Er det noe vits å gå voksenopplæring og ta studiekompetanse?

[AnonymBruker]

Les ferdig først ❤Jeg er ufør 35+ år og kan aldri få meg en 100% jobb eller jakte noe karriere med fulltidsstudie på høyskole osv. Hadde jeg vært frisk hadde jeg villet gå den veien og skaffet studiekompetanse for å få til det! Men i min situasjon føler jeg at å bruke flere år på studiekompetanse (igjen, kan ikke studere fullt pga ufør men kanskje ta et fag av gangen) virker så bortkastet. Samtidig har jeg håp om å få en givende jobb 1-2 halve eller hele dager i uken hvis jeg skulle blitt friskere noengang, men med så lav stillingsprosent vil jeg vel uansett ikke få en bra jobb som krever studiekompetanse? 

Er det bedre å heller bruke den tiden det tar å få studiekompetanse på å ta noen enkeltemner på  ettårs nettstudie eller høyskole istedet som jeg tenker kan være relevante emner for det jeg ønsker å drive med eller er studiekompetanse alltid viktigst uansett?

Anonymkode: 4515d...8f4

[Bålkaffe]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Les ferdig først ❤Jeg er ufør 35+ år og kan aldri få meg en 100% jobb eller jakte noe karriere med fulltidsstudie på høyskole osv. Hadde jeg vært frisk hadde jeg villet gå den veien og skaffet studiekompetanse for å få til det! Men i min situasjon føler jeg at å bruke flere år på studiekompetanse (igjen, kan ikke studere fullt pga ufør men kanskje ta et fag av gangen) virker så bortkastet. Samtidig har jeg håp om å få en givende jobb 1-2 halve eller hele dager i uken hvis jeg skulle blitt friskere noengang, men med så lav stillingsprosent vil jeg vel uansett ikke få en bra jobb som krever studiekompetanse? 

Er det bedre å heller bruke den tiden det tar å få studiekompetanse på å ta noen enkeltemner på  ettårs nettstudie eller høyskole istedet som jeg tenker kan være relevante emner for det jeg ønsker å drive med eller er studiekompetanse alltid viktigst uansett?

Anonymkode: 4515d...8f4

Jeg er i nesten lik situasjon og jeg tok generell studiekompetanse på tre år for å få den, i tilfelle jeg kommer til å ta høyere utdanning senere, som kan kreve at jeg har bestått VGS. Jeg tenker langsiktig og er ikke redd for å sette meg på skolebenken når jeg er i 40-50-60 åra, om jeg plutselig får tid, energi og noe å satse mot.

[AnonymBruker]

Jeg er 100% ufør og 41 år. Jeg ramlet ut av videregående, men fikk tatt noen fag som privatist for 15 år siden. Så skjedde livet og verden, og jeg ble ufør. 
Jeg endte med å ta de to fagene jeg manglet over nett gjennom videregående i trøndelag. Regner med at flere fylkeskommuner har det tilbudet? 

Jeg ante ikke hva jeg trengte og ikke trengte, så jeg tok kontakt via fylkeskommunen og voksenopplæring, måtte sende inn en søknad, også hadde jeg en samtale med en som fant ut hva jeg manglet, og meldte meg opp. For meg funket det VELDIG bra å ta ting over nett, eneste jeg måtte ut på skolen og ta var heldags i matte.  

Nå har jeg startet på bachelor i historie nettbasert. Det funker også veldig bra enn så lenge. For meg hjelper det mye at jeg kan gjøre det hjemmefra, for da fjerner jeg endel av stresset. (Jeg har blant annet sosial angst +++) 

Så - GJØR DET! Det kjennes så godt når man får det til. For meg gjorde det MYE mer selvfølelsen min, når jeg så at jeg faktisk greide å få 6 i fagene. 

Jeg tenker at skal jeg komme meg ut i jobb om når jeg så er 55 år, så er det topp. Og høyere utdannelse gjør at jeg får litt flere muligheter. 
Ev så ender jeg med å prøve meg på "vanlig" studie om 3 år, og kanskje får noe mer matnyttig enn historie. Men for meg var det en veldig fin måte å prøve meg på.

Anonymkode: a5e19...770

[AnonymBruker]

Bruk heller tiden på å lese bøker med ting du er interessert i. 

Utdannelse er ikke lønnsomt.

Anonymkode: 3c420...142

[AnonymBruker]

Hva slags jobb er det egentlig dere tar sikte på å få?

Anonymkode: 339ce...88d

[AnonymBruker]

Sykdommen min fører til at det kognitive også svikter. Å pugge ting osv er nesten håpløst så jeg vil føle meg veldig skuffet om jeg bruker masse tid på studiekompetanse for å bare få 3'ere ... 

Anonymkode: 4515d...8f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva slags jobb er det egentlig dere tar sikte på å få?

Anonymkode: 339ce...88d

Sekretær, resepsjonist, flyvertinne, flyktningsenter eller lignende. Ikke akuratt toppsjef eller økonom, men ikke kassa på rema heller. 

Anonymkode: 4515d...8f4

[AnonymBruker]

Bålkaffe skrev (17 minutter siden):

Jeg er i nesten lik situasjon og jeg tok generell studiekompetanse på tre år for å få den, i tilfelle jeg kommer til å ta høyere utdanning senere, som kan kreve at jeg har bestått VGS. Jeg tenker langsiktig og er ikke redd for å sette meg på skolebenken når jeg er i 40-50-60 åra, om jeg plutselig får tid, energi og noe å satse mot.

God tankegang det! Tok du alle fagene samtidig eller hvor lang tid brukte du på det? Følte du at du var istand til å prestere ditt beste i fagene eller at sykdommen dro betraktelig ned snittet ditt? 

Anonymkode: 4515d...8f4

[AnonymBruker]

Det er ingen jobber som "krever" studiekompetanse, så dersom du ikke har et bestemt mål om høyere utdannelse ser jeg ikke helt poenget. 

Ville heller prøvd å få en jobb, så kan du heller søke om på grunnlag av realkompetanse senere om du finner ut at du skal utdanne deg.

Anonymkode: 1cf46...34b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Sekretær, resepsjonist, flyvertinne, flyktningsenter eller lignende. Ikke akuratt toppsjef eller økonom, men ikke kassa på rema heller. 

Anonymkode: 4515d...8f4

Kassa på Rema er mer realistisk enn de andre jobbene du nevner. Spesielt flyvertinne er fullstendig urealistisk for deg; helsekravene er strenge for de som skal jobbe i lufta. 

Anonymkode: 339ce...88d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hva slags jobb er det egentlig dere tar sikte på å få?

Anonymkode: 339ce...88d

Vet ikke, rett og slett. Men vet at jeg sitter med erfaringer og ressurser som kan brukes, men jeg kommer ingen vei uten utdannelse. Så om jeg ender opp som saksbehandler, eller at jeg skriver ett eller annet eller driver med noe helt annet, hvem vet? 
Det jeg vet er at jeg bør ha en jobb der jeg kan jobbe endel hjemmefra, eller alene på kontor. Å gå tilbake til å jobbe med mennesker går ikke. Heller ikke tung fysisk jobb.

Anonymkode: a5e19...770

[AnonymBruker]

Forstår ikke vitsen med studiekompetanse nær du likevel, sannsynligvis, aldri kommer til å ta høyere utdanning? 

Da ville jeg heller satset på kveldsskole (ek lveld per uke?) for å ta teori til fagutdanning. Også kan det hende du på sikt klarer å ta praksis/læretid? I det minste har du det teoretiske. 

Kanskje fagskole innen IT om det interesserer deg? Da tenker jeg først og fremst siden jobber innen IT kanskje kan tilrettelegges mer. F.eks hjemmekontor.

Anonymkode: c2335...f3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vet ikke, rett og slett. Men vet at jeg sitter med erfaringer og ressurser som kan brukes, men jeg kommer ingen vei uten utdannelse. Så om jeg ender opp som saksbehandler, eller at jeg skriver ett eller annet eller driver med noe helt annet, hvem vet? 
Det jeg vet er at jeg bør ha en jobb der jeg kan jobbe endel hjemmefra, eller alene på kontor. Å gå tilbake til å jobbe med mennesker går ikke. Heller ikke tung fysisk jobb.

Anonymkode: a5e19...770

Du bør sammenfatte hvilke erfaringer og ressurser du mener du har og snakke med en veileder som kan hjelpe deg med å finne ut hvilke yrker du passer til, før du i det hele tatt tenker på utdannelse.

Anonymkode: 1cf46...34b

[Bålkaffe]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

God tankegang det! Tok du alle fagene samtidig eller hvor lang tid brukte du på det? Følte du at du var istand til å prestere ditt beste i fagene eller at sykdommen dro betraktelig ned snittet ditt? 

Anonymkode: 4515d...8f4

Jeg tok to fag i året, det er det som er anbefalt for oss med sykdommer.

Jeg syntes jeg presterte bra i fagene, selv om jeg sleit innimellom også skjedde jo corona også, og da ble det hjemmeskole som igjen førte til at jeg presterte bedre enn om jeg måtte dukke opp. Men mye av det vi måtte gjøre, gjorde vi hjemme uansett, siden vi hadde skoletimer annenhver uke. Å ta opp igjen VGS på voksenopplæringen er ikke noe hardkjør egentlig, ihvertfall ikke hvis du tar ett eller to fag av gangen. Det blir ett hardkjør om du tar alle fagene på samme året. Tempoet passet meg ypperlig, for man fikk god tid til å fordype seg og fordøye stoffet, god tid på lekser og innleveringer og god tid til å forberede seg til prøver.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kassa på Rema er mer realistisk enn de andre jobbene du nevner. Spesielt flyvertinne er fullstendig urealistisk for deg; helsekravene er strenge for de som skal jobbe i lufta. 

Anonymkode: 339ce...88d

Nå er ønske om jobb med forbehold om at jeg skulle bli frisk nok til det noen gang da.

Anonymkode: 4515d...8f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du bør sammenfatte hvilke erfaringer og ressurser du mener du har og snakke med en veileder som kan hjelpe deg med å finne ut hvilke yrker du passer til, før du i det hele tatt tenker på utdannelse.

Anonymkode: 1cf46...34b

Jeg har hatt det. Yrkene jeg passer til er alt fra lærer til advokat sier de, men jeg kjenner da helsen min godt nok til å skjønne at det ikke går.

Anonymkode: 4515d...8f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nå er ønske om jobb med forbehold om at jeg skulle bli frisk nok til det noen gang da.

Anonymkode: 4515d...8f4

Du ser for deg en jobb med svært lav stillingsprosent, og da er ikke drømmejobben innen rekkevidde.

Anonymkode: 339ce...88d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kassa på Rema er mer realistisk enn de andre jobbene du nevner. Spesielt flyvertinne er fullstendig urealistisk for deg; helsekravene er strenge for de som skal jobbe i lufta. 

Anonymkode: 339ce...88d

Her er jeg faktisk enig med AB.

Det er både enklere og mer realistisk å få jobb på Rema, enn de yrkene du nevner. Mange er enten for underkvalifisert eller overkvalifisert til de stillingene de søker på/ønsker seg. Jeg tror det er på tide å lande litt, sette seg inn i arbeidsmarkedet, krav, erfaring etc. Å få en sekretær jobb uten arbeidserfaring er ikke barebare heller, da det er mange om beinet. Og noen av disse yrkene krever ikke GENS - men kurs eller fagbrev.

Som kabinpersonale (het tidligere flyvertienne), så må man ha høy stressterskel og kunne handle raskt i stressende og pressede situasjoner. Videre må man være punktlig og fleksibel, siden både arbeidstiden, hvor du flyr- og hvem du jobber sammen med i kabinen, kan variere fra dag til dag. Du må også ha høy arbeidskapasitet da arbeidsdagene ofte er svært lange og med få pauser. Generelt er det nødvendig med normalt syn, god fysisk og mental helse, plettfri vandel og gode engelskkunnskaper. Det står ikke i stil med en som har vært ufør. 

Da vil jeg si at det å skaffe seg arbeidserfaring er mer verdifullt enn GENS. Selv oss med bachelor og arbeidserfaring kan slite med å få oss jobb, om det ikke er innenfor helse - der arbeidsgivere skriker etter folk. 

Anonymkode: 6f558...855

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du ser for deg en jobb med svært lav stillingsprosent, og da er ikke drømmejobben innen rekkevidde.

Anonymkode: 339ce...88d

Nå er ikke resepsjonist akuratt drømmejobben men det jeg ser for meg å kunne håndtere og trives i et par ganger i uken eller mer.

Selvom jeg er syk nå så har jeg mange gode egenskaper. Flyvertinne var et dårlig eksempel, jeg skjønner det nå mtp helsekravene og krevende reisehverdag. 

Anonymkode: 4515d...8f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

. 

Da vil jeg si at det å skaffe seg arbeidserfaring er mer verdifullt enn GENS. Selv oss med bachelor og arbeidserfaring kan slite med å få oss jobb, om det ikke er innenfor helse - der arbeidsgivere skriker etter folk. 

Anonymkode: 6f558...855

Takk for input. Vil du tenke at arbeidserfaring f eks fra frivillig arbeid er viktigere enn et nettstudie eller relevant enkeltemne? 

Anonymkode: 4515d...8f4