Mistet all tro på kjærligheten

[mannor]

De siste årene har jeg totalt mistet troen på kjærligheten. Ble singel for fire år siden,; bruddet sitter fremdeles i. Alt jeg tar i glipper, alt føles meningsløst. Tanken på at jeg trolig blir alene resten av livet, får meg til å tenke tunge tanker. Finnes det håp for slike som meg? 

[AnonymBruker]

Har du vurdert å skaffe deg kjæledyr? Det er visstnok det som virker best mot kjærlighetssorg. 

Anonymkode: 61117...4f7

[mannor]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du vurdert å skaffe deg kjæledyr? Det er visstnok det som virker best mot kjærlighetssorg. 

Anonymkode: 61117...4f7

Har lyst på hund, men det er litt vanskelig praktisk pga jobb 

[Pinky92]

Jeg skjønner hvordan du har det. Er tre år siden bruddet her og det preger meg enda. Virker også som om jeg bare tiltrekker meg mennesker som er dårlig for meg.

[AnonymBruker 42]

mannor skrev (33 minutter siden):

Finnes det håp for slike som meg? 

Fire år er da ikke all verdens av tid å være singel etter ett brudd? Du sier jo at bruddet fortsatt sitter i. Da er man vel egentlig ikke helt klar for "nye eventyr" uansett -  tenker iaf. jeg  Ikke at jeg sitter på fasiten, altså... 

Klart det er håp!

[mannor]

AnonymBruker 42 skrev (11 minutter siden):

Fire år er da ikke all verdens av tid å være singel etter ett brudd? Du sier jo at bruddet fortsatt sitter i. Da er man vel egentlig ikke helt klar for "nye eventyr" uansett -  tenker iaf. jeg  Ikke at jeg sitter på fasiten, altså... 

Klart det er håp!

Jo, det kan du gjerne si, men kanskje trenger man å møte en «ny» for å glemme eksen? 
 

jeg er 40, har få og korte forhold bak meg. Tenker at det er en dealbreaker for mange damer

Endret 3. september 2022 av mannor
glemte ett ord

[AnonymBruker 42]

Personlig tror jeg det er det dummeste man gjør, men alle er forskjellige&sånt, og det er kanskje veien å gå for andre.

Kan godt tenkes det er "dealbreaker" for enkelte damer (men da er jo ikke de for deg uansett), og det er jo en hel hÆvv av andre ting som kommer milevis foran den i "dealbreaker"-køen"  (tror/håper jeg). Om jeg først skulle bry meg, så hadde vel tidligere forhold vært noe av det siste jeg hadde bekymret meg over, og tenkt det var synderen - helt uavhengig om det var "få korte", eller "mange lange", whatever.😅

Jeg er ikke noen spåkÅne, og vet ikke hva fremtiden vil bringe deg, men folk møter  da "personen i sitt liv" i førtiårene også.

  

 

[Hjertefisk]

Jeg tenker det har å gjøre med innstillingen din. Hva var det som skjedde i det bruddet som gjorde det så vanskelig å legge bak seg? Har du bearbeidet det godt nok?

Jeg har også lett å tenke at jeg ikke har troa på kjærligheten lengre. Jeg er en kvinne på 35, og når jeg blir glad i noen så elsker jeg dem av hele min kropp og min sjel, og når forholdet skjærer seg, så er det som om en liten bit av min sjel forsvinner og en stor del av mitt selvbilde knekkes totalt sammen i samme slengen. For det handler ikke bare om at jeg har mistet troen på kjærligheten, men at jeg har mistet troen på meg selv, om jeg er verdt å elske. Om jeg i det hele tatt klarer å få det til igjen.  Jeg tviler på min egen evne til å velge menn som er bra for meg. Jeg har blitt skeptisk, tilbakeholden, lukket, tvilende. Disse tankene kan være skumle, for de bærer med seg en selvoppfyllende profeti.
Man må nesten forsøke å vende på sin egen innstilling og snu sine egne tanker i riktig retning.
Men du er langt ifra alene, jeg også synes dette er vanskelig!

Det er da heller ingen dealbreaker at du har få og korte forhold bak deg. Hvorfor skulle det være det? Den rette kvinnen vil forelske seg i deg og din personlighet, ikke din romantiske fortid. Vi drasser alle på vår bagasje og våre erfaringer som gjør oss til den vi er.

[AnonymBruker]

Kjærlighet er ikke en selvfølge, kjærlighet er en bonus. Livsnødvendig for spedbarn og småbarn, mens etter en viss alder er det mulig å leve uten. Så kan vi voksne ‘dele’ litt mer på kjærligheten uten å gå amok. Tenk på alle de som blir bitre, sure og tverre bare fordi kjærlighet behandles som et rusmiddel man aldri kan få nok av. 

Anonymkode: 670a5...944

[AnonymBruker]

Den eneste trøsten jeg har å gi er at du ikke er alene om verken situasjonen din eller hvordan du føler det. Jeg har vært singel i 6-7 år, men har vært masse tull. Får masse henvendelser, men det dreier seg til syvende og sist kun om menn som vil ha sex. Noen sier det heldigvis rett ut, så man kan beskytte seg.

Jeg er nå 47 år, frisk og sterk og ser bra ut, og jeg har også begynt å tenke at det kan hende jeg blir singel resten av livet. Det er en prosess å bli fortrolig med disse tankene. Det positive er at jeg er nokså introvert og har ingen problemer med å være alene, finne på ting alene, reise alene osv. Og jeg har god økonomi. Så jeg tenker at jeg skal fylle resten av livet mitt med å sette meg endel treningsmål og reise til steder jeg alltid har hatt lyst til å se, og jeg skal prøve å fokusere på at jeg tross alt er heldig som kan gjøre disse tingene... selv om det blir alene

Anonymkode: 97eed...a64

[AnonymBruker]

mannor skrev (17 timer siden):

De siste årene har jeg totalt mistet troen på kjærligheten. Ble singel for fire år siden,; bruddet sitter fremdeles i. Alt jeg tar i glipper, alt føles meningsløst. Tanken på at jeg trolig blir alene resten av livet, får meg til å tenke tunge tanker. Finnes det håp for slike som meg? 

Kvinner kan få kjærlighet. Ikke menn. 

Anonymkode: 48dda...47f

[AnonymBruker]

mannor skrev (17 timer siden):

De siste årene har jeg totalt mistet troen på kjærligheten. Ble singel for fire år siden,; bruddet sitter fremdeles i. Alt jeg tar i glipper, alt føles meningsløst. Tanken på at jeg trolig blir alene resten av livet, får meg til å tenke tunge tanker. Finnes det håp for slike som meg? 

Det var som om jeg skulle ha skrevet det selv❤️ Vondt å lese at du også har det sånn. Jeg er også livredd for å bli alene resten av livet, men det er nok den veien det går. Jeg har noen kroniske helseutfordringer/ smerter som gjør det ekstra vanskelig å møte nye mennesker, da det er så mye jeg må si nei til. Hvem vil vel være sammen med meg? Venner har også gradvis begynt å falle fra. Hvordan skal man da finne den mannen som både føles riktig for meg, og som også vil være med meg? Når man ikke en gang klarer å være så mye ute i samfunnet at man møter nye mennesker og nye muligheter? Nettdating er prøvd, uten hell. Det virker håpløst😔

Anonymkode: a19ae...002

[Hjertefisk]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Kvinner kan få kjærlighet. Ikke menn. 

Anonymkode: 48dda...47f

Det er ikke sant.

[AnonymBruker]

Hjertefisk skrev (1 time siden):

Det er ikke sant.

Enig, ikke sant. Kjærlighet er ikke det samme som glupske menn. 

Anonymkode: 670a5...944

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kvinner kan få kjærlighet. Ikke menn. 

Anonymkode: 48dda...47f

Tenker du på lesbiske da eller? 

Anonymkode: c89df...48a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kvinner kan få kjærlighet. Ikke menn. 

Anonymkode: 48dda...47f

Tull 

Anonymkode: 61117...4f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Tull 

Anonymkode: 61117...4f7

Ja vel så hvorfor ble jeg valgt bort hver gang jeg ville gi kjærlighet? Jeg har aldri opplevd kjærlighet. 

Anonymkode: 48dda...47f