Betties sider

[Bettie]

Det er lørdag morgen - 3.mai, og det regner.

Og jeg er så trøtt, for i natt har jeg omtrent ikke sovet, og sånn var det natt til å går også. Leen min fant ut at jeg skulle være halvt sykemeldt ei uke til, for hun syntes ikke jeg så noe bedre ut nå. Er i grunnen glad for det, for jeg har ikke full arbeidskapasitet nå.

Gladnelding - vi fikk den leligheten vi så på. HURRA!!!!! Så om en måned er vi på flyttefot. Gruer meg til pakkinga, da, men det er en fin måte å få rydda på. Trur vi bare kan plassere en henger på utsiden, så skal jeg glatt klare å flytte den.

Så da vet jeg hva jeg skal bruke tiden min til framover. Fritidsproblemer -jeg???????

Halvdelen fikk likevel permisjon i helga, så han kom hjem i går. Han ble også glad da han fikk høre at leiligheten var vår. Det fineste rommet der er kjøkkenet. Det er kjempestort, så det blir et bruksrom. Det er koselig med store kjøkken - det å sitte ved et kjøkkenbord å skravle ivei - kjempekost er det. Så i morgen skal jeg bort og ta mål av vinduene. kanskje jeg må gjøre noe med gardinene, for det er høyt under taket der, og høye vinduer. Spørsmålet er om jeg får plass til alle blomstene mine........Vel noen er nesten modne for søpla, så...... Men jeg har så mange store planter. Nå skal ikke ei plante frhindre meg fra å flytte, da. Jeg har jo vinduer på kontoret mitt også.

Desverre var ikke grunnen til søvnløsheten glede over at noe endelig klaffet. Også denne gangen var det halvdelens "skyld". Han skulle ut en liten tur - max en halv time, og så skulle han lage mat tll oss - for egentlig er den kan som er kjøkkensjef her i huset. Halvtimen ble til en time, og nesten to, og jeg begynte å bekymre meg for om noe hadde skjedd. Jeg visste hvor han skulle, så jeg gikk en tur for å se etter ham, og der var han ikke. Jeg fikk tilslutt tak i ham på telefonen, og da hadde han lekt reddende engel.

halvdelen er snill. Nesten for snill for sitt eget beste. Er noen i nød, rykker han straks ut for å hjelpe, så det hadde han gjort også nå. Bare at han glemte å si ifra. Så jeg hadde greid å bli skikkelig redd - og dermed tilsvarende rasende, så jeg måtte bare gå en tur for å gå av meg litt av sinnet. Jeg tror jeg hadde slått hvis jeg hadde møtt ham før jeg hadde gått av en del damp.

Og selvfølgelig var han lei seg etterpå. han hadde bare ikke tenkt. Sukk.

Så natta har gått med til grublerier. Jeg føler meg nesten mer som en mamma enn en kjæreste for halvdelen nå, og det er ingen god følelse. Jeg trenger ikke et barn til, og han burde ikke trenge en mamma.

Men jeg er kommet fram til at jeg skal ikke ta fram "mors pekefinger" i dag. Jeg skal heller prøve å tegne framtiden for ham. Fortelle litt av hva jeg kunne tenke meg, hva jeg drømmer om, hva jeg vil bygge opp til. Det har jo ingen hensikt å gå inn i mammarollen når jeg vil være kjæresten hans. Kanskje et lite framtidsperspektiv kan være bedre enn en sur pekefinger. For jeg tror vi har noen av de samme drømmene og håpene, men akkurat nå er det så mye som skurrer, så mye "støy" at det bildet blir uklart.

Det er ihvertfall et mye mer positivt utgangspunkt enn kjeft.

Og så skal vi jo treffe litt familie i dag, så det vil gi dagen et hyggelig program - selv om det er drittvær ute.

Sånn - der er kaffen klar, og om en alv time skal jeg vekke halvdelen.

[Gjest Kinga]

Hei Bettie!

Ville bare gi deg en klem.

*klem*

Vibeke

[Bettie]

Søndag 4. mai

Å - så koselig Vibeke - å finne en klem når jeg står opp søndag morgen.

I dag skinner også sola, og jeg har sovet i fem timer sammenhengende i natt, og Bøllepusen har inntatt horisontalen oppå den ene armen min så hun følger med i hva som skrives.

Det var deilig å se en solblank morgen etter det været vi hadde i går. Det SNØDDE, jo. Og det er helt feil, for det er vår nå, ikke vinter. Når jeg tenker etter, så er det ikke så uvanlig. Har opplevd at det har snødd så seint som i midten av mai, også, men jeg er så innstilt på sol og varme, at snø - det er nedtur.

Gårsdagen var kjempehyggelig. Vi overvar serimonien i en borgelig konfirmasjon. Det er første gang jeg har vært med på det. Og det var bare kjempeflott. Masse god musikk, både fra voksne og ungdommen selv, og en fantastisk tale til konfirmantene. Jeg sugde til meg hvert eneste ord, og skal seinere i dag notere ned hovedpunktene, for de var så flotte at de bare stjeler jeg og lagrer til en eller annen gang jeg har bruk for en slik tale.

Essensen i talen er at vi som lever her på jorda nå - vi er alle vinnere - nettopp fordi vi lever her, og ikke er skrellet av i kampen for tilværelsen. jeg synes det var et flott og litt oppmuntrende perspektiv.

Forøvrig bomma jeg stort når jeg fortalte halvdelen om mine håp for den nære framtiden - enda jeg syntes jeg var forsiktig og ikke la fram veldig store planer. Det var ord som falt totalt på bakken. Reaksjonen var bare at halvdelen ikke var kommet så langt enda at han hadde orket å tenke på framtiden.

Jeg ble litt skremt da, for jeg vet av erfaring at det er nettopp når man ikke orker - at man må finne noe å se fram til, ellers graver man seg bare ned i sanden. Det å være uten forventninger, det er skremmende.

Men jeg tror ham bare halvveis. Kanskje han var der akkurat da jeg snakket om det, men han planlegger ihvertfall flyttingen og ser fram til det., selv om det er et kort framtidsperspektiv - bare en måned, så er det ihvertfall litt han ser fram til.

Jeg tror også halvdelen koste seg mens vi var på tur. Det er nok godt for ham å være i en normal setting også, så ikke alt blir konsentrert om det som skal rettes/endres. Men han var nok dyktig sliten etterpå, for resten av kvelden vegeterte han forran PC'n eller TV'n.

I dag skal vi tilbake og se en gang til på leiligheten. Tar med tommestokk og tar noen mål. Må se hva vi skal ta med oss av det vi har, og hva vi skal kvitte oss med, og tenke litt gjennom hvor vi skal plassere hva. Det er litt viktig for hvordan jeg pakker. For det er jeg som pakker. Så heretter forsvinner lite til papirinnsamlinga.

Jeg er kjempeflinkt til å pakke. Har pakket alle de gangene vi har flyttet, og det er lite som er knust på flyttelasset. Så i morgen begynner jakten på pappeskene.

Og så må jeg bestemme meg om jeg skal hoppe på studier nå eller ikke. Fristen for å gi tilbakemelding går ut i morgen. Jo - jeg har lyst til å ta denne modulen - det hadde vært greit å ta den ferdg - i tilfelle jeg fikk lyst til å gjøre noe annet seinere. Den er jo litt på siden av min gamle grunnutdanning, men bygger videre på det jeg har gjort seinere.

Hvorfor jeg skal starte på studier igjen:

Jeg liker å studerer - både forelesninger og bli oppdatert på faget mitt.

1. I en overgangsperiode får jeg godskrevet det jeg har gjort innen

fagfeltet til nå, men overgangsperioden er snart slutt, og da måtte jeg

begynne nesten på nytt hvis jeg skulle fortsette seinere

2. Jeg liker å treffe andre som er opptatt av det samme som meg.

3. Jeg bare må få noe faglig påfyll med jevne mellomrom for ikke å

stagnere, eller gjøre en dårlig jobb.

4. Jeg får ny energi av å gjøre noe annet, lære noe nytt.

5. Jeg vil bli mer opptatt av meg og mine ting, en halvdelens problemer -

som jeg vet at jeg ikke kan gjøre noe med - egentlig, selv om jeg

prøver så godt jeg kan, og da blir jeg kanskje mer fornøyd selv.

6. Egentlig har jeg litt lyst til å studere.

7. En del av opplegget er nettbassert så jeg slipper så mange turer til

Universitetet i Oslo. Det er jo noen mil inn til Oslo, da.

Hvorfor jeg ikke skal starte nå

1. Jeg har ikke råd til å være heltidsstudent, så jeg må ha jobben min

samtidig som jeg studerer. Det blir litt av et arbeidspress .Har gjort

det før - for to-tre år siden, og det går, men det er slitsomt.

2. Jeg liker ikke å skrivs oppgaver. Og jeg liker ikke eksamen. Og jeg

vet at hvis jeg først starter, så vil jeg gå opp til eksamen også - for å

ha noe bevis på at jeg har gjennomført studiet - pes.

3. Halvdelen krever sitt, og han er arbeidsledig også nå. Her må det

masse støtte og oppbacking til.

4. Vi skal etablere oss i ny leilighet

5. Jeg har en kjempekrevende og energitappende jobb, og kan komme

til å slite meg ut med enda en ny greie å holde på med. Ser jo hvor

sliten jeg er nå.

6. Det er langt å reise til Oslo etter jobben/i helgene.

Nei - jeg ble ikke klokere av å sette dette opp i lister. Hvis jeg ikke klarer å bestemme meg til å morgen tidlig, skal jeg trekke lodd om det. For i morgen er site frist for å si ja- eller neitakk.

Sånn der er kaffen klar. Jeg skal sette meg ned med studieprogrammet etter en kaffekopp, og se om jeg blir klokere av det.

[Bettie]

Det er fortsatt søndag - en liten stund til.

Dagen har slett ikke vært så verst.

Vi var og tok en del mål i leiligheten, så jeg må finne på noe lurt med gardinene, for vinduene der en mye høyere enn her. Får se om jeg ikke kan lage en skjøt, felle inn en blonde eller noe sånt.

Og så har jeg tegnet opp leiligheten sånn at jeg kan flytte papirmøbler rundt - og ikke tunge virkelige møbler. Jeg får plass til blomstene ogeå. Skal ikke ha gardiner på kjøkkenet, så der skal blomstene bli "gardin" god nok.

Halvdelen ble så opprømt at han begynte den store planleggingen med en gang, han. Godt å se litt interesse og glød igjen. Han fikk med seg en målsatt tegning han også, så kan han møbelere ivei. Vi blir vel enige etterhvert, tenker jeg.

Og i morgen begynner jeg å pakke.

Jeg har ikke kommet et skritt nærmere å bestemme meg for studier eller ikke. Skal sove på det til i morgen - men da må jeg si ja eller nei.

Ellers så fikk jeg endelig en reaksjon fra halvdelen. Hadde bestemt meg for at jeg i ettermiddag skulle oppføre meg som han ofte gjør. Det vil si at jeg var fysisk tilstede, men fraværende, og egentlig bare snakket når jeg ble tilsnakket selv.

Etter en stund lurte han på hva det var med meg, og det ble faktisk kimen til en skikkelig samtale - ikke enetale fra min side. Endelig - sier jeg. Det er første gang på lenge jeg har hørt halvdelen si noe direkte om seg selv, og også om hvordan han oppfatter meg - uten at jeg har startet opp.

Ikke at noe nytt og revelusjonerende kom fram, men det som ble et lyspunkt for meg, var akkurat det at han tok initiativet, og at han i høyeste grad var der.

Så denne helgen har alt i alt vært en opptur.

Frustrasjonene mine er fortsatt der, men jeg fikk et lite håp igjen.

Vet jo ikke hvor lenge det varer, men jeg tar vare på de små gyldne øyeblikkene, så daler jeg vel ned i en bølgedal igjen om ikke så lenge, men jeg er ikke der akkurat nå ihvertfall.

Så jeg skal straks legge meg - og håpe jeg får sove. I allefall legger jeg meg med litt forsiktig optimisme i natt.

[Gjest Diva]

Heisann Bettie :D

Sender en hilsen og en klem til deg.

Tusen takk for hyggelig og givende hilsen i dagboka mi:)

Og gratulerer så mye med ny leilighet! SÅ bra at dere fikk den da

Ha en riktig hyggelig dag, og ta vare på deg selv.

Stor klem fra Diva (forhåpentlig er vi på flyttefot snart og....)

:D

[Gjest gjesta]

Lenge siden vi har hørt noe fra deg Bettie. Går det bra med deg?

Ha en riktig fin helg.

klem, Mie.

[Gjest Diva]

Hei og hå

Lurer også på om det går bra med deg, sånn etter forholdene i allefall.

Ha en hyggelig lørdagskveld og en god helg :D

Stor klem fra Diva

[Bettie]

Mandag 12-mai er det blitt, og ei uke siden sist jeg skrev.

Det er en forferdelig, våt og ekkel mandag egentlig, og jeg er mer overbevist enn noen gang om at et varmt, trygt hi hadde vært tingen!

Koselig at dere har tenkt på meg, mie og Diva, men jeg måtte bare legge inn årene noen dager. Systemet mitt fikk litt for mye å forholde seg til, så jeg bare måtte trekke meg ut av verden en stund. Det går bedre nå, så jeg er litt mer klar for å møte verden igjen.

At jeg snart ikke lærer.... Jeg burde vita at etter en opptur, så bærer det bratt nedover igjen. Ja-ja. Vil nå likevel være optimist der det er mulig, så får heller nedturene komme.

Forrige mandag hadde jeg en god opplevelse av helgen, og kjente at jo - det går den rette veien. Og det gjør det vel egentlig også. Og den følelsen beholdt jeg fram til onsdag kveld. Da hadde jeg vært med halvdelen på en par-samtale. Det er jo viktig at vi jobber sammen her, så kan jeg bidra, så stiller jeg jo opp. Par-samtalen var grei nok, men jeg hører. bak ordene som blir sagt, at her er det fortsatt mye det må jobbes med. Så da halvdelen fikk permisjon torsdag, var han tilbake til østers-stadiet igjen. Ingen mulighet til innpass, null respons. Og det var ikke mulig å provosere fram noe heller. Men det er jo noe av mønsteret, da. En bra periode som følges av en som ikke er så bra.

Så mandag, etter en god helg, klappet jeg litt mer sammen enn jeg har gjort til nå. Jeg tillot meg å slappe av, og det er ikke så lurt enda. For da kommer alle tanker og frustrasjoner og ikke minst, motløsheten. Den har jeg ikke råd til å kjenne på til daglig, og blir derfor sikkert ekstra sterk når ting egentlig går bra, for jeg venter bare på når neste skuffelse.

Så i løpet av mandagen opparbeidet jeg meg en gedigen hodepine. Tenkte den ville gå over ved en god natts søvn, men så fikk jeg selvfølgelig ikke sove. Så tirsdag måtte jeg bare gå hjem fra jobb og begrave meg under dyna. Orket ingenting, og klarte heller ikke se noen lyspunkter. det var vel egentlig ikke så rart, for jeg hadde ikke krefter til å lete etter noen, heller.

Onsdag stablet jeg meg på beina til den parsamtalen, som nok kan gi meg noe etterhvert.

Torsdag var som sagt en østers-dag - fullstendig taushet. Men det var mer "normalt, så jeg klarte å komme litt på rett spor igjen, men fredag var jeg såpass dårlig at jeg måtte hoppe over å gå på jobb igjen. Jeg blir fysisk dårlig av dette her. Tor jeg kan putte det i en stress-koffert.

Og det som gnager nå, er usikkerheten. Hvor lenge vil/kan hjelpeaaparatet prioritere halvdelen? Hva hvis de finner ut at andre som står i kø trenger plassen bedre, så ut med ham? Hva med halvdelen og mitt liv - vil forholdet vårt tåle denne påkjenningen også? Vel, akkurat det er jeg minst usikker på, dersom ikke hjelpeapparatet sier stopp, da.

Og jeg vet fortsatt ikke hvor mye press halvdelen trenger. Jeg har så lyst til å gi ham et realt spark bak for å få ham i gear igjen. samtidig vet jeg at samme hvor mye jeg "sparker", dytter eller drar, så vil det ikke komme noe ut av det før halvdelen selv tar tak.

Så jeg har vært så sliten at alt har vært et ork, men jeg klatrer opp i lyste igjen nå. Har til og med skaffet pappesker til nedpakking før flytting. Må bare samle litt energi for å begynne - noe jeg snart bare må!

Legen min fant ut at jeg egentlig burde holde meg borte fra jobb en stund, for å bruke tid på å sove, og samle krefter. Vi forhaldlet oss fram til en mellomløsning, så jeg jobber halvt. Da slipper jeg å slite med at jeg vet saker hoper seg opp, for jeg kan ta unna en del saker, og ta korte dager.

Så selv om det høljer ned ute, og kroppen protesterer, har jeg funnet et lyspunkt også i dag. jeg slipper å snufse og klø i øynene!

Og halvdelen har fått permisjon fra i dag til i morgen, og han hørtes ut til å være på humør i dag, så kanskje det ikke blir en hyggelig kveld også?

Og er han østers i kveld, skal ha få utlevert en søppelsekk, så kan ha begynne å gå gjennom hvilke klær han vil ha med på flyttelasset og hva andre skal få overta, eller hva som skal kastes. Det kan han gjøre uten å prate!

Og i morgen er jeg sikker på at sola skinner fra skyfri himmel.... eller noe sånt!

[Bettie]

Tirsdag 13. mai

Egentlig brd det vært fredag 13., for det er en slik dag. Nei - sola skinte ikke akkurat i dag heller. Det har tildels vært veldig vått ute. Hvor har det blitt av våren, tro?

Hvor skal jeg begynne i dag, tro? Kanskje med gårsdagen. Halvdelen kom hjem på perm, og han var ikke i østerhumør, men jeg mista totalt kontrollen en stund. I går var betale-regninger-dag. Men da jeg sjekket kontoen, manglet jeg mye på å komme i mål.

Men jeg må egentlig gå tilbake til fredag, for da begynte jeg på studier. Bestemte meg for å hale meg avgårde, og delta på noe kun for meg selv både fredag og lørdag. Jo - jeg bestemte meg tilslutt for å starte. Målet er å stå, ikke noe mer. men det betydde at Halvdelen var alene fredag ettermiddag/kveld og lørdag formiddag. Han hadde jo perm.

Og han hadde ikke klart å finne ut hva han skulle bruke tiden til, den han hadde alene, så han brukte penger - mye penger, faktisk flere tusen kroner på spill. Og det fant jeg selvfølgelig ut når jeg sjekket kontoen. Da mista jeg grepet en stund. Jeg ble først sint og forbannet, og så tok fortvilelsen helt tak. Det er bare ikke igjen penger nok til å betale regningene og overleve denne måneden, så jeg har noen teleforner å ta til forhåpentligvis tålmodige kreditorer.

Halvdelen ble selvsagt også fortvilet da han forsto ståa. Han hadde ikke tenkt, og automatene hadde slukt penger, og tiden hadde gått. En stund i går lurte jeg på om jeg skulle gi opp. Akkurat nå er det som å ha et ekstra barn, og det orker jeg ikke i lengden.

Vi karer oss nok gjennom denne krisa også, men det begynner å bli tungt å hale fram nye krefter, ja.

Men i dag gikk det virkelig opp for halvdelen hva ubetenksomheten hans hadde ført til, og da tok jo fortvilelsen ham, og han lurte på om han måtte gi opp hele bedringsprosjektet for å komme hjem å hjelpe til. Så jeg måtte ta en besøkstur i dag for å hjelpe ham til å forstå at det beste han kan gjøre, er å fullføre det han har begynt på, og ta med denne erfaringen som en del av det.

Så i dag har jeg bare vært hjertelig tilstede på jobben. Har bidratt svært lite, og ha igrunnen bare svart på et par mail. Men jeg er glad jeg har jobben, ellers hadde jeg sittet hjemme og grått i dag. Jeg har kommet over gråtestadiet, og har bretta opp ermene igjen, klar til neste kamp, for nå sloss jeg.

Jeg har nå ihvertfall fått brukt opp noe frustrasjon i kveld. Fem pappesker er pakket med kaffeservice, glass og diverse pyntesaker.

Og jeg gruer meg til i morgen, for jeg kjenner at det neppe blir mye søvn i natt. Det er for mange ting som kverner rundt i hodet mitt.

Jeg er glad jeg har begynt på studiene, for det er noe som ikke er jobb og ikke er familie. Det er fag og meg. Og da kan jeg koble litt ut, selv om det blir mye å lese på kort tid. Det blir et sted å hente krefter.

Men sånn som jeg har hatt det i dag lurer jeg på hvor lenge jeg holder. Jeg ga som sagt nesten opp, men ikke helt.

Klamrer meg til to uttrykk:

Som din dag er, skal din styrke være.

og

Det er i motvind drager flyr.

Og i morgen - da skinner vel sola igjen.....

[Gjest Diva]

Hei Bettie.

Håper du kommer deg mer opp fra den mentale kjelleren snart. Din halvdel og. Noe annet er urettferdig og fælt. Føler med deg.

Håper du får sove godt og drømme søtt og hente inn litt krefter igjen.

Og at ting går bedre snart.

Skriver mer imorgen jeg. Må parkere skroget

Mange trøsteklemmer fra Diva

[Gjest gjesta]

Vet du en ting Bettie? Til tross for for vanskelig tingene er, sporer jeg hele tiden en styrke og optimisme hos deg som gjør inntrykk på meg. Uansett så klarer du å se et lite lysglimt, beundringsverdig er det. Jeg skal prøve å huske det neste gang jeg forbanner mørket!

Klem.

[Bettie]

Torsdag 15. mai

Jo, Diva, jeg kan ikke befinne meg i min mentale kjeller for lenge. Det er så mørkt der. Det er bare det at noen ganger er mørket selvsagt helt nødvendig. Ihvertfall må jeg dukke litt ned i mørket når jeg holder på å "overbelaste systemet mitt", og tillate meg å la fortvilelsen bare skylle over meg. Men hittil har jeg klart å ta meg selv i øra og dra meg opp "kjellertrappa" tilbake til hverdagen med alle sine krav, selv om det til tider er vanskelig.

Noe av det som gjør at jeg klarer de siste trinnene og gløtter ut fra kjellerlemmen, er at jeg prøver å tvinge meg selv til å lete etter noe positivt i den situasjonen jeg befinner meg i. Jeg har lang trening i dette, Mie, og det er ikke alltid jeg finner så mye, men som regel klarer jeg å finne i hvert fall EN ting.

Det er et kinesisk ordtak som sier: "Det er bedre å tenne et lite lys enn å forbanne mørket". Dette, og et uttrykk som er noe sånt som at for at et lys skal skinne klart, må man ha et mørke, er setninger jeg prøver å ha langt fremme i hodet. Jeg klarer det slett ikke alltid, men ofte.

Synes det er kjempehyggelig å lese kommentarer fra dere.

I min "berg-og-dalbane-verden", er verden i dag ganske så bra. Det har vært noen veldig spennende dager nå.

Halvdelen hadde tatt opp saken med hjelperne sine etter at jeg dro hjem tirsdag, og det er bra, veldig bra, for han har kjempeproblemer med å be direkte om hjelp for sine problemer. Han vet han trenger hjelp, og er innstilt på å ta imot hjelp, men han har problemer med å stå fram for seg selv med konkrete problemer. Så det var faktisk et framskritt - et ganske stort framskritt.

I går var halvdelen og jeg i en ny parsamtale. Han har behov for å snakke både om fortid og fremtid med meg, og trenger også her hjelp til å klare det nå. Det er et av mine bidrag inn i situasjonen, pluss at jeg tror det kan være nyttig for oss begge å sjekke om det finnes noen spøkelser i ekteskapet vårt. Ville være rart om det ikke var noen.

Det ble en tøff samtale, for jeg har jo opplevd en del i mitt liv, mye godt, men også mye vondt. Det vonde har jeg lært meg å leve med, slik at jeg har forsonet meg med at det er en del av min oppvekst og en del av min erfaringsbakgrunn, og noe jeg ikke kan stryke ut eller endre. Det er noe av det som har gjort meg til meg. Men - det er samtidig et av spøkelsene i mitt skap, og halvdelen ville gjerne lufte litt ut av akkurat mitt spøkelse.

Jeg visste det ville komme, for han vet mye om min historie - og er jo også en del av den, men han er ikke sikker på om han vet alt. Jeg er sikker å at han ikke vet alt, fordi jeg har valgt å holde noe for meg selv. Det gjør så vondt å trekke det fram. Men nå er det visst viktig for halvdelen å få hele bildet, og jeg forstår også det. Men det gjør så innmari vondt å rive opp gamle sår. De har jo ikke grodd, men det har ligget en fin skorpe av "dette vil jeg ikke huske hver dag" over dem.

Vi kom ikke langt i går, kanskje først og fremst fordi halvdelen ikke klarte å komme fram med hva han egentlig ville snakke om før timen var nesten slutt, og jeg ville ikke starte opp før han ga et signal om hvor han ville.

Ser at dette blir temmelig kryptisk, men min historie er for tøff og for sensitiv til at jeg vil avsløre mye om den, annet enn at den er komplisert og vond.

Og det lille denne samtalen åpnet for, satt meg forholdsvis hardt ut i går ettermiddag. Jeg måtte bruke krefter på å stenge av igjen, fram til neste samtale. Er ganskel flink til å stenge deler av fortiden ute, men det koster krefter.

Og så fikk vi greie på at det skulle være en evaluering av opplegget for å se om halvdelen skulle få fortsette. Hjelp - tenkte jeg, for jeg ser jo at det er lang vei å gå enda. Og dette skulle avgjøres i dag ved tolvtiden.

Så i dag gikk jeg på jobb som vanlig, men jo nærmere klokka kom tolv, jo mindre klarte jeg å konsentrere meg om det jeg skulle gjøre. Jeg krysset fingre og bein og alt i håp om at det skulle hjelpe. Det ville vært så bittert om det ble slutt nå, nå som jeg SER endring til det bedre. Heldigvis fikk han fortsette en stund til. De vurderte det slik at han fortsatt hadde nytte av hjelpen. Så fra tolv og til jeg dro hjem, fikk jeg virkelig gjort unna masse drittjobb. Ble ferdit med to store og kjedelige rapporter bla.

Halvdelen hadde fått ettermiddagsperm, så jeg satt ham igang med å gå gjennom klærne sine. Jeg gidder ikke flytte med meg klær som ikke er i bruk. Så vi sorterte med hård hånd i tre hauger.

- en til klesskapet

- en til fretex

- en til kast

Det ble to sekker til fretex, og plutselig god plass i klesskapene.

Jeg fikk så mye energi av svaret, at jeg skrev ferdig oppgaven i forbindelse med studiene, og fikk sendt den avgårde i dag også, og hittil har jeg pakket to pappesker til i kveld. Skal ikke pakke så mye mer i kveld, men skal rydde litt, for det ser ikke ut her.

Greit nok at vi skal flytte og dermed haler fram alt fra skap og skuffer, men 17.mai skal ihvertfall pappeskene stå stablet pent langs veggen, og huset skal være såpass ryddig at det blir litt kos, da.

Så i dag, etter en forholdsvis laaang nedtur, er jeg på full fart opp igjen - så lenge det varer.

Og kanskje skinner sola litt i morgen også?

[Gjest Zalomine]

Du har det ikke lett du, men du har en styrke jeg misunner deg! (jeg misunner deg ikek situasjonen som gjør at du har fått den, eller at du trenger den, men at du har den, om du skjønner) (misunnelse her på en positiv måte, om du skjønner)

Du har en enorm evne til å finne de små positive tinga. Du er et spesielt menneske!

[Bettie]

Fredag 16.mai

Om jeg er så sterk, vet jeg ikke, fredagsbarn, men jeg tror man tåler det man må tåle. Livet er litt sånn.

I dag var jeg tidlig på jobb og gjorde ferdig den sista rapporten som har ligget på vent. Og igjen ble jeg sinna på systemet som gjør at jeg får tunge saker på bordet mitt, uten å ha mulighet til å gjøre noe med dem, annet enn å skrive rapporter, da.

Men ellers var det en grei jobbedag. Slutta sånn halvtidlig i dag, og stupte ned i pappesker igjen. Så nå har jeg pakket ned 12 pappesker med bøker, og enda er det mange igjen. Så nå angrer jeg på at jeg kjøpte 20 nye bøker på loppemarked for ikke så lenge siden.

Men nå har jeg gitt meg for i dag, og i morgen skal jeg se på barnetoget, og jeg skal ha eggedosis, og jeg skal spise is enten det er sol eller regn.

Hurra for 17.mai.

[Gjest gjesta]

Endelig ferdig med alt! Bunadsskjorter og diverse andre plagg er nå nystrøket, så nå kan det bare bli 17. I dag har jeg strøket mer klær enn jeg har gjort det siste halve året tilsammen...

Jeg ønsker deg en riktig fin 17.mai feiring Bettie. Spis så mye is du orker, minst 5

Hurra for 17. mai

[Gjest Kinga]

God klem igjen, Bettie!

Angående samtaler og sånt: Delt sorg er halv sorg.

Vibeke

[Bettie]

Søndag 18.mai

I dag var jeg ikke førstemann oppe, og jeg har sovet hele natta, så kroppen er enda litt søvntung. Sitter derfor her og våkner mens jeg tar en kaffekopp eller to.

Jeg er vedlig enig med deg, Vibeke om at delt sorg er halv sorg. Så derfor skriver jeg her, for selv om jeg ikke "kjenner" dere, gjør jeg jo det likevel, og det jeg skriver, forsvinner ikke helt it i det store tomme rom. Selvsagt skriver jeg mest for meg selv. Det er en måte å reagere på og en måte å systematisere mitt kaos på. Og det er godt å se en og annen reaksjon på det jeg skriver. Det varmer......

Jeg hadde en helt grei 17.mai, men natt til 17.mai var heller ugrei. Halvdelen syntes det var ille at jeg sov så lite og dårlig om nettene, så han ville være snill, og ga meg en tablett - en lett sovetablett skulle det etter hans utsagn være. Jeg er ikke så veldig inne i tabletter - er ganske restriktiv med dem, men tenkte at en natts søvn hadde vært deilig, så jeg tok den. Men det var ikke tabletter for meg. Leddene verket, og kroppen var full av maur, og jeg fikk overhode ikke sove før på morgenkvisten, og forsov meg nesten til barnetoget. Og kroppen var ikke helt med nesten hele dagen.

Jeg ble litt engstelig, jeg, selv om jeg visste at dette ikke skulle være av de sterkeste produktene, men være klassifisert som et C-produkt. Så jeg gikk inn og sjekket hva slags tablett jeg hadde tatt. Halvdelen har jo fått dem fordi han har søvnproblemer, som en del av "problempakka". Det han trodde var sovetabletter er ikke det. Det er angsttdempende tabletter. Så det er ikke rart de ikke virket på meg.

En lærepenge, var det jo, selv om jeg veldig godt vet man ikke skal ta andres tabletter.

Men vi rakk barnetoget, ropte hurra og vinket med flagg. Etterpå tok vi en hvile-bena-tur på bryggepromenaden, før vi svingte innom et av de lokale arrangementene. Så det ble 17.mai etter gammelt godt merke. Og jeg fikk meg en softis, pølesr pluss kaffe og kaker. Eggedosisen ble det ikke plass til - og dessuten er det bare jeg som vil ha den. Så fem is. det orket jeg ikke Mie, men en kjempestor soft-is med masse strø - det er 17.mai, det Mie!

Halvdelen var med hele tiden, og så ut til å ha det hyggelig.

Men da vi kom hjem hadde han brukt opp sin sosiale kapasitet, så han satt seg ved PC'n og spilte resten av ettermiddagen og kvelden.

I dag skal vi bort å undertegne kontrakta på nytt bosted, og jeg skal fortsette å pakke. Skal ikke ta så mye i dag, men litt skal jeg plukke unna. Halvdelen skal litt tidligere tilbake i dag enn ellers i helgene.

Og så skal jeg ta en ettermiddag med egenpleie på badet. En liten mini-luxus for meg selv.

[Bettie]

Mandag 19.mai

Hadde litt flaks med været i dag, for jeg hadde bestemt meg for at det skulle være en ta-sykkel-dag. jeg kulle på et møte fra morgene av, og med de parkeringsproblemene det er i sentrum, fant jeg ut at sykkel var et godt alternativ.

Selvfølgelig hadde jeg ikke mer tid enn jeg trengte på morgenen, så da jeg fant ut at det var lite luft i hjulene, fikk jeg litt dårlig tid. Noen lømler hadde skrudd opp ventilen på for-hjulet.

Jeg rakk møtet, og det regnet ikke da, og ikke da jeg skulle hjem igjen, men nå regner det. Så jeg hadde flaks.

I går var vi og undertegnet kontrakta på nytt husvære. Vi gleder oss til å flytte, men det er mye styr på forhånd. Fordelen er at vi trenger ikke gjøre noe der vi kommer. Det er forholdsvis nyopp-pusset og fargene er nøytrale og greie. Det var like hyggelig nå som sist gang vi snakket med huseierne, så jeg tror det skal bli et koselig naboskap.

Etter møtet i dag, dro jeg hjem, og har mekka på oppgaven min. Fikk litt respons på den, og har tenkt litt til, så noen endringer ble det. Men NÅ er den levert. jeg kan ikke forstå at det skal være så vanskelig å skrive kort! To sider er alt for lite.

I ettermiddag har jeg også tatt meg en "tenke-hva-jeg-egentlig-vil"-stund. Jeg ser at jeg må nok overta fullstendig kontroll over økonomien -, for også i helgen hadde halvdelen tatt ut penger fra fellesen. Og det av den lille kapitalen jeg hadde satt av til resten av måneden før neste lønning. Så jeg må sperre kontoene og la ham få "lommepenger" inntil videre. Kan ikke si jeg liker det, og det skal bli litt av en samtale når jeg forteller det, men jeg bare må gjøre det.

Og så tenkte jeg over samtalen jeg hadde med poden her om dagen. Poden er skikkelig sinna på sin far, og han har vel litt grunn til det også, slik ståa har vært. Følte meg aldri så lite i klemme mellom halvdelen og poden, da. Klart jeg ser at poden kan ha opplevelser som gjør ham sint og forbannet, men jeg vet jo mer enn ham, uten at jeg kan forsvare halvdelen heller. Jeg har funnet ut at jeg får hjelpe halvdelen til å finne noen han kan snakke med, slik at han får ut dette sinnet sitt på en kontrollert måte. Det er ikke lett å være ungdom, heller oppi dette.

I kveld skal jeg rydde videre i papirer. Jeg begynte i går, og har allerede kastet en halv søppelsekk. Selvfølgelig fant jeg noe å henge meg opp i, noen brev fra fortiden, noen kladdebøker med skriblerier, noen gamle dikt jeg har skrevet. Det er lett å henge seg opp i minner, bode gode og mindre gode, og noe var vanskelig å kaste. Så jeg skal fortsette i kveld på den oppgaven.

Så håper jeg at jeg får sove godt i natt også, for natt til i dag sov jeg både godt og hardt. Dessuten har jeg hentet egne sovetabletter. Skal ha dem i reserve dersom jeg får et par netter etter hverandre uten søvn.

[Bettie]

Tirsdag 20.mai

Egentlig har det blitt onsdag alt, men jeg er ikke søvnig. Tenker jeg skal angre i morgen når klokka ringer og jeg skal opp.

Dagen i dag har gått greit. Jeg startet med å forsove meg litt, men ikke så mye at jeg kom for seint på jobb. Kjente at magen var trøblete, men regnet med at det ville gå over. Men etter noen timer på jobb, gikk det fra ille til vondt. Skikkelig mageknip - og tilnærmet diare. Så jeg måtte be noen skysse meg hjem, for jeg stolte ikke på at jeg ville rekke fram i tide med bussen.

Magen har gitt seg nå, så i morgen er det ny arbeidsdag og nye muligheter.

Jeg fikk pakket bitte-litte grann i dag. Får skyled på magen. Ellers hadde jeg tatt med meg litt jobb hjem, så jeg satt litt med det i ettermiddag.

Halvdelen var hjemme en snartur. Han hadde fått ettermiddagsperm. Men jeg tok ikke opp noe av det jeg hadde planlagt. Jeg skal snakke med ham i morgen, for da kommer han tidligere hjem. Gruer meg litt til å ta opp dette med penger, for jeg føler at jeg umyndiggjør ham. Men samtidig vet jeg at det er eneste muligheten til å få kontroll på økonomien.

Så jeg må bare ta det opp, så får jeg håpe det ikke blir for vrient. Er ikke så flink til å "stå på krava" for egen del. Har litt lett for å gi meg. Men jeg har bestemt meg for at av to onder, så er det at jeg overtar kontroll over pengene det minste.

Ellers la jeg merke til i dag at syrinen står i knopp. Det er ikke lenge før det bugner av blomster rundt meg. Synes syriner er nydelige.

Nei - får vel prøve å sove litt i natt også....

[Bettie]

Torsdag 22.mai

Og gjett hvem som IKKE tok skikkelig tak i dette med økonomien i går....

Jeg begynte litt forsiktig - litt snakk om dårlig råd, nødvendigheten av å være forsiktig med pengene nå - bla bla bla.

Det eneste konkrete jeg fikk til, var å gi Halvdelen en "lekse". Han skulle finne ut hvor mye penger han måtte ha til eget forbruk. Så der greide jeg å skyve saken ut i tid. Skikkelig feiging med andre ord.

Jeg må derfor "kvinne" meg opp og ta diskusjonen i helga. Jeg vet jo at jeg må, men jeg liker det ikke. Skal love meg selv å gjennomføre samtalen enten lørdag ettermiddag - men seinest søndag formiddag. Helt sikkert, og uten å finne unnaluringsmanøvre. Sukk!!! Kjenner at jeg synes dette er ubehagelig, ja.

I går var jeg på jobb nesten full dag. Det var litt godt å komme litt mer ajour igjen, for det hangler og går litt nå som jeg går for halv maskin. Lurer på hva jeg skulle gjort hvis jeg skulle jobbet fullt nå. Hadde ikke klart det, rett og slett. Men jeg må jobbe litt i helga, for jeg er utskremt på et møte fra mandag morgen til tirsdag ettermiddag, og så er torsdag fridag. Og det er to saker som MÅ være ferdig innen mandag. Så da blir det helgejobbeing, da.

I går tok jeg med Halvdelen for å se på nye senger. Ønsker meg veldig en ny seng, nemlig, og det kunne vært ok å få en ny seng til ny leilighet. Og vi så og vi så, men det var neimen ikke mye vi likte. Tilslutt havnet vi ved en sortakkert stålrørsseng. Den likte vi begge to, og vi likte prisen. Så når vi har tellet pengene våre, så kanskje vi kan kjøpe ny seng med nye madrasser for noen av feriepengene. Men vi skal se litt til, før vi bestemmer oss. Vi skal ta en tur til IKEA også.

Ellers var arbeidsdagen i dag lang, og litt vanskelig. Fikk en sak i fanget som krevde mye energi, men heldigvis løste den seg før jeg gikk hjem. Forresten - en liten stjerne i margen til meg selv. Jeg gikk ikke hjem, jeg syklet hjem. Det er en halvtimes sykkeltur, ikke mer, og det gikk greit, for det er ikke så mye pollen i lufta. Så sykkelen skal fram for alvor nå . både til og fra jobb. Jeg bare liker ikke sykle i regnvær.... Brillene mine har ikke vindusviskere, nemlig.

Og så hadde Halvdelen og jeg en ny parsamtale i dag. De er slitsomme, og vil være det en stund. Halvdelen går å gnukker litt på fortiden, særlig den delen av fortiden som jeg synes det er vondt og vanskelig å snakke om - rett og slett fordi den er vond. Men jeg har gått inn i dette med åpne øyne, og tror jeg gjør det riktige. Halvdelen har så mangs spørsmål, og jeg må tørre å svare på dem, slik at han ikke lager seg flere feil-historier enn han har gjort. Det tar meg nesten resten av dagen før jeg har klart å dytte de vonde følelsene bort igjen.

Men i dag - i dag har nå sola skint! Og det var kjempedeilig. Og det lukta så godt da jeg syklet gjennom skogen. Og så har jeg vasket en maskin med klær. Jeg hører ellers til den delen av befolkningen som har en stor og velbrukt bok - glemmeboka. Dro på butikken for å kjøpe litt middag - og kaffe - men glemte kaffen. Har en del te, så jeg klarer meg til i morgen.