Uenighet, er jeg helt bak mål??

[AnonymBruker]

Dette vil nok bli litt langt, men jeg trenger virkelig andres synspunkter på denne hendelsen.

Igår så jeg klart og tydelig hvor galt det er, men en nærmest søvnløs natt har ført til at jeg nå tviler på meg selv, som så mange ganger før. Er det virkelig meg som er så totalt blåst som ikke skjønner hans frustrasjon? Er jeg så dum som reagerer på og tar meg nær av noe sånt?

For 3 mnd siden kjøpte vi en "ny" bil, en 12 år gammel bruktbil til 90000 kr, som var fin og hel og i grei stand til å være så gammel.

Skjønner nå at vi ser veldig forskjellig på det å eie en bil, og det er her problemet ligger. Han har helt siden vi fikk bilen vært veldig opphengt i at den skal behandles bra. Alle skal sitte fint, ingen skal plukke på noe, ingen spising/drikking i bilen, ingen sekker på fanget da det kan bli riper osv.

Jeg synes det er utrolig slitsomt for det kommer en eller annen sur kommentar om noe som ikke passer han nesten hver gang vi er på tur med bilen. Det har nesten blitt sånn manisk, til det punktet der tom ungene synes han har en unormal "beskytterrolle" ovenfor bilen, og de ler og spøker med hans oppheng og alle hans regler rundt bilen.

Det er hovedsaklig meg son bruker bilen i hverdagen og frakter unger hit og dit, han har en annen bil til jobb, men vi bruker denne bilen når alle skal på noe sammen.

Igår skulle det være et arrangement som var veldig viktig for vår 8 år gamle sønn, og som vi begge skulle delta på. Men han måtte jobbe, da det var noe problemer på jobb, og han var på jobb fra 7 om morgenen til 20 om kvelden.

Jeg tok med vår sønn og de andre barna og dro på dette arrangementet og filmet slik at mannen kunne se det når han kom hjem. Sønnen vår gikk og venta og gleda seg hele dagen til mannen skulle komme hjem og han kunne fortelle om dagen sin.

Når han kom hjem snakket vi litt om hvordan dagen var mens han spiste, og jeg kom til å nevne at pga en episode hvor alle ungene var på sykkeltur, ( 3 stk mellom 7 og 13 år) måtte jeg kjøre og hente den ene ungen og ta sykkelen bak i bilen og kjøre hjem.

Og da begynte han å kjefte og bli skikkelig ufin. Det passet han på ingen måte at jeg tok sykkelen inn i denne nye fine bilen vår.

(Sykkelen er ikke stor, og jeg la ned setet og satte den forsiktig inn.)

Da kom det en hel haug med oppgulp om hvor lite jeg brydde meg, hvor dum jeg var, at jeg ikke tok hensyn og brydde meg kun om meg selv. Hvor galt det var at jeg tillot ungene å spise i bilen når vi er på langtur, at de fikk ha skolesekken på fanget fremme i bilen (noe som kunne lage riper, og det var faktisk kommet en ripe fremme i bilen etter vi kjøpte den, det har han påpekt flere ganger)

At jeg lot ungene sitte alene igjen i bilen og ikke fikk de med ut av bilen med en gang, en gang jeg måtte forte meg inn på do. Han så på kameraet på utsiden i huset at jeg gikk inn uten å passe på at alle ungene var ute av bilen. At jeg ikke fatta at ungene kunne klatre rundt inni bilen og ødelegge ting.

At jeg var så ekkel og ukentlig at jeg tillot å ta med en milkshake i bilen, som faktisk lakk noen dråper ned i koppholderen. (Sønnen fikk en milkshake som han skulle ha med seg på en lekeplass, IKKE drikkes i bilen. Det kom et par dråper milkshake i koppholderen, og han viste tydelig hva han mente om det. Disse dråpene vaska jeg opp med en gang vi kom hjem)

Det er så mange sånne små episoder som gjør at jeg kjenner jeg blir nervøs og stressa hver gang jeg bruker bilen, livredd for å gjøre noe galt. Han er så tydelig på hva som passer seg og ikke i en bil, at jeg ikke lenger klarer slappe av. 

Jeg er den ryddige og renslige av oss, veldig pertentelig og ryddig av meg, og er den som ordner alt og har kontroll på alt. Men jeg mener at bilen må kunne brukes til å leve med, til å kunne ta med det som trengs i bagasjerommet, til å ha en sekk på fanger, til å spise/drikke noe på en langtur.

JEG rydder/vasker/støvsuger bilen med en gang vi kommer hjem om det trengs, og jeg er så forsiktig med bilen som jeg kan være. Ikke EN gang har det ligget igjen så mye som et dropspapir i bilen.

Men allikevel er han forbanna, skal selge bilen og kjøpe et gammelt vrak jeg kan bruke. Det passer bedre til meg som er så ekkel og som ønsker å leve i en søppehaug av en bil osv.. 

At hans egen arbeidsbil er full av søppel, og den eneste som plukker opp søppel i den når det trengs er MEG, det er ikke så viktig.

Denne nye, 12 år gamle bilen har gått helt til hodet på han, og jeg har begynt å bli redd for å bruke den...

Dette ble en så bil deal igår, det ble sagt så mye stygt, og så mange ganger at jeg virkelig ble lei meg. Itillegg gikk barna triste til sengs, da han istedenfor å gi de oppmerksomhet ettera at de hadde ventet på han hele dagen, heller valgte å bli sur og sinna pga en sykkel i bilen. 

Klarte til og med å kjefte på ungene for at de ikke var i stand til å klare en sykkeltur osv uten å bli hentet.

Alt ble veldig sårt igår, og det er fortsatt veldig sårt. 

Men har han rett??

Er det ikke normalt å ha med noe niste i bilen når en skal på langtur, sitte med en skolesekk på fanget, ta en liten sykkel i bagasjerommet? Er jeg virkelig så gal, hensynsløs, dum og ekkel som han skal ha det til?

 

Anonymkode: 6f5cc...7bd

[AnonymBruker]

Han er urimelig! En bil kjøper man jo for å bruke! Hadde det vært en bil til flere millioner kunne jeg ha forstått det litt mer, men ikke nå.

Anonymkode: ed471...c50

[Gjest Maatte_ha_konto]

Huff, det var endel slikt på 90-tallet da jeg var barn.. "Ikke søl brusen i setet!!!" og lignende hele tiden i "fattige" biler som Ford Mondeo.

[TeamWP]

Han høres jo helt gæren ut?? Det er en bil🙄hadde ikke orka det styret der , heller tatt buss eller gått dit jeg skulle. Han kunne hatt den bilen selv hvis den var så hellig! 

[AnonymBruker]

Forståelig. Vi har to biler, og mannen er sånn på Fiaten sin og det må respekteres. Reaksjonen hans er kanskje over the top. Men forstår hva han føler for det.. tenk deg at han griser ned ditt domene hjemme da ? Og unger klarer en sykkeltur. Syns unger er blitt så pinglete og må hentes og kjøres hit og dit selv 1000 meter. Her på bygda må unga faktisk bruke beina eller sykle. Kjøres kun ved uvær. Rett og slett. 

Anonymkode: 5fe37...fe7

[AnonymBruker]

Du er ikke urimelig. Å tro at biler eller møbler blir helt prikkfri med barn er utopi. Å passe på så mye ødelegger jo all god stemning. 

Men hva du kan gjøre... Tja.. Det vet jeg neimen ikke. 

Parterapi? 

Anonymkode: 48f8e...3d6

[AnonymBruker]

 

Du er hverken gal, ekkel, hensynsløs, eller noe annet negativt han kan ha lirt ut av seg!  Han har et problem som han overfører på deg og barna.
Dette må du bare ikke godta!
Jeg sier ikke at du skal gå, men du må i alle fall ikke føye deg etter nykkene hans.
For hvis han ikke takler at bilen blir brukt som normalt er det nykker, og hvis han får medhold i dette blir han bare verre.

Anonymkode: 6296f...538

[netpuppy]

Fy flate, jeg hadde blitt så forbanna om samboeren min hadde holdt på sånn at jeg vet ikke hvor jeg hadde gjort av meg. Jeg hadde nok trua med å selge hele bilen (og MENT det) og kjøpt min egen som var kun min om jeg så måtte tatt opp lån for å kjøpe den. Så kunne han hatt sin egen å holde naziregime på. Jeg er en forholdsvis rolig og avbalansert person, men dette hadde fyrt meg opp så til de grader. Du er IKKE urimelig her. 

[AnonymBruker]

Han høres jo helt gal ut, for et hysteri! Bil er en bruksgjenstand, og skulle det ligge et dropspapir å slenge på gulvet så er jo ikke det noen katastrofe. Klart man skal ta vare på eiendelene sine, noe du også gjør, men bagasjerom er laget for frakt, koppholdere til å ha drikke i, og en ripe fra en skolesekk er ikke det som reduserer ev. innbyttepris på en over 12 år gammel bil. 

 

Anonymkode: baecc...c40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Forståelig. Vi har to biler, og mannen er sånn på Fiaten sin og det må respekteres. Reaksjonen hans er kanskje over the top. Men forstår hva han føler for det.. tenk deg at han griser ned ditt domene hjemme da ? Og unger klarer en sykkeltur. Syns unger er blitt så pinglete og må hentes og kjøres hit og dit selv 1000 meter. Her på bygda må unga faktisk bruke beina eller sykle. Kjøres kun ved uvær. Rett og slett. 

Anonymkode: 5fe37...fe7

Akkurat det forstår jeg, om en hadde grist ned eller ødelagt med vilje. Men det er ikke tilfellet, det er snakk om helt normal bruk. Og hadde han brydd seg om andre ting rundt seg som hus eller uteområdet, skulle jeg ikke sagt noe, men han gjør ikke det. Alt annet rundt han bryr han seg ingenting om. Om ikke jeg rydder, vasker eller fikser, blir det heller ikke gjort. 

Pleier ikke ha sykkel I bilen, var første gang, men det var pga en situasjon som oppsto der jeg vurderte det som best å ta den ene sykkelen i bilen og kjøre den hjem. 

 

Anonymkode: 6f5cc...7bd

[AnonymBruker]

Han er sprø, rett og slett. Bilen er til for å brukes, det er ikke snakk om noe ekstraordinært klenodium. Det er en bruktbil. For en ekkel fyr!

Anonymkode: 98ebe...b65

[AnonymBruker]

En 12 år gammel bil man ikke kan grise i og dere har flere barn? Jaggu.. Har han planer om å følge opp barna med annet enn å plukke på gris i bilen? Han får ta seg en bolle. 

Anonymkode: e935f...b47

[Bålkaffe]

Herregud, for en fjott.

Biler eksisterer for å brukes, og om han vil ha et utstillingsobjekt han kan cruise rundt i et par ganger i året, så får han heller investere i det selv med egne penger og kjøre bilen selv.

For en survefjott.

[AnonymBruker]

I min bil er det helt ulovlig å spise eller drikke annet enn vann, men ut over det høres mannen din helt crazy ut. 

Anonymkode: e9a9d...356

[Lønnesirup01]

Han har bikket over. Det der er ikke normal oppførsel.

Det er greit å være litt streng med barna, men måten han ter seg overfor deg er ikke ok. Det at han spionerer på deg i bilkamera hadde jeg faktisk blitt fly forbanna av.

 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette vil nok bli litt langt, men jeg trenger virkelig andres synspunkter på denne hendelsen.

Igår så jeg klart og tydelig hvor galt det er, men en nærmest søvnløs natt har ført til at jeg nå tviler på meg selv, som så mange ganger før. Er det virkelig meg som er så totalt blåst som ikke skjønner hans frustrasjon? Er jeg så dum som reagerer på og tar meg nær av noe sånt?

For 3 mnd siden kjøpte vi en "ny" bil, en 12 år gammel bruktbil til 90000 kr, som var fin og hel og i grei stand til å være så gammel.

Skjønner nå at vi ser veldig forskjellig på det å eie en bil, og det er her problemet ligger. Han har helt siden vi fikk bilen vært veldig opphengt i at den skal behandles bra. Alle skal sitte fint, ingen skal plukke på noe, ingen spising/drikking i bilen, ingen sekker på fanget da det kan bli riper osv.

Jeg synes det er utrolig slitsomt for det kommer en eller annen sur kommentar om noe som ikke passer han nesten hver gang vi er på tur med bilen. Det har nesten blitt sånn manisk, til det punktet der tom ungene synes han har en unormal "beskytterrolle" ovenfor bilen, og de ler og spøker med hans oppheng og alle hans regler rundt bilen.

Det er hovedsaklig meg son bruker bilen i hverdagen og frakter unger hit og dit, han har en annen bil til jobb, men vi bruker denne bilen når alle skal på noe sammen.

Igår skulle det være et arrangement som var veldig viktig for vår 8 år gamle sønn, og som vi begge skulle delta på. Men han måtte jobbe, da det var noe problemer på jobb, og han var på jobb fra 7 om morgenen til 20 om kvelden.

Jeg tok med vår sønn og de andre barna og dro på dette arrangementet og filmet slik at mannen kunne se det når han kom hjem. Sønnen vår gikk og venta og gleda seg hele dagen til mannen skulle komme hjem og han kunne fortelle om dagen sin.

Når han kom hjem snakket vi litt om hvordan dagen var mens han spiste, og jeg kom til å nevne at pga en episode hvor alle ungene var på sykkeltur, ( 3 stk mellom 7 og 13 år) måtte jeg kjøre og hente den ene ungen og ta sykkelen bak i bilen og kjøre hjem.

Og da begynte han å kjefte og bli skikkelig ufin. Det passet han på ingen måte at jeg tok sykkelen inn i denne nye fine bilen vår.

(Sykkelen er ikke stor, og jeg la ned setet og satte den forsiktig inn.)

Da kom det en hel haug med oppgulp om hvor lite jeg brydde meg, hvor dum jeg var, at jeg ikke tok hensyn og brydde meg kun om meg selv. Hvor galt det var at jeg tillot ungene å spise i bilen når vi er på langtur, at de fikk ha skolesekken på fanget fremme i bilen (noe som kunne lage riper, og det var faktisk kommet en ripe fremme i bilen etter vi kjøpte den, det har han påpekt flere ganger)

At jeg lot ungene sitte alene igjen i bilen og ikke fikk de med ut av bilen med en gang, en gang jeg måtte forte meg inn på do. Han så på kameraet på utsiden i huset at jeg gikk inn uten å passe på at alle ungene var ute av bilen. At jeg ikke fatta at ungene kunne klatre rundt inni bilen og ødelegge ting.

At jeg var så ekkel og ukentlig at jeg tillot å ta med en milkshake i bilen, som faktisk lakk noen dråper ned i koppholderen. (Sønnen fikk en milkshake som han skulle ha med seg på en lekeplass, IKKE drikkes i bilen. Det kom et par dråper milkshake i koppholderen, og han viste tydelig hva han mente om det. Disse dråpene vaska jeg opp med en gang vi kom hjem)

Det er så mange sånne små episoder som gjør at jeg kjenner jeg blir nervøs og stressa hver gang jeg bruker bilen, livredd for å gjøre noe galt. Han er så tydelig på hva som passer seg og ikke i en bil, at jeg ikke lenger klarer slappe av. 

Jeg er den ryddige og renslige av oss, veldig pertentelig og ryddig av meg, og er den som ordner alt og har kontroll på alt. Men jeg mener at bilen må kunne brukes til å leve med, til å kunne ta med det som trengs i bagasjerommet, til å ha en sekk på fanger, til å spise/drikke noe på en langtur.

JEG rydder/vasker/støvsuger bilen med en gang vi kommer hjem om det trengs, og jeg er så forsiktig med bilen som jeg kan være. Ikke EN gang har det ligget igjen så mye som et dropspapir i bilen.

Men allikevel er han forbanna, skal selge bilen og kjøpe et gammelt vrak jeg kan bruke. Det passer bedre til meg som er så ekkel og som ønsker å leve i en søppehaug av en bil osv.. 

At hans egen arbeidsbil er full av søppel, og den eneste som plukker opp søppel i den når det trengs er MEG, det er ikke så viktig.

Denne nye, 12 år gamle bilen har gått helt til hodet på han, og jeg har begynt å bli redd for å bruke den...

Dette ble en så bil deal igår, det ble sagt så mye stygt, og så mange ganger at jeg virkelig ble lei meg. Itillegg gikk barna triste til sengs, da han istedenfor å gi de oppmerksomhet ettera at de hadde ventet på han hele dagen, heller valgte å bli sur og sinna pga en sykkel i bilen. 

Klarte til og med å kjefte på ungene for at de ikke var i stand til å klare en sykkeltur osv uten å bli hentet.

Alt ble veldig sårt igår, og det er fortsatt veldig sårt. 

Men har han rett??

Er det ikke normalt å ha med noe niste i bilen når en skal på langtur, sitte med en skolesekk på fanget, ta en liten sykkel i bagasjerommet? Er jeg virkelig så gal, hensynsløs, dum og ekkel som han skal ha det til?

 

Anonymkode: 6f5cc...7bd

jeg forstår at andre har et annet syn på biler enn meg.
han skal selge bilen å kjøpe et gammel vrak? i mine øyne har dere allerede et gammelt vrak.

men fra spøk til alvor. han burde virkelig roe seg ned. spesielt med unger. 

Anonymkode: 96c03...e0f

[Snublefot62]

Det er sunt å ta vare på tingene sine. Men dette er langt over grensen til mani og tvangstanker.

Som med alt annet så må jo du finne ut av om du kan leve med det og om det er bra for ungene deres. I utgangspunktet ville jeg sagt nei.

Mitt råd til deg er å be han holde kjeft om den bilen. Det er en bil dere skal bruke og dere har barn. Det vil bli grist i den og det vil komme skrammer. Jeg har en bil til 600k og selv om jeg prøver å unngå at ungene har noe som smuler ekstremt (chips, kjeks etc) eller renner (is etc) i baksetet så er jeg ikke manisk opptatt av det heller. Sist jeg vasket bilen fant jeg en tyggis klemt mellom setene. Jeg ble litt irritert der og da men så gjorde jeg meg ferdig og så dro vi på ferie med bilen. Og bilen og jeg overlevde allikevel. Samboeren din ville nok fått hjertestans.

Men det du velger å akseptere velger du og å leve med.

[AnonymBruker]

Kjøp deg egen bil. Gjerne mye finere enn hans bil. Så får han stå å gremmes mens du haster den møkkete sykkelen i baggasje rommet på den fancy BMWen din 😁

Jeg har veldig fin bil, jeg hover sykkelen til ungene i baksetet om det ikke er plass baki.  

Men jeg er og nøye med støvsug og vask av bil ofte. Så bilen ser stort sett helt plettfri ut uansett. 

Jeg hadde seriøst sagt at bilen kommer til å ødelegge forholdet deres og at du grunnet dette vurderer om du må gå, ikke egentlig pga bilen men fordi han behandler deg som dritt. 

Skriv et brev til deg selv for å sortere tanker.

Anonymkode: 40cd2...814

[AnonymBruker]

Når det gjelder mat, så har jeg inntrykk av at begge deler er normalt. Noen spiser i bilen, noen tillater det ikke, og begge deler er greit.

Men resten høres helt vanvittig ut. Min mann er også opptatt av å ta vare på bilen vår, som er i omtrent samme prisklasse. Vi har ganske dårlig råd, så den er "dyr" for oss. Likevel er han ikke i nærheten av dette. Vi spiser i bilen og frakter det som trenger å fraktes. Det eneste jeg synes han reagerer litt for sterkt på er når barn smeller igjen dørene for hardt. Barn tenker jo ikke nødvendigvis over sånt. Ellers er han veldig nøye med at dørene skal åpnes forsiktig om vi er parkert ved siden av en annen bil, men det er jo egentlig fornuftig.

Forresten, hvordan tror du mannen din vil reagere om et av barna blir bilsyk og kaster opp i bilen?

Anonymkode: 95950...a4c

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen, jeg ser at jeg ikke er helt bak mål 😊

Vi er en familie med barn, og en bil skal kunne brukes uten at meg eller barna skal føle på frykt over at vi skal gjøre noe han kan bli sinna for..

Føler også at det har bikket over for han på enkelte områder, han har ting han irriterer seg over som jeg ser på som helt merkelig.

Jeg fikk også kjeft igår for at han hadde funnet enda en tyggisen i asfalten på utsiden, (totalt 3 stk nå og 4 år siden vi la asfalt) som ungene har kastet og blitt tråkket ned i asfalten. Så når sånt kan skje hadde jeg ingen kontroll, og jeg lot ungene styre på og ødelegge som de vil, jeg var så ekkel. 

Og igjen, ikke greit å spytte ut en tyggis på asfalten, men det er UNGER og det er asfalt utendørs. De har ikke gjort det for å være verken slemme eller ekle, de har bare ikke tenkt seg om..

Og det er ikke min feil, så hvorfor skal jeg få kjeften?

Nei, jeg må bare innse at han er urimelig og ikke ta meg nær av alt. Vil han være en slik sur gubbe som irriterer seg over og klager på alt, så må han bare det. Jeg ønsker IKKE å være en slik person...

Anonymkode: 6f5cc...7bd