Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei, jeg skal ta MA imorgen, og jeg er i uke 17, jeg lurer veldig på hvordan dere som har gjeninnført dette, hvordan dere opplevde det? Hva kan jeg forvente, hvordan var det? Hilsen litt stressa tenåringsjente

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Regner med du mener medisinsk abort når du skriver MA? MA er en forkortelse for missed abortion som er når fosteret har dødd uten at kroppen har fanget det opp, altså en form for spontan abort. 
Jeg har erfaring med fremprovosert medisinsk abort, men ikke erfaring med en MA, så jeg svarer med det som utgangspunkt. 

Har hatt en fremprovosert abort i uke 12, og det pleier vanligvis å gå veldig enkelt og greit for seg - men det gjør vondt, så det er greit å forberede seg på det. Du får smertestillende på sykehuset, men du kjenner jo allikevel at det holder på. Det gjør vondest akkurat i det fosteret er på vei ut, og når fosteret er ute, er det som en menstruasjon å regne, sånn ca. Varierer jo litt fra person til person, men det er min erfaring. Du bør også være forberedt på at det kan bli tøft også psykisk, selv om du er sikker på valget ditt. Jeg var det, og er fortsatt den dag i dag sikker på at det var rett å gjøre, men jeg fikk allikevel en psykisk reaksjon en uke eller to etter aborten. Mye hormoner og følelser i spill, så det er greit å være forberedt på det. 
 

Lykke til :) 

Anonymkode: 7f4bd...e8c

Skrevet

MA er missed abortion - og da får man enten medisinsk eller kirurgisk abort.

Når du er i uke 17 går jeg utfra det blir kirurgisk? 
 

De jeg kjenner som har mistet i ønsket svangerskap har måttet gjennomgå igangsatt fødsel vaginalt. 
 

Kirurgisk abort foregår slik at de undersøker deg, du setter inn cytotec i skjeden. Så venter du på dagkirurgisk i egen seng, og får veneflon/Paracet. Så trilles du inn, får narkose og våkner straks etterpå. 
 

Du drar hjem samme dag, og blør en stund etterpå. 
 

Psykisk blir nok dette veldig belastende, så ha noen hos deg og oppsøk gjerne samtaletilbud. 

Skrevet
DundreMilfin skrev (1 time siden):

MA er missed abortion - og da får man enten medisinsk eller kirurgisk abort.

Når du er i uke 17 går jeg utfra det blir kirurgisk? 
 

De jeg kjenner som har mistet i ønsket svangerskap har måttet gjennomgå igangsatt fødsel vaginalt. 
 

Kirurgisk abort foregår slik at de undersøker deg, du setter inn cytotec i skjeden. Så venter du på dagkirurgisk i egen seng, og får veneflon/Paracet. Så trilles du inn, får narkose og våkner straks etterpå. 
 

Du drar hjem samme dag, og blør en stund etterpå. 
 

Psykisk blir nok dette veldig belastende, så ha noen hos deg og oppsøk gjerne samtaletilbud. 

Eh, så sent som uke 17 er det selvsagt aldri kirurgisk abort. 

Anonymkode: 50552...8d6

  • Liker 5
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Eh, så sent som uke 17 er det selvsagt aldri kirurgisk abort. 

Anonymkode: 50552...8d6

Ikke ved uønsket av avbrudd med alvorlige sykdommer osv.

Om de setter igang ordinær fødsel hos noen som får innvilget senabort med friskt foster fordi de ikke ønsker graviditeten generelt vet ikke jeg. 
 

Går utifra det er forsøk på trolletråd. 

Endret av DundreMilfin
Skrevet
DundreMilfin skrev (1 time siden):

Ikke ved uønsket av avbrudd med alvorlige sykdommer osv.

Om de setter igang ordinær fødsel hos noen som får innvilget senabort med friskt foster fordi de ikke ønsker graviditeten generelt vet ikke jeg. 
 

Går utifra det er forsøk på trolletråd. 

Etter uke 12 så er det medisinsk, ikke kirurgisk vanligvis

Anonymkode: e76ec...97c

Skrevet

Jeg tok medisinsk abort i uke 11 for en del år siden, og jeg var ikke forberedt på det som skulle skje. Det satte seg veldig i meg, og det var fordi det var så brutalt i mine øyne (jeg var jo litt ung). 
 

Som sagt, jeg var ikke forberedt på at det nesten var som å føde. Jeg fikk rier herfra til helvete, kastet opp og blødde igjennom to sykehussenger. Det ville tydeligvis ikke ut. Hun som lå ved siden av meg var der i 3 timer, og var ferdig. Men jeg måtte sove over på sykehuset, og de sa at hvis det ikke kom ut snart så måtte jeg inn på utskrapning. Etter 13 timer kom det heldigvis ut. For meg var det en traumatisk opplevelse, jeg begynte å gråte fordi jeg trodde dette var et tegn på at jeg tok feil valg 😢… 
 

Vil ikke skremme deg, men siden du er 17 uker på vei så vil du kanskje få litt samme opplevelse. At du får rier osv liksom.. Men hold deg i bevegelse så det løsner fortere. 

Anonymkode: d6ab3...4b5

  • Hjerte 1
Skrevet

Når du er 17 uker blir det å ligne ganske mye på en fødsel. Og det som kommer ut ser ut som en baby i miniatyr. Det kan det være greit at du er forberedt på.

Skrevet
Lorieen skrev (Akkurat nå):

Når du er 17 uker blir det å ligne ganske mye på en fødsel. Og det som kommer ut ser ut som en baby i miniatyr. Det kan det være greit at du er forberedt på.

For meg så kom det bare ut en stor blodig klump, og det må sykepleierne se/kaste selv. Så dette tisser man ut i en type metall skål-ting på toalettet 😢.. 

Anonymkode: d6ab3...4b5

Skrevet

Det kommer til å bli som en fødsel. Hos meg måtte de presse på magen for å få fosteret ut, jeg hadde rier og smerter fra helvete + at jeg ble uvel. Det jeg ikke var forberedt på i det heletatt var at jeg måtte signere papirer på om jeg ønsket fosteret gravlagt på en gravplass eller ikke… en abort i uke 9 og 17 kan ikke sammenlignes. 

Anonymkode: 03bf3...f29

Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

For meg så kom det bare ut en stor blodig klump, og det må sykepleierne se/kaste selv. Så dette tisser man ut i en type metall skål-ting på toalettet 😢.. 

Anonymkode: d6ab3...4b5

Det er veldig stor forskjell på en abort i uke 11 som du skriver om og en abort i uke 17. En abort i uke 17 er som en fødsel og det kommer ut et lite foster som ser ut som en liten baby. 

  • Liker 1
Skrevet

Ved abort så sent som uke 17 kan du være forberedt på at det er som en fødsel. Du vil få smertestillende så langt det kan la seg gjøre, men du kommer fortsatt til å ha rier. 

Det kan være lurt å være forberedt på at det kommer en veldig liten baby ut. Du bør ha en samtale med jordmor på forhånd om du ønsker å se/holde fosteret, samt hvordan dere skal forholde dere til det etterpå. 

Jeg har dessverre hatt en senabort i uke 17 for mange år siden og det sitter fortsatt i meg 😥 

  • Liker 1
  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...