Er det vanlig å bare bli trist/ensomhetsfølelse ut av det blå? Skal jeg se på dette som sykdommen min og akseptere eller være obs?

[AnonymBruker]

Er så trist i dag. Det er skikkelig høstluft ute, og været i dag har vært veldig grått, men nå er det sol. Høsten for meg får alltid frem mer intense følelser. Det er liksom starten på noe nytt. Den får frem gode og vonde følelser på en gang, som ikke er tilstede noen annen årstid. Jeg skal endelig leve på ordentlig igjen, samfunnet har åpnet og jeg skal reise for å jobbe i litt varmere strøk. Men bare for et par mnd. Likevel er jeg ikke glad i dag. Har en følelse av å være helt alene. Bare generelt trist og mye føles som er tiltak. Det er jo litt typisk meg på søndager å føle ekstra på det og da. Men jeg bare mistet helt gnisten i dag.. Får en ekstra sterk følelse av å savne kjæresten min, familie og å ha mer venner. Min familie bor langt ut i bygdenorge og vi har ikke så mye til felles, men besøker alltid hverandre til bursdager osv. Men jeg har et behov for et annet type liv enn de, så bor derfor i Oslo. Kjæresten min bor 50 mil unna og vi har heller ikke så mye felles, vi bare er glade i hverandre. Aldersforskjellen er også stor så vi har ingen fremtidsplaner og det er greit for oss begge.. 

Han var i byen her og besøkte meg i vår, da bodde vi sammen på hotell. Men selv da hadde jeg denne vonde følelsen inni meg. Det er noe med det å si «hade» til noen, selv om savnet ikke er intenst hele tiden. Det viser jo at denne triste følelsen kan være tilstede selv om man har folk rundt seg man er glad i..

Er dette noe alle har av og til? Eller er det tegn på sykdom(men min)? Jeg har diagnosen Dystymi. Men har ikke vært kraftig langt nede særlig ofte. Jeg blir ikke friskere av å tenke på at jeg har diagnosen, så jeg tenker nesten aldri på den lenger og har akseptert at jeg har den. 

Anonymkode: 09789...fb7

[AnonymBruker]

Jeg kan bli ganske trist innimellom. Så ser jeg på kalenderen og innser at jeg skal ha mensen om et par-tre dager.

Tror det er innafor normalen å ha en trist dag nå og da.

Anonymkode: 9ed4a...f60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg kan bli ganske trist innimellom. Så ser jeg på kalenderen og innser at jeg skal ha mensen om et par-tre dager.

Tror det er innafor normalen å ha en trist dag nå og da.

Anonymkode: 9ed4a...f60

Akkurat sånn har eg det også!

Kan gå rundt og føle "iiiiiingen er glad i meg" heilt ut av det blå. Så sjekker eg kalenderen, ja.  

Anonymkode: 9191b...c27

[AnonymBruker]

Ok, er nettopp ferdig med min så det er ikke det..

Anonymkode: 09789...fb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ok, er nettopp ferdig med min så det er ikke det..

Anonymkode: 09789...fb7

Det er jo normalt å være litt "nede" av og til. Ingen hopper rundt på ei rosa sky hele tiden. Men det er selvfølgelig ikke lett å si om det er sykdommen din som spiller ekstra inn her. ❤️ 

Ut fra det du skriver så virker det som om du er litt "avsondret" fra livet og andre mennesker. Er det riktig oppfattet av meg, eller er det søndagsmelankolien som skinner gjennom i dag? 

Anonymkode: 9191b...c27

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Jeg har også kronisk dystymi og har hatt det siden barn/ tidlig tenår. Høsten gjør meg særlig melankolsk og trist. Jeg kan våkne opp og være helt nedfor helt ut av det blå. Dette svinger ikke nødvendigvis med syklusen. Jeg «bare er sånn»! For meg ble dette så slitsomt og tungt at jeg valgt å bruke antidepressiva som har gjort humøret mye bedre og stabilt. Det betyr ikke at jeg aldri lengre føler meg trist, for det er viktig å kjenne på alle emosjoner. Å starte på medisin ble som å se livet i farger, ikke bare i gråtoner. Jeg sier ikke at dette er løsningen for deg, men kan være verd å vurdere dersom du sliter mye med dette. 

Anonymkode: 0d8c8...adb