Hvordan kan jeg komme over dette?

[AnonymBruker]

Jeg må bare få ut min historie, for å prøve om jeg kan klare å gå videre etter dette... lang historie kort (ikke fullt så kort): møtte en fyr på Tinder i vinter som jeg likte umiddelbart når vi fikk kontakt. Var ikke helt i datingmodus, men valgte likevel å møte han. Etter det første møtet var jeg litt skuffet, for han var på langt nær slik som jeg hadde forestilt meg. Tenkte at dette gidder jeg ikke, jeg kan ikke alltid være den "barmhjertige samaritan" som skal vise forståelse for alle slags raringer. Men..jeg valgte likevel å si ja til å møte han igjen. Helt sikkert kjempedumt, for jeg hadde allerede en magefølelse på at det burde jeg ikke gjøre. Tenkte som så at jeg burde gi han en sjanse til til å vise om han var noe for meg. Vel, den andre daten førte til nok en date, og her tror jeg at jeg på et tidspunkt mistet meg selv litt. Kjente på at det ikke var helt riktig type for meg, men var samtidig så utsultet på oppmerksomhet og nærhet at jeg bare fortsatte. Han var pådriveren, og jeg bare lot det skje. Hadde noen ganske fine uker sammen der vi gjorde koselige ting og jeg stilte en del opp for han og hjelp med forskjellig. Etterhvert kjente jeg på at jeg ofte følte meg trist, og merket at vi ikke var så mye sammen lengre..til å være i et forhold var jeg veldig mye alene. Men tenkte hele tiden at dette snart forandrer seg, noe det ikke gjorde. Han viste fortsatt interesse og jeg la meg virkelig i selen, for jeg ønsket at dette skulle fungere, til tross for at vi var nokså ulike. Jeg likte han etterhvert veldig godt. Vi lagde planer sammen for sommerferien, men like før vi skulle reise ble han syk. Kjipe greier selvsagt og dette amputerte ferien min betraktelig, siden jeg hadde planlagt å bruke tiden med han. Vi gjorde likevel noen hyggelige ting sammen, men nå begynte jeg for alvor å kjenne på at jeg ikke hadde det bra. Han foreslo stadig ting å gjøre sammen, men varmen og oppmerksomheten manglet. Så toppet det seg egentlig med at han introduserte meg for sine foreldre, men gjennom dette møtet var han om mulig så passiv som jeg aldri har sett han før. Klart jeg kjente på at noe var galt. Neste gang vi møttes var han enda kaldere, men fortsatt normalt høflig og hyggelig. Jeg gråt sammenhengende i to timer etter dette møtet, ikke fordi han hadde sagt noe spesielt, men det var noe med hele væremåten hans. Han måtte også ha sett ganske tydelig at jeg ikke hadde det bra, men han sa ingenting.. Etter dette måtte jeg kontakte han og si som sant var at jeg grublet på forholdet vårt, og da kom det frem at han ikke var interessert lengre. Skjønte da at det var lenge siden han må ha mistet interessen, men han har fortsatt å opprettholde relasjonen som ingenting. Jeg ble alvorlig skuffet etter dette, da jeg ikke kan forstå at det går an å fortsette når man ikke har noen som helst interesse av det. Han har tatt så mye av min tid og oppmerksomhet som jeg kunne gitt til noen andre, som fortjente den. Han har gjort det vanskelig for meg med tanke på omgivelsene som tror jeg er sammen med han, og at det gikk riktig så bra siden jeg møtte foreldrene etc. Føler meg som en stor idiot som ikke så den komme, men han ga fullstendig blandede signaler. Kuttet han tvert ut, og det føles godt. Men jeg sliter med å komme meg videre, og forstår ikke hvordan jeg skal kunne få tillit til noen andre igjen - ever. Tar gjerne imot råd fra andre som har opplevd liknende.

Anonymkode: 23c77...47d

[AnonymBruker]

Dette er helt vanlig, og en del av livet. Dere var sammen, så ebbet det ut, og nå er det slutt.

Anonymkode: a9453...3e5

[AnonymBruker]

Du sier først at du egentlig ikke var interessert i ham, men at du "lot det skje". Og så blir du superfornærmet når han har gjort akkurat det samme. 

Dere høres egentlig ganske like ut på det punktet. Ingen av dere var egentlig spesielt mye investert i dette forholdet fordi dere var ikke rett for hverandre.

Anonymkode: 8b13e...701

[AnonymBruker]

Neste gang så innse at blandede signaler betyr "ikke interessert" og at en åpen kommunikasjon helt fra start er kjempeviktig å etablere, sånn at man underveis kan snakke åpent toveis og ærlig om følelser og usikkerheter. 

Anonymkode: f95a8...901

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du sier først at du egentlig ikke var interessert i ham, men at du "lot det skje". Og så blir du superfornærmet når han har gjort akkurat det samme. 

Dere høres egentlig ganske like ut på det punktet. Ingen av dere var egentlig spesielt mye investert i dette forholdet fordi dere var ikke rett for hverandre.

Anonymkode: 8b13e...701

Dette. Les hva du skriver TS. Du var jo akkurat like ille! Men du tålte ikke at han gjorde det samme mot deg. Sorry, men greier ikke ha mye sympati for deg. Dessuten likte du han ikke engang, så hva er problemet?

Anonymkode: b9b6e...0d8

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg må bare få ut min historie, for å prøve om jeg kan klare å gå videre etter dette... lang historie kort (ikke fullt så kort): møtte en fyr på Tinder i vinter som jeg likte umiddelbart når vi fikk kontakt. Var ikke helt i datingmodus, men valgte likevel å møte han. Etter det første møtet var jeg litt skuffet, for han var på langt nær slik som jeg hadde forestilt meg. Tenkte at dette gidder jeg ikke, jeg kan ikke alltid være den "barmhjertige samaritan" som skal vise forståelse for alle slags raringer. Men..jeg valgte likevel å si ja til å møte han igjen. Helt sikkert kjempedumt, for jeg hadde allerede en magefølelse på at det burde jeg ikke gjøre. Tenkte som så at jeg burde gi han en sjanse til til å vise om han var noe for meg. Vel, den andre daten førte til nok en date, og her tror jeg at jeg på et tidspunkt mistet meg selv litt. Kjente på at det ikke var helt riktig type for meg, men var samtidig så utsultet på oppmerksomhet og nærhet at jeg bare fortsatte. Han var pådriveren, og jeg bare lot det skje. Hadde noen ganske fine uker sammen der vi gjorde koselige ting og jeg stilte en del opp for han og hjelp med forskjellig. Etterhvert kjente jeg på at jeg ofte følte meg trist, og merket at vi ikke var så mye sammen lengre..til å være i et forhold var jeg veldig mye alene. Men tenkte hele tiden at dette snart forandrer seg, noe det ikke gjorde. Han viste fortsatt interesse og jeg la meg virkelig i selen, for jeg ønsket at dette skulle fungere, til tross for at vi var nokså ulike. Jeg likte han etterhvert veldig godt. Vi lagde planer sammen for sommerferien, men like før vi skulle reise ble han syk. Kjipe greier selvsagt og dette amputerte ferien min betraktelig, siden jeg hadde planlagt å bruke tiden med han. Vi gjorde likevel noen hyggelige ting sammen, men nå begynte jeg for alvor å kjenne på at jeg ikke hadde det bra. Han foreslo stadig ting å gjøre sammen, men varmen og oppmerksomheten manglet. Så toppet det seg egentlig med at han introduserte meg for sine foreldre, men gjennom dette møtet var han om mulig så passiv som jeg aldri har sett han før. Klart jeg kjente på at noe var galt. Neste gang vi møttes var han enda kaldere, men fortsatt normalt høflig og hyggelig. Jeg gråt sammenhengende i to timer etter dette møtet, ikke fordi han hadde sagt noe spesielt, men det var noe med hele væremåten hans. Han måtte også ha sett ganske tydelig at jeg ikke hadde det bra, men han sa ingenting.. Etter dette måtte jeg kontakte han og si som sant var at jeg grublet på forholdet vårt, og da kom det frem at han ikke var interessert lengre. Skjønte da at det var lenge siden han må ha mistet interessen, men han har fortsatt å opprettholde relasjonen som ingenting. Jeg ble alvorlig skuffet etter dette, da jeg ikke kan forstå at det går an å fortsette når man ikke har noen som helst interesse av det. Han har tatt så mye av min tid og oppmerksomhet som jeg kunne gitt til noen andre, som fortjente den. Han har gjort det vanskelig for meg med tanke på omgivelsene som tror jeg er sammen med han, og at det gikk riktig så bra siden jeg møtte foreldrene etc. Føler meg som en stor idiot som ikke så den komme, men han ga fullstendig blandede signaler. Kuttet han tvert ut, og det føles godt. Men jeg sliter med å komme meg videre, og forstår ikke hvordan jeg skal kunne få tillit til noen andre igjen - ever. Tar gjerne imot råd fra andre som har opplevd liknende.

Anonymkode: 23c77...47d

Dette her krever kun ett svar: Skjerp deg!!!!

Du går inn i et forhold til en mann som du helt fra starten egentlig ikke er interessert i, eller klaffer med fordi du venter på at det skal bli noe mer eller du craver oppmerksomhet eller hva pokker som er bakgrunnen din for å gjøre dette. 

ÅSSÅ KLAGER DU PÅ HAN, for at han har mistet følelserne sine for deg?? Virkelig? Faktisk? Seriøst?

Les gjennom ditt eget innlegg en gang til, og forsøk å se det fra en annen synsvinkel enn "dame føler seg sviktet"...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette. Les hva du skriver TS. Du var jo akkurat like ille! Men du tålte ikke at han gjorde det samme mot deg. Sorry, men greier ikke ha mye sympati for deg. Dessuten likte du han ikke engang, så hva er problemet?

Anonymkode: b9b6e...0d8

Likte han mer etterhvert som jeg ble bedre kjent med han. Javel så var vi ulike, men for min del spilte ikke det så stor rolle. Det kan være attraktivt det også.

Anonymkode: 23c77...47d

[AnonymBruker]

Teatrica skrev (1 time siden):

Dette her krever kun ett svar: Skjerp deg!!!!

Du går inn i et forhold til en mann som du helt fra starten egentlig ikke er interessert i, eller klaffer med fordi du venter på at det skal bli noe mer eller du craver oppmerksomhet eller hva pokker som er bakgrunnen din for å gjøre dette. 

ÅSSÅ KLAGER DU PÅ HAN, for at han har mistet følelserne sine for deg?? Virkelig? Faktisk? Seriøst?

Les gjennom ditt eget innlegg en gang til, og forsøk å se det fra en annen synsvinkel enn "dame føler seg sviktet"...

Takk, trenger nok egentlig beskjeder som dette for å klare å se hele bilder her. Det jeg ble mest skuffet over var at han ikke tok opp at han mistet interessen. Fullt forståelig at det skjer, men da må man si fra! Presentere meg for sine foreldre når han visste at han ikke var interessert lengre. Synes det var ufint.

Anonymkode: 23c77...47d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Presentere meg for sine foreldre når han visste at han ikke var interessert lengre. Synes det var ufint.

Anonymkode: 23c77...47d

Ja men noen legger ikke så mye i det. En venninne av meg tar med pulevenner på søndagsmiddag hos foreldrene sine liksom... og eksen min sa at jeg var den første seriøse kjæresten hans men han hadde hatt med haugetall av damer til foreldrene 

Anonymkode: f95a8...901

[FlikkFlakk]

What goes a round comes a round…du var ikke interessert i begynnelsen, du skulle avsluttet det, nå kan du bare skylde på deg selv at du lot det drøye så lenge. 

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Takk, trenger nok egentlig beskjeder som dette for å klare å se hele bilder her. Det jeg ble mest skuffet over var at han ikke tok opp at han mistet interessen. Fullt forståelig at det skjer, men da må man si fra! Presentere meg for sine foreldre når han visste at han ikke var interessert lengre. Synes det var ufint.

Anonymkode: 23c77...47d

Du startet jo forholdet for å være "barmhjertig samaritan som skal vise forståelse for alle slags raringer" (dine ord). Du har rett og slett ingenting å klage over, og kanskje du skal ta til deg det du føler nå og tenke på at dette også føles slik for de du gjør det mot.