AnonymBruker Skrevet 6. september 2022 #1 Skrevet 6. september 2022 Barnet mitt er 2,5 år gammel. Han reagerer ikke når jeg kommer og henter i barnehagen. Ofte ser han ikke på meg en gang, bare fortsetter med det han driver med. Jeg prøver å få øyekontakt og si hei, men det er som om jeg er helt usynlig... Jeg ser at han er sliten. Jeg leker ofte litt med det han driver med og får etterhvert da kontakt. Men viser ikke de fleste barn noe følelser når foreldrene kommer og henter? Anonymkode: 5a630...b3c
AnonymBruker Skrevet 6. september 2022 #2 Skrevet 6. september 2022 Ikke nødvendigvis. Min eldste har alltid vært sånn ved henting, enten ignorerte han meg eller han ville ikke være med hjem. Løste seg da vi var ute av porten og hjemme var det som vanlig med god kontakt. Yngste jubler når jeg henter, sier hun har savnet meg og har ventet på meg 😅 så barn kan være ganske forskjellig. Anonymkode: 32652...313
AnonymBruker Skrevet 6. september 2022 #3 Skrevet 6. september 2022 Barn er ulike! Ikke alltid at barna har vært så interessert når jeg har hentet, om de er opptatt med noe. Eldste kunne noen ganger til og med bli sur og tverr om han så meg. 😁 andre ganger kom han løpende mot meg med stort smil om munnen mens han ropte " mamma". Mitt yngste barn kan bli glad for å se meg og komme løpende og vil ha klem og løftes opp ♥️ Andre ganger er hun ikke så interessert når jeg kommer 🙄😅😅 Anonymkode: 9179e...1f5
AnonymBruker Skrevet 6. september 2022 #4 Skrevet 6. september 2022 Mitt barn viser liten glede/interesser når jeg henter. Ofte ser han nesten ikke på meg når jeg kommer, og fortsetter bare med det han holdt på med. Jeg vet at dette helt sikkert er normalt, men jeg synes faktisk det er litt sårt. Ikke vil han bli med hjem heller, og det blir hver dag en kamp. Jeg synes henting dermed er litt tungt faktisk, uten at jeg selvfølgelig anklager barnet for det. Det er bare mine følelser, som jeg selvfølgelig ikke viser for barnet. Anonymkode: 1cc70...71a
AnonymBruker Skrevet 6. september 2022 #5 Skrevet 6. september 2022 Her har jeg blitt overfalt av klemmer og glede av sønnen min uten unntak. Han startet ved 1,5 år og er nå 3,5 år. Han avbryter alltid leken og kommer løpende. Noen ganger har jeg lusket meg inn for å bare observere han litt i samspill med andre. Men jeg blir fort oppdaget 😅 i motsetning til dette så har han nesten aldri tid til hadetkos på morgenen før han stormer inn i leken 🙄🤷♀️ Anonymkode: b8ee1...e00
AnonymBruker Skrevet 6. september 2022 #6 Skrevet 6. september 2022 Sånn er barnet mitt på 2,5 også, er faktisk ganske sårt men jeg viser det ikke.. forstår ikke hvorfor. Alt er som normalt når vi er ute av barnehagen og hjemme Anonymkode: d2cb2...204
AnonymBruker Skrevet 7. september 2022 #7 Skrevet 7. september 2022 Ja, jeg synes også det er litt sårt, men som dere andre så holder jeg det inni meg for det er selvsagt ikke barnet mitt sitt ansvar å gjøre meg glad😅 Men jeg merker det gjør hentingen litt stressende, for jeg tenker jo også at de ansatte legger merke til hvor lite han virker å være knyttet til meg... Eller avhengig av meg, er kanskje et bedre ord. Men det er jo bare ved hentingen. Etterpå er han jo rundt meg og vil snakke og leke hele tiden. Men det føles jo rart når han ikke ser på meg engang, selv når jeg forsøker å få kontakt😅 Anonymkode: 5a630...b3c
AnonymBruker Skrevet 7. september 2022 #8 Skrevet 7. september 2022 Husker min i to-tre-årsalderen; han lyste opp da han så meg, før ansiktet ble morskt etter to sekunder og han skjønte han ble hentet ut av leken. Dermed løp han alt han kunne i motsatt retning. Samme hver dag 😅 Anonymkode: c58d6...212
AnonymBruker Skrevet 7. september 2022 #9 Skrevet 7. september 2022 Det betyr bare at baret har det fint i bh. Anonymkode: 0dd03...9db
AnonymBruker Skrevet 7. september 2022 #10 Skrevet 7. september 2022 Det er ørten reaksjoner på å bli hentet, og de fleste er normale og helt ok. Noen griner når de blir hentet. Det er en følelsesmessig utladning, og betyr ikke at de har hatt det fælt i bhg, eller at de blir lei seg for å bli hentet. Noen kommer smilende og løpende. Noen løper - motsatt vei, mens de hyler neeei, for de vil ikke bli forstyrret i leken. Noen reagerer ikke noe særlig. Og alt er helt ok. Min eldste kommer glad løpende - om jeg henter til rett tidspunkt. Om jeg kommer for tidlig, blir han dritsur, og trasser og mukker hele jævla veien hjem.. for da avbryter jeg i leken, han var nettopp kommet igang med noe etter fruktpausen, osv. Minsten er litt sånn likegyldig "åja, der er du" og så leker han videre med det han nå enn har, og er ofte litt motvillig til å legge fra seg lekene. Anonymkode: 5dad4...b97
AnonymBruker Skrevet 7. september 2022 #11 Skrevet 7. september 2022 Ikke la barnet bestemme. Gi noe du vet ungen spiser og liker. Si at i dag er det grøt. Ikke spør hva ungen vil ha. 2 åringer har bestemmelse vansker. De kan jo få noe bedre, hvis de kan velge. Tar nok noen dager å få det inn. Sett maten på bordet. Kaster ungen maten på gulvet, si ungen skal ta det opp igjen og putte i søpla. Blir det hyling. Så si ungen må sitte på rommet til alle har spist. Gjorde dette med egen mat troll, som ødela alle måltider og påvirket et yngre søsken. Først ga jeg tre advarsel før jeg tok ungen vekk fra bordet. Da spiste ungen når vi var ferdige. Etterhvert gikk jeg over i en advarsel. Og det holdt å gjøre to ganger før ungen ga seg helt. Også er det forskjell på mye søl på en to åring. Og grise med maten med vilje. Men hold huet kaldt og ikke begynn å stress. De merker det minste lille. Men ikke spør hva ungen vil ha, bare si i dag har vi..... Anonymkode: 0dd03...9db
AnonymBruker Skrevet 7. september 2022 #12 Skrevet 7. september 2022 AnonymBruker skrev (24 minutter siden): Ikke la barnet bestemme. Gi noe du vet ungen spiser og liker. Si at i dag er det grøt. Ikke spør hva ungen vil ha. 2 åringer har bestemmelse vansker. De kan jo få noe bedre, hvis de kan velge. Tar nok noen dager å få det inn. Sett maten på bordet. Kaster ungen maten på gulvet, si ungen skal ta det opp igjen og putte i søpla. Blir det hyling. Så si ungen må sitte på rommet til alle har spist. Gjorde dette med egen mat troll, som ødela alle måltider og påvirket et yngre søsken. Først ga jeg tre advarsel før jeg tok ungen vekk fra bordet. Da spiste ungen når vi var ferdige. Etterhvert gikk jeg over i en advarsel. Og det holdt å gjøre to ganger før ungen ga seg helt. Også er det forskjell på mye søl på en to åring. Og grise med maten med vilje. Men hold huet kaldt og ikke begynn å stress. De merker det minste lille. Men ikke spør hva ungen vil ha, bare si i dag har vi..... Anonymkode: 0dd03...9db Feil tråd? Anonymkode: 1cc70...71a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå