Betties sider

[Gjest gjesta]

*flytter smellkyss nedover* :kysse: Syntes du må ha disse oppmuntringskyssene i helgen også. Blir det trått så tenkt på at du til enhver tid har noen som oppmuntringskysser deg på kinnet!

Hurra for plast og papp!

Ha en riktig fin helg Bettie, håper du blir kjapt instalert med PC etter at du har flyttet, vi lurer på hvordan det går med deg vet du. Er innom her hver dag og ser etter deg.

[Bettie]

Lørdag 7.juni

Nå er jeg ganske så sliten, men ganske så fornøyd.

Alt er ferdig pakket (nesten), og to soverom, bad og wc er ferdig vasket. Kjøkkenet er også snart ferdig vasket. Og jeg trenger en vask!

I morgen tidlig kommer kavaleriet og da går hovedflyttelasset. Det skal bli spennende å komme i orden på nytt sted.

Halvdelen ble sendt til IKEA i dag, for det va manko på garderobeplasser, så nå er det i boks. Skulle ha ei hylle på kjøkkenet også, men IKEA viste seg å IKKE HA. Finner en annen løsning så lenge.

Fikk en niese på besøk i går, og hun kan virkelig svinge seg over vaksebøtta, så takket være henne, er vi kommet så langt som vi har.

Jo krapylene har også stilt opp, særlig poden. Han skal få noe litt spesielt når han finner egen leilighet, for slik han bor nå, er det bare midlertidig.

Og Mie - jeg tar og gjemmer smellkyssene og tar dem fram i

[Bettie]

... trykket på feil tast.

Tar fram smellkyssene dine når hverdagen er vrang, skulle jeg si.

Blir nok uten PC en liten periode, men nytt abonnement er bestilt, og jeg kan mase.......

[Gjest gjesta]

God flytting da Bettie! Du vet forresten at det å være ARBEIDSLEDER er en veldig viktig oppgave. Faktisk kan det være så krevende at du må sette deg i en stol med en kaffekopp mens alle de andre jager rundt med kartonger og møbler.

Må ikke slite ut administratoren vet du.

Lykke til - klem fra Mie.

[Bettie]

Torsdag 19.juni

Jeg sitter nå på jobben og venter - skal snart ha et kveldsmøte - så jeg stikker innom en liten tur igjen.

Internett må jeg nok vente på hjemme, men jeg har mast, så rundt 1.juli skulle den bli insallert igjen.

Men mye har skjedd siden sist jeg var innom, midt i flyttestria.

Flyttet har jeg ihvertfall, og nå står det ikke for mange uåpna pappesker igjen. Bøkene er på plass - og møblene, men "kontoret" ser ut som et takras - har fortsatt for mange bøker, tror jeg.......

Selve flyttinga gikk bedre enn jeg hadde fryktet. Som et "morsomt" element, fant bilen ut at den ville ikke mer, så den står på verksted og legger kroner på seg. Huff!!!! Vi får den antagelig tilbake neste uke.

Krapylene mine stilte med venner, så jeg løftet ikke så mye som en pappeske under flyttinga fra A til B. Mens ungdommen halte og slepte og bar, var vi to i bøtteballetten. Jeg konsentrerte meg om kjøkkenet, for da kunne jeg sitte på krakken innimellom og vaske inne lave skap og skuffer, og fikk dermed hvilt beinet.

Så da siste lasset gikk, tømte vi vaskebøttene, og låste døra og var nesten ferdige med gammel leilighet.

Så etter pinse har jeg pakket ut og pakket ut, og synes egentlig at jeg har kommet langt på så kort tid. For det har vært jeg som har jobbet hjemme.

Halvdelen har vært mye borte, men begynner å få vanlig perm igjen. Og humøret hans kommer tilbake. Vi hadde en morsom helg forrige helg, for uten bil skulle vi ut og handle lamper og grill. Det gikk, det, - to stålamper og en grill halte og slepte vi via to busser og hjem. På kvelden spilte vi - av alle ting - Ludo. (jeg vant tre ganger - hurra)

Er rimelig barnselig når det kommer til sånne spill, nemlig.

Vi har også hatt parsamtaler siden sist, og de har vært tøffe. Det er en del gammel dritt som må opp i dagens lys, og noen ganger gjør det forferdelig vondt. Så nå har jeg hatt noen vonde dager selv, fordi temaene som berøres er så vanskelige, og gamle sår rives litt opp igjen. Så jeg har hatt noen søvnløse netter i det siste.

Jeg ser jo at det er nødvendig, for det er mange års uutalt bitterhet mellom oss, og den må luftes hvis vi skal kunne fortsette sammen etterpå.

Og jeg har fått bekreftet at Halvdelen ikke var kommet så langt som jeg trodde, og det har gjort at jeg har satt ned forventningene noe, og det gjør nok situasjonen litt lettere for meg.

Så akkurat nå har vi to, Halvdelen og jeg sammen, det ganske bra, mens jeg har det vondt, og sliter med gammel historie. Så å jobbe for fullt er fortsatt uaktuelt.

Men jeg tror jeg kommer til å trives i ny bolig, og jeg gleder meg til å ta ferie om ikke så alt for lenge.

Men nå begynner snart møtet.

Kanskje jeg kommer innom seinere en liten tur - før jeg får internett hjemme.

[Bettie]

Tirsdag 24.juni

St.Hansaften var ikke akkurat en dag å feire i år. Jeg satt hjemme alene og deppa litt.

Svigemor havna på sykehus i helgen, så her har det vært telefoner og besøk og overnattinger og det hele. Hun har Kohl - en lungesykdom som bare er ille, for det finnes ingen kur, og det er bare en utgang på den, og den er vond. Så nå ligger hun på sykehus med oksygen, og de truer med å sende henne hjem alene. Så nå jobber jeg med systemet for i hvertfall å få til et avlastningsopphold, for jeg har ikke sjans til å følge henne opp hver dag. Hun kan jo ikke gå på do alene en gang!

Det var ikke akkurat det jeg trengte nå, for å si det sånn, for jeg har ikke mye å gå på av krefter. Sliter med forholdet til Halvdelen - eller rettere - historien vår.

Halvdelen er fortsatt i behandling - heldigvis nå, for det er tungt for ham at moren hans er så dårlig. De har et ganske anstrengt forhold, og det må de få rydda opp i før det blir for seint. Kanskje han kan få litt hjelp til det nå?????

Ellers er Halvdelen fortsatt i berg-og-dalbanehumør, så jeg vet ikke helt hvor jeg har ham når han er hjemme. Og han bruker fortsatt mer penger enn han skal, men jeg har ikke orket å ta helt grep der ennå. Er så sliten, nå, og kjenner at jeg har stått i spenning lenge. Jeg gleder meg til ferien, men har ingen planer. Jeg er fortsatt sykemeldt, så det er ikke all verden jeg får gjort på jobben heller, men det får nå stå sin prøve.

I dag skal jeg ut sammen med venner, og jeg håper jeg kan få koblet litt av da. Trenger rett og slett å le litt igjen.......

Og så trenger jeg sol og sommer og varme - men der er jeg vel ikke alene.....

[Gjest Pjusk]

Du høres så veldig .... *finner ikke helt ordet*... flott ut!!! Sterk, kreativ, intelligent og blablabla!! Ville bare si det!

Og da synes jeg det er så trist når det virker som en del av dine omgivelser bare suger energi ut av deg? Hvem er det som steller litt ekstra med deg, da? Mulig jeg tråkker i salaten her, beklager i tilfelle!

[Gjest Kinga]

Bettie har hjerte og hjerne, ja!

Vibeke

[Bettie]

Fredag 27.juni

Nok en varm og solrik dag.

Takk for hilsner Pujsk og Vibeke.

I går hadde Halvdelen og jeg nok en samtale. Vi er der nå at vi jobber som søren for å få forholdet på beina - skikkelig. Men at det skal gjøre så innmari vondt, da. I går var jeg mentalt helt utslitt etter halvannen time samtale, men jeg får tatt fram en del av de såre følelsene mine, og jeg får tatt opp en del av mine frustrasjoner. Akkurat nå er vel Halvdelen litt i sjokk, for det er ikke enkelt å høre hvor mye vondt han har gjort meg gjennom årene.

Det er jo ikke sånn at det bare er han som har såret meg, jeg har nok også såret ham mange ganger. Men jeg har ikke hatt de problemene han har hatt gjennom år.

Så i går "våknet" Halvdelen litt, ihvertfall. Vi skal fortsette dette videre neste uke. Det grue-gleder jeg meg til. Noen ting blir bare for store når man prøver å tie dem ihjel. Så nå skal vi prøve varianten snakke problemene ihjel.

Men det er jo lyspunkter. Halvdelen og jeg har begynt å snakke mer sammen. Vi har blitt litt flinkere til å sjekke ut om det som blir sagt er det som er ment, for vi har nok misforstått hverandre mye. Det er et eller annet med Venus og Mars........

I går var jeg rene budfirmaet. Den hersens bilen står fortsatt på verksted, så nå er jeg syklist på heltid. Det var på sykkel til jobb og hjem , på sykkel til svigemors leilighet for å ta inn post, vanne blomster og ta en generell sjekk. Så var det ny sykkeltur til sykehuset, før jeg syklet hjem. Det ble noen mil på sykkel i går det. Det positive er jo at jeg kjenner at jeg får mer krefter av det. Fysisk styrke hjelper også på psyken......

Men jeg er mange turer i dusjen i løpet av dagen, da.......

Og på kvelden monterte jeg ny seng. Jeg hadde håpet at den kom "ferdig", men den var flatpakket - selvsagt. Og det var over 70 skruer som skulle skrus på plass. Og så manglet selvsagt en side i monteringsanvisningen - den som viser hvilke skruer som skal hvor. Men jeg fikk det til. Klokka 12 i natt bar jeg ut pappen senga kom i. Da sto den ferdrig montert på soverommet med reint sengetøy og vaskemaskinen begynte jobben på det jeg hadde tatt av. Var litt stolt av meg selv, da.

I dag skal jeg kjøre Halvdelen til en privat klinikk for albuoperasjon. Så jeg skal være sykepleier nå i helgen. Håper på mer av dette varme, deilige været.

[Gjest gjesta]

Hei Bettie!

Lister meg inn i boken din for å ønske deg mange søte drømmer i ny seng!

Føl(g)er med deg.

Klem fra Mie.

[Bettie]

Det er 1.juni og nå er jeg på nett igjen.

Jeg hadde bestilt oppkobling MED montør, men fikk en "gjør det selv" pakke. Så jeg har lest bruksanvisning, halt i ledninger, dyttet inn koblinger - krysset fingre - og det virker!!!! Det var 1000 kroner spart, det.

Bøllefrøet er også fornøyd. Hun har funnet seg plassen sin - på skrivebordet, rett forran tastaturet, og oppå hendene mine. Så hodet hennes vipper opp og ned i takt med tastetrykkene. Men hun maler - så da er hun nok fornøyd.

Jeg føler at jeg holder på å bo meg til, nå. I går fikk jeg opp "familieveggen". Den har vært med alle steder vi har bodd. Her er det bilder av ungene fra de var små og fram til i dag - bilder av foreldre, besteforeldre, tanter, kusiner, søsken og nieser og nevøer. Har også bilder av oldeforeldre. Ja - nå er det ikke en vegg lenger - for jeg får ikke plass til alle bildene på en vegg, så nå er galleriet hengt opp i gangen - på flere vegger. Men det ble ganske fint - synes jeg selv, da. Rammene har jeg stort sett fått tak i på loppemarked, så det er mange ulike rammer, men det virker likevel ikke rotete, for strukturen i opphenget er stram. Jeg trives med bilder av slekta, jeg.

Skal vi se - hva annet har skjedd. Jo helgen var et mareritt for meg, og det var ikke Halvdelens skyld. Han var som han pleier - men litt redusert for armen var selvsagt vond. Måtte hjelpe ham med å dusje og kle på seg, for det er ikke lett å få til sånt med en arm. Håper nå bare operasjonen er vellykket. Men jeg var langt fra meg selv.

Jeg har virkelig opplevd at gammel dritt blir som ny når den ikke er bearbeidet og bare tilsynelatende begravet. Og jeg sliter med minner som er over ti år gamle, hvor Halvdelen og jeg hadde en tøff periode og vi nesen splittet lag.Det var mye dritt i den perioden, og aldri har jeg blitt så såret som da. Men vi kjempet oss gjennom det den gang - på den måten at vi ble enige om at spist var spist og gjort var gjort. Så skulle vi sette strek og gå videre. Og strek satte vi - og vi gikk videre, men når det kommer opp igjen nå, gjør det faktisk like vond. Så flere dager nå har jeg grått - uten noen foranledning har tårene bare trillet, og magen har knytt seg.

Så jeg ser jo at historien bare delvis er glemt, og at vi derfor må jobbe videre, så får jeg heller gråte over såre følelser, og være trist over gammelt svik. Det sies at det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere, så jeg klamrer meg til det nå. Om en stund vil jeg sikkert se at det har vært nyttig, og om en stund vil jeg også sikkert se at å snakke ut om dette vil fordrive smerten.

Men jeg forstår hvorfor noen velger å ta en kniv og skjære seg selv, for den innvendige smerten kan noen ganger bli uutholdelig, og da vil en rent fysisk smerte være noe man kan forholde seg til på en annen måte - den blir synlig. Men jeg er ikke der nå at jeg vil velge en slik løsnig. Jeg vil heller leve meg gjennom dette - uten å rømme.

Legen mente jeg fikk ta det med ro ei uke til. Og hun forsto godt at jeg var nedstemt. Det var litt godt å høre akkurat det i dag. Jeg har gått i helspenn så lenge, og det er en medvirkende årsak til at jeg klapper sånn sammen.

Derfor var det godt mandag å jobbe fysisk, klatre opp og henge opp familievaggen. Desuten måtte jeg en tur til svigermor. Hun har fått et korttidsopphold på sykehjem, men ville gjerne ha radioen sin, noe håndarbeid og litt mer klær. Så jeg dro rundt på sykkel og henta det ene og det andre. men det ser ut til at hun har det litt bedre nå, og når vi fikk satt litt av hennes ting på rommet, var det greit. Men det ble noen kilometer på sykkel, da.

I dag har jeg nesten ikke hvert hjemme, og det kjenner jeg. Starta med å gjøre noen ærender for svigermor, og så var det en tur til legen. Siden det er ferie, ble det leeeenge å vente før jeg kom inn.

Etterpå var det parsamtale, men denne gangen hadde jeg bestemt meg for å ligge litt bakpå, være litt avventende. Og det var lurt. For i dag har Halvdelen virkelig begynt å nærme seg årsaken til alle de problemene han har - og har blir nå presset på det - fra mange kanter. Jeg har jo hatt mine mistanker i mange år, og har bare ventet på smellen - som kom nå i vår. Og nå har jeg ventet på at han skulle se hvor hans knute sitter.

Men han er redd, og han vegrer seg fortsatt, og det er lite jeg kan gjøre annet enn å prøve å være der for ham. Så jeg legger mitt litt vekk når jeg møter Halvdelen nå. Jeg må gjøre det jeg kan for at han skal få mot tl å gå videre, til å gå løs på sin indre knute. Men det krever et enormt mot, og jeg tror ikke det vil være mye plass til oss i denne perioden.

Jeg ønsker virkelig at Halvdelen skal finne det nødvendige motet. Jeg ønsker han våger å se problemene i hvitøyet - og bli ferdig med dem. Og det ønsker jeg så sterkt at selv om jeg nå sliter med gammel historie, for jeg prøve å parkere den en stund for å støtte opp om kimen til mot hos ham. Håper bare det er tid nok til å gjøre ferdig denne prosessen.

Men etter å har vært hos Halvdelen - fortsatt på sykkel - det er ei drøy mil hjemmefra og til Halvdelen - var det en snartut hjem - før frøkna mi kom. Hun skulle få en stol og en madrass av oss. Så da ble jeg med henne hjem til henne, og hjalp henne med å sette opp noen hyller. Er blitt en kløpper med skrutrekker og drill nå!!!

Så var det en snartur innom svigermor med noe klær jeg hadde vasket for henne, før jeg dro tilbake til frøkna for å hjelpe henne videre med å etablere seg.

Og selvfølgelig sluttet det ikke å regne før jeg skulle sykle hjem, så det var bare å vrenge av seg våte klær og hoppe i dusjen, det.

Bøllefrøet har forresten klart flyttinga godt. Hun har funnet seg tilrette både innendørs og utendørs. Hun jager vekk noen andre katter - når de blr for nærgående, og er dronninga på plenen.

Hadde satt mat og vann ute i vinterhaven, for når vi ikke er hjemme, står døra til vinterhaven oppe, mens stuedøra er låst, og da hadde hun mat og vann og tak over hodet pluss noen gode stoler å ligge i. Men jeg syntes kattematen forsvant fort, og mistenkte naboens katter for å spies ute - hos oss. Det var feil synder. Synderen var ei skjære. Hu hoppa frimodig inn og forsynte seg av kattematen med god appetitt. Et husj - vekk var uten betydning for fuglen - som bare spiste videre. Og Bøllefrøet har hatt nærkontakt med sånne fugler før, så hun nektet å jage den. Jeg måtte hå ut og trampe i gulvet før det forsvant.

Først trodde jeg det var bare tilfeldig, men da skjæra kom tilbake - med venner - da ble matskåla flyttet inn på kjøkkenet. Og hittil har ikke skjæra fulgt etter.

MEn nå skal jeg snart legge meg i min velsammenskrudde seng. Jo - jeg ligger godt i den - skulle bare så gjerne ha sovet litt mer.......

[Bettie]

Torsdag 3.juli

Det er ganske tidlig morgen, men det ser ut til at det blit litt lettere vær i dag. Det regner i hvertfall ikke nå.

Om en liten time skal jeg ut på sykkel og i et møte om "sommerjobben" min. Har jo meldt meg på noen studier, og nå skal en oppgave være ferdig til over sommerferien, så da er det bare å sette igang. August kommer alt for fort.

Halvdelen har akkurat reist. Han fikk perm i går og var hjemme til nå.

I går hadde vi en rolig formiddag sammen. Vi har vært å jakt etter en ny sofa, for den vi har er litt for stor til den stua vi har nå. Og i går fant vi en som passer rett inn her. Vi har vært i hver eneste møbelfforetning i og rundt Fredrikstad for å de om vi kunne finne en vi begge likte. Men enten lite bare en av oss den, eller så likte vi ikke prisen.

Som sagt - i går fant vi den. Prisen passet, fargen passet og stilen passet. At den sto på Fretex gjør ingenting. Så nå skal vi bare kvitte oss med den gamle sofaen, og sette inn den "nye". Er blitt rene bruktfantomet nå. Vi har jo funnet to flotte, gode skinnstoler til TV-kroken hos en annen brukthandler. Det er klart det er mye dritt på sånne steder, men noen ganger kan man komme over noen perler også.

Etter en formiddag sammen i går, dro jeg for å treffe en gammel venninne på ettermiddagen. Var jo litt spent på hvordan det ville være for Halvdelen, å være alene hjemme på kvelden nå som han sliter litt mer med seg selv igjen. Men jeg hadde bestemt meg for å dra, for det var viktig for meg. Og det hadde gått bra, selv om han hadde holdt seg hjemmefra til jeg var nesten hjemme. Det med å være alene takler han ikke særlig godt.

Jeg er spent på hvordan han får det i dag, for jeg tror de er klare til å kjøre ham videre på "knute-sporet". Kan hende jeg får en teleforn om at han vil slutte av nå, s jeg har tenkt gjennom en haug med argument for hvorfor han må fortsette - i hvertfall NÅ. I verstefall får jeg ta meg en tur opp til ham og være der en stund i kveld. Jeg krysser fingerne og håper jeg tar feil - at han holder det ut og ikke trekker seg.

Men nå skal jeg snart dra av gårde. Må lese gjennom noen notater i full fart før jeg drar.

[Gjest Pjusk]

Hei Bettie!

"Knute-sporet"? Der falt jeg av - hva er det?

Så kult dere fant en sofa dere likte - også på Fretex, da!! Det er nok ikke ofte man er så heldig. Vi så også på sofa i går og har samme utfordring som dere; forskjellig smak og et spm. om penger....

[Bettie]

Det er forstatt torsdag 3. juli.

Har vært på en maraton sykkelrunde igjen i dag. Først i møte på morgenen - det var 40 minutter på sykkel, så til en veiledningssamtale - en halv time, så til svigemors leilighet for å hente verdisaker og vanne blomster. Det var bare 10 minutter. Derfra til banken med verdisakene - 20 minutter, for å ta med kvittering til svigemor på pleiehjemmet - 20 minutter. Svigemor trengte noen BH-er - 15 minutter inn til byen, og så hadde jeg lovet Halvdelen å levere en film han hadde leid i går - 10 minutter. Tilbake til sykehjemmet med BH-er og en liten duk - 15 minutter, før jeg satt kursen hjem - 15 minutter. Og da ble jeg VÅT! For himmelen åpnet seg da jeg var kommet meg på sykkelen etter å ha vært hos svigermor. Jeg skal IKKE bevege meg ut flere ganger i dag ihvertfall.

Men det er jo ikke så verst, da, å komme ferdig dusjet hjem fra sykkeltur.....

Ellers er jeg litt sinna og litt oppgitt nå. Har snakket med Halvdelen i dag, og hører at han nå bruker masse krefter på å unngå å ta tak i det som virkelig er problematisk og vanskelig. Han kommer ikke videre før han våger å ta tak i det - eller i den indre knuten - som jeg ser det for meg. Han var jo på sporet av hva den knuten inneholdt, men nå trekker han seg og orker ikke ta tak for å finne ut HVA som er hovedproblemet, og hvordan han kan bearbeide det.

Og da blir jeg oppgitt og litt forbannet. Her har vi jobbet og jobbet, og jeg har strukket meg og strukket meg, og så våger han i feige ut nå! Det er ikke mulig. Og jeg orker ikke en ny runde uten at han begynner å ta virkelig tak sjøl nå. Bare kjenner at der går det en grense.

jeg er villig til å strekke meg langt, og til å være med i prosessen - ha det vondt, kjøre berg og dalbane i føleseslivet - hvis jeg kan ha troen på at dette virker og at det jobbes. Svært langt er jeg villig til å strekke meg.

Men feiger han ut - da kjenner jeg at motstanden bare bygger seg opp, og hadde Halvdelen vært hjemme i dag, tror jeg at jeg hadde lekset opp for ham. Kjenner jeg er sinna, rett og slett.

Æsj og dobbet æsj !!!!!!

Og så jeg som var så optimistisk i dag på morgenen - og så stolt over at Halvdelen nå satt igang med å jobbe med sin innvendige "knute". Bare bløff, altså.

Kjenner at jeg må få ut en god porsjon frustrasjon i kveld, så jeg tror det blir torsdagsrengjøring - ikke fredagsrengjøring. tror kanskje det er godt Halvdelen ikke har permisjon i dag, slik at jeg får dalt litt før jeg snakker med ham.

[Gjest gjesta]

Grattis med ny sofa! Det er deilig å finne noe du virkelig vil ha, spesielt når det ikke koster skjorta.

Klem fra Mie

[Bettie]

Mandag 7.juni

Jeg har akkurat sagt "ha-det" til Halvdelen. Han har hatt helgeperm, og har fått utvidet den til mandag morgen. Det gjorde at søndagen ikke ble så hektisk. Til nå har jeg opplevd at Halvdelen har reist FØR han har reist. Altså at han mentalt har reist hjemmefra omtrent etter søndagsfrokosten, fordi han har forberedt seg på en omstilling fra hjemme til borte.

Halvdelen kom hjem fredag, og var litt mer på plass igjen. De hadde tatt tak i ham fredag på formiddagen, så han var i bedre humør igjen. Men han vegrer seg fortsatt for å ta de skrittene som er nødvendig for å komme videre.

Jeg haddde jo dratt avgårde tidlig fredag morgen, for å samjobbe mer om oppgaven. Så jeg skal skrive litt på egenhånd et par dager nå, før vi prøver å samle tråden igjen og se om vi fire tilsammen har en oppgave vi kan levere fra oss.

Men fredag kveld var helt grei. Vi var en tur på sykehjemmet hos svigermor. Hun har det bra der, men det er jo bare et korttidsopphold. Så i løpet av uka må jeg få til et møte med de som bestemmer for å se hva kommunen kan tilby videre.

Siden det var blirr sommer, grillet vi på kvelden, og så hadde vi leid oss noen filmer.

Lørdag var en ganske lat dag. Jeg gjorde lite - og brukte mye tid på det. Vasket litt klær, da. Men ellers - laaang formiddagskaffe. Ut på dagen tok vi en tur til byen, og satt oss på bryggepromenaden og titta på livet. Det var nå godt med en halvliter i sola, da. Og nå på sommeren er det mye å se på - både på vannet og vandrende på promenaden. Det var ganske fullt, ja.

På kvelden hadde vi fått en halvtimes audiens hos poden. Han jobbet halvannet skift og skulle ha fest på kvelden, men vi hadde noen pakker vi skulle ha overlevert. Fikk gjort det også.

I går hadde vi tenkt oss på strande. Men hver gang vi nevnte det, samlet skyene seg, så vi avlyste strandturen. Tok en tur til svigemor istede. Nei - det er ikke helt det samme, men svigermor satte pris på besøket. etterpå luket jeg i blomsterbeddet utenfor oss, og jeg glippet vekk masse blader på tomatplantete - i håp om at det skal bli tomater - og ikke bare masse grønt.

Ellers hadde Halvdelen og jeg en lang prat i går. Fikk tatt opp hva som hadde skjedd torsdag, og forhåpentligvis forsto han at når det nå er så vanskelig, så er det fordi han nærmer seg kjernen i problemet. Og da blir det med en gang masse motstand. Hemmeligheter man har holdt på i årevis, lar seg ikke avsløre uten videre. Så jeg forstår at han faktisk blir fysisk dårlig når han forsøker å få tak i hva det egentlig er som er problemet. Jeg håper bare han våger å trosse kvalme og annet ubehag, slik at han klarer å komme igjennom og videre. Jeg tror jeg kjenner "hemmeligheten" hans, men det nytter ikke for meg å fortelle det før han er klar til å ta det inn over seg selv. Som de fleste med ulike problemer opplever, så handler nok også dette om en barndom.........

Ellers brukte ejg tiden ute i sola i går. Rigget meg til på plenen med farris og ei bok. Det er avslapping, det! frøkna kom hjem på kvelden. Hun skulle besøke PC'n min, og benyttet sjansen til å få seg et gratismåltid med det samme.

Men nå har Halvdelen reist igjen, og jeg har ganske mye jeg skulle ha gjort i dag. Heldigvis er det overskyet nå, så jeg skal få gjort så mye som mulig på morgenen i håp om at sola titter fram etterhvert.

Og så håper jeg de kommer og henter den gamle sofaen vår i dag, slik at alt er klart til nyervervelsen i morgen. Gleder meg til å få den "nye" sofaen på plass.

[Bettie]

Tirsdag 8.juli

Nå er Bøllepusen i det umulige hjørnet. Hun skal ha kontakt, og har lagt seg på databordet, oppå hendene mine, og tråkker med labbene i lufte, mens hun forsøker å fange ringfingeren med tennene mens jeg skriver. Akkurat den "kosebitinga" godtar jeg ikke, men hun får få lov til å være skrivforstyrrer.

I går var jeg litt flink. Jeg halte fram notatene til oppgaven og rediegerte noe av det vi hadde skrevet, og begynte på "min" del. Fantut at det var et vanskelig tema vi har valgt, så jeg kom ikke veldig langt før jeg hadde skrevet meg fast. Så jeg leste litt teori til, og skal prøve å skrive videre i kveld. Men jeg har ihvertfall begynt, og jeg vet at plutselig slipper skrivesperra. Er bare så redd at det skal bli så kjedelig at ingen gidder lese det.

Og så ringte jeg hjemmesykepleien for å høre hvordan det blir når svigermor er ferdig med kortidsoppholdet. Der traff jeg på ei dame som ikke akkurat ga inntrykk av å være "brukerinteressert". Jeg lurte på hvordan det ville gå hjemme hos svigermor, for det går ikke så bra på sykehjemmet. Hun tør ikke regulere oksygenet selv. Hun roter litt med medisinene sine. Hun vil ikke orke å stå lenge nok til å lage seg mat. Hun klarer ikke lenger å henge opp tøy. Hun skal ha et mest mulig støvfritt miljø, men kan ikke gjøre reint selv. Hun kan ikke handle mat selv. Hun trenger hjelp til dusjing og personlig hygiene.

Svaret var at sykehjemsplass kunne hun ikke få. Hun kunne få tilkjørt middag - det er bra. Og hjemmesykepleien kunne smøre frokost og kveldsmat til henne, og ordne med medisiner, og kanskje også stelle henne. De kunne komme innom inntil fire ganger daglig. Men de kunne ikke vaske klær eller handle mat eller sånne ting. Det var kun det medisinske de kunne hjelpe til med. Og hvis svigermor skulle bli dårlig igjen - og det vil hun bli, ganske raskt, så måtte hun dra på legevakta eller oppsøke fastlegen. Hallo - det er snakk om ei dame som ikke kan gå uten gåstol, og som er avhengig av oksygen hele tiden.

Hun har hjemmehjelp - 2 timer hver annen uke, men de skal ikke vaske klær eller handle mat. Så hjemmesykepleien mente det var pårørendes ansvar. Nå har vi handlet lenge for svigermor, det er ikke det, men jeg kan ikke påta meg mer ansvar eller arbeid. Jeg har nok med å overleve i mitt liv, med Halvdelen og det hele. Og det er bare vi som bor her. Slekta er ikke så stor.

Men hjemmesykepleiedama ble skikkelig sur på meg fordi jeg ville vita hva de kunne gjøre, og om noen ville ta imot svigermor hjemme når hun er ferdig med korttidsoppholdet, og sjekke at alt er klart - som do-stol på soverommet og oksygen og andre medisiner. Tilslutt lovet hun at noen skulle være der og lære svigermor hvordan apparatet virker. Men blid - det var hun ikke. Hun følte seg angrepet, så tilslutt fikk jeg bare beskjed om at det var sånn i Norge at ble du gammel og trengte hjelp, var det lite å hente.

Klart vi kommer til å hjelpe svigermor, men jeg VIL IKKE ha ansvaret for henne. Og Halvdelen er ikke i stand til å ta det ansvaret. Så det var nedtur. MEn - jeg skal mase videre, jeg. De får bare bli så sure de vil.

Etter svigermorbesøket, tok jeg meg en liten by-tur. Skulle ha noen meter rynkebånd. Og ut på kvelden rigga jeg til symaskinen og begynte å sy nye gardiner til soverommet. De gardinene jeg har er for korte. Så jeg fikk sydd fire lengder i går. Det var nok stoff igjen til et sengeteppe, så nå er jeg i gang med det. Det blir et grønt soverom. Neida - veggene er varmgule med litt grønt og litt rødt. Så mørke grønne gardiner passer veldig godt., og da gjør det ingenting at jeg har et sengeteppe som matcher. Men det er litt pirkete. Skal snart sette meg ut å rynke kappen som skal henge ned rundt senga.

Jeg har et lyst, heklet et eller annet. Egentlig var det kjøpt som duk, men selv med spisebordet helt trukket ut (har plass til tolv rundt bordet), kan jeg pakke det inn i den duken. Lurer på om jeg skal neste den fast til det grønne, så blir det litt festeligere. Får prøve meg litt fram.

Og i går kveld falt den del brikker på plass for meg - eller kanskje rettere - for Halvdelen. jeg har tenkt bakover i tid, og ser et mønster som jeg skal vise ham. kanskje det kan være nok til at han våger å ta skrittet videre. Han har litt av en historie å dra med seg, Halvdelen min. Psykisk barnemishandling er det mildeste jeg kan kalle det han har vært utsatt for. Og det tror jeg ikke han orker å ta inn over seg, men han må bare, hvis han skal komme videre.

Akkurat nå har jeg altså litt energi igjen - herlig. Så jeg skal bruke den så langt den rekker. Å ha litt positiv energi, gir jo ny energi, så det blir en positiv spiral. Hvor lenge den varer, vet jeg ikke, men det finner jeg helt sikkert ut.

Så - dagen i dag skal gå med til å gjøre ferdig syinga, henge opp nye gardiner, skrive litt videre på oppgaven, og - hvis det er vær til det - sløve litt med ei bok ute på plenen. Ser at jeg også må bytte gardiner på stua. Den nye sofaen kom for ikke så lenge siden, og den skjærer skikkelig mot de gardinene jeg har hengt opp. Får prøve noen med mer blått i. Tror jeg har noen jeg kan bruke.

Og så er de mulig at Halvdelen kommer hjem på perm fra i kveld til i morgen kveld. Får se hvor han er i verden, da. Må en tur ned til byen i morgen, for da åpner Glomma-festivalen, og det er noen konserter jeg vil ha med meg.

Men jeg vil ha sol, sol og enda mere sol nå.

[Bettie]

Fortsatt tirsdag 8.juni.

Jeg er ferdig! De nye gardinene henger oppe på soverommet. Jeg klatret opp på øverste trinnet av gardintrappa og hang dem opp. Sa til meg selv at DET er det vel ingenting å være redd for. Liker meg nemlig ikke så godt øverst på ei gardintrapp.

Men jeg fikk det til!

Og nytt sengeteppe ligger nå på senga. Jeg droppet å neste fast den lyes hekleduken. La den bare oppå.

Så jeg er meget fornøyd med meg selv! Plundra litt med kappene på sengeteppet. Synes nemlig det er feigt å tråkle, så jeg heftet det sammen med knappenåler før jeg gikk løs på sømmene med symaskin. Men hjørnene ble litt plundrete å få pene, så jeg måtte selvsagt ta dem opp et par ganger før jeg var fornøyd.

Nå ma jeg bare finne på noe lurt på stua. Jo mer jeg ser sofa, gardiner og vegg sammen, jo mer overbevist er jeg om at her må det endring til.

[Bettie]

Fredag 11.juni

Uka har gått så fort, men det henger vel sammen med at jeg har hatt en del å gjøre.

Onsdag var jeg en tur på jobben. Hadde en jobb igjen før jeg kunne ta helt ferie - med tidsfrist mandag. Så jeg satt på kontoret og jobba med tall, mens temperaturen steg både i hodet og i rommet. Da jeg var ferdig, var det 28 grader inne på kontoret mitt. Umulig å tenke, da.

Jeg må nok opp en tur eller to før jeg starter etter ferien. Har ikke ryddet skriveboret mitt f.eks. Men det skal jeg ta en gråvrsdag når jeg er lei av lange, late dager (liksom).

Halvdelen kom hjem på perm, og dagen gikk greit. Var en liten "harry-tur" til Sverige før vi styrte bil og skritt mot byen. Det er jo Glommafestival..... Fikk forresten kjøpt meg en ok capribukse på markedet - og et par slippers. Kjekt å tre på beina når jeg skal utenfor en liten tr.

Nei-da. Bilen står fortsatt på verksted og er syk. Må bytte hele motoren, og det kan ta tid, ser det ut som, men vi har fått låne en bil - inntil videre ihvertfall. Uten bil er jeg blitt rene sykkelfantomet, og er fornøyd med det. Har regnet litt på det for morro skyld, og fant ut at jeg i snart en måned har syklet mellom 7 og 15 mil i uka. Det er ikke så galt for en utrent dame i passende alder. Kjenner jo at jeg blir sterkere av det, og så er det gratis trim. Skal se jeg blir avhengig av trim ut over høsten også. Huff-da.

I går hadde jeg så mye på programmet at jeg nesten ble stresset. Jeg fikk skrevet drøyt to sider på oppgaven min, og så at nå løsnet det - at jeg var på sporet av det riktige. Så jeg skal fortsette nå etterpå og skrive videre.

Så hadde jeg en veiledningstime. Skulle egentlig hatt den tidrdag, men klokka på jobben hadde begynt med saktegående ferietid. Så når jeg så at den klokka var halv ett, så var den i realiteten halv to. Ikke rart jeg syntes jeg fikk gjort mye på kort tid! Og da var jeg for seint ute til veiledningen min. Men jeg fikk heldigvis flyttet den til å går. Det var en rotete, men grei time. Jeg hadde så mange små saker jeg ville drøfte, så da blir det fort litt rotete.

Etter den timen, var det en snartur innom leiligheten til svigermor og ta inn posten og vanne blomstene, før jeg syklet for å besøke henne. Hun blir sendt hjem mandag-ingen bønn, men hjemmesykepleien skal følge hunne opp. Vi får se hvor lenge det går. Men hun så godt ut i går - satt til og med ute.

Så var det hjem for å skifte til skikkelig sykkeltøy. Skulle i par-samtale med Halvdelen, og det er et godt stykke å sykle dit - med mange oppoverbakker. Og i går var det varmt. Så jeg utstyrte meg med håndkle og skift og vannflaske og gtåkket ivei. Klarte det på under timen.

I løpet av samtalen vår kom det fram at nå hadde Halvdelen begynt å ta tak i noe av det som er problemet hans - på en grundigere måte. Men jeg ser han velger det som på en måte ligger utenfor hamselv enda. Det er jo greit nå, men han kommer ingen vei før han våger å gå inn i seg selv og ta et skikkelig oppgjør med fortiden sin.

Han hadde fått en del klare meldinger fra de andre i går, og noen av dem hadde sjokkert ham - som meldingene at noen ikke forsto at jeg hadde holdt ut med ham i alle disse årene. Og hvis jeg setter meg litt utenfor meg selv og ser på alt som har skjedd, og det hadde skjedd med andre enn meg - med en venninne eller sånt - så hadde jeg bedt venninnen om å komme seg ut av forholdet for lenge siden - som noen gode venninner faktisk har sagt til meg.

Men så er det det med kjærlighet, da.......

Vi får se hva som skjer videre, for jeg har begynt å stille noen betingelser for at forholdet skal kunne fortsette. Halvdelen ser at det er rimelig, så spørs det bare hvordan han møter betingelsene. I første omgang gjør jeg ingenting, for jeg har gitt både ham og meg tiden det tar for ham å blir ferdig med det han holder på med - g da er vi nok i nærheten av jul......

Men akkurat nå har vi det bra, Halvdelen og jeg, sammen. Og i går var vi igjen på konsertene på Glommafestivalen, og fra i dag og ut helgen venter jeg stornnrykk av familie. Det minner meg om at jeg må bake ei kake i dag. Får sette den igang før jeg begynner på oppgaven min.

Første familiepulje kommer i ettermiddag, så jeg skal rufse over huset litt. Det tar ikke lange tiden, men er en kjedelig jobb som må gjøres. Neste pulje kommer søndag, så en dag vil vi være 14 mennesker her. Der det er hjerterom er det husrom, heter det jo, så vi får bare stable folk rundt omkring og håpe på fint utevær.

Men jeg har fått tilbake en del av energien min, er ikke så deprimert og klarer å tenke litt mer rasjonelt igjen. Det er godt! Og jeg har bestemt meg for å leve på den positive bølgen Halvdelen og jeg har nå - så lenge den varer. Han kommer til å gå på trynet igjen, og sikkert jeg også, men jeg vil ikke bekymre meg for det FØR det skjer, så skal jeg heller ta skuffelsen da. Det er bedre det enn å vente og forberede meg på en "katastrofe", for jeg må jo takle den når den kommer - uansett.

Sånn - nå har jeg snart brukt opp den tiden jeg har tillatt meg å ha "fri" før jeg starter på dagens oppgaver.

Starter med å lage kakerøre, og skriver oppgave meds kaka står i ovenen. Etterpå skal jeg plante om noen krydderplanter før jeg tar huset et rufs. Setter vel igang en vaskemaskin også. Og så er det en butikktur før gjestene kommer. Siden jeg ikke vet NÅR de dukker opp, er det bare å håpe at jeg er ferdig før de kommer. Ellers får jeg bare sette dem igang med det jeg ikke har rukket.......

[Gjest gjesta]

Hei du sykkelfantomet! Blir helt svett av å lese dagboken din jo!

Ha en riktig så fin helg Bettie.

Stor sommerklem fra Mie :D