Betties sider

[Gjest Diva]

Er det ikke herlig når sola titter fram, Bettie ?

Enten man er kjempedeppa eller bare litt amper, så betyr det i allefall litt

Jeg synes du virker som en sterk og stødig jente og du jobber hardt for å få endene til å møtes.

Jeg tror jeg ville dukket under med bare halvparten så mye problemer,- men det er inspirerende og flott å se at du bearbeider og går i parsamtaler med halvdelen og står på.

Jeg synes du er flink og en real person. I allefall det inntrykket jeg får her:)

Vil ønske deg en riktig god kveld, og takke for gode og støttende ord

Nå er det like før vi må til med pakking og flytting og! Blir vel midt i juni, tenker jeg:)

Håper du får sove godt i natt : - )

Stor klem fra Diva:)

[Gjest gjesta]

Åååå, jeg misunner deg som kan sykle til jobb! Jeg bor for langt unna, dessuten er det motorveg og ikke lov å sykle. Skulle jeg tatt hele veien rundt for å kunne sykle, tror jeg at jeg måtte hatt med meg telt

Jeg prøver noen ganger å gå av bussen et par stopp før jeg er fremme, utrolig deilig å få luftet seg litt før jeg setter i gang med middag og diverse huslige sysler. Det blir ofte med tanken - hverdagen krever sitt, minsten skal hentes i barnehagen, så er det kjøring til diverse fritidsaktiviteter osv. Det er alltid noe!

Jeg pleier også å sette tidsfrist for meg selv hvis jeg skal noe som er vanskelig og som jeg kvier meg for. Noen ganger benytter jeg den barnslige: en - to - tre - på det fjerde skal det skje! Teller inni meg og hopper i det. Når jeg først har begynt er det jo for sent å snu.

Ha en fin helg Bettie. Det ordner seg nok.

[Bettie]

søndag 25.mai

Det ser ut til å bli enda en våt og grå dag. Hvor har sommeren gjemt seg?

Jo, det var bare herlig med en solskinnsdag, Diva. Og det ser ut som om vi flytter omtrent samtidig. Vi flytter i pinsen. Og det er godt å kunne sykle på jobb, Mie. Det er nesten bare oppoverbakker til jobben, så jeg har med meg et skift, for jeg blir skikkelig varm. Fordelen er at det er enkelt å trille hjem etter en lang dag.

Fredag var jeg ikke på jobb. Jeg jobbet hjemmefra med en del skrivearbeider, og så skulle jeg på universitetet på forelesninger. Jeg forsåt ikke hvordan unger orker å sitte stille i timer mens de hører på en doserende lærer. En to-timers forelesning tøyde min konsentrasjon langt. Og - fordi jeg hadde glemt å kjøpe kaffe, hadde jeg ikke den vanlige termosen med meg heller. Nei - da. Det var ikke sååå ille, men det er krevende å sitte og være oppmerksom så lenge. Var ikke hjemme igjen før nesten halv åtte, så resten av kvelden hadde jeg tenkt å vegetere foran TV.

Halvdelen hadde jo kommet hjem, og hadde middagen klar til meg. Han er jo en knupp, da. Han hadde en rastløs kveld og kunne ikke tenke seg å vegetere. Og så kom frøkna i huset hjem, for hun orket likevel ikke være på fest. Det ble for mye fyll, som hun sa. Så det endte med at Halvdelen og jeg, frøkna og en venninne dro for å spille biljard.

For å si det sånn - det er ikke helt mitt spill. jeg kan ikke det med å sikte, liksom. For å jevne ut lagene , spilte Halvdelen og jeg på samme lag. Han er ganske god. Så det ble ingen vegetering på meg, men det var jo helt ok med en aktivitet som biljard, da. Problemet var at det ble en smule seint, og jeg skulle opp til ny universitetsdag i går.

Jeg kom meg opp, og fikk laget en termos kaffe og dro hjemmefra halv åtte. Gjesp! Forelesningene var litt mer av interesse i går, og vi fikk faktisk tid til å bestemme oss for hvilke retning vår oppgave skulle gå i. Skal jo levere en gruppeoppgave i begynnelsen av august - så sommerferie??????? Gruppa mi er spredd geografisk, så vi har funnet ut at vi må bruke nettet og ha nettmøter/telefonmøter når vi skal diskutere. Har ikke studert på den måten før, så det blir en spennende erfaring.

Så jeg var hjemme ved femtiden i går.

Halvdelen hadde vært stort sett alene hele dagen, og hadde en ikke helt god dag. Men han kunne ikke sette fingeren på hva det var. Dagen var på en måte bare litt vrang. Men han forsvant nå ikke inn i PC'n ihvertfall. Så han strever alt han kan. Synes han er tapper,jeg. Skal si det til ham i dag.

Pakkinga mi har gått litt i stå, og nå skal jeg være borte fra mandag til tirsdag, så da får jeg ikke gjort en millimeter. Skal ta meg sammen og pakke med stor iver fra tirsdags ettermiddag og ut uka. Det er jo enda to og en halv uke til vi flytter, så det skulle vel gå bra. MEn jeg må nok hale litt mer engasjement ut av Halvdelen på dette området, for jeg klarer det ikke alene.

Men jeg skal ta med meg markeringspnenn og pensumbok til møtene mandag og tirsdag. Med litt flaks kan jeg få lest litt i pausene og på kvelden. MÅ ha lest 200 sider innen fredag, og ha skrevet et kort resyme av dem. Er det mulig å utvide døgnet med noen timer, tro? Må nok sette opp en slags timeplan for meg selv for å rekke alt. Må sette av pakketid og lesetid og litt vakse klær tid og holde huset ørlite i orden - tid. Og så må jeg ha litt "min" tid. Jepp - tror ikke jeg får mye fritid, men jeg har valgt det selv, og det er moro å være student, da, selv om noen forelesninger er kjedelige.

I dag skal jeg ha økonomisamtalen med Halvdelen. jeg gruer meg , men er fast bestemt på å gjennomføre den. Skal snart vekke ham nå, så får vi se hva vi gjør med dagen. Rydde kottet hadde vært fornuftig, men vi får se. Kanskje vi må dra ut litt, hvis halvdelen har en sånn dag han hadde i går.

[Bettie]

Fortsatt søndag 25.mai

Halvdelen har reist igjen, og jeg sitter igjen med en god følelse etter helgen.

Det har rett og slett vært en fin helg! Dagene på Universitetet var bra, selv om ikke alle forelesninger er like bra. Men medstudentene er hyggelige, og det er morsomt å prate med andre som er opptatt av det samme som en selv.

Halvdelen har vært i et ganske jevnt humør, og absolutt tilstede. Han har ikke begravet seg i PC'n og vi har pratet om løst og fast - og litt om hva han tenker nå.

Vi har plantet om alle tomatplantene, og vi har planlagt flyttinga - hva vi skal kjøre bort når, og når vi skal rydde de forskjellige rommene ferdig, og når vi skal kvitte oss med søpla, og når vi skal vaske ned her. Tiden går fort nå.

Og vi har hatt en skikkelig prat om økonomi, og Halvdelen godtok at jeg overtok styringa en stund nå. Han var også med og fant løsninger for hvordan vi skulle gjøre det. Og jeg som grua sånn for å ta det opp - for jeg synes det er en liten umyndiggjøring av en voksen person - det å sette ham på "lommepenger". Men det må til, og han så det selv.

Så har jeg fått gjort de siste rettingene i oppgaven min, og fikk sendt den avgårde i dag. Så nå er det bare å vente på at den blir rettet.

Laget en plan for lesing innimellom jobb og pakking har jeg også fått gjort. Så selv om jeg skal på møter i to dager, tar jeg med meg ei bok og en penn og PC'n og leser i pausene. Må gjøre det sånn hvis jeg skal bl ferdig med sammendraget av ei bok innen fredag.

Og jeg har fått ryddet ut alt av kottet. Det som gjenstår er å sortere ut litt sokker og votter, så er jeg ferdig med det rommet også.

Og jeg har vasket to maskiner med klær, og tatt oppvasken

Det er utrolig hvor mye energi en god helg med en Halvdel som var sitt gamle jeg igjen.

Jeg vet at det ikke vil vare, og at det vil komme en nedtur igjen, men jeg venter med å bekymre meg for det til jeg må. Håpet er at "fallet" ikke skal bli så voldsomt neste gang.

Men det har vært en riktig deilig helg. Jeg venter med å pakke kofferten til i morgen - det er ikke så mye jeg skal ha med til en overnatting. Så jeg står bare opp litt tidligere.

Jeg er sikker på at jeg får sove godt i natt.

[Bettie]

Onsdag 28.mai

Det ser nesten ut til at det kan bli sommer også i år. Det har vært en deilig dag, med varme og sol og en smak av sommer. Herlig!

Mandag og tirsdag var jeg på møter. Så nå klarte jeg å ta på meg en oppgave til. Vel - det blir ikke mye å gjøre der før til høsten, så det går nok greit.

Det er litt lett å si ja, når oppgaven ligger en stund fram i tid. rart med det der.

Så når jeg kom på jobb i dag, l det 25 nye mail og ventet på å bli behandlet. Så arbeidsdagen ble hektisk. Det er så mye som samler seg opp på så kort tid. Men jeg kom nesten ajour i dag ihvertfall. Tok en "langdag" og gjorde unna det grøvste, for i morgen skal jeg ha fri, og fredag har jeg bare avtalt to møter, så det blir en kort dag.

Ellers har jeg pakket og pakket og pakket. Jeg pakket litt mer i går kveld, men kjenner at jeg blir litt kvalm av aller tingene som skal i esker. Men vi har nå kjørt vekk det første lasset med pappesker i dag. Poden og en kammerat hjalp til, for vi skulle sette vårt tyngste møblet på lager. Får ikke plass til alt, og vil bruke litt tid på å bo oss til før vi bestemmer oss for hva vil vil beholde, og hva vi vil kvitte oss med.

Det var gådt at vi fikk vekk nesten alle de eskene jeg hadde pakket, for nå visste jeg ikke hvor jeg skulle sette fra meg flere esker. Det er et slit å flytte! Men jeg blir jo kvitt en del av "kjekt å ha" tingene.

I går ettermiddag fikk jeg faktisk med meg to sandvollyballkamper. Det var bare opvisningskamper, mellom Norge og Argentina, men det var underholdende likevel.

Halvdelen kom hjem i går ettermiddag. Han skal være hjemme til i morgen. Og så kommer han hjem fredag ettermiddag igjen. Desverre får han ikke gjort noe særlig i flyttesjauen, for armen hans har slått seg helt vrang, så han kan ikke løfte. Han klarer nesten ikke løfte ei brusflaske engang. Så flyttemester - det er meg. Jo - jeg haler selvsagt inn krapylene mine, som i dag, men jeg kan ikke sette dem til å pakke. Dessuten skal de flytte selv, så de må jo ordne sine ting.

Halvdelen kan ihvertfall kjøre bil, og er flink med bil og henger, så han får stå for den delen av flyttinga.

I dag hadde jeg veiledning igjen. Jeg ser desverre små tegn til at den gode perioden er på hell, så denne gangen ville jeg snakke gjennom dette på forhånd, slik at skuffelsen ikke blir så hard. Det er godt å snakke med fagforlk som både lytter og gir råd.

Men jeg tar fortsatt en dag om gangen, og gleder meg over hver "normale" dag jeg opplever.

Forresten - bøllefrøet vårt, hun har gitt oss opp som håpløse. Sokkeesken er hennes tilfluktssted, selv om hun prøveligger hver eneste eske og tom hylle hun kan finne. Hun er fortsatt ganske på hugget mot bare tær, og fotfølger meg rundt mens jeg pakker. Hun liker dette dårlig, ser jeg.

Vi får se hvordan hun takler et nytt bosted. Hun hater å gå i sele, men det må hun til å begynne med.

I morgen er det pakkefri dag. Jeg må lese mer pensum, så det skal jeg gjøre i morgen.

[Gjest Diva]

Hei Bettie :D

Ønsker deg en riktig hyggelig kveld og morgendag :D

Jeg håper at flyttingen går relativt greit og at dere får det fint den nye plassen.

Så søtt å høre om Bøllefrøet Minner litt om vår egen lille frøken, som også konstant er ute etter tærne mine

Krysser fingrene for deg og dine :D

Nattaklem fra Diva

[Bettie]

Fredag 30.mai

Det er blitt sommer! Og nå får den jammen se til å bli her.

Få se - hva har skjedd siden sist.

Jo Halvdelen har hatt langperm. Det har vært hyggelig det, men den praten om økonomi vi hadde, den ble glemt like fort som vi var ferdig med samtalen. Svisj - sa det og flere tusen kroner ute av konto.

Jeg var ikke rask nok til å overføre dem, og da var avtaler og annet tydligvis glemt. jeg gremmes! Fortalte Halvdelen at jeg ikke ville påta meg jobben med å være barnevakt, for han MÅ ta noe ansvar her. Ble igrunnen litt oppgitt - feil - veldig oppgitt. Men han mener han trenger en "barnevakt" enda, så da må jeg vel trå til, da. Skal nå sørge for at vi får satt kontoplanen i verk, om jeg så må følge ham fra til kontrer og banker for å få ordnet det. Og det FØR jeg får neste lønning!

Vel . jeg venta jo på en nedtur, selv om jeg håpet det motsatte. Så jeg er ikke så overrasket nå som sist. Bare fortvilet, for jeg begynner å få problemer med å forklare forsinkede regninger til kreditorene. Nå tør jeg ihvertfall ikke gjøre noen avtaler før jeg har overtatt full kontroll og vet at det jeg sier blir fulgt opp. Og skulle det ikke bli fulgt opp - så kan jeg bare skylde meg selv - og ingen andre.

Humørmessig har ihvertfall Halvdelen hatt det ganske bra, og det er jo bra for meg også.

Ellers nærmer flyttedato seg. men jeg er godt i rute med pakking og kasting. Og selv om vi har kjørt bort et helt lass med pappesker, er det helt fullt igjen langs veggene. Halvdelen og poden skal kjøre et lass i morgen også. Jeg er glad poden er her, for han er sterk, og han må løfte og bære for oss andre. Halvdelen kan jo ikke bidra med den vonde armen sin.

Til nå har jeg kunnet bære og løfte - er egentlig ganske sterk. er jeg bare litt forsiktig med ryggen, går det greit. Men nå sitter jeg her med foten på en krakk.

Skulle på et møte i dag, på morgene, og med så fint vær, tenkte jeg at en morgensykkeltur ville være fint. Men jeg var ikke kommet mer enn 50 meter hjemmefra før jeg gikk kast i kast av sykkelen. En bil bak meg tok en litt snau sving rundt meg, og presset meg til siden. Men der var fortauskanten, og da ble det bråstopp på sykkelen, men ikke på meg. Heldigvis veltet sykkelen inn mot fortauet og ikke ut i veien.

Så satt jeg der da, etter tre, fire ruller sidelengs. Bilen som presset meg ut, kjørte videre uten å stoppe. Det er ikke alle som vet hva speil skal brukes til. Og jeg registrerte hverken merke eller bilnummer . bare at det var en stor, svart bil.

Først kjente jeg ingenting, bare satt litt fortumlet på fortauet. Men så kente jeg at ankelen ikke var god. Heldigvis stoppet to andre biler, og en dame kom ut fra et nabohus, for hun hadde sett min "elegante" kolbøtte.

Så de hjalp meg opp, fikk kjørt meg og sykkelen de 50-meterne hjem og lurte på om jeg skulle til lege.

En smule forvirret har jeg nok vert, for jeg fikk for meg at det møtet, det måtte jeg gjennomføre, og tok drosje dit, gjennomførte møtet og dro hjem igjen. Og på med støttebandasje. Jeg tror det bare er en vridning (har ikke vært hos lege, og tror ikke det er nødvendig)

Men nå sitter jeg her, da, med benet i været, for det er ikke akkurat helt gangbart. Og jeg oppdaget etterhvert at jeg har fått skrubbsår på albuen og blåmerker på kne og hofte, og ryggen fikk også en vridning, så den krangler også - men det går over.

..... og så alle de tomme pappeskene som skulle fylles.....

Godt jeg er i rute og vel så det, ellers hadde jeg fått panikk.

Jeg får se an ankelen litt. Hovner den mer opp, får jeg vurdere lege, men så lenge jeg kan trå på den, kan jeg ikke tenke meg annet enn at det er en bløtskade, og det er vondt og tar tid, men er ikke noe å gjøre med. Problemet er at jeg ikke har tid.....

Og jeg irriterer meg over den bilen som bare kjørte videre. Men uten merke eller nummer er det lite jeg kan gjøre med det.

Så i morgen - da har vi bestemt oss for utebodrydding - da skal jeg sette meg i solveggen med pappesker rundt meg, så kan de andre bære ut, og jeg kan henholdsvis pakke eller kaste.

For sol - det blir det i morgen.....

[Gjest Kinga]

Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere.... Ser ut til at du har fått din dose, Bettie :o Er det omtrent på denne tiden det hadde vært greit med litt hjelp fra andre utenfra med flyttingen, mon tro?

Det høres ut som om det er på sin plass å ta det helt kuli for deg noen dager - sånn at ikke fot og rygg krangler enda lengre enn nødvendig.

Selv om jeg har på følelsen av at du ikke er den personen som legger inn årene med det første

God klem fra

Vibeke

[Bettie]

Det er natt til 1.juni

Sommermåned med håp om avslapping og varme dager.

Og jeg som trodde jeg var forberedt på neste nedtur, men det blir jeg visst aldri.

For nå i natt oppdaget jeg igjen det "narrespillet" Halvdelen har holdt på med før. Han tror han lurer meg, men jeg har jo sett tegnene - litt mindre tydelig riktignok, men de har vært der.

Og så trodde han det var mulig å lure meg nå, og han klarte det nesten.

Halvdelen sover nå, men jeg er våken og det kommer til å bli en våkenatt er jeg redd. I morgen tror jeg at jeg må avbryte permisjonen hans og kjøre ham tilbake, for han er ikke klar for langperm enda. Det merker jeg jo.

Og jeg er sinna på meg selv. Noe så dumt som å tro at jeg kan være forberedt på nedturene til Halvdelen. De kommer like vondt og overraskende på meg - hver gang.

Og det gjør vondt - skikkelig vondt, og faktisk mer vondt nå enn før, for det har jo gått framover så lenge - i hvertfall relativt sett.

Jeg hadde jo trengt ham her nå, men jeg vet ikke om jeg tør ta sjansen på det. Egentlig har jeg lyst til å skrive alle kraftgloser jeg kan, så sinna og fortvilet er jeg nå.

Hvorfor i all verden konfronterte jeg ham ikke med de tegnene jeg så?

Hvorfor tror han at han kan skjule nedturene for meg?

Hvorfor sier ikke han noe, men "later som om" alt er bare bra?

Hvorfor - hvorfor - hvorfor

Og jeg finner jo ikke svar, uten at jeg sitter med et tonn med selvbebreidelse, og det hjelper hverken ham eller meg.

Allerede forrige uke "hørte" jeg tegnene, men de var så vage at jeg valgte å overhøre dem . i håp om at jeg hørte feil. Onsdag tok jeg opp tegnene i min veiledningstime, og vi ble enige i at jeg skulle ta dem opp med Halvdelen, men det gikk så greit at jeg lot det være. Hadde planlgat å gjøre det i morgen. Og i kveld har uroen gnaget meg skikkelig, og jeg fikk rett i at nedturen var der.

Så hvorfor gjorde jeg ikke noe før? Feighet kanskje - ønske om at det gikk bra nå, kanskje. Jeg vet ikke.

Og jeg finner sikkert ikke svar på det heller.

Men det er noe dritt.

Og jeg er ikke sikker på om jeg får overtalt halvdelen til å avbryte permen, selv om det er det lureste. Kan ikke tivnge ham heller.

Dritt - dritt - dritt.

[Gjest Kinga]

Oida.

Skulle så gjerne kommet med noen oppmuntrende ord, noen som trøstet, noen som gav deg styrke.

Jeg er tom.

Gå seg en tur og banne og skrike i skogen, Bettie? Gråte litt på noens skulder etterpå?

*her - ta KG-skulderen min*

Vibeke

[Bettie]

mandag 2.juni

Nok en sommerdag, og det er deilig.

Takk til Vibeke, både for en gråteskulder og et tankevekkende svar på mine snufs.

Som jeg forutså sov jeg nesten ikke natt til søndag. Men jeg fikk tenkt ganske mye, da. Det er klart det var en skuffelse med en ny nedtur, etter så mange gode dager, og glimt av en bedring. Skuffelsen min gikk også på at han trodde han kunne lure meg til å tro at alt var helt fint, og at han ikke ville be om hjelp, selv om han visste selv at det var akkurat det han trengte.

Så da Halvdelen våknet hadde vi en lang prat. Jeg hadde egentlig lyst til å avbryte permisjonen og kjøre ham tilbake, men han ville selv vente til i dag, da vi skulle ha en par-samtale. Så vi ble enige om å vente.

Gjennom den samtalen så jeg at bedringen - den var der, men han var kommet mye kortere enn jeg hadde trodd. Så det gjør at jeg må omdefinere verden litt, og legge lista for forventninger litt ned igjen.

Parsamtalen var tøff, men nødvendig. Halvdelen må lære seg å forholde seg mer til meg, og jeg må lære meg å ta mindre skritt, og gi opp litt av kontrollen. (Er litt kontrollfreak).

Hele tiden satt jeg og ventet at Halvdelen ville si noe om helgen, for jeg hadde varslet ham om at hvis han ikke ville si noe, så kom jeg til å gjøre det. Han sa i fra helt mot slutten. Resultatet ble som forventet/fryktet. Permisjonen ble inndratt inntil videre.

Jeg ser jo at det er en nødvendig konsekvens, men jeg sitter litt i knipa, nå. Foten er fortsatt vond og tåler ikke lang eller mye belastning. Jeg kan kjøre bil, men bare korte strekninger, ellers blir det for vondt.

Og jeg har ikke pakket ferdig, og til helgen skal vi flytte. Og jeg får ikke pakket så mye om gangen før jeg må sette meg med beinet i været og vente til at hevelsen gir seg litt.

I morgen skal ungene flytte. Vi får se hvordan vi skal løse det. Ingen av dem har sertifikat, og Halvdelen skulle hjelpe til - kjøring med henger er ikke det jeg er flinkest til - sliter litt med den rygginga.

Jeg må innrømme at jeg har ikke lyst til å være rasjonell og fornuftig akkurat nå. Jeg har lyst til å være forbannet på Halvdelen som setter meg i en situasjon hvor jeg kommer til å være helt utslitt etterpå. har ikke sååå mye å gå på, heller. Men - det er det ingen hensikt i. For det første er han jo ikke her, og for det andre - hva vil det nytte? Han må bare gå de skrittene han må gå, i den takten som er riktig for ham.

Hadde det ikke vært for foten, hadde jeg gått ut i skogen og hylt til for meg selv. Det er ganske ille å være sinna uten å ha noen å rette det mot. Det er ganske ille å være fortvilet, uten å ta det heller ut, for jeg må jo hjelpe krapylene mine. Kan jo ikke gi meg til å grine nå som de står på flyttefor. Dette er ikke deres greie, og det blir galt at de skal trøste mor.

Skal ta en laaaang venninneprat i kveld, og der skal jeg tillate meg å være sinna og fortvilet. Det er godt å ha gode venner - både i medgang og motgang.

Men - det er ihvrtfall sommervarmt og lyst. Og jeg har klart å vaske to maskiner siden jeg kom hjem, og jeg har tatt oppvasken fra i går. Halvdelen hadde lovet meg å ta den i dag - men han er jo ikke her - så ....

Og selv om ungene skal pakke sine greier i dag, skal de få bære til meg en del skuffer, så kan jeg sitte med beinet i været og sortere i skal - skal ikke - ha hauger.

Jo - jeg klarer dette også, og i verste fall får jeg innkalle kavaleriet til flyttinga. Krapylene har innkalt en del venner for å hjelpe oss, og kniper det, vet jeg at jeg kan be om tjenester fra venner og kolleger også.

Bare jeg får pakket - så går flytting og vasking greit nok.

Forøvrig har jeg fått verdens vakreste blomst i vinduet. Det er en kaktus som har stått i "skammekrogen" en stund. Og den har svart på det med en eneste blomst. Men den er til gjengjeld stor, knall rød og med nydelige støvdragere.

Så jeg ser det som et tegn på at dette går. Den blomstrer på en måte for å vise at det blr noe vakkert - bare man venter lenge nok, og lar ting få ta den tiden det tar.

Skal prøve å holde fast i det bildet.

Hadde jeg bare ikke vært så sliten.........

[Gjest gjesta]

Kjære Bettie!

Ikke vent til du går helt tom med å be om hjelp. Spør du tre-fire-fem stk er det utrolig hva man får gjort på noen timer. Ingen kan gjøre alt alene, at du sliter deg ut hjelper ingenting.

Jeg satt og tenkte at du burde ha deg en venninneprat når jeg leste de siste par innleggene dine nå, og så plutselig sto det der; at det var akkurat det du skulle. Flott! Det er mye hjelp og støtte i en god venninne. Gode venner tåler å bli brukt i perioder, en annen gang er det du som er støtten og hun som trenger en skulder.

Jeg håper virkelig at du er i en situasjon som snart blir lysere, Bettie. Jeg kjenner deg ikke, men alikevell tenker jeg på deg og ønsker deg alt mulig godt. Jeg opplever at du er et utrolig sterkt, klokt og rekflektert menneske. Av og til kan det være vanskelig å være sterk. Vi har alle behov for å tenke på oss selv av og til. Rett og slett være litt egoistisk. Det er ikke alltid det er lett å finne rom for det i hverdagen, men du MÅ tenke på deg selv også. Ingenting blir bedre av at du er totalt utslitt. Ingen er like sterke og ressurssterke hele tiden.

Over til det praktiske - du må be om hjelp med flyttingen Bettie.

Klem, Mie.

[Gjest Pjusk]

Fant tilfeldigvis dagboken din, Bettie og har lest litt i den.

Slutter meg helt til Mie's siste innlegg!!!

Det virker som du sliter deg ut både fysisk og psykisk, samtidig som du prøver å være rasjonell og fornuftig oppi det hele. Håper dine omgivelser er klar over hvilken ressurs du er!

Ønsker deg alt godt!

[Bettie]

Tirsdag 3. juni

I dag har det vært en svett dag. Det var 25 grader på kontoret mitt da jeg kom på morgenen, og temperaturen sank ikke akkurat ut over dagen. I tillegg lå det noen saker og ventet på meg - av den vanskelige sorten. Så det ble en litt hektisk - og svett dag.

Det er ikke helt enkelt å være på jobb med foten i "bind". Men jeg har rigget meg til med en pappeske til å legge foten på under pulten, og med ei krykke kan jeg forflytte meg rundt. Det er litt vanskelig å få med både kaffekoppen og papirer, men gode kolleger har reddet meg.

Men upraktisk er det, og litt vondt. Jeg måtte jo flire av meg selv der jeg "ilte" rundt. Fant ut at nå var jeg halt/halvt sykemeldt.

Takk Mie, for at du bryr deg i dagboka mi. Ofte er det sånn at andres innspill gjør noe med en selv, slik at man kan komme litt ut av tankesporet sitt. Venninnepraten var kjempegod ihvertfall.

Takk også, Pjusk, for gode ønsker. Det gjør godt.

Halvdelen har fått ettermiddagsperm - i stedet for langperm. Så jeg hentet ham da jeg var ferdig på jobben i dag. Han var på plass igjen i dag. Selvfølgelig gjør det noe med ham, disse svigningene, men det ser ut til at det går bra igjen nå.

Det var godt at han fikk permisjon, for da kunne han kjøre krapylenes flyttelass. Jeg slapp billig unna, og fant ut at det gjorde slett ingenting. Jeg satt stille mens krapyler og venner bar ut flyttelasset sitt. Det var godt å slippe. Så nå itter jeg her og skriver i fullstendig - og deilig - ensomhet. Nja ikke helt, da, for Bøllefrøet er jo hjemme.

Selv om krapylene nå har flyttet, tror jeg at jeg får se dem ofte. Det handler om en manglende vaskemaskin . men mor har..., manglende internett - som også mor har, og manglende penger til mat - som også mor har......

Jeg tok et overblikk over hva som var gjort og hva som sto igjen. Ungene kommer tilbake og gjør ferdig rydding og vasking av egne rom. Stua er nesten klar. mangler å ta ned lampene, bare.Databordet er høyst uklart. I går fikk jeg tømt et skap og en skufferekke g vasket dette innvendig. badet er ikke tatt. Men det er egentlig ikke så mye igjen, fant jeg ut.

Så dette går nok bra. "Kavaleriet" er innkalt til flyttehjelp.

Det er rart, det der, at en nattsvart fortvilelse kan fortape seg såpass raskt. Ved å skrive, og lese det jeg har skrevet, og det andre kommer med, får jeg bearbeidet fortvilelsen, og det blir mulig å lete etter løsninger.

Jeg ble veldig fortvilet over at Halvdelen trodde han kunne "lure" meg til å tro at alt var bra. Det var mer dette at han trodde han kunne gjemme seg bak et: "Takk - bare bra."

Men nå får han en litt tettere oppfølging igjen, så da går det forhåpentligvis framover igjen. Når jeg tenker litt tilbake, ser jeg at et har vært framgang.

jeg kommer nok til å være med på Halvdelens opp og -nedturer. Oppturene fordi jeg håper så inderlig at det vil gå bra. Nedturen fordi jeg blir fortvilet både på Halvdelens vegne og egne vegne.

Men nå er jeg så trøtt at jeg nesten sovner over tastaturet. Så i natt får jeg helt sikkert sove - hele natta (håper). Jeg må se litt mer på tanker om opp og -nedturer.

Og så har jeg tenkt meg på en dagbok-lese-runde i morgen.

[Bettie]

Onsdag 4.juni - nok en varm sommerdag.

Jobben i dag gikk greit fram til tolv. Jeg hadde ansvaret for et stort møte - som gikk greit. Det var mange hyggelig mennesker tilstede.

Etter at møtet var ferdig, fikk jeg en melding fra Halvdelen. Han var i svart humør, for permisjonssøknadene hans var behandlet og bare delvis innvilget. Han syntes det var temmelig urettferdig, og vurderte igjen å avbryte hele greia. Jeg fikk snakket ham ut av det, og prøvde å lytte ut hva som hadde skjedd, og fant ut at det høyst sannsynlig handlet om dårlig kommunikasjon. Jeg lovet derfor Halvdelen å prøve å finne ut av saken, men det tok jo sin tid.

Og mens jeg jobba med dette, fikk jeg en skikkelig reaksjon på hele situasjonen. Klappa sammen, hadde lyst til å gi meg helt over og grine.men var heldigvis alene på kontoret, så jeg fikk ringt legen min. Så nå er jeg 100% sykemeldt. Jeg kranglet meg til en aktiv sykemelding, for jeg har noen oppgaver som IKKE kan ligge, men jeg kan sette ned tempoet enda mer.

Fikk tilslutt tak i rette person og fant ut at jeg hadde rett. Det handlet om dårlig kommunukasjon. Lederen hadde ikke fått med seg at halvdelen har hatt et opplegg med samtaler denne uka, og trodde han bare hadde "vært der". Derfor ville hun ikke slippe ham på permisjon før han hadde fått oppfølging.

Og det var her kommunikasjonssvikten lå. Så jeg fikk forklart at oppfølgingen var på plass. Halvdelen ønsket å være litt mer hjemme for å avlaste meg litt, og jeg trenger det veldig. Vi ble ihvertfall enig om at han får litt mer permisjon resten av uka, og at ny vurdering ville bli gjort før helgen, for akkurat nå er det lite som skjer - personalet kurses, så det er ikke normal drift før neste uke.

Nå ser ikke jeg hensikten i å ha Halvdelen vandrende der, bare for å være der, når det ikke er noe program resten av uka, og det formidlet jeg ganske sterkt.

Halvdelen ble litt mindre svart og i litt bedre humør da han forsto at han fikk mer permisjon likevel. Han tok en tur hjem, men var ikke akkurat i form til å jobbe med flytting, så vi tok oss en biltur etter at jeg hadde tømt fryseren og satt ei bøtte varmt vann nedi. Etter turen (Halvdelen kjørte), dro vi tilbake med Halvdelen og så kjørte jeg hjem, tok ut isen og vasket fryseren før jeg puttet frossenvarene tilbake. Så nå er det gjort.

En vaskemaskin har jeg også satt igang.

Men jammen ble jeg slått ut i dag, gitt. Hadde ikke ventet en slik reaksjonen hos meg selv etter en god gårsdag med hvile og en god natts søvn. Men det sier meg litt om hvor lite jeg har å gå på nå, og hvor mye jeg må mobilisere for å holde hodet over vannet.

Jeg tror også at smertene i foten er med på å tappe krefter - både smertene og at alt blir så vanskelig. Bare å gå krever jo en annen koordinasjon, og jeg har noen ganger problemer med å stokke bein, krykke, kaffekopp og papirer.

I morgen skal jeg hente Halvdelen igjen, og da får han bli til litt ut på fredagen. Og jeg regner med at han kan få komme hjem for resten av helgen etterpå. Poden kommer også hjem, så da skal vi få kjørt bort en del søppel. Jeg har jo kastet "littegrann" under pakkinga.

[Gjest Pjusk]

Til Bettie fra Pjusk! :kysse:

[Gjest gjesta]

En fra meg også :kysse:

[Gjest Pjusk]

Mie og Pjusk "kliner" med Bettie synkront!!!

[Bettie]

Fredag 6.juni

Halvdelen fikk permisjon i helgen. Så da har vi en sjåfør også, og jeg får litt mer hjelp hjemme.

han er mye mer seg selv igjen, så jeg tror at med så mange oppgaver som vi har akkurat i helgen, skal det gå bra.

Foten er blitt litt bedre, så selv om jeg fortsatt går med ei krykke, kan jeg belaste beinet litt nå. Og gardintrapp er ikke lenger en så stor hindring.

I går fikk vi kjørt bor et helt lass med ting og tang vi ikke skal ha. Så det er uta av verden. Nå er det fortsatt en del bortkjøring igjen, men det kan vi ta litt seinere.

Men det er noe i uttrykket at en ulykke ikke kommer alene. Først var det Halvdelens nedtur midt i flyttesjauen, så var det sykkelvelten min og i dag fant bilen ut at den ikke ville mer. Den stoppet, og har ikke latt seg starte igjen. Heldigvis - sånn oppi det hele - at det skjedde i dag hvor bilutleiefirmaene er åpne, så vi har fått leid bil fra i morgen til mandag. Det betyr at beinet mitt bare må forte seg å bli bedre, for jeg får lengre vei til jobb når vi flytter, og jeg bar bassert meg på sykling og kjøring. Bussforbindelsene til jobb er ikke akkurat overveldende gode. Må nemlig bytte buss, og siden de kjører slik at den ene går fem minutter før den andre kommer inn, blir det en times venting.

Men jeg får ta den bekymringen når det blir aktuelt. jeg er jo sykemeldt for tiden, så jeg kan ta det mer med ro - sånn sett.

Dette er bare et lite sukk over at det skal være så forbasket vanskelig å få ting til å klaffe!!!!!

Men nå skal jeg opp i kjøkkenskapet og pakke vider. Heretter går det i plast og papp. Hurra - ingen oppvask!

[Bettie]

Hei Mie og Pjusk!

Sånne smellkyss på kinnet er rene energikilden!

Tusen takk skal dere ha!!!!

Sender et lite smask tilbake fra øveste trinn på gardintrappen