Reaksjoner etter brudd med barn - normalt?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg og barnefar gikk gjennom ett brudd for ca 3 måneder siden. Ting hadde vert kjipt lenge, og var mer en «småbarnslivet» som ødela. Vi fungerte dårlig sammen, og jeg trodde på ett vis det skulle gå fint å komme seg videre da jeg lenge hadde vert usikker på om forholdet var rett og sunt for barnet å vokse opp i ( snakk om noe rus, rot ift til økonomi og dårlige prioriteringer ift til barnet og meg).

Samtidig ser jeg ting litt annerledes på avstand, og kan kanskje forstå han litt mer nå. Rusen lovte han å legge på hylla, men da var jeg allerede bestemt på å flytte.
 

Problemet er bare at det ble ikke så lett og ting er tungt. Jeg savner han, og det som kunne vert.  Kan ogås nevne at jeg egentlig bare ønsket en « time out» , for å se om han klarte å holde seg rusfri over tid, men han var tydelig på at om jeg flyttet var det ikke noe vei tilbake. Problemet er at kjærlighetssorgen tar knekken på meg. Det som skulle bli en fin tid for meg og barnet er bare mørkt. Jeg har oppsøkt og får hjelp til å håndtere ting, men samtidig føler jeg meg fanget i situasjonen. Vil bare være med han egentlig , men samtidig vil jeg ikke krype tilbake. Prøver jo å tenke at om det er meant to be vil det være det, om ikke er det for det beste. Mulig jeg romantiserer alt også, siden det er slutt og han virker ferdig… vet ikke.. noen som har noen gode råd? Bør jeg håpe på at det kan ordne seg? Eller bør jeg bare marsjere videre? Hva om sorgen over den tapte familie-drømmen aldri går over? 

Anonymkode: 9330f...9ef

[Gjest CamillaCollett]

Jeg mener du har tatt rett beslutning. Rus hører ikke hjemme rundt barn, og når han ikke sluttet mens dere var sammen hadde du ikke annet valg.

Jeg er skilt, og skjønner godt hva du mener om tapt familiedrøm og det som kunne vært. Jeg tror de fleste som er skilt med barn føler det i varierende grad og skulle ønske seg at alt hadde blitt som man en gang ønsket. Men å være voksen handler om å forholde seg til realiteter, ikke drømmer. Drømmen ble knust før forholdet tok slutt, bruddet var en konsekvens av det. Etterpå skylder vi barna å gjøre det vi kan for å stable et konstruktivt liv på beina igjen.

Hvem er du når du ikke er mor og ekskjæreste? Hva vil du med livet ditt? Hvordan vil du at barnets og ditt liv sammen skal se ut? Jobb for det, og du vil få det bedre, dag for dag.

[AnonymBruker]

Jeg råder deg også til å gå videre i livet ditt, ikke se deg tilbake.

En som bruker rus ville jeg aldri hatt i mitt liv, og barn skal slippe å oppleve sånt. Gjennom jobben har jeg sett nok av triste skjebner og oppløste, skakkjørte familier som skyldes rus. Rusen blir det dominerende i livet til disse personene.

Anonymkode: e943b...da5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg råder deg også til å gå videre i livet ditt, ikke se deg tilbake.

En som bruker rus ville jeg aldri hatt i mitt liv, og barn skal slippe å oppleve sånt. Gjennom jobben har jeg sett nok av triste skjebner og oppløste, skakkjørte familier som skyldes rus. Rusen blir det dominerende i livet til disse personene.

Anonymkode: e943b...da5

«En som bruker rus, ville jeg aldri hatt i mitt liv»… Hva mener du her; en som bruker rus eller MISbruker rus?! Det er litt forskjell der….
Uansett, klarer han å slutte med misbruket, og viser det over tid, kan det da ikke være noe galt i å prøve igjen, hvis alle parter ønsker det?!

Anonymkode: a4861...7d9

[AnonymBruker]

Hvor mange nye tråder skal du opprette om dette her? Du får jo samme svar hver gang.

JA, det var riktig av deg å gå. Nei, du bør ikke gå tilbake til han. Rus + barn hører ikke sammen. Ditt ansvar som mamma veier mye tyngre enn følelsene for han. 

Anonymkode: 8870b...e3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

«En som bruker rus, ville jeg aldri hatt i mitt liv»… Hva mener du her; en som bruker rus eller MISbruker rus?! Det er litt forskjell der….
Uansett, klarer han å slutte med misbruket, og viser det over tid, kan det da ikke være noe galt i å prøve igjen, hvis alle parter ønsker det?!

Anonymkode: a4861...7d9

Nei, jeg mener en som bruker narkotika. Ville aldri hatt en slik person i livet mitt, uansett hvor mye eller lite narkotika han brukte. Alle tror dette går så fint og greit i starten, men jeg har sett hvordan det veldig fort går nedoverbakke med dem. Og de som har familier og barn involvert, de er noen gigantiske egoister.

Jeg ville gått videre i livet mitt, og aldri sett meg tilbake.

Anonymkode: e943b...da5

[AnonymBruker]

Gi deg tid, dette er del av sorgprossen. Jeg har vært der selv, men nå etter 8 mnd har jeg fått en helt annen ro og er så glad for at jeg kom meg bort. Ungene har det bedre og jeg uten å ha han i hus. De merker mer enn man tror med å bo sammen med 2 foreldre som ikke har det bra. Du savner nok å ha en å dele alt med og rosenmaler eksen og den du håper han skal være. 

Anonymkode: 30e7c...7c8

[AnonymBruker]

Du skriver noe rus og jeg antar et er snakk om hasj. (?) Det er uansett ikke greit. Antar også at du har enten hørt det før at han skal slutte, eller at du har prøvd å si i fra over lengre tid? Var sammen med en som brukte hasj som lovet å slutte når jeg ble gravid, det ble utsatt til barnet ble født, også utsatt til aldri. Dvs. han prøvde å skjule det på de dummeste måter. Jeg gadd ikke mer, var ikke bare rusen som ødela hos meg heller.

Akkurat nå savner du "noen". Du har gått fra å være to til en og det er en stor forandring. Derfor tenker du også tilbake bare på de gode stundene, ikke på hvorfor du måtte gå. Dårlig økonomi og gale prioriteringer i forhold til barn er ikke akseptabelt, ei heller rus. Hva skjer om han må akutt på sykehuset med barnet under rus? Det sier mye om han hvis han ikke aksepterer en pause, eller i det minste ser behovet ditt. Totalt mangel på selvinnsikt fra hans side.

Du bør marsjere videre. Du har ikke tapt familie-drømmen, du har vunnet friheten. Ta tiden til hjelp, akkurat nå er det romantisering som står høyt. Du vil få det mye bedre hvis du aksepterer din nye hverdag og gjør det beste ut av det. Jeg slet også, men etter et halvår++ kunne jeg ikke skjønner hvorfor jeg ikke dro tidligere..

Anonymkode: db791...6d5

[AnonymBruker]

Du savner en som ikke var rusmisbruker. Det kunne du ikke få med han. Så det er egentlig ikke eksen din du savner. Bare et falskt bilde av han. Du gjorde et riktig valg. Han kan aldri gi deg det du savner eller håper eller det barnet trenger.

Anonymkode: 059a1...7e3