Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei! Jeg er en 23 år gammel jente som har vært sammen med en 29 år gammel mann i ca 8 mnd. 

Jeg er veldig glad i han (ganske sikker på at jeg elsker han) men i det siste har jeg følt på en så ufattelig tristhet. Tomhet. Som om jeg godtar noe jenta inni meg sier jeg ikke skal godta. Som at jeg fortjener bedre. For han gjør så mye som gjør meg lei meg, svekker selvtilliten min og får meg til å føle meg så veldig veldig liten..? Likevel ender jeg alltid opp med å si unnskyld når jeg har reagert på noe eller gråter pga noe han har gjort eller sagt. 

Og det høres sikkert ut som jeg er dum og at jeg uten tvil burde forlatt denne mannen for lenge siden. Men noen ganger tenker jeg at det helt sikkert er jeg som er for sensitiv som reagerer på at typen gjør sånne ting?? 
 

Jeg er bare så ufattelig forvirret og usikker, så det hadde vært fint å få noen meninger på om dere hadde reagert på det samme. 
 

Kommer derfor med noen eksempler av ting han har gjort/ting som skremmer meg: 

-Jeg kan ikke bruke telefonen rundt han. Og jeg mener ikke at jeg ikke kan sitte på den i timevis. Jeg mener at under en hel helg kan jeg ikke ta den opp ett sekund, uten at han skal vite hva jeg gjør og spør om jeg snakker med andre gutter. Derfor unngår jeg det. 
 

-Jeg må stirre i bakken når jeg går med han ute. Fordi om det tilfeldigvis skulle gå forbi en mann og blikket mitt er løftet opp og så vil han beskylde meg for å ha sett på mannen, og han er sint resten av dagen eller flere dager. 
 

-Han sier hele tiden at vi bør få barn og at jeg burde få det nå slik at jeg blir en ung mor. En kveld gjentok jeg det jeg har sagt siden jeg traff han, kanskje litt tydeligere siden han aldri hører, at jeg ikke føler meg klar og at jeg tenker jeg vil vite selv når jeg blir det. I respons skrek han til meg, snudde seg i senga og sovna og nekta å si ett ord til meg. 
 

-Han blir sur hvis jeg legger ut et bilde på sosiale medier av meg selv. Han sier jeg «ser singel ut» hvis jeg gjør det. 
 

Alt det over her, tror jeg de fleste jenter hadde reagert på. Det er bare det at jeg har ikke lov til å reagere, for hvis jeg blir lei meg eller viser noe som helst relasjon eller misnøye, blir jeg bare straffet av at han er forbannet. Jeg vet ikke hvor mange kvelder jeg har grått ved siden av han i sofaen, eller sengen, og han har ignorert det, blitt sintere eller snudd seg for å sove. 
 

Men han er verdens beste kjæreste når han først er snill. Og jeg tror ingen kommer til å elske meg på den måten igjen. Ingen. Uansett hadde jeg aldri turt å forsøke å gå ifra han. 
 

Hva hadde dere gjort??

 

 

 

Anonymkode: be53c...5e2

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Løp så fort du kan uten å se deg tilbake! 

Ingen skal være redd for å være seg selv i ett forhold. At du ikke kan være på mobilen hvis du vil og må se i bakken når dere er ute høres kjempe slitsomt ut. Høres ut som du hele tiden må være på vakt for å ikke irritere han og at de følelser ikke betyr noe for han. Ingen fortjener å ha det slik! 

Noen andre kommer til å elske deg mye høyere enn han og behandle deg slik du fortjener.

Lykke til!

Anonymkode: c817e...677

  • Liker 23
  • Hjerte 3
Skrevet

Alle er verdens snilleste når de først er snille. Jeg kan med 99,99% sikkerhet si at noen andre vil elske deg like mye eller mer enn han.

Kom deg ut av tåka! Les det du selv har skrevet, spesielt nest siste avsnitt. Dette er ikke noe en snill person ville gjort. Han manipulerer og kontrollerer deg. Dette kommer bare til å bli verre før det blir enda verre. Han utnytter det som allerede gjør deg usikker.

Vet ikke hvordan jeg skal få sagt det klarere, men du kommer til å ødelegge livet ditt ved å bli hos han. 

  • Liker 13
  • Nyttig 3
Skrevet

Du blir ødelagt av dette forholdet! Det er ikke greit!

Anonymkode: 2c4e5...cf0

  • Liker 9
  • Nyttig 3
Skrevet

Fy faen, det er sånn typisk ting jeg har lest om psykopater:o

Anonymkode: a6f81...f06

  • Liker 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Løp så fort du kan uten å se deg tilbake!

!

  • Liker 2
Skrevet

Han er utrolig kontrollerende og det er ikke normalt! 

Å få barn på deg tidlig er bare nok en måte å få kontroll og eierskap over deg på så IKKE få barn med han! 

En nesten 30-åring som går etter en 23 åring viser også at han er ute etter den makten over jenta fordi dere er aldri likeverdige i en sånn konstellasjon. Som 23 åring er ikke hjernen ferdig utviklet engang mens som 30åring da er man voksen og et helt annet sted. 

Du er bare 23 år og redd for at du aldri kommer til å bli elsket igjen. For ti år siden var du et barn, og du har 60-70 år til igjen av livet så såklart vil oppleve å bli elsket! Det du opplever nå er ikke kjærlighet,  han elsker deg ikke men han elsker kontrollen og makten. Kjærlighet skremmer ikke, begrenser ikke, truer ikke, presser ikke, isolerer ikke, shamer ikke. 

Du må komme deg vekk fra denne mannen. Jo lenger du blir med han jo mer permanent skade vil du ta av det følelsesmessig og psykisk. 

 

Anonymkode: 55f5e...c45

  • Liker 13
  • Nyttig 4
Skrevet

Unnskyld at jeg spør, men er han av norsk avstamming? Det er ikke barn han vil ha, han vil ha enda mer kontroll. Huff, jeg ble rett bekymra for deg.

Anonymkode: fd69a...624

  • Liker 7
Skrevet

Han er ekstremt kontrollerende, og har overhodet ikke noe empati. Han vil jo få deg gravid, så han kan få full kontroll over deg.

Jeg hadde gått fra denne mannen for lengst.

Anonymkode: 7eab3...822

  • Liker 7
Skrevet

Finn deg en på din egen alder så lenge du er under 30 år. 

Det kan ikke bli sagt ofte nok. Tydeligvis. 

 

Anonymkode: 76da5...767

  • Liker 4
Skrevet

Løp for livet, han kommer til å ødelegge deg helt. Han har allerede  ødelagt deg, han har allerede stor makt over deg. Dette er ikke bare noe de fleste jenter hadde reagert på. Det er noe de fleste jenter ikke hadde akseptert i det hele tatt. Du sier du ikke får lov til å reagere. Det er da for faen ikke noe han skal bestemme. Bli forbanna!!!

Det er ikke kjærlighet han gir deg, det er sjalusi og kontroll. Psykopater oppfører seg også sånn, og de elsker ingen andre enn seg selv. De er bare jævlig gode til å få andre til å føle at de gjør det. 

Du kommer lett til å finne en som elsker deg høyere og ikke minst på en mye bedre måte. En som virkelig elsker deg vil få deg til å føle deg bedre sammen med han, til å ville være deg selv helt og bli elsket for den du er. Hele tiden. Imens livet ditt vil bli fullstendig ødelagt av å bli og å få barn med han.

Han er syk i hodet og vil aldri bli bedre. 

Fortell alt dette til din mor, dine nærmeste venner, spør om hjelp og støtte til å komme deg ut. Hvis dere bor sammen, pakk alt ditt når han er borte og flytt ut og inn til en venn eller krisesenter i verste fall.

Jeg kødder ikke, du må høre på oss. Les tråden her om voldelige forhold. Dette er psykisk vold, og for mange har det startet som dette og så blitt verre.

Anonymkode: 9856d...0d2

  • Liker 8
  • Nyttig 2
Skrevet

Dette MÅ du komme deg ut av! Det er bare begynnelsen, han kommer til å bli mye verre.

  • Liker 5
Skrevet

«Han er veldig snill når han ikke mishandler meg altså!» 

LØP, jente. Han her er ikke noe du vil ha i livet ditt! Gjør det slutt NÅ!

  • Liker 10
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Unnskyld at jeg spør, men er han av norsk avstamming? Det er ikke barn han vil ha, han vil ha enda mer kontroll. Huff, jeg ble rett bekymra for deg.

Anonymkode: fd69a...624

Hvorfor spør du om han er av norsk «avstamming»? Mener du at norske gutter/menn ikke kan være kontrollerende? 

Anonymkode: c32db...0e2

  • Liker 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvorfor spør du om han er av norsk «avstamming»? Mener du at norske gutter/menn ikke kan være kontrollerende? 

Anonymkode: c32db...0e2

Det er vel ikke unaturlig å spørre, når mannen høres ut som en fra Taliban?

Anonymkode: 8dc6d...501

  • Liker 14
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Hei! Jeg er en 23 år gammel jente som har vært sammen med en 29 år gammel mann i ca 8 mnd. 

Jeg er veldig glad i han (ganske sikker på at jeg elsker han) men i det siste har jeg følt på en så ufattelig tristhet. Tomhet. Som om jeg godtar noe jenta inni meg sier jeg ikke skal godta. Som at jeg fortjener bedre. For han gjør så mye som gjør meg lei meg, svekker selvtilliten min og får meg til å føle meg så veldig veldig liten..? Likevel ender jeg alltid opp med å si unnskyld når jeg har reagert på noe eller gråter pga noe han har gjort eller sagt. 

Og det høres sikkert ut som jeg er dum og at jeg uten tvil burde forlatt denne mannen for lenge siden. Men noen ganger tenker jeg at det helt sikkert er jeg som er for sensitiv som reagerer på at typen gjør sånne ting?? 
 

Jeg er bare så ufattelig forvirret og usikker, så det hadde vært fint å få noen meninger på om dere hadde reagert på det samme. 
 

Kommer derfor med noen eksempler av ting han har gjort/ting som skremmer meg: 

-Jeg kan ikke bruke telefonen rundt han. Og jeg mener ikke at jeg ikke kan sitte på den i timevis. Jeg mener at under en hel helg kan jeg ikke ta den opp ett sekund, uten at han skal vite hva jeg gjør og spør om jeg snakker med andre gutter. Derfor unngår jeg det. 
 

-Jeg må stirre i bakken når jeg går med han ute. Fordi om det tilfeldigvis skulle gå forbi en mann og blikket mitt er løftet opp og så vil han beskylde meg for å ha sett på mannen, og han er sint resten av dagen eller flere dager. 
 

-Han sier hele tiden at vi bør få barn og at jeg burde få det nå slik at jeg blir en ung mor. En kveld gjentok jeg det jeg har sagt siden jeg traff han, kanskje litt tydeligere siden han aldri hører, at jeg ikke føler meg klar og at jeg tenker jeg vil vite selv når jeg blir det. I respons skrek han til meg, snudde seg i senga og sovna og nekta å si ett ord til meg. 
 

-Han blir sur hvis jeg legger ut et bilde på sosiale medier av meg selv. Han sier jeg «ser singel ut» hvis jeg gjør det. 
 

Alt det over her, tror jeg de fleste jenter hadde reagert på. Det er bare det at jeg har ikke lov til å reagere, for hvis jeg blir lei meg eller viser noe som helst relasjon eller misnøye, blir jeg bare straffet av at han er forbannet. Jeg vet ikke hvor mange kvelder jeg har grått ved siden av han i sofaen, eller sengen, og han har ignorert det, blitt sintere eller snudd seg for å sove. 
 

Men han er verdens beste kjæreste når han først er snill. Og jeg tror ingen kommer til å elske meg på den måten igjen. Ingen. Uansett hadde jeg aldri turt å forsøke å gå ifra han. 
 

Hva hadde dere gjort??

 

 

 

Anonymkode: be53c...5e2

Trolleri trollera🙄

Anonymkode: a8ad5...e27

Skrevet

Jeg kan love deg at det blir verre, ikke finn på å få barn med han - det er det værste du kan gjøre. Han kommer til å bruke det barnet for å manipulere og kontrollere deg. Jeg snakker av erfaring! Om dette er ekte, LØP!! Det blir ikke bedre og de snille periodene blir det slutt på når du er kjørt helt ned og er et persilleblad som ikke klarer å forlate han. 

Anonymkode: 45872...fd0

  • Liker 4
Skrevet

Nå skal jeg skrive noe jeg aldri har gjort på KG før:

Løp!!

Anonymkode: 63b40...989

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Unnskyld at jeg spør, men er han av norsk avstamming? Det er ikke barn han vil ha, han vil ha enda mer kontroll. Huff, jeg ble rett bekymra for deg.

Anonymkode: fd69a...624

Ikke svar på dette ts. Det er urelevant og rasistisk. Det fins massevis av etnisk norske menn som er kontrollerende,kvinneundertrykkende og voldelige. Hvor mannen til ts er fra har absolutt ingenting å si for problemstillingen eller svarene

Anonymkode: 55f5e...c45

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...