AnonymBruker Skrevet 6. september 2022 #1 Skrevet 6. september 2022 Liten utblåsning her... Jeg er gravid med mitt første barn. Mannen har to barn fra før og vi ventet en stund før vi prøvde på barn. Før jeg ble gravid, og for så vidt mens vi prøvde, hørte jeg fra min søster at moren vår stadig "luftet bekymringer" til henne om vi hadde tenkt på barn. Hun lurte på om mannen min ville ha flere, hvor lenge vi skulle vente (jeg er ikke så gammel at det haster), og så videre. Dette ville hun visst ikke si direkte til meg, men hun sier det til søsteren min, og derfra går alt videre. Nå er jeg altså gravid, og får telefon fra moren min der hun har mye å prate om, og en av tingene; skal vi ha en til. For hun har mye å bidra med her; det er jo noe med dette å gi barnet egne søsken som er nærmere i alder, at barnet føler en likevekt mot forrige kull og så videre og så videre. Altså. Da jeg var singel var det spørsmål om å finne kjæreste. Da jeg fikk kjæreste var det straks snakk om å treffe ham. Da vi ble offisielle ventet de på neste steg. Vi flytter sammen og forlover oss og: når skal vi gifte oss. Når skal vi ha barn. Og nå: når skal vi ha NESTE barn, før dette er kommet. Jeg trodde dette var den ENE fasen i livet der jeg slapp slikt. Jeg kan jo ikke akkurat bli dobbelt gravid. Men nei, vi skal begynne å snakke om dette allerede. Jeg aner ikke hvordan jeg har det etter jeg har fått barnet. Kanskje jeg finner ut at jeg ikke vil ha flere? Mamma: "Hm ja men...". Det er en slags mani om å dytte folk inn i A4-familien med to barn, fullstendig ukritisk. Er det normalt at folk (og mødre) oppfører seg slik? Anonymkode: d333b...bd1
AnonymBruker Skrevet 6. september 2022 #2 Skrevet 6. september 2022 Du må sette ned foten. Si, nå skal vi ha dette barnet. Lenger frem enn det snakker vi ikke om nå. Gjenta det hver gang maset begynner. Anonymkode: 0712f...f20
AnonymBruker Skrevet 6. september 2022 #3 Skrevet 6. september 2022 Du må bare bli litt hardhudet og la det gå inn et sted og ut et annet sted. Du kommer til å høre og bli fortalt mye rart i løpet av svangerskapet og babytiden. Jeg tror hun er oppriktig glad og tenker langt frem i tid, uten at hun tenker på hva det betyr. Jeg får også spørsmål om vi skal ha flere, mens jeg er gravid, og jeg sier bare kort og kontakt med et smil: Det får vi se på. Ingen graver mer. Og hvis de gjør, så må du bare skifte tema Du må ikke inngå i diskusjoner som du skriver «kanskje jeg finner ut at jeg ikke vil ha flere, kanskje jeg vil ha flere». Bare kort og greit. Anonymkode: 30e49...43a
AnonymBruker Skrevet 6. september 2022 #4 Skrevet 6. september 2022 Største feilen jeg har gjort, var å la BESTEFORELDRE (til mitt barn) bestemme og styre over mitt liv. De gir deg følelsen av at du skylder de såpass, og så overstyrer de livet ditt totalt. Hold henne på avstand. Anonymkode: 7f216...def
AnonymBruker Skrevet 6. september 2022 #5 Skrevet 6. september 2022 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Største feilen jeg har gjort, var å la BESTEFORELDRE (til mitt barn) bestemme og styre over mitt liv. De gir deg følelsen av at du skylder de såpass, og så overstyrer de livet ditt totalt. Hold henne på avstand. Anonymkode: 7f216...def Slapp av litt da. Jeg misliker sterkt denne «dump dem» stemningen på KG hele tiden, om det er partner, foreldre eller svigers. Det går an og snakke sammen, og kommunisere, uten og frastøte seg alt og alle i livet sitt fordi noen har noen spørsmål eller andre meninger. Anonymkode: 30e49...43a
Gjest IKC Skrevet 6. september 2022 #6 Skrevet 6. september 2022 Det er tydelig at du trenger å sette noen klare grenser mellom deg selv og din mor. Tror det er mange som føler på en viss kontroll fra foreldre som du beskriver her og jeg tror helt ærlig det er godt ment, selv om det kan være sykt frustrerende. De fleste mennesker har en konstruksjon av hva et lykkelig liv er, og nesten alle foreldre vil at barna sine skal være lykkelige og prøver derfor å veilede barna inn i deres mal. Personlig prøver jeg å forstå at det er godt ment, men samtidig være tydelig og si "jeg/vi tar de valgene som passer best for mitt/vårt liv, jeg er ikke ute etter noen råd" Eller "du har noen andre meninger enn meg, og det er helt greit, men jeg stoler på at jeg vet hva som er best for meg" Kort og presist, det dummeste en kan gjøre er å prøve å argumentere eller forsvare de valgene man tar. Det leder bare til mer frustrasjon
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå