Når aldri opp på intervju

[AnonymBruker]

Har blitt kalt inn til flere intervju, men får aldri jobben. 

Er utdannet sosionom, og alle sier til meg at jeg burde få jobb lett, og jeg ser at det er mange jobber, og jeg får jo flere intervju, men så hører jeg aldri noe igjen. 

Jeg er litt forsiktig av meg og litt sjenert. Men vet at jeg gjør en god jobb, og jeg har fått gode referanser.

Jeg har jobb via vikarbyrå nå, og har fått tilbudt fast stilling der jeg har vært vikar, så det er jo bra. Men det plager meg at jeg aldri får det til på intervju. Er det at jeg virker for sjenert? Ofte synes jeg intervjuspørsmålene overhodet ikke handler om kvalifikasjoner, men er en rekke standardspørsmål som man får på alle intervju. 

Noen som har tips til hvordan man skal gjøre godt inntrykk på. Intervju? 

Anonymkode: ae2b6...562

[AnonymBruker]

Å fremstå som sjenert og ikke-snakkesalig kan slå veldig negativt ut, ja. Det har jeg også opplevd. Jeg har fått kommentarer på det, at jeg fremstår som en stille person og ikke passer inn i miljøet pga det. 

Jeg har blitt mye flinkere til å prate og "by på meg selv" etter at jeg fikk barn (og har måttet tvangssosialisere med diverse barnehagelærere og andre foreldre), og det er merkbart lettere på intervjuer etter det. 

Så øve. Øve øve øve på å prate selv om du er sjenert. 

Om du er sosionom skal du kanskje jobbe med mennesker? Da er det gjerne ekstra viktig å kunne sette egen sjenanse til side, og vise at du kan å prate. 

Anonymkode: 3acb2...a8d

[AnonymBruker]

Som å lese om meg selv. Nyutdannet sosionom. Men jeg bor på bygda, kan ikke flytte, å her er det kamp om jobbene, så de med mer erfaring går så klart foran. Følger tråden så kanskje jeg kan plukke opp noen tips 🙈 

Anonymkode: bb1c2...363

[AnonymBruker]

Vi kan jo ikke vite hvordan du er på intervjuene, men får jo mistanke om at det er fordi du er sjenert. Det er veldig irriterende på intervju når folk er veldig forsiktig og tilbakeholden.  Som hun over sier, du må by på deg selv. De som sitter der vil vite om deg og hvordan du er. Har vært i noen sånne intervju der kandidaten er veldig stille og forsiktig, og man føler man kaster vekk tiden. I jobb som sosionom ser jeg for meg at du ikke kan være unnvikende og sjenert, du må kunne ta ansvar og initiativ. Det må du vise. 

Foreslår at du øver deg foran speilet, eller noen du stoler på. Du skal selge deg selv og du må tørre å vise deg frem. Tenk at du skal spille en rolle kanskje? Hvordan føler du deg på jobb med klienter? Vis den siden av deg selv, det er jo det du har gjort på jobb med stort hell.

Anonymkode: 6303c...1d6

[AnonymBruker]

Jeg får veldig gode tilbakemeldinger på jobb. Og jeg er ikke sjenert når jeg er på jobb, men i intervjusetting så er jeg sjenert og så er jeg ikke så flink til å prate positivt om meg selv. 

Men det er heller ikke slik at jeg ikke sier noe, men føler at jeg snakker mindre enn de fleste jeg møter. Fikk et avslag i dag, og venter på svar på at annet intervju jeg var på, det er 1.5 uker siden jeg var der, så mistenker at det blir avslag det også. 

Har heldigvis tilbud om jobb, selv om det ikke er drømmejobben og det er litt tungvint å komme seg dit. Tidligere sjefer og kolleger sier til meg at jeg ikke må ta hvilken som helst jobb, at jeg er for god, at jeg må stille krav. Men jeg får aldri vist at jeg er god på intervju. 

Anonymkode: ae2b6...562

[AnonymBruker]

Hvilke tilbakemeldinger har du fått fra intervjuene?  

Anonymkode: 1611d...34b

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvilke tilbakemeldinger har du fått fra intervjuene?  

Anonymkode: 1611d...34b

Ingen tilbakemelding, bare en epost om at stillingen er besatt. 

Burde jeg ringe/sende epost for å spørre om årsaken til at jeg ikke nådde opp? 

Anonymkode: ae2b6...562

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ingen tilbakemelding, bare en epost om at stillingen er besatt. 

Burde jeg ringe/sende epost for å spørre om årsaken til at jeg ikke nådde opp? 

Anonymkode: ae2b6...562

Jeg syns du skal spørre dem om tilbakemelding. Jobber med ansettelser og syns det er en uting og ikke gi en ordentlig tilbakemelding til de som har brukt tid på og komme på intervju. Man har investert tid i hverandre. Uansett hvor mange man velger og ta inn til intervju. Fx: 

«Hei og tusen takk for mail. Det var leit og høre at det ikke ble meg denne gangen, men jeg ønsker dere masse lykke til med valget av ny kollega!

Jeg er veldig interessert i og utvikle meg og få konstruktive tilbakemeldinger på hva jeg kan gjøre bedre til neste intervju. Håper dere hadde hatt anledning til og skrive noen setninger til meg. Har dere noen råd eller tips som jeg kan ta med meg videre? 

På forhånd takk!»

Anonymkode: 1611d...34b

[AnonymBruker]

Føler med deg. Jeg har ikke tall på hvor mange annengangsintervjuer jeg har vært på uten å få jobben. En gang var jeg til og med på tre (!) intervjuer + gjorde en masse tester. Da er det utrolig bittert å ikke få jobben. Jobben jeg har nå fikk jeg utenom intervjuer, ble headhuntet av en tidligere sjef. Så jeg vet at jeg er dyktig i jobben min. 
 

Så ingen råd. Kan bare si at jeg føler med deg. Det dukker nok opp noe som passer deg perfekt snart. 

Anonymkode: 17cd1...29d

[AnonymBruker]

Som å lese om meg selv, for noen år tilbake. 
 

For min egen del gikk det mye på at kompetansen løp foran selvtilliten. Jeg leverte gode resultater hvor enn jeg var, men var veldig usikker, skyldte på flaks og snakket meg selv ned. Når jeg på et intervju fikk spørsmål om hvorfor de skulle ansette nettopp meg, svarte jeg at det måtte de da ikke gjøre om de hadde bedre kandidater. 😂 Fikk ikke den for å si det sånn. 

Med årene og erfaringen kom også selvtilliten og tryggheten som gjorde at intervjuene gikk lettere siden jeg hadde mer å prate om, samt gode referanser. I tillegg har jeg hatt mange middelmådige kolleger som verken brydde seg om jobben eller å bidra til et godt miljø rundt seg, og jeg vet at jeg ikke er en sånn. 
 

Fortsett å gjør en god jobb så vil mulighetene komme. Lykke til. 

Anonymkode: 15a3e...321

[AnonymBruker]

Støtter forslag om å be om tilbakemelding. Det er helt fair, og noe jeg har gjort flere ganger selv, med utelukkende positiv respons. 

Og jeg har da flere ganger fått høre at jeg virker som jeg er en veldig stille person, og at de ikke helt føler det passer inn i miljøet. 

Anonymkode: 3acb2...a8d

[AnonymBruker]

Kanskje de er redde for at du sjenert i jobben også? er du det? Du er utdannet sosionom og skal jobbe med mennesker. Kanskje mennesker i en livskrise. Takler du det? Vet de på den andre siden, som ikke kjenner deg, men ser at du er sjenert, at du takler det?

Jeg syns du burde si noe om det, om du mistenker sjenanse til at du ikke får jobben. Du kan si at slike intervjusettinger gjør deg sjenert, mens i jobb så står du for på de menneskene du skal jobbe med å hjelpe. Kanskje det vil snu det? Det er verdt å prøve!

Også er jeg helt, helt enig i at du må be om tilbakemelding på hvorfor du ikke får jobben. Da får du (kanskje) noe konkret du kan jobbe med også! Skummelt at du ikke har gjort det enda, ettersom du får så mange avslag som du sier.

Anonymkode: 24ccf...b6b

[AnonymBruker]

Jeg synes rådene om å leke ekstrovert er forferdelige, du skal ikke måtte endre deg selv på en unaturlig måte, Helt sinnsykt at arbeidsgivere ikke forstår at mangfold er nødvendig på arbeidsplasser.

Verden trenger faktisk flere lyttere og seere. Folk liker på bli sett og lyttet til, og om du er god på dette er det jo perfekt for en sosionom, at du kan faktisk være der for mennesker uten å overkjøre dem (som f eks en stereotypisk extrovert med "velmenende råd" ville gjort). 

Ellers støtter jeg også forslaget med å skrive en mail og be om tilbakemelding, rett og slett for å ha mer informasjon til å navigere videre utifra. 

Anonymkode: 2ca01...dbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg synes rådene om å leke ekstrovert er forferdelige, du skal ikke måtte endre deg selv på en unaturlig måte, Helt sinnsykt at arbeidsgivere ikke forstår at mangfold er nødvendig på arbeidsplasser.

Verden trenger faktisk flere lyttere og seere. Folk liker på bli sett og lyttet til, og om du er god på dette er det jo perfekt for en sosionom, at du kan faktisk være der for mennesker uten å overkjøre dem (som f eks en stereotypisk extrovert med "velmenende råd" ville gjort). 

Ellers støtter jeg også forslaget med å skrive en mail og be om tilbakemelding, rett og slett for å ha mer informasjon til å navigere videre utifra. 

Anonymkode: 2ca01...dbf

Det er ingen som sier at ts skal leke ekstrovert

Det hun derimot må, er å snakke nok til at de får et intrykk av henne som person. Om hun knapt prater, og ikke "byr på seg selv" som det heter, så er det veldig vanskelig for de som intervjuer å få et inntrykk av henne, og da vil de også være skeptisk til å ansette henne. 

Det er litt som å være på date. Om daten din knapt sier noe, og du ikke får noe inntrykk av hvordan han er som person, så er du neppe innstilt på å gi ham rollen som kjæreste. Man vil ikke commite til et menneske man ikke vet om matcher med rollen. 

Anonymkode: 3acb2...a8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2022 den 13.25):

Jeg får veldig gode tilbakemeldinger på jobb. Og jeg er ikke sjenert når jeg er på jobb, men i intervjusetting så er jeg sjenert og så er jeg ikke så flink til å prate positivt om meg selv. 

Men det er heller ikke slik at jeg ikke sier noe, men føler at jeg snakker mindre enn de fleste jeg møter. Fikk et avslag i dag, og venter på svar på at annet intervju jeg var på, det er 1.5 uker siden jeg var der, så mistenker at det blir avslag det også. 

Har heldigvis tilbud om jobb, selv om det ikke er drømmejobben og det er litt tungvint å komme seg dit. Tidligere sjefer og kolleger sier til meg at jeg ikke må ta hvilken som helst jobb, at jeg er for god, at jeg må stille krav. Men jeg får aldri vist at jeg er god på intervju. 

Anonymkode: ae2b6...562

Hva er liksom "drømmejobben" for en sosionom? Bare lurer. Er det om å ha enklest mulig klienter å forholde deg til? 

Det siste dette yrket trenger mer av nå, er enda ei kvinne. Yrket trenger heller flere menn, med ulike bakgrunn (Etnisk norske, minoritets-norske, + folk med litt erfaring fra livet på generell basis). 

Alt for mange yngre sosionomer er kun følgende: En etnisk norsk dame som kunne hatt enten angst eller "sjenert" til mellomnavn, har stort sett lest i bøker og sklidd fra VGS over til universitet, og that's it. Det er en del klienter som ikke kan ta en slik sosionom seriøst, så du må nesten velge klientellet ganske nøye. 

 

Anonymkode: eaf5d...5b7

[AnonymBruker]

Nyutdannet sosionom her også. Fortsatt i jobbsøkerfasen. Er noe dritt rett og slett.

Kan jeg spørre hvilket jobbtilbud fikk du?

 

Anonymkode: d3974...73a

[AnonymBruker]

Utrolig slitsomt med sjenerte mennesker som man må dra i gang samtalen på. Det betyr ikke at du gjør en dårlig jobb, men det gir et utrolig dårlig inntrykk på intervju. Mulig du kan skrive noe om dette i søknaden og se om det fungerer og være ærlig på det når det er intervju? 

Anonymkode: 41e4c...4f8