7

[AnonymBruker]

Enig. Det er skremmende mange som argumenterer for at de er kompetente til å ha barn (og dyr, for den del) med at de har "masse kjærlighet" å gi.

Fint det, men det er ofte ikke godt nok. Man må være edru/nykter (oftere enn man ikke er det), ha tid, normal økonomi (slik at du slipper å tigge på spleis og finn), ha boevne og rett og slett være relativt oppegående. 

Anonymkode: 57fca...7b5

[AnonymBruker]

Hadde det ikke vært for barnevernet, så hadde jeg ikke vært her i dag. Det at de hentet meg ut fra biologiske foreldre var helt avgjørende. De har absolutt gjort mange feil på veien, men de har også reddet ikke bare mitt liv, men også broren min sitt. 

Anonymkode: 6ba24...87b

[Uglems]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skal ikke snakke om egen situasjon her, men jeg syns virkelig at det å jobbe i bv burde kreve langt høyere utdannelse samt at de som jobber der burde gjennomgå psykiske evalueringer av egnethet. Det bør være rom for ulike personlighetstyper, men krav til personlig egnethet burde være gjennomgående. 

Anonymkode: 93fa0...d6a

Og at de kanskje bør ha jobbet med barn i noen år eller ha barn selv.. 

[AnonymBruker]

At barnevernet også gjør rett og hjelper i mange saker, bør jo ikke være et argument for at vi skal lukke øynene og ikke pirke borti de sidene som ikke er bra?

Mye av den saklige kritikken de senere år kommer fra fagfolk med innblikk i systemet. Enten at de har jobbet i barnevernet selv, vært sakkyndige, psykologer involvert i saker, advokater som har ført saker, helsepersonell.

Vi har nå senest i går fått en offentlig beklagelse fra ministeren, fordi skoler har feilaktig rutinemessig meldt familier til barnevernet ved høyt fravær, uten at det ligger en reell mistanke om omsorgssvikt bak.

Over halvparten av sakene meldt inn til barnevernet blir nå avsluttet som grunnløse. Svært mange barn og familier må gå gjennom tildels traumatiske situasjoner helt uten grunn.

Men mantraet på KG var i alle årene når denne problematikken ble forsøkt tatt opp vært ‘ingen blir meldt til barnevernet uten grunn’.

Jo, det blir de faktisk.

Det er nokså åpenbart at barnevernsansatte burde hatt en autorisasjonsordning, på lik linje med helsepersonell.

Personlig egnethet og om en er skikket til å utøve yrket bør det stilles ekstra strenge krav til, når jobben og vurderingene en gjør kan få så dramatiske konsekvenser for mennesker. Og da mener jeg begge veier - både når det gripes inn der en ikke burde, og der en unnlater å gripe inn når det absolutt hadde vært nødvendig.

Sannheten er at ofte svært unge, nyansatte, direkte fra skolebenken med kun tre år høyskole settes direkte på saksbehandling og skal inn og gjøre disse vurderingene. Det mangler ansatte i barnevernet, og folk holder ofte ikke lenge ut i yrket.

Selvfølgelig blir det gjort en hel del feil. Selv om barnevernet også gjør ting riktig i mange tilfeller.

På samme måte som de fleste leger er dyktige og ønsker å hjelpe folk - så blir likevel hvert eneste år leger og annet helsepersonell fratatt lisensen for å utøve yrket, fordi de ikke er egnet til å gjøre jobben.

Fra psykisk helsevern vet vi at det utvikler seg ulike kulturer ved ulike institusjoner og helseregioner, for når en f.eks setter inn tvangstiltak. Selv om lovverket og reglene i utgangspunktet er likt over hele landet, så er det stor forskjell på hvor ofte tvang blir brukt.

Dette er helt normalt og menneskelig.

At det også finnes gode avdelinger innenfor barnevernet, og flinke ansatte som når fram med hjelp til barn. Så må ikke det få lov til å bety at vi benekter alle de åpenbart vonde sakene der barnevernet har gjort feil, systemet har sviktet.

Vi vet blant annet det har vært skandaløse saker hvor barnevernsansatte har løyet i retten, saker hvor en har fabrikert bevis, saker hvor en har slettet bevis som e-poster, postlister og besøksprotokoller. Saker hvor barnevernsansatt jobbet for tvungen bortadopsjon av barn - som tilfeldigvis var plassert hos dennes venninne.

Saker der flere barnevernsansatte over år kjørte et barn til samvær med sin overgriper, og lot ham ta barnet med seg ut av rommet mens de selv satt igjen og leste ukeblader.

Vi har nå nylig lært at barnevernet mente det var fint for et barn i fengsel å flytte over til avdeling med overgripere når han ble 18 år, ‘for da hadde han i hvert fall noen.’

Og det er bare litt av det jeg kommer på i farta nå.

 

Anonymkode: f1b90...cc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skal ikke snakke om egen situasjon her, men jeg syns virkelig at det å jobbe i bv burde kreve langt høyere utdannelse samt at de som jobber der burde gjennomgå psykiske evalueringer av egnethet. Det bør være rom for ulike personlighetstyper, men krav til personlig egnethet burde være gjennomgående. 

Anonymkode: 93fa0...d6a

Enig i at de trenger mye bedre utdanning. Grenser for hvor mye metareflrksjon de får inn i løpet av tre år. Tror et gjennomgående problem er at de er litt dumme mennesker som ikke innser ståa, de er skråsikre som de hadde vært veldig kloke mennesker. Kloke mennesker og mennesker med lang utdanning er forøvrig sjelden skråsikre, men det tror jeg jammen en del av de treårige i barnevernet er.

Anonymkode: f86f7...cec

[AnonymBruker]

Uglems skrev (1 time siden):

Og at de kanskje bør ha jobbet med barn i noen år eller ha barn selv.. 

Tror en god blanding er viktig. Barnløse er kanskje flinkere til å se barnets perspektiv ufiiltrert og eldre med barn er kanskje flinkere til å se foreldrenes utfordringer. 

Tror på en god blanding med unge,eldre,menn kvinner. 

Anonymkode: 87c79...ee4