Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har alltid hatt et ønske om å ta noe ulønnet permisjon hvis jeg skulle få barn. Dette fordi jeg har jobbet i barnehage og sett hvordan det kan være for di minste å starte opp før di et så veldig mobile og kommer seg rundt selv. Særlig på vinterstid. 

Nå har vi altså fått vårt første barn. Mannen har alltid fått beskjed om at dette er noe jeg ønsker. "problemet" er at vi er svært uenige her. Han mener det er luksus og at jeg bør gå tilbake i arbeid. Han sitter å teller kroner og ører forran det jeg vil si er barnets beste. 

Fra mitt perspektiv sitter jeg med 2 mill på konto. Vi har både bolig og bil, og er enige om at vi ikke har noe stort felles sparemål lengre. Hvis jeg tar ulønnet permisjon, er ikke dette noe mannen skal "ta støyten for", men det skal gå fra min sparekonto.

Jeg vet ikke hvor mange barn vi eventuelt får, kanskje blir dette eneste. Er dette virkelig tiden for å stresse tilbake til arbeid? 

🙄

Anonymkode: 1abde...de3

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvis du utbetaler deg selv det samme som du ville fått i 100% jobb, så har han ingen argumenter slik jeg ser det

Anonymkode: 7d82c...8ce

  • Liker 8
Skrevet

Forstår deg godt. Jeg har valgt å ha et år permisjon av samme årsak. Jobber i barnehage, og det er en slags allmenn enighet blant oss ansatte at de yngste barna er for unge for barnehagen. De trenger så mye nærhet, og de samhandler ikke noe med de eldre barna på avdelingen (på vår avd. er alle to år, med unntak av tre ettåringer). Heldigvis for oss er mannen min helt enig. 

  • Liker 3
Skrevet

Husk at du også har 1 mnd ferie, så du trenger bare 5 mnd ulønnet for å få 12 mnd med barnet. Og muligens kan du få kontantstøtte. Da nærmer man seg noe.

Anonymkode: c2fba...c9e

  • Nyttig 2
Skrevet

Har hatt ulønnet i 6 mnd med tre barn, angrer ikke på å ha hatt mer tid med barna. 

Anonymkode: 7d71f...942

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis du utbetaler deg selv det samme som du ville fått i 100% jobb, så har han ingen argumenter slik jeg ser det

Anonymkode: 7d82c...8ce

Han har ingenting å si så lenge hun dekker sin del av nødvendige utgifter. Man klarer seg på mindre enn 100%.

Anonymkode: c2fba...c9e

Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han har ingenting å si så lenge hun dekker sin del av nødvendige utgifter. Man klarer seg på mindre enn 100%.

Anonymkode: c2fba...c9e

Du kan jo ikke vite hva slags forbruk de har. Men livet er godt nok når hun har 100 % inntekt. Derfor vil det også være godt nok hvis hun fortsetter å ha samme "lønn" i ulønnet permisjon. Og da har han ingen argument som kan omhandle det økonomiske.

Anonymkode: 7d82c...8ce

  • Liker 1
Skrevet

Skal ha 6mnd ulønna sel. Å har faktisk 0kr på sparekonto akkurat nå. Har laget meg en spareplan som skal følges i permisjonen, pluss kommende feriepenger så skal det gå fint.  Blir selvfølgelig trangere en man et vandt til, men absolutt verdt det. Skjer ikke at jeg sender en 7mnd gammel baby i bhg. Far er selvstendig å har ett yrke som gjør det umulig at han skal ha full perm, så han kommer til å ta kombinert 2 dager perm og 3 dager  jobb i uka, etter jeg er ferdig med alt mitt. Da er kiden 15mnd når han begynner i bhg 3 dager i uka. 

Skrevet

Ja,  det er luksus i den forstand at det er noe ikke alle har råd til. Men det har jo du, så hva er galt med å gi deg selv og barnet den luksusen? Hva ellers har man sparepenger til?

Vi skal ha permisjon/ferie i totalt 19 mnd denne gangen. Begge tar litt ulønnet hver.

Anonymkode: 92f36...0e5

  • Liker 4
Skrevet

Når man har råd til det er det ikke noe å lure på. Får aldri den tiden tilbake 🥰

Anonymkode: cb93d...2a6

  • Liker 1
Skrevet

Jeg tenker også at så lenge du dekker dine kostnader i familien as så kan han ikke argumentere mot ditt ønske, han burde heller se på det som et privilegie heller enn luksus forresten, tenk så heldig dere og barnet er som har denne muligheten! Sær fyr ass.. 

  • Liker 2
Skrevet

Har dere felles økonomi? Har dere en romslig økonomi fra før? Jeg tenker dette er noe man må diskutere og bli enige om. Det handler ikke kun om deg, selv om du tenker du har rett på det og råd til det nå - men hvis dere har felles økonomi, så tenker jeg man må finne en middelvei. Jeg mener jo at familien tar støyten uansett når en av partene velger og bruke penger på noe, barn eller ei. Og det skaper jo meget dårlig stemning hvis du ikke har lagt det frem til han på en god måte, og han ikke støtter det, for fremtiden. Kanskje se på hvordan snakke med han om det for og få han «på din side»? 

Anonymkode: 1b34c...0f4

Skrevet
AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Har dere felles økonomi? Har dere en romslig økonomi fra før? Jeg tenker dette er noe man må diskutere og bli enige om. Det handler ikke kun om deg, selv om du tenker du har rett på det og råd til det nå - men hvis dere har felles økonomi, så tenker jeg man må finne en middelvei. Jeg mener jo at familien tar støyten uansett når en av partene velger og bruke penger på noe, barn eller ei. Og det skaper jo meget dårlig stemning hvis du ikke har lagt det frem til han på en god måte, og han ikke støtter det, for fremtiden. Kanskje se på hvordan snakke med han om det for og få han «på din side»? 

Anonymkode: 1b34c...0f4

Nei, vi har ikke felles økonomi. Vi har felleskonto hvor vi setter inn like mye. Dette brukes til å betale mat, strøm, lån osv. Også har vi ellers hver vår som går til mat hvis vi vil gå på cafe, klær og andre interesser. 

Vi har ikke dårlig råd, begge sitter på plussiden hver mnd. Men er ikke til å legge under en stol at jeg har en mye større buffer enn han. Da vi møttes hadde han omtrent ingenting, så jeg har hjulpet han til å komme "opp og frem" og få både orden og oversikt på økonomien. 

Jeg har hele veien snakket om at jeg ønsker ulønnet permisjon fordi jeg synes det er tidlig å sende barnet i barnehage når det er 1 år. Jeg tenker også at dette er en tid vi ikke får igjen, og vi vet ikke om det er eneste barnet. 

Mannen ønsker gjerne barnehageplass fra 1 år. Han skulle også ønske han kunne ta mindre permisjon eller overføre noe til meg (siden jeg har valgt 80%, må han også ta det). 

Hver gang permisjon har vært snakket om, har han sett seg ned å regnet på hva det koster og hvor mye vi taper. Han vil ikke se fordelene det kan ha for barnet, tilknytning, amming og evt at det er tidlig å sende mini i bhg før hun evt kan gå. "alle andre gjør det jo, så det er jo ingen problem. Det må hun tåle"... 

Skal sies at jeg jobber 100% turnus på en hektisk avdeling. Jeg kommer til å være mye borte på ettermiddager og netter. Så er redd den overgangen også skal bli veldig brå bdåe for meg og henne (særlig mtp amming). 

Jeg har prøvd å inkludere han i det og få hannes versjon og tanker. Har også spurt om vi har noen andre mål vi skal spare mot eller hva de pengene eventuelt skal gå til. Men di skal visst spares for å spares, ikke noe konkret. 

Jeg blir litt lei meg når penger skal bety mer enn barnet. Det er slik jeg føler det... 

Han har gitt klar beskjed om at han ikke bidrar, og det skjønner jeg. Og jeg forventer ikke det heller, siden det er mitt ønske. 

Anonymkode: 1abde...de3

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, vi har ikke felles økonomi. Vi har felleskonto hvor vi setter inn like mye. Dette brukes til å betale mat, strøm, lån osv. Også har vi ellers hver vår som går til mat hvis vi vil gå på cafe, klær og andre interesser. 

Vi har ikke dårlig råd, begge sitter på plussiden hver mnd. Men er ikke til å legge under en stol at jeg har en mye større buffer enn han. Da vi møttes hadde han omtrent ingenting, så jeg har hjulpet han til å komme "opp og frem" og få både orden og oversikt på økonomien. 

Jeg har hele veien snakket om at jeg ønsker ulønnet permisjon fordi jeg synes det er tidlig å sende barnet i barnehage når det er 1 år. Jeg tenker også at dette er en tid vi ikke får igjen, og vi vet ikke om det er eneste barnet. 

Mannen ønsker gjerne barnehageplass fra 1 år. Han skulle også ønske han kunne ta mindre permisjon eller overføre noe til meg (siden jeg har valgt 80%, må han også ta det). 

Hver gang permisjon har vært snakket om, har han sett seg ned å regnet på hva det koster og hvor mye vi taper. Han vil ikke se fordelene det kan ha for barnet, tilknytning, amming og evt at det er tidlig å sende mini i bhg før hun evt kan gå. "alle andre gjør det jo, så det er jo ingen problem. Det må hun tåle"... 

Skal sies at jeg jobber 100% turnus på en hektisk avdeling. Jeg kommer til å være mye borte på ettermiddager og netter. Så er redd den overgangen også skal bli veldig brå bdåe for meg og henne (særlig mtp amming). 

Jeg har prøvd å inkludere han i det og få hannes versjon og tanker. Har også spurt om vi har noen andre mål vi skal spare mot eller hva de pengene eventuelt skal gå til. Men di skal visst spares for å spares, ikke noe konkret. 

Jeg blir litt lei meg når penger skal bety mer enn barnet. Det er slik jeg føler det... 

Han har gitt klar beskjed om at han ikke bidrar, og det skjønner jeg. Og jeg forventer ikke det heller, siden det er mitt ønske. 

Anonymkode: 1abde...de3

Kanskje han føler at han mister deg og forholdet litt i dette? At det er lett og skylde på pengene? Hvordan har du det? Er det rosenrødt og være hjemme, eller har du vært sliten og utslitt? Bare prøver og tenke høyt med hvorfor han vil helst sende barnet i barnehagen :) 

Anonymkode: 1b34c...0f4

Skrevet

Men, hva er argumentene hans for å sende i barnehagen? Hva er dine argumenter for å ha barnet hjemme? Kan du liste opp? 

Anonymkode: d713d...b04

Skrevet

Luksus? Du har ikke mye annet valg når man ikke får barnehageplass da. 

Anonymkode: 8b599...096

  • Liker 1
Skrevet

Det er luksus fordi ikke alle kan. Du har tydeligvis mer enn nok penger til å leve som før med denne ordningen, så jeg kan ikke se hva som skal være galt i det.

Min graviditet var uplanlagt, og hadde ikke all verden spart opp, så kunne ikke ta meg råd til det. Skulle virkelig ønske jeg kunne det, så jeg synes du burde hvis du vil det😊

Anonymkode: ecd00...0bf

Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men, hva er argumentene hans for å sende i barnehagen? Hva er dine argumenter for å ha barnet hjemme? Kan du liste opp? 

Anonymkode: d713d...b04

slik TS har forklart det er hennes argument at barnet har godt av å vente og hun har økonomi til å velge dette mens hans argument er at siden alle andre gjør det skal de også.. 

Omtrent nå hører jeg min mormor si til lillebror på fem som sa "jammen alle andre får "selv om alle andre hopper utfor kaia, skal du også som ikke har lært å svømme hoppe? HVem skal hjelpe deg opp igjen da - det blir ikke meg! " 

Anonymkode: 8b5aa...d4b

Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker said:

slik TS har forklart det er hennes argument at barnet har godt av å vente og hun har økonomi til å velge dette mens hans argument er at siden alle andre gjør det skal de også.. 

Omtrent nå hører jeg min mormor si til lillebror på fem som sa "jammen alle andre får "selv om alle andre hopper utfor kaia, skal du også som ikke har lært å svømme hoppe? HVem skal hjelpe deg opp igjen da - det blir ikke meg! " 

Anonymkode: 8b5aa...d4b

Joda, har forsåvidt fått med meg hva hun har skrevet, men jeg lurer oppriktig på om de har listet opp faktiske argumenter, som det ligger noe mer bak for å veie det som blir lagt frem, og om det er mer som ikke kommer frem her. Derfor lurer jeg på om TS kan liste opp. 

Det er litt viktig å legge frem saklige argumenter, kanskje med faglig tyngde og forskning bak hvis man ønsker å omvende en som har helt andre verdier. Kanskje ved å gjøre det sånn så er det lettere å få mannen til å spille på lag og se familien som en enhet istedenfor å se på hverandre stykker av en familie? Derfor hva er de faktiske argumentene. 

Anonymkode: d713d...b04

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...