De med barn som prøver å skremme andre om hvordan det er å ha barn

[AnonymBruker]

Vi venter vårt første barn og opplever mye negativitet rundt det å få barn. Kolleger, venner, mannens venner, familie, bekjente osv kommer med "prekener" om hvordan livet endres. 

"Nå er det slutt på all morro", "dere må sove nå som dere kan", "dere aner ikke hvilket slit det blir", "ferier blir aldri det samme", "dere kommer til å kjenne på hva slitenhet er", "aldri mer tid til hverandre" osv. 

Mannen begynner å bli bekymret for dette og lurer på om det virkelig er slik det er å få barn.

Hvorfor skal folk skremme? Hvorfor er det ikke nylig å si noe fint? Hater de livet som foreldre?

Anonymkode: 226c7...03d

[Carrot]

De skremmer ikke, de forbereder dere på at det kanskje ikke blir så rosenrødt og idyllisk som dere tror... Og ja, for de aller fleste er det slik at de første tre årene er en slags unntakstilstand mellom foreldrene - det er også derfor så mange forhold ryker i denne perioden.. og nei, de hater ikke livet som foreldre.. ❤️ 

Endret 6. september 2022 av Carrot

[Heln]

Som mamma til et krevende barn syns jeg det er vanskelig å si noe positivt om det meste. Men så lar jeg da være å si noe med mindre jeg blir spurt da  

 

Men jeg kan også prate uten å tenke meg om. I dag for eksempel var jeg på barseltreff med baby nr to. En annen mor sa hun var glad ungen hadde fått ut de to første tennene, for hun mente det måtte være de værste. Det glapp ut av meg «det var helt jævlig når han fikk jekslene». Jeg hørte med en gang jeg sa det at det var unødvendig informasjon å komme med, men sagt er sagt. Det er nok få som mener noe vondt med å «advare» om barna.

[AnonymBruker]

Jeg ble drittlei slike kommentarer. For folk vet ingenting om livet mitt og hvordan man har det nå eller forbereder seg. At de hadde null forpliktelser og sov lenge før i livet, og trodde alt skulle bli magisk, sier mer om dem. Jeg har ingenting imot at man deler egne erfaringer, og sier at man har det tøft selv - vi kan veldig gjerne snakke om det, men de «bare vent» er så totalt unødvendige. 

Anonymkode: 7a429...099

[AnonymBruker]

Ja altso det er vel fakta! XD

Anonymkode: 6db8f...f36

[AnonymBruker]

Heln skrev (2 minutter siden):

Som mamma til et krevende barn syns jeg det er vanskelig å si noe positivt om det meste. Men så lar jeg da være å si noe med mindre jeg blir spurt da  

 

Men jeg kan også prate uten å tenke meg om. I dag for eksempel var jeg på barseltreff med baby nr to. En annen mor sa hun var glad ungen hadde fått ut de to første tennene, for hun mente det måtte være de værste. Det glapp ut av meg «det var helt jævlig når han fikk jekslene». Jeg hørte med en gang jeg sa det at det var unødvendig informasjon å komme med, men sagt er sagt. Det er nok få som mener noe vondt med å «advare» om barna.

Men dette syns jeg er helt grei kommentar fra deg! Det var helt jævlig og det verste for deg. Men hadde du sagt «Bare vent til han får jekslene, du»…. Så hadde det vært noe annet. For meg er hvertfall de verst, som om man konkurrerer i om hvem som har det mest ille. 

Anonymkode: 7a429...099

[Silkedyne]

Det er ikke skremming,  det er sånn det er å få barn.

 

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vi venter vårt første barn og opplever mye negativitet rundt det å få barn. Kolleger, venner, mannens venner, familie, bekjente osv kommer med "prekener" om hvordan livet endres. 

"Nå er det slutt på all morro", "dere må sove nå som dere kan", "dere aner ikke hvilket slit det blir", "ferier blir aldri det samme", "dere kommer til å kjenne på hva slitenhet er", "aldri mer tid til hverandre" osv. 

Mannen begynner å bli bekymret for dette og lurer på om det virkelig er slik det er å få barn.

Hvorfor skal folk skremme? Hvorfor er det ikke nylig å si noe fint? Hater de livet som foreldre?

Anonymkode: 226c7...03d

Ja, slik er mange mennesker. "Bare vent til.." er visst moro å si. Slik at de kan komme med en eller annen skrekkhistorie. Snart kommer folk med fødselstraumene sine også. 🤪

 

[mingus]

Har 2 stk, en baby og en i trassalder. Livet er ikke slitsomt, vi og barna sover godt, er ikke utbrent, har tid til hverandre etter de sover klokka 20 (og har det jo fint sammen med barna før det også!) Sikkert ikke sånn for alle, men det er altså ikke bare sorgen å bli foreldre! 😊 Det er jo slitsomme øyeblikk og perioder så klart, men ikke noe traumatiserende. Elsker hver rosenrøde dag sammen med dem 🥰💕

Endret 6. september 2022 av mingus

[mingus]

Silkedyne skrev (6 minutter siden):

Det er ikke skremming,  det er sånn det er å få barn.

 

Nei.

[AnonymBruker]

Jeg har sagt litt sånne ting fordi folk kom med så mange "nyt babytiden, den går så fort"-historier med utbrodering om hvor vakkert amming er og så ble de to første årene helt jævlige og jeg følte meg som verdens verste mamma som ikke greide å nyte...

Anonymkode: ac11c...bdd

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor folk skal skremme sånn.

Jeg har vært 100% alene med 2 barn, fra minste var 1 år, en av de med autisme diagnose. Og til tider var det slitsomt. Men for det meste var det veldig bra, og livet stopper da virkelig ikke opp. Barna kan bli med på utrolig mye. Jeg har alltid elsket å reise, så har reist mye med barna, og reist på interrail med de. Og det er mye annet barna har vært med på. Nå er yngste 15 år, så det jeg sier til de som skal få barn, det er nyt tiden. Den går alt for fort, til tider er det slitsomt, men prøv å nyt så mye dere kan.

Anonymkode: 443e4...f1d

[Hactar]

Det er vel fornuftig å ha en dose realitet i bakhodet, så man ikke får sjokk om ting blir slitsomt, men slike kommentarer er ikke en konstruktiv måte å forberede noen på. Det dere trenger å vite er at det er normalt at om dere er slitne og følelsene går på høygir, så dere kan være bevisste på å være rause med hverandre. Det første året er heller ikke tiden for store livsendrende avgjørelser på noe plan, nettopp fordi det på mange måter er unntakstilstand. 

Men slike "bare vent"-trusler har lite for seg. Alt det gjør, er å ødelegge dagens glede, for uansett hvor bra ting er nå, er det alltid noe man kan grue seg til. Og folk som liker å fortelle deg hva slags strev du har i vente, gir seg ikke med å svartmale babytiden. Har du en rolig baby, så bare vent til trassen. Har du en veltilpasset og kjekk tiåring, så må du passe på å ikke nyte det, for bare vent til tenåra.

Og slik går hele livet. Jeg har for eksempel fått høre "bare vent" til guttene gifter seg, for da mister du kontakten med dem. Og de er seks og ni! 

[AnonymBruker]

Fordi for de fleste er det nok sånn

Anonymkode: 7d322...44c

[AnonymBruker]

Det er nok fordi mange har fått en kalddusj selv når de fikk barn. For oss var det er sjokk og ingen advarsler kunne forberedt oss, men sjokket var ikke bare negativt. Gleden du har av barnet er så sort at man klarer på en måte å stå i det.

Anonymkode: a3480...2b2

[AnonymBruker]

Silkedyne skrev (19 minutter siden):

Det er ikke skremming,  det er sånn det er å få barn.

 

Nettopp! Er tungt å ha barn! 

Anonymkode: c6c08...4b3

[MissIndependent45]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Vi venter vårt første barn og opplever mye negativitet rundt det å få barn. Kolleger, venner, mannens venner, familie, bekjente osv kommer med "prekener" om hvordan livet endres. 

"Nå er det slutt på all morro", "dere må sove nå som dere kan", "dere aner ikke hvilket slit det blir", "ferier blir aldri det samme", "dere kommer til å kjenne på hva slitenhet er", "aldri mer tid til hverandre" osv. 

Mannen begynner å bli bekymret for dette og lurer på om det virkelig er slik det er å få barn.

Hvorfor skal folk skremme? Hvorfor er det ikke nylig å si noe fint? Hater de livet som foreldre?

Anonymkode: 226c7...03d

Tenker det er de samme folka som absolutt skal ha en mening om oss som ikke skal ha barn. Du aner ikke hva du går glipp av! Barn er en eneste gleden med livet! Du kommer til å ombestemme deg, bare vent! Hvorfor skal du ikke ha barn????  

[Istinde]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Vi venter vårt første barn og opplever mye negativitet rundt det å få barn. Kolleger, venner, mannens venner, familie, bekjente osv kommer med "prekener" om hvordan livet endres. 

"Nå er det slutt på all morro", "dere må sove nå som dere kan", "dere aner ikke hvilket slit det blir", "ferier blir aldri det samme", "dere kommer til å kjenne på hva slitenhet er", "aldri mer tid til hverandre" osv. 

Mannen begynner å bli bekymret for dette og lurer på om det virkelig er slik det er å få barn.

Hvorfor skal folk skremme? Hvorfor er det ikke nylig å si noe fint? Hater de livet som foreldre?

Anonymkode: 226c7...03d

Det er AKKURAT sånn som det er beskrevet 😂😂😂

Og fødselen er vond, så fremt du ikke pingler ut og hyler etter bedøvelse 🙊🙈

Det å få barn er en dans på roser med masse torner. Du vet aldri hvor tornefull den veien blir, men det går som regel bra.

Husk at du er ikke den eneste i hele verden som skal ha barn 🍼👶

[AnonymBruker]

Det er jo greit å være innstilt på at det blir mindre søvn fra nyfødt til ca 4 års alder.  I tillegg til  div  sykdommer, tannfrembrudd  osv. Å ikke kunne gjøre noe som heter uten å planlegge å være i forkant.  Å ikke kunne drikke kaffen varm  , å alltid dette sine egne behov bakerst.

Nå er mine 12 og 14 så har fått igjen søvnen og alt det der. 

Men når man blir foreldre så er barna det første man tenker på når man legger seg og når man står opp. 

 

Anonymkode: 6af43...751

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Vi venter vårt første barn og opplever mye negativitet rundt det å få barn. Kolleger, venner, mannens venner, familie, bekjente osv kommer med "prekener" om hvordan livet endres. 

"Nå er det slutt på all morro", "dere må sove nå som dere kan", "dere aner ikke hvilket slit det blir", "ferier blir aldri det samme", "dere kommer til å kjenne på hva slitenhet er", "aldri mer tid til hverandre" osv. 

Mannen begynner å bli bekymret for dette og lurer på om det virkelig er slik det er å få barn.

Hvorfor skal folk skremme? Hvorfor er det ikke nylig å si noe fint? Hater de livet som foreldre?

Anonymkode: 226c7...03d

Det er ikke negativitet, med unntak av «nå blir det slutt på all moro». Det er realiteten. De neste 18 årene vil deres egne ønsker og behov måtte settes til side fordi barnets behov kommer først, og det er det like greit å innse med én gang. 
Hilsen trebarnsmor 

Anonymkode: 04c9d...a2f