Kollega som trigger traumer

[Firkantrav]

Prøv å ta igjen med henne? Ha på deg en lydopptaker slik at du har bevis for at hun starter. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hun er etter meg og ydmyker meg foran foreldre og andre tilstede. Forteller også at jeg ikke vasket stolene godt nokk dagen før og må gjøre det på nytt i dag. Roper/kritiserer meg fra ett annet rom, at jeg må anerkjenne følelsene til barnet som gråter. (Foreldre og andre tilstede)

Roper navnet mitt fra ett annet rom og jeg må reise meg å gå til henne, når jeg er opptatt for å fortelle at jeg må hente papir til henne.
 

Når jeg forteller at jeg har snakket med sjefen om å gå tidligere en gang i uken pga terapi er hun veldig skuffet og sier det ødelegger ekstremt masse for henne og det er helt forferdelig at jeg må det.

Vi satt alle på gulvet, foreldre og kollega, ett barn går bort og setter seg på fanget mitt, jeg støtter hendene mine tilfeldig litt foran barnet og hun sier direkte: «Du kan ikke ha hendene dine slik!! Du må legge hendene dine på siden!», jeg får skjokk og sier «Hva? Jeg holdt ikke fast i barnet, hva?» Hun sier da med latterlig gjort stemme «hehehe, du skal få lese om det senere og lære om det» imenst hun blinker. Foran alle foreldre.

Når jeg fant balllek og aktiviserte barna og det var positivt og foreldrene syns det var positivt roper hun «Åhh det var veldig mye ball nå!»

 

Jeg har jobbet på de andre avdelingene og trives svært godt, det er kun henne som jeg ikke klarte mer. Hun har vært veldig slem mot meg. Jeg trives veldig å jobbe, jobben gjør meg glad og jeg elsker det. Det er kun henne.

Jeg observerte at hun kjeftet hardt på en 3 åring som dyttet en annen 3 åring. Hun kjeftet på denne 3 åringen og spurte om moren hans pleier å lugge å slå han, som om barnet på 3 år forstår det. Barnet var vettskremt.

jeg klarer ikke jobbe med hun, det er masse mer å si, mer ting hun har gjort, hakker og er etter meg hele tiden. Tåler ikke hvis jeg oppfattes bedre enn henne på noen måte. 

Anonymkode: b5e3e...177

Dette høres ille ut for flere enn deg?

Jeg synes du skal snakke med verneombud og øverste leder først.

Forklar situasjonen, ikke grei ut om dine symptomer - men skriv ned eksempler eu tenker er over grensen også om du ikke hadde traumer.

Så kan du være ærlig om at ja, det kan være du er for tidlig tilbake i jobb etter din personlige opplevelse med å bli utsatt for vold i nære relasjoner.

Men du opplever dette som grenseoverskridende uavhengig av din situasjon.

Og nå er det slik at du står i stor fare for langtidssykemelding, noe du ikke ønsker selv. Er det mulig å få igang en dialog rundt dette - altså forsøke å bytte avdeling. 
 

Det kan være sjefen din sier nei, og da tar du det derfra.

Men denne kollegaen høres veldig uprofesjonell ut.

Ikke bruk ord som det ovenfor sjefen pg verneombud, bare beskriv hendelser i grove trekk. 
 

Vær forberedt på nei, og da trenger du sykemelding og fokus på terapi - samt søke ny jobb. De fleste er ikke så kjipe som denne vedkommende. 

[AnnePåLande]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det her bør psykologen og du lage en plan på hvordan du kan takle. Du kommer til å møte mye i arbeidslivet. Kanskje er du ikke klar enda. Kanskje må du jobbe et annet sted. Som leder hadde jeg ikke tilrettelagt for en nyansatt med denne problemstillingen. Det er dine reaksjoner på personen som må jobbes med.

Anonymkode: b82fc...2d0

Ped.leder har behov for veiledning. Du burde satt inn tiltak ovenfor ped.leder. 

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hun er etter meg og ydmyker meg foran foreldre og andre tilstede. Forteller også at jeg ikke vasket stolene godt nokk dagen før og må gjøre det på nytt i dag. Roper/kritiserer meg fra ett annet rom, at jeg må anerkjenne følelsene til barnet som gråter. (Foreldre og andre tilstede)

Roper navnet mitt fra ett annet rom og jeg må reise meg å gå til henne, når jeg er opptatt for å fortelle at jeg må hente papir til henne.
 

Når jeg forteller at jeg har snakket med sjefen om å gå tidligere en gang i uken pga terapi er hun veldig skuffet og sier det ødelegger ekstremt masse for henne og det er helt forferdelig at jeg må det.

Vi satt alle på gulvet, foreldre og kollega, ett barn går bort og setter seg på fanget mitt, jeg støtter hendene mine tilfeldig litt foran barnet og hun sier direkte: «Du kan ikke ha hendene dine slik!! Du må legge hendene dine på siden!», jeg får skjokk og sier «Hva? Jeg holdt ikke fast i barnet, hva?» Hun sier da med latterlig gjort stemme «hehehe, du skal få lese om det senere og lære om det» imenst hun blinker. Foran alle foreldre.

Når jeg fant balllek og aktiviserte barna og det var positivt og foreldrene syns det var positivt roper hun «Åhh det var veldig mye ball nå!»

 

Jeg har jobbet på de andre avdelingene og trives svært godt, det er kun henne som jeg ikke klarte mer. Hun har vært veldig slem mot meg. Jeg trives veldig å jobbe, jobben gjør meg glad og jeg elsker det. Det er kun henne.

Jeg observerte at hun kjeftet hardt på en 3 åring som dyttet en annen 3 åring. Hun kjeftet på denne 3 åringen og spurte om moren hans pleier å lugge å slå han, som om barnet på 3 år forstår det. Barnet var vettskremt.

jeg klarer ikke jobbe med hun, det er masse mer å si, mer ting hun har gjort, hakker og er etter meg hele tiden. Tåler ikke hvis jeg oppfattes bedre enn henne på noen måte. 

Anonymkode: b5e3e...177

Huff, det hørtes ille ut ja. Ingen kan klare å gjøre en god jobb under slike arbeidsforhold.  Håper det ordner seg for deg på en eller annen måte. ❤️

[Laraa]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Stakkars gode fine deg❤️hva ville du gjort i min situasjon ? Jeg vil ikke bli utbrent, jeg trives å jobbe med andre som ikke er slik.

Anonymkode: b5e3e...177

❤️ Jeg vil anbefale deg å noterte absolutt alt som skjer av hendelser underveis. Å kunne dokumentere opplevelser med dato og klokkeslett er alfa og omega hvis du kommer i samtaler der du blir bedt om å komme med din versjon.  Meld deg inn i Fagforbundet allerede nå hvis du ikke er medlem allerede. Desverre ingen garanti for at det hjelper, men det er verdt et forsøk hvis det eskalerer. Og en annen ting som jeg vet er mye lettere sagt enn gjort: sett deg i respekt. Hvis kollegaene din sier at du ikke holder mål, du gjør alt feil, du passer ikke inn hos oss,svarer du: Skjerp deg! Slik snakker du ikke til meg! Sånne folk leser usikkerheten din og er en magnet på din sårbarhet. Ikke la dem få tilgang til den gratis . Men akkurat det er det vanskeligste av alt når selvbildet allerede ligger på gulvet 

De opplevelsene du beskriver er skremmende likt mine. Veldig mye sammenfallende og det undrer meg enormt og jeg fatter den dag i dag ikke at sånne i fullt alvor får lov til å jobbe med barn 

Endret 4. september 2022 av Laraa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva gjør du om du må jobbe med ped leder? 

Anonymkode: b82fc...2d0

Da jobber jeg med pedleder til kroppen min ikke fungerer og jeg ikke kan velge selv, og må gå hjem. Forferdelig. Detfor vil jeg ikke jobbe med hun, jeg vil ikke oppleve å gå hjem med sterke reaksjoner.

 

derfor spør jeg om råd her ts

Anonymkode: b5e3e...177

[AnnePåLande]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da jobber jeg med pedleder til kroppen min ikke fungerer og jeg ikke kan velge selv, og må gå hjem. Forferdelig. Detfor vil jeg ikke jobbe med hun, jeg vil ikke oppleve å gå hjem med sterke reaksjoner.

 

derfor spør jeg om råd her ts

Anonymkode: b5e3e...177

Kontakt psykologen din. Sammen kan dere finne ut av hvordan du kan ta dette opp med styrer. 

[AnnePåLande]

Laraa skrev (2 minutter siden):

❤️ Jeg vil anbefale deg å noterte absolutt alt som skjer av hendelser underveis. Å kunne dokumentere opplevelser med dato og klokkeslett er alfa og omega hvis du kommer i samtaler der du blir bedt om å komme med din versjon.  Meld deg inn i Fagforbundet allerede nå hvis du ikke er medlem allerede. Desverre ingen garanti for at det hjelper, men det er verdt et forsøk hvis det eskalerer. Og en annen ting som jeg vet er mye lettere sagt enn gjort: sett deg i respekt. Hvis kollegaene din sier at du ikke holder mål, du gjør alt feil, du passer ikke inn hos oss,svarer du: Skjerp deg! Slik snakker du ikke til meg! Sånne folk leser usikkerheten din og er en magnet på din sårbarhet. Ikke la dem få tilgang til den gratis 

Typisk mobber denne ped.lederen.

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det her bør psykologen og du lage en plan på hvordan du kan takle. Du kommer til å møte mye i arbeidslivet. Kanskje er du ikke klar enda. Kanskje må du jobbe et annet sted. Som leder hadde jeg ikke tilrettelagt for en nyansatt med denne problemstillingen. Det er dine reaksjoner på personen som må jobbes med.

Anonymkode: b82fc...2d0

Jeg hadde forsøkt å tilrettelegge dersom jeg opplevde den ansatte gjorde en god jobb.

Og jeg hadde tatt oppvask med denne pedlederen, opprettet personalsak eller liknende.

Det er jo den giftige kollegaen som er problemet, og mange foreldre reagerer nok på dette. 

[vinterskog]

Det du beskriver er ikke normal oppførsel, så at du reagerer er ikke rart.

 

Ta dette opp med fagforening, verneombud/tillitsvalgt. Ha med denne på møte med styrer/daglig leder, der du beskriver oppførselen. Personen er ikke skikket til å jobbe med barn og andre mennesker. 

Be om å bytte avdeling. 

[AnonymBruker]

Hva skal jeg si til styreren i morgen? Jeg skal gå direkte til hennes kontor og fortelle alt sammen.

Hvordan begynne første setning? Hun vet at jeg skal til psykolog pga må gå tidligere, men hun vet ikke hvorfor, men hun var veldig støttende da og sa athun setter pris på åpenhet og at det da er lettere å tilrettelegge for meg enn at jeg blir sykemeldt. Men hun vet ikke om voldelige forholdet. Men tydelig var hun støttende til slike ting.

Men jeg kan ikke jobbe med pedlederen, fordi hun er slem mot meg og jeg tåler ikke det så bra pga voldelig forhold?

 

hjelp hva skal jeg si?

 

jeg var så redd for å knekke i helgen, følte jeg holdt på å knekke og ikke ha mer styrke igjen. For jeg har en styrke igjen som eksen aldri klarte å ta fra meg, jeg har fått til mye med den styrken. Den vil jeg fortsatt ha, jeg trenger den til å bygge meg opp til meg selv igjen.

jeg regner med de vet om denne pedlederen sin væremåte og hvis jeg forteller om voldelig forhold, da forstår de at jeg er den som tåler henne minst og må fjernes før jeg blir sykemeldt? Ts
 

Anonymkode: b5e3e...177

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hva skal jeg si til styreren i morgen? Jeg skal gå direkte til hennes kontor og fortelle alt sammen.

Hvordan begynne første setning? Hun vet at jeg skal til psykolog pga må gå tidligere, men hun vet ikke hvorfor, men hun var veldig støttende da og sa athun setter pris på åpenhet og at det da er lettere å tilrettelegge for meg enn at jeg blir sykemeldt. Men hun vet ikke om voldelige forholdet. Men tydelig var hun støttende til slike ting.

Men jeg kan ikke jobbe med pedlederen, fordi hun er slem mot meg og jeg tåler ikke det så bra pga voldelig forhold?

 

hjelp hva skal jeg si?

 

jeg var så redd for å knekke i helgen, følte jeg holdt på å knekke og ikke ha mer styrke igjen. For jeg har en styrke igjen som eksen aldri klarte å ta fra meg, jeg har fått til mye med den styrken. Den vil jeg fortsatt ha, jeg trenger den til å bygge meg opp til meg selv igjen.

jeg regner med de vet om denne pedlederen sin væremåte og hvis jeg forteller om voldelig forhold, da forstår de at jeg er den som tåler henne minst og må fjernes før jeg blir sykemeldt? Ts
 

Anonymkode: b5e3e...177

Skriv ned absolutt alt du kommer på av eksempler der ped leder behandler deg dårlig. Gjør det med en gang. Ikke bruk båndopptaker som foreslått, om du tar opp barn i bakgrunnen er det lovbrudd. 
 

Når du skal snakke med styrer ville jeg fokusert helt konkret på hva du reagerer på. Din fortid og dine traumer trenger du ikke dele. Husk ingen har rett på din historie!! Del bare om du vil og føler deg komfortabel med det. Måten ped leder behandler deg på er uakseptabel (uansett hva du eller andre måte ha i bagasjen)! Jeg er redd det rakere kan trekkes slutninger om at du overreagerer om du forteller om fortiden din. Du overreagerer ikke og det er et helt ærlig ønske å ville jobbe på en annen avdeling. 

Anonymkode: 177bc...d9a

[AnonymBruker]

Jeg har C-PTSD etter et voldelig og jævlig forhold. Jeg har vært svært sensitiv ovenfor triggende mennesker i ettertid. Mange i kommentarfeltene her skjønner ikke helt hvordan traumene påvirker oss, og spesielt ikke i den akutte fasen i ettertid. For noen er den akutte fasen lang, for andre kort - og hver gang man trigges, oppleves det akutt igjen en stund. Dette er normalt.

Med litt bearbeiding og filosofi rundt egen traumerespons har jeg skjønt at de folka som har trigget meg etter bruddet med eksen, rett og slett ikke er bra folk. Jeg må ikke nødvendigvis unngå dem, men hjernen min har lært seg å kjenne igjen røde flagg - den har lært seg noe den ikke kunne fra før. Dyrkjøpt visdom, det der, å lære seg å kjenne igjen røde flagg. Nå er du i den akutte fasen, så de røde flaggene gir deg panikk. Dette vil gi seg, og om en stund vil du forstå at du definitivt SKAL ta hensyn til triggere og røde flagg (og ikke bare ignorere dem som noen sikkert ville påstå) - men du trenger ikke få panikk av dem. 

Hvis du har en kjip sjef og skjønner at dette arbeidsforholdet ikke vil være bra for deg, vil du kunne identifisere nøyaktig hvorfor, og stille og rolig se deg om etter andre jobbmuligheter. Om tilstanden er for ille, kan du si til legen at du har hatt et tilbakefall, ønsker sykmelding og helst psykolog, men jeg tror ikke du trenger å si at det er på grunn av dette mennesket. Du skal ta deg selv seriøst, men du trenger ikke å gjøre ting i panikk! 

Jeg har vært i lignende situasjoner som deg etter at jeg opplevde mine traumer, og her er hvordan jeg har håndtert dem:
1: Se etter en vei ut, på sikt. Om mulig, avlys alle avtaler, se etter ny jobb (selv om du akkurat har begynt, ja), sykmeld deg.
2: Om du må være i nærheten av et slikt menneske, forhold deg i så stor grad som mulig helt platt. Ikke fortell om ditt private liv, ikke uttrykk gleder eller sorger, ikke insj samtaler og ikke stikk deg fram på noe vis. Gjør som du får beskjed om, og om de klager, sier du bare unnskyld. Ikke ta det personlig, bare nikk og smil typ. 
3: Aldri si til deg selv at du tar feil, at du ikke skal lytte til deg selv. Det skal du. Men du må finne ut HVORDAN du skal lytte til deg selv. 

Anonymkode: 18437...f47

[AnonymBruker]

Det er ikke andres feil at du er så sensitiv. Verdenen skal ikke tilrettelegges for deg for du er ikke så spesiell

Anonymkode: f4188...ff5

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke andres feil at du er så sensitiv. Verdenen skal ikke tilrettelegges for deg for du er ikke så spesiell

Anonymkode: f4188...ff5

Det ER andres feil at TS nå er så sensitiv jo. Det er eksen hennes. Han har skadet hennes tåleevne for andre bullshit. Det er helt naturlig. Og verden SKAL tilrettelegges for oss alle. Den skal tilrettelegges for mennesker med funksjonsnedsettelser, og for mennesker med andre lyter og plager. For det er det beste for fellesskapet. På den måten kan flere delta, flere ha gode liv, og vi skaper mer verdi. 

Hva har skjedd med deg som ønsker å være kjip mot noen som ligger nede? 

[AnonymBruker]

Du får råd om å gå rett til styrer. Det synes jeg er feil og det bidrar til dårlig arbeidsmiljø. Jeg jobbet et sted der alle gikk og sladrer på hverandre. Det løste ingen problemer! Ofte har jeg blitt flyttet på fordi jeg samarbeider godt med de fleste. Men jeg synes det er en uting. Du vil treffe vanskelige mennesker i livet. Og du må øve på å forholde deg til disse. Det første du bør gjøre er å ta en prat med denne pedlederen din. Fortell henne at du ikke likte hva hun sa og gjorde, fortell hvordan du opplevde det. La henne i det minste få mulighet til å endre seg eller forsvare seg.

Anonymkode: 1d883...5f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg har C-PTSD etter et voldelig og jævlig forhold. Jeg har vært svært sensitiv ovenfor triggende mennesker i ettertid. Mange i kommentarfeltene her skjønner ikke helt hvordan traumene påvirker oss, og spesielt ikke i den akutte fasen i ettertid. For noen er den akutte fasen lang, for andre kort - og hver gang man trigges, oppleves det akutt igjen en stund. Dette er normalt.

Med litt bearbeiding og filosofi rundt egen traumerespons har jeg skjønt at de folka som har trigget meg etter bruddet med eksen, rett og slett ikke er bra folk. Jeg må ikke nødvendigvis unngå dem, men hjernen min har lært seg å kjenne igjen røde flagg - den har lært seg noe den ikke kunne fra før. Dyrkjøpt visdom, det der, å lære seg å kjenne igjen røde flagg. Nå er du i den akutte fasen, så de røde flaggene gir deg panikk. Dette vil gi seg, og om en stund vil du forstå at du definitivt SKAL ta hensyn til triggere og røde flagg (og ikke bare ignorere dem som noen sikkert ville påstå) - men du trenger ikke få panikk av dem. 

Hvis du har en kjip sjef og skjønner at dette arbeidsforholdet ikke vil være bra for deg, vil du kunne identifisere nøyaktig hvorfor, og stille og rolig se deg om etter andre jobbmuligheter. Om tilstanden er for ille, kan du si til legen at du har hatt et tilbakefall, ønsker sykmelding og helst psykolog, men jeg tror ikke du trenger å si at det er på grunn av dette mennesket. Du skal ta deg selv seriøst, men du trenger ikke å gjøre ting i panikk! 

Jeg har vært i lignende situasjoner som deg etter at jeg opplevde mine traumer, og her er hvordan jeg har håndtert dem:
1: Se etter en vei ut, på sikt. Om mulig, avlys alle avtaler, se etter ny jobb (selv om du akkurat har begynt, ja), sykmeld deg.
2: Om du må være i nærheten av et slikt menneske, forhold deg i så stor grad som mulig helt platt. Ikke fortell om ditt private liv, ikke uttrykk gleder eller sorger, ikke insj samtaler og ikke stikk deg fram på noe vis. Gjør som du får beskjed om, og om de klager, sier du bare unnskyld. Ikke ta det personlig, bare nikk og smil typ. 
3: Aldri si til deg selv at du tar feil, at du ikke skal lytte til deg selv. Det skal du. Men du må finne ut HVORDAN du skal lytte til deg selv. 

Anonymkode: 18437...f47

❤️Kloke gode deg❤️Masse jeg lærte nå❤️Takk❤️
 

Jeg tenkte litt på det ene du skrev, at jeg skal være gråstein og usynlig, ikke stikke meg fram og sånn.

Det er veldig vanskelig for meg, da endrer jeg min personlighet totalt. Jeg er en solstråle, spesielt sammen med barn, barn gir meg så mye kjærlighet og glede, det varmer inni meg og stråler på utsiden. Jeg er energisk og omsorgsfull person, åpen og gir mye av meg selv. Jeg klager ikke på noe, tar alle oppgaver med ett smil og ser set positive i det, jeg er inkluderende og jeg møter andre sine opplevelser og viser forståelse. Jeg har god sosial antenne, jeg gir plass til alle og folk flest liker meg godt. 
 

Da er det vanskelig å bli en grå stein, for det er ikke meg. Men jeg blir det når jeg blir redd, og da spør folk om det går bra med meg. De gjorde det dagen før jeg ble syk to kollega som merket forandring i meg. Jeg sa «joda går fint, kanskje litt trøtt i dag»… hvordan kan jeg endre meg da? Jeg blir ulykkelig av å ikke være meg selv, det føles vondt og trist. TS 

 

Anonymkode: b5e3e...177

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg har C-PTSD etter et voldelig og jævlig forhold. Jeg har vært svært sensitiv ovenfor triggende mennesker i ettertid. Mange i kommentarfeltene her skjønner ikke helt hvordan traumene påvirker oss, og spesielt ikke i den akutte fasen i ettertid. For noen er den akutte fasen lang, for andre kort - og hver gang man trigges, oppleves det akutt igjen en stund. Dette er normalt.

Med litt bearbeiding og filosofi rundt egen traumerespons har jeg skjønt at de folka som har trigget meg etter bruddet med eksen, rett og slett ikke er bra folk. Jeg må ikke nødvendigvis unngå dem, men hjernen min har lært seg å kjenne igjen røde flagg - den har lært seg noe den ikke kunne fra før. Dyrkjøpt visdom, det der, å lære seg å kjenne igjen røde flagg. Nå er du i den akutte fasen, så de røde flaggene gir deg panikk. Dette vil gi seg, og om en stund vil du forstå at du definitivt SKAL ta hensyn til triggere og røde flagg (og ikke bare ignorere dem som noen sikkert ville påstå) - men du trenger ikke få panikk av dem. 

Hvis du har en kjip sjef og skjønner at dette arbeidsforholdet ikke vil være bra for deg, vil du kunne identifisere nøyaktig hvorfor, og stille og rolig se deg om etter andre jobbmuligheter. Om tilstanden er for ille, kan du si til legen at du har hatt et tilbakefall, ønsker sykmelding og helst psykolog, men jeg tror ikke du trenger å si at det er på grunn av dette mennesket. Du skal ta deg selv seriøst, men du trenger ikke å gjøre ting i panikk! 

Jeg har vært i lignende situasjoner som deg etter at jeg opplevde mine traumer, og her er hvordan jeg har håndtert dem:
1: Se etter en vei ut, på sikt. Om mulig, avlys alle avtaler, se etter ny jobb (selv om du akkurat har begynt, ja), sykmeld deg.
2: Om du må være i nærheten av et slikt menneske, forhold deg i så stor grad som mulig helt platt. Ikke fortell om ditt private liv, ikke uttrykk gleder eller sorger, ikke insj samtaler og ikke stikk deg fram på noe vis. Gjør som du får beskjed om, og om de klager, sier du bare unnskyld. Ikke ta det personlig, bare nikk og smil typ. 
3: Aldri si til deg selv at du tar feil, at du ikke skal lytte til deg selv. Det skal du. Men du må finne ut HVORDAN du skal lytte til deg selv. 

Anonymkode: 18437...f47

Hvordan vil rådene om å lukke seg og gjøre seg utilgjengelig bidra til et godt samarbeid? Jeg ser ikke annen utvei enn å gå i dialog med personen man har utfordringer med. For sånne finnes på alle arbeidsplasser. Er forøvrig enig med deg om å stole på seg selv og handle ut fra sitt indre kompass.

Anonymkode: 1d883...5f0

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (18 minutter siden):

Det ER andres feil at TS nå er så sensitiv jo. Det er eksen hennes. Han har skadet hennes tåleevne for andre bullshit. Det er helt naturlig. Og verden SKAL tilrettelegges for oss alle. Den skal tilrettelegges for mennesker med funksjonsnedsettelser, og for mennesker med andre lyter og plager. For det er det beste for fellesskapet. På den måten kan flere delta, flere ha gode liv, og vi skaper mer verdi. 

Hva har skjedd med deg som ønsker å være kjip mot noen som ligger nede? 

Ikke meg du svarte, men det skal faktisk være sånn at de som er syke OGSÅ har et ansvar for å håndtere seg selv. Spesielt med slike sterke symptomer. Det trengs behandling og steinhard jobbing med seg selv. Og ja, jeg kan faktisk uttale meg om dette, da jeg har PTSD selv, grunnet flere grusomme traumer. Ja, det tar tid å komme seg videre. Ja, det er fælt til å begynne med. Men skal man fungere i livet, må man faktisk jobbe, jobbe, jobbe med seg selv. Det er ikke alt som kan tilrettelegges av andre, eller for den som sliter. Dette er ikke kritikk mot ts, men et råd. 

Selv får jeg flashbacks og blir trigget av menn (som ikke er familie/kjære) som tar på meg. Det sier seg selv at jeg ikke kan gå på jobb og kreve at de mannlige ansatte aldri skal røre meg på noen måte. Jeg vet selv hvorfor jeg reagerer, og har lært fra terapi og bevisst jobbing hvordan jeg skal komme ut av dette uten at andre reagerer, eller at det ødelegger for meg. Det er rett og slett en del av livet slik jeg kjenner det. 

Fra erfaring virker det som om du, kjære ts, kanskje er litt for tidlig ute i arbeidslivet. Snakk med legen din, er mitt råd. 

Anonymkode: ed426...fd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er ikke andres feil at du er så sensitiv. Verdenen skal ikke tilrettelegges for deg for du er ikke så spesiell

Anonymkode: f4188...ff5

En sensetiv person ville ikke tålt flere år med vold, flere år med å bære andres vonde følelser, tillegg til sine egne. Flere år med å legge andres behov foran sine egne, være sterk for andre og seg selv. Flere år med en person som aldri ble fornøyd. En person som bare ville tømme deg for alt og aldri gi noe tilbake.

jeg er ikke sensitiv, jeg er sterk, men jeg er sliten nå, og en sterk person kan også bli sliten. TS

Anonymkode: b5e3e...177