Vanlig å føle seg alene i graviditeten?

[AnonymBruker]

Jeg har en samboer som gleder seg til han skal bli pappa. Han er med på kontroller og vil gjerne vite alt som skjer. 
men, så kommer vi til delen om å forberede oss til jenta faktisk skal komme. Barnerom, tøy, utstyr osv, alt er det jeg som må ta ansvar for. Jeg har laget liste på hva vi trenger, det er ikke engang en lang liste, bare grunnleggende utstyr, men det er jeg som må ordne det. Jeg begynner også så smått å få problemer med bekkenet og har mye ligamentsmerter når jeg gjør for mye aktivt, så det å male barnerom (må gjøres) og skru møbler blir snart vanskelig kjenner jeg, men uansett hva jeg sier så har samboer all verden med tid og ser bare på det som mas når jeg prøver å snakke med han om det. Før vi får gjort noe med babyrommet så må det tømmes for ting, å de tingene må ut i en bod som ikke er ferdig enda, som han må bygge ferdig. 
 

Jeg føler meg plutselig veldig alene. Jeg vet jo at han gleder seg og alt det, men følelsen av at det er jeg som skal stå for alle forberedelser er vond. 
 

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette annet en å få en liten utblåsning og kanskje noen råd til hva jeg kan si eller gjøre for å få han til å forstå at vi faktisk må få gjort noe her. 

Anonymkode: 3e852...f39

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig at kvinner får redebygge-trang når de er gravide. Det er biologisk drift, og ikke noe menn er utstyrt med. 

Så det er nok ganske så vanlig at kvinnene har et voldsomt behov for å få alt på stell i heimen med klær og utstyr og rom osv, men menn ikke helt skjønner hva som haster så veldig. 

Sånn var det her i heimen også, det var jeg som hadde behov for å lese masse om utstyr og ting og tang, mens mannen ikke helt skjønte hvorfor jeg kavet sånn med det. 

Anonymkode: 47efb...e5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er helt vanlig at kvinner får redebygge-trang når de er gravide. Det er biologisk drift, og ikke noe menn er utstyrt med. 

Så det er nok ganske så vanlig at kvinnene har et voldsomt behov for å få alt på stell i heimen med klær og utstyr og rom osv, men menn ikke helt skjønner hva som haster så veldig. 

Sånn var det her i heimen også, det var jeg som hadde behov for å lese masse om utstyr og ting og tang, mens mannen ikke helt skjønte hvorfor jeg kavet sånn med det. 

Anonymkode: 47efb...e5d

Han vet såpass om barn at de har behov for klær. Men allikevel ser han ikke poenget med å styre med det. Så hva er problemet til menn? Tror de at babyer shopper selv når de kommer ut? 

Anonymkode: 3e852...f39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han vet såpass om barn at de har behov for klær. Men allikevel ser han ikke poenget med å styre med det. Så hva er problemet til menn? Tror de at babyer shopper selv når de kommer ut? 

Anonymkode: 3e852...f39

Vet ikke om dette gjelder bare menn, egentlig. Jeg er veldig snart høygravid og tenker først nå at det kanskje snart er på tide å kjøpe noe klær til å ha helt i starten, i alle fall. Men jeg ser jo andre som gjør klar klær i alle størrelser for det første året omtrent allerede i andre trimester, så noe er nok bare at folk er forskjellige, og bruker litt ulik tid på overgangen til å bli foreldre. 

Når det er sagt, jeg har også følt meg mye alene i graviditeten, fordi jeg føler jeg bekymrer meg for ting som pappaen ikke tenker så mye over. På en side tror jeg det er normalt å føle seg litt alene, ettersom det tross alt kun er den gravide som kjenner barnet inni seg på den måten, men samtidig tror jeg det er viktig å kommunisere med partner om disse følelsene. Det er ikke så lett for mannen å vite hvordan det føles å være gravid, sånn er det jo bare. 

Anonymkode: 734d7...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Han vet såpass om barn at de har behov for klær. Men allikevel ser han ikke poenget med å styre med det. Så hva er problemet til menn? Tror de at babyer shopper selv når de kommer ut? 

Anonymkode: 3e852...f39

Joda, men han ser gjerne ikke behovet for å ha det klart kjempelenge i forveien. Og så har kanskje du sterke meninger om klærene? Som i at han trekker seg unna og lar deg gjøre det fordi du kaver med farger og materialer og sånt, og han ikke ser hvorfor man ikke bare kan svippe innom hm og kjøpe en 3 pk bodyer, liksom. 

(og klær ER ikke så mye å styre med, altså..)

Anonymkode: 47efb...e5d

[AnonymBruker]

Nå vet ikke jeg hvor langt du er på vei, ts, men her begynte plutselig mannen å få det travelt med alt som skulle gjøres rundt uke 33/34. Da var det maling av div rom, bytting av gulv, listing og til og med klesvask. Også var det plutselig ok å snakke om navn, klær, møbler og alt. 

Om det er veldig tidlig hos dere enda kan det jo komme etter hvert - jeg var veldig frustrert en periode og lurte på hvordan det skulle gå, men det løste seg av seg selv😅

Anonymkode: 6ba5e...e69

[AnonymBruker]

Mannen min fikset barnerom allerede tidlig i 2 trimester, var pådriver for å bestille møbler osv som vi trengte og han satte de sammen også. Så uenig at menn nødvendigvis ikke har noe instinkt for redebygning. Jeg følte meg allikevel litt alene når det kom til ting til meg selv som gravid klær, amme klær og diverse ting man trenger til fødsel/barseltid. Det var liksom aldri noe spørsmål å dele utgifter i forhold til dette. Vi deler jo utgifter til hus og hjem generelt men akkurat dette har gått av "egen lomme".

Anonymkode: 69261...336

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mannen min fikset barnerom allerede tidlig i 2 trimester, var pådriver for å bestille møbler osv som vi trengte og han satte de sammen også. Så uenig at menn nødvendigvis ikke har noe instinkt for redebygning. Jeg følte meg allikevel litt alene når det kom til ting til meg selv som gravid klær, amme klær og diverse ting man trenger til fødsel/barseltid. Det var liksom aldri noe spørsmål å dele utgifter i forhold til dette. Vi deler jo utgifter til hus og hjem generelt men akkurat dette har gått av "egen lomme".

Anonymkode: 69261...336

Jeg betaler bare med felleskortet jeg. Åpenbare ting som jeg aldri hadde kjøpt om vi ikke ventet barn (gravidklær, ammebh osv). Må si at samboeren min synes det er selvfølgelig at han er med og dekker det, men jeg handla flere ting før jeg i det hele tatt nevnte det for han. 

Anonymkode: 994b0...6ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.9.2022 den 10.25):

Jeg har en samboer som gleder seg til han skal bli pappa. Han er med på kontroller og vil gjerne vite alt som skjer. 
men, så kommer vi til delen om å forberede oss til jenta faktisk skal komme. Barnerom, tøy, utstyr osv, alt er det jeg som må ta ansvar for. Jeg har laget liste på hva vi trenger, det er ikke engang en lang liste, bare grunnleggende utstyr, men det er jeg som må ordne det. Jeg begynner også så smått å få problemer med bekkenet og har mye ligamentsmerter når jeg gjør for mye aktivt, så det å male barnerom (må gjøres) og skru møbler blir snart vanskelig kjenner jeg, men uansett hva jeg sier så har samboer all verden med tid og ser bare på det som mas når jeg prøver å snakke med han om det. Før vi får gjort noe med babyrommet så må det tømmes for ting, å de tingene må ut i en bod som ikke er ferdig enda, som han må bygge ferdig. 
 

Jeg føler meg plutselig veldig alene. Jeg vet jo at han gleder seg og alt det, men følelsen av at det er jeg som skal stå for alle forberedelser er vond. 
 

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette annet en å få en liten utblåsning og kanskje noen råd til hva jeg kan si eller gjøre for å få han til å forstå at vi faktisk må få gjort noe her. 

Anonymkode: 3e852...f39

Har du sagt til han «dette tar du» eller «da fikser du dette»? Eller lager du liste og forventer han skal plukke opp noe derfra? 

Anonymkode: 548f2...972

[Katrin94]

Litt likt her. Kommende far er super motivert for å bli far og vi har på plass alle de store tingene som for eksempel barnevogn, babyseng og bilsete. Men det virker som han har store problemer med å forstå at jeg ønsker at vi kjøper inn litt flere ting som for eksempel klær, smokker, bleier, flasker, kluter, salver, babynest osv osv. han mener vi kan jo bare vente å se hva vi trenger etter babyen er født og at vi uansett ikke kan kjøpe noe klær fordi vi ikke vet hvor stor babyen blir. 😅😅😅😅 Jeg er typen som liker å planlegge og være klar i god tid, men han er helt motsatt. 
 

Prøver å finne kompromisser her. Jeg satt han ned og forklarte at tanken på fødsel og barseltid er skremmende og stressende for meg. Derfor hjelper det for meg å ha alt annet klart - på en måte at å ha kontroll på de små tingene som kan kontrolleres i en uoversiktlig situasjon gir en slags ro. Det ble litt bedre etter dette. Fortsatt jeg som må lage lister og planlegge, men han gjennomfører med glede. 💗