Betties sider

[Bettie]

Onsdag 25. februar - en neste-vår-dag.

Dagen begynte greit, med litt bedre tid om morgenen enn ellers, fordi jeg skulle på kurs, og det begynte litt seinere enn jeg starter jobben.

Kurset var bra, og det var også hyggelig å treffe andre kolleger. En del fagprat ble det jo, men det er også ok.

Men kvelden ble ille. Halvdelen hadde slett ikke kommet ut av sitt våte ullteppe. Han var ganske så nedfor også i dag. Og det er ganske slitsomt.

Jeg kaller det for vått-ullteppeperioder fordi det finnes ikke et tristere syn enn et vått ullteppe, og det finnes ikke noe som så effektivt slukker både glød og ild som våte ulltepper.

Jeg er i utganspunktet et omtenksomt og omsorgsfullt menneske, og jeg prøver å strekke forståelsen så langt jeg kan, men i kveld blr det litt vel mye. Jeg ble tilslutt bare irritert, og det er jo synd når halvdelen sliter.

Det er en vanskelig ballansegang det der. Hvor mye støtte og sympati skal jeg gi, og hvor hardt skal jeg sparke ham bak - og når skal jeg gjøre hva????

Jeg forstår at han har det vondt. Jeg forstår at han har mye å slite med, og at han bærer på mye - både frykt, usikkerhet og kanskje også sinne, og at noe er rettet mot meg. jeg forstå også at når man selv har det vondt, er det lett å skyve litt skyld og ansvar over på andre, for ellers blir det for mye å ta inn over seg selv, og jeg forstår at det kan godt hende jeg også jeg er bidragsyter til fortvilelsen. Jeg forstår at det er mye som er sårt og vondt. Og sånn er det i vått-ullteppe-perioder.

Og så vet jeg at det nytter fint lite å gi tilsvar, for når verden er svart, så hører man bare de grå og svarte tonene, og da blir all verdens svar også bare grå og svarte.

Men som sagt - i kveld ble jeg tilslutt irritert, og skulle vel egentlig ha litt skyldfølelse for det. Og selvsagt har jeg det - noe som fører til mer irritasjon - for jeg burde ikke føle skyld.

Nei - dette her er bare rot, og det hele koker ned til at jeg ble irritert over for mange anklager og selvbebreidelser, og så fikk jeg dårlig samvittighet fordi jeg ble irritert og ikke bare medfølende.

Tror nesten jeg skal gi meg selv et spark bak, jeg, for jammen ble jeg irritert på den dårlige samvittigheten også. Fjelltopp - hvor er duuuuuu?

[Bettie]

Søndag 16.mars.

Det er en stund siden sist jeg skrev noe, nå, og det har gått fra vinter til vår. Halvdelen har for en tid dukket ut fra sitt våte ullteppe, og da blir stemningen i huset ganske mye lettere. Håper han får en god periode en stund, men jeg tror nok at uka som kommer skal bli tøff, både for ham og meg. Det er ikke enkelt når verden bare blir grå.

Skal vi ellers se om jeg har gjort noe? Dagene og ukene har igrunnen vært like og ganske begivenhetsløse. Det har blitt en god del jobbing - som vanlig, og en del mer enn vanlig sløving foram TV'n.

Jeg har vært ganske sur på været - men det hjelper jo ikke akkurat, men nå er jeg fornøyd, for det er vår - vår - vår. Løkene har begynt å spire, så krokusen står nå to-tre cm. over bakken. en hestehov har jeg sett, og her om dagen så jeg stæren. Skjæra har det travelt med å bygge reir, og småfuglene er på jakt etter maker. Og det er lyst. Og i dag satt jeg ute i solveggen et par timer, og jammen fikk jeg skille.

Så nå er det bare å ta fram sykkelen og få poden til å gi den en omgang med olje og litt luft, så er sessongen igang igjen. Vel - jeg får vel ta det litt pent til å begynne med. Det er fortsatt noen kalde grader om morgenen, så det kan være noen glatte partier, Og så er det så innmari mange bakker opp til jobben. Pust og pes. Formen er ganske elendig (skammer meg). Men alt blir så mye lettere når det blir vår - selv oppoverbakker.

I dag var jeg dessuten i malehumør. Halvdelen kom over noen rimelige trehvite skrin og et par trekopper. Nå er koppene malt hvite med små røde hjerter og love, og lakket blanke og fine. De ble ganske ok. Kjærlighetskopper til halvdelen og meg. Trenger noe sånt innimellom.

Og så har jeg forgapt meg i Panduro-katalogen. Sukk. Det er så mye jeg har lyst til å prøve - sukk - men for liten tid til å gjøre det. Når vi en eller annen gang flytter, skal jeg ha et rom til alle mine greier. Og hvis jeg klarer å jobbe litt mindre, så får jeg jo mer tid til sånne greier - i hvertfall i teorien.........

Til nå har jeg hatt de fleste malesaker i en stor kurv. Det har vært klorekurven til Bøllefrøet. Men nå hadde hun klort den i stykker, så jeg hentet den gamle skikskista (amerikakoffert) til fadern, og puttet alt oppi den. Skal pusse kista opp til sommeren, for den er trenger en liten ansiktsløftning. Må lage en eller annen kloreplanke til Bøllefrøet, elers går det hardt ut over sofaen.

Skal vi se hva som ellers har skjedd? Jo jeg måtte en tur til legen sjøl. Nå har jeg vært frisk og rask lenge, og bra er det, men halvdelen oppdaget en ny føflekk på ryggen min (det er ikke så ofte jeg betrakter baksiden min), og legen likte den ikke, så til uka skal jeg plukke vekk et par, tre stykker. Like greit å kvitte seg med dem, for de kan være litt lumske. Selv tror jeg at dete bare er noen vanlige og ufarlige eksemplarer.

fant ut at jeg skulle ta en del andre prøver når jeg likevel var i farten. HAr litt problemer med vondter som kommer og går. Fingre som hovner, ledd som verker, og et punkt under ribb-beina som bare er vondt. Har likeom vendt meg til at jeg er sånn laget, men fant ut at når jeg likevel var hos en lege, kunne jeg ta et rufs med vondter. Får nok til svar at dette ikke er noe - spis frukt, sov godt og ut og tren. Og det trenger jeg ikke en lege til å fortelle meg, for det vet jeg jo. Skal ringe til uka og sjekke resultatene.

Og siden jeg var så flink og gikk til legen, kjøpte jeg meg en ny kjole. Synes det var en pasende belønning - og så er det konfirmasjoner, runde år og andre jubileer ut over våren og sommeren, så noe nytt måtte jeg likevel ha. Var igrunnen fornøyd med kjøpet - en lang kjole med et lett krinklet skjørt som nederst er mørkt gyldent og hvor fargen blir gradvis lysere opp til et chamagnefarget fløyelsliv. Og den er enmløs, så jeg kan ha en jakke eller et sjal som tilbehør. Fornøyd med det kjøpet, ja.

Og i morgen er det mandag - og det er jeg ikke så fornøyd med.

[Gjest Zalomine]

Hmms, kanskje ikke så dumt det, å "ta en reus med vondter" når man først er til legen. Jeg har ikke planer om å gå dit med det første, men jeg må om ikke så lenge, for å fornye noen resepter og sånn. Og så har jeg jo bytta fastlege meg siden sist.... Kan ikke si jeg gleder meg, egentlig.

Jaja, i morgen er det mandag, og det gleder vi oss ikke til, men nå som jeg har fått en mini-mini radio med øreplugger, så kanskje vaskinga går LITT lettere likevel

Optimismen lenge leve. Jeg blir jo så glad av å lese dagboka di Håper resultatene fra legen er positive da (liker ikke dette med ledd som verker og hovner opp, er oppvokst med mor med leddgikt jeg, men satser på at dette er noe langt mindre alvorlig )

[Bettie]

Også var det tirsdag alt - og fortsatt deilig og vårlig.

Støvlettene er byttet ut med sko - og jeg ser helt klart at her må det nytt fottøy til. Får vel ta en sko-myse-dag snart.

Nå begynner jeg å få skulderne på plass igjen. har hatt dem som øredobber et par dager, og det er ikke akkurat behagelig. Blir så slitsomt å holde dem oppe hele tida, og det finnes nok ting som er vakrere som ørepynt enn skuldre......... Og så blir jo holdningen er smule gal, da. Får noe lett gribbete over meg der jeg titter ut mellom skuldrene og skuler hardt på verden.

Så med skulderne nesen på plass, ser verden litt bedre ut igjen.

I natt kommer jeg til å sove godt og fort, for natta som var - da var jeg våken nesten hver time. Første gang jeg titta på klokka, så var'n halv 3. Neste gang - litt over fire. klokka halv sju ga jeg opp, sto opp og satte på kaffen. Var jeg våken, så kunne jeg like godt vokne skikkelig.

Natta før var ikke noe bedre, den heller, så med to slike netter på rad, håper jeg at jeg får sove denne natta, ellers blir søvnunderskuddet for stort.

Grunnen til at jeg har sovet dårlig, er rett og slett at jeg har gruet meg. Jeg har ikke likt tanken hverken på mandag eller tirsdag. Jeg har vært stevnet som vitne i en sivilsak, og jeg visste at det jeg kom til å si ville få veldig stor innvirkning på utfallet av saken. Og det er en sak med mange følelser involvert. Mandag var en: du må være klar til å møte dersom vi får bruk for deg - dag. Og jeg skulle få beskjed ved 12-tiden dersom jeg skulle brukes mandag. Det ble ikke mye fornuftig arbeid ut av mandagen før lunsj ihvertfall. Men så trengte de meg ikke mandag, så da fikk jeg en ekstra grue-meg-dag.

Og nå er heldigvis grue-meg-dagen over. I en hel klokketime sto jeg rett opp og ned og ble spurt ut av advokater om alt mulig - og så langt tilbake som tre-fire år. rene forhøret, var det. Det er flere parter i saken, og hver part hadde sin advokat, og hver advokat hadde en liten nyanseforskjell i hvordan spørsmålene ble stilt, og da var det om å gjøre å ikke motsi meg selv, eller bli forvirret. Lett var det ikke, men saken er foreløpig over for meg. Jeg vet at uansett resultat, så vil det bli en omkamp, og da må jeg nok stille igjen. Men jeg krysser den brua når jeg kommer dit. Uansett kan jeg bare fortelle det jeg vet - og så er det heldigvis ikke jeg som skal dømme.

Så derfor er skulderne nesten på plass, og arbeidsgiveren min kan få litt mer valutta for penga i morgen.

Når jeg kjørte hjem igjen, var det bare deilig. Så ut over vårlandskap med noen snøklatter her og der. Og noe av det gule jeg så i grøftene var ikke vinterens sjokoladepapir. Det var hestehov.

Og hjemme inspiseres blomsterbeddet nesten med linjal for å se hvor mye mer løkene har kommet opp av jorda. Det er to-og-en-halv cm. nå. Og jeg ser at noe er krokus og noe tulipaner.

Titta også innom tomatplantene mine. De har jammen kommet seg. Noen frø er mer treige enn andre til å spire, men i noen av boksene har plantene kommet så langt at jeg må prikle dem og omplante dem til helgen. Det er bare så fantastisk at det gror nå!!!!!!

Og så har hibiskusen min spandert en flammende flott rød blomst på meg i dag også. Er det rart skulderne kommer på plass?????

Forøvrig fører jeg en innbidt kamp mot TV'n. Vi har kontakvansker, TV-n og jeg. Ihvertfall har TV'n det. Det virker slik at jeg slår TV'n på - og den slår seg selv av. Jeg slår den på - og den slår seg av. Sånn holder vi på en stund. Vanligvis gir TV-n seg til slutt, for jeg er sta som bare det. Noen ganger prøver jeg å lure'n. Jeg slår på to-tre ganger etter hverandre, og så legger jeg bort fjernkontroller for brått å kaste meg over den og trykke på på-knappen. Det virker noen ganger - men ikke alltid. Og jo kortere det er til et program jeg vil se - jo lengre tid bruker TV'n på å komme igang.

Og som om ikke det er nok - noen ganger later TV-n som den er samarbeidsvillig. Slår seg på med første eller andre forsøk, lyd kommer - og bilde. Da legger jeg ned fjernkontrollen, setter meg godt til rette og begynner å følge med i programmet. Og så - plopp - TV-n slår seg av, og vi er igang igjen.

Jeg har truet med å bytte den ut, men når den først er i gang, er det ikke noe i veien med den, så det er jo litt ergelig da. Jeg har lurt litt på om den er medlem i en eller annen "mot for mye tv-titting" - organisasjon eller noe sånt. Et nettverk at terrorist-TV-er hvis oppgave er å sabotere hyggestunder foran TV-n? Man jkan jo ikke vite hvem man skal stole på i disse tider.

Men jeg har sagt det til den flere ganger nå, at nå lukkes snart det diplomatiske vinduet og da er det bare krig som gjenstår. Og i krigen mellom TV-n og meg - er jeg vinneren. Jeg kan overveie å la det få gå i eksil et eller annet sted, for å ersatte den med en mer samarbeidsvillig og lydig TV, men det kommer helt an på om den overholder den fristen jeg setter for anstednig TV-oppførsel eller ikke.

Basta.

[Bettie]

Onsdag 19.mars - og dag og natt er nesten like lange. Det mangler bare et lite minutt - og etter det blir det stadig mer dag og mindre natt. Det er bare herlig.

Og det har vært vår også i dag - sol og varmt og snøflekkene blir stadig mindre - også de som ligger i skyggen. Fikk nesten lyst til å hjelpe dem litt på gli i dag - spa dem litt ut i sola......

Og jeg sov ganske godt i natt, så jeg begynner å komme helt på plass i meg selv igjen.

Men så skulle det selvfølgelig komme et brev fra legen - æsj. resultat på den første blodprøven var kommet - og kolestrolnivået var for høyt. Æsj. Og så jeg som knasker epler og spiser kornblanding og det hele. Æsj!

Vet at det er noe som ligger i familien, og jeg sjekker det sånn med passende mellomrom, og det har ehel tiden ligget innenfor normalen - og så er det for høyt. Æsj. Liten nedtur det der.

Så nå får jeg bare legge meg litt i selen en stund igjen. Mer trim og knekkebrød. Skal nok ta knekken på dette, ja. Så i mai, når jeg skal tilbake til kontroll, så skal jeg være nedpå normalen. Basta!

Får ringe legen og høre litt hva det kan bety, og så får jeg sjekke resultatene på de andre prøvene også. Æsj!

Og så jeg som begynte å føle meg flink. Ryggen har kranglet med meg tidligere, så jeg har passet godt på den, men den begynte å si ifra at den ikke var helt patent igjen nå. Så jeg har halt fram det gamle miniprogrammet mitt for ryggstyrking - FØR den låser seg helt, og det er godt gjort til å være meg. Og jeg har gjennomført det hver dag nå, og akter å fortsette med det ( nå ja - jeg får skryte med måte - har gjort det fire dager, så det er ikke all verden)

Ellers har jeg vært på hustitting i dag. halvdelen og jeg vil finne oss noe litt mindre fortrinnsvis. Nå er vi litt kravstor, da. Vil ha et sted å bo som er litt mindre, men hvor jeg har plass til en datakrok og et hobbyhjørne. det bør ligge sentralt, slik at jeg klarer meg uten bil. Det bør ha en veranda eller en liten hageflekk med sol. Og så bør kjøkkenet være av litt størrelse. Og så må det ikke koste for mye å leie (er på leiemarkedet) og vi må kunne bo der mer enn et år, og det må være mulig å fyre med mer enn strøm. Dørene må ha en ganske god åpning hvis vi skal få møblene våre inn. Men ellers er jeg overhode ikke kravstor.

Er ikke det en enkel bestilling, da? Hallo Fredrikstad - det er bare å ta kontakt.

Nå er jeg ganske sikker på at dette husværet finnes og bare venter på oss, men jeg er bare bitte-lite-gran utålmodig.

[Bettie]

Fredag 21. mars

Dette er en av de dagene jeg gjerne skulle hoppet over.

Gårsdagen var grei nok. Rimelig hektisk, men gei nok.

Fikk ikke gjort det jeg skulle på jobben, men en masse annet, og det er jo ikke noe nytt.

Da jeg kom hjem var kriblinga i halsen blirr litt mer kribling, og nesa begynte å bli tett. Og vondt i hodet fikk jeg også. Forkjølelse, altså. Og så jeg som er sååååå tålmodig.

Det var bare å hale fram lommetørkle, nesedråper, pledd og honning og krabbe seg tidlig i seng i håp om at det ville gå fort over.

Men det gjør jo ikke det, da. Var enda tettere i dag, og hoster og nyser. Og så hadde jeg ta-bort-føflekker-time i dag. Fant ut at jeg like gjerne kunne få det unna når jeg først hadde time.

Så nå er jeg to føflekker "fattigere", og kjenner det litt bak. Det stikker litt, og jeg er litt stiv, men det gjør mindre vondt enn jeg hadde fryktet.

Men jeg haaaater å være forkjølet. Og jeg synes veldig synd på meg selv. Det finnes ingen i familien som blir så forkjølet som meg når jeg blir forkjølet. Det er jeg helt overbevist om........ men ingen av de andre synes synd på meg........

Sånn - der kom Bøllefrøet og la seg på plass - oppå meg, så jeg har liten "skriveradius" akkurat nå. Hun er den eneste som trøster meg nå.

Og så har jeg vondt i magen også.

Og det er grått og kaldt ute. Og det blåser.

Jeg synes synd på meg, jeg, selv om ingen av de andre i familien gjør det.......Så i kveld er pleddet min beste venn.

Ellers følger jeg med på TV og gremmer meg over en verden som er gått av hengslene. Lille George har fått sitt "krigsspill", så får vi se hvem som først får "game over". Jeg blir aldri så lite oppgitt over sta, umodne menn som ikke er kommet over barnehagesandkassestadiet. Det er bare så synd at "lekene" deres blir mer og mer dødlige jo større de blir.

Skulle tatt disse gutta litt i øra og lært dem en lekse i oppførsel.

Nei - nok klagesang. Det finnes da noen lyspunkter, da.

Ryggen er mindre vond enn ventet (får se når jeg skal legge meg, da).

Og det er en ganske alminnelig forkjølelse - ubehagelig, men den går over om ikke alt for lang tid.

Været får jeg ikke gjort noe med, men i løpet av helga skal jeg dele tomatplantespirene i flere potter så de kan vokse videre. Det er vår-arbeid - uansett vær ute.

Og blir det for ille vær ute, har jeg ei bok eller to på lur, så kan været være som det vil, og jeg kan kose meg likevel.

Og kolestrolprøven min var ikke så gal. Litt over bekymringsgrensa, men ikke mye, så her er dt bare å helle inn på havregryn og frukt, og kutte ut egg og ei skive gulost, så er jeg nok innenfor "normalen" igjen.

Og jeg har klart å spise frokost hver dag siden jeg bestemte meg for å gjøre en liten sunnhetsinnsats. Til og med i dag spiste jeg frokost. Og jeg har klart å holde igang mitt lille rygg-trenings-program, så kanskje jeg klarer å holde ryggen på plass uten at den setter med ut av spill. (får ta et par dager opphold nå)

Og alle andre blodprøver var normale, så bortsett fra en forkjølelsen, er jeg stemplet som prima vare. Og det er jo ikke så verst.

Og så lurer jeg på om jeg skal prøve å male litt på en silkebluse jeg har. Det har kommet noen flekker på den som jeg ikke får vekk, men hvis jeg maler et mønster på den, så vil jeg kunne skjule flekkene, og jeg kan bruke den igjen. Blusen er burgunder, og jeg lurer på om jeg skal lage en vinranke eller noe sånt langs knapperande. Jeg får se.

Og søndag skal halvdelen og jeg titte på en leilighet......

[Bettie]

Så var det søndag igjen - og vi har kommet til 23.mars.

Fredag begynte forkjølelsen, og den var ikke bedre i går - heller verre. OG i går skulle huseieren komme og jøre ferdig noe arbeid på et vindu som er satt inn - så jeg kunne ikke legge meg på sofaen heller. Så jeg satt her, jeg, forran PC'n, med pledd rundt meg og masse varm te. Det var fint være ute, men det kunne ikke jeg benytte - selvsagt.

I dag er jeg litt bedre, så antagelig er jeg bra nok til å gå på jobb i morgen.

Og i dag som det har vært så deilig vær - og jeg som ikke orket være ute i det fine været...... snufs.

Var ute en liten stund, da, og titta på en annen leilighet. Men det klaffer liksom ikke helt. Enten finner halvdelen eller så finner jeg noe "galt". Antagelig er det sånn fordi det ikke er DEN leiligheten, da. Så vi får bare jakte videre. Vi bor jo greit, så vi lider ingen nød, men det hadde vært ok å finne noe litt mindre.

Det har ikke blitt noe maling på meg i helga. Må være i form for å holed på med det. men tomatnene er blitt planta om. Så nå er to vinduer fulle av små tomatplanter. Får nå se hvor mange som overlever omplantinga, da. Overlever alle, da får jeg litt av en tomathøst etterhvert.........

Og snart er det tid for å så mer. I år skal jeg ha sukkererter - det er helt sikkert.

Kanskje jeg skal prøve agurk igjen også.......

Ellers - så HATER jeg å være forkjølet, og i morgen SKAL jeg være bra. Basta.

[Bettie]

Mandag 24. mars.

Dette kommer kanskje til å bli en av merkedagene i halvdelen og mins lange historie. Det blir spennende å se om et år hvor vi står da, og på hvilken måte dette vil bli en merkedag. Men jeg skal komme tilbake til det litt seinere.

Først vil jeg ta litt annet som også befinner seg i mitt hode.

Jeg ser på nyhtessending etter nyhetssending og leser avis etter avis i håp om å finne noen lyspunkter i en gal verden. Har vi vikrelig ikke kommet lenger i vår siviliasjon enn at vi fortsatt sender unge menn og kvinner ut for å bli drept? Krig er jo ikke noe annet enn at halvgamle eller gamle, sinte eller maktsyke menn som sender ungdommen ut i verden for å bli drept. Alt annet er bare pissperik! Det finnes ikke noen ære i en krig, bare død og elendighet.

Og vi kaller oss siviliserte mennesker. kanskje vi ikke er kommet lengre i vår utvikling enn at vi i bunn og grunn er rovsyr som jakter på et bytte. Vi har bare et tynt lag "sivilisasjon" utepå rovdyret - selv om vi har all verdens tekniske duppeditter.

Det kan da ikke være så galt? Vi må da ha kommet forbi steinaldermenneskets "sint-slå" statium, eller??????

Jeg tror ikke det vil komme annet enn elendighet ut av dette, hverken på kort eller lang sikt. Men det gnager og jeg tenker og tenker og tenker på dette, og jeg uroer meg og lurer på hvilken verden vi overlater til neste generasjon.

Så det er en ting som har vært - og er - i hodet mitt, og den tar ganske mye plass.

På jobben ventet 17 mail på meg, og det tok litt tid å komme gjennom lista. Måtte avlyse en samtale jeg gjerne skulle gjennomført, men . . . . sånn er vel også verden.

Men det som har tatt mest tid i mitt hode er halvdelen og meg. Han har bestemt seg for å søke hjelp, og i dag ble han innlagt. Så nå har vi en usikker og spennende periode forran oss. Fohåpentligvis kommer først og fremst han gjennom denne perioden på en god måte, og slik at han får hjelp til å stokke verden på plass igjen. Og så har vi litt å jobbe med sammen også. Så derfor kan dette bli en av våre merkedager - enten det går godt eller ikke. Jeg har jo heldigvis tro på at dette vil bli til det bedre - som sagt først og fremst for ham, men også for oss.

Men slik det virker nå, så er dette enda en motbakke i livet. Jeg vet det blir sagt at når det er motbakke - så går det jo oppover. Legger jeg sammen motbakkene i livet, er jeg vel snart på toppen av Mount everest. Det sise at utsikten derfra er fabelakitg, så jeg holder vel ut en stund til. man kan vel ikke gi seg før man har sett utsikten - eller?

Men slitsomt er det å klatre i motbakker.

[Bettie]

Torsdag 27. mars.

Jeg er sliten, nå. Jeg trodde at jeg kunne slappe av nå som halvdelen har fått sitt opplegg, men der tok jeg altså feil. Eller kanskje det er sånn at jeg ikke tør slappe av ennå?

Mandag kjørte jeg altså halvdelen avgårde, og var på besøk på kvelden. Tirsdag hadde jeg med litt mer saker og ting til ham - ting han ønsket å ha på rommet, så da var jeg også på besøk.

I går var dagen da jeg gikk fra det ene møtet til det andre. Jeg rakk hjem en drøy time mellom slagnene, så da inntok jeg horisontalen på sofaen. Det var godt, men kvelden ble lang når jeg ikke var hjemme før over 10 på kvelden. Og så var det full fart på jobben i dag - som vanlig. Og som vanlig fikk jeg gjort en masse, men ikke akkurat det jeg hadde planlagt.

OG så har jeg vært på besøk hos halvdelen i dag. Jeg ser at han sliter nå. Han prøver å holde mot og motivasjon oppe, men jeg forstår at det kan bli lange dager. Helgen blir nok ganske ille, for da har mange permisjon og det skjer enda mindre enn i ukedagene. Nå er visitt-tiden lengre, så da får jeg være der så lenge det er mulig. Får se om jeg klarer å finne på noe vi kan gjøre, slik at det blir noen reelle avbrekk i dagen.

Hadde jeg bare ikke hatt så vondt i hodet... Jeg bryter absolutt alle medisinregler nå, putter i meg to og to paracet med max tre timers mellomrom for å overleve. Jeg burde vel egentlig tatt en dag eller to fri, og kommet meg skikkelig. Forkjølelsen fra forrige uke ble avløst av denne hodepinen, og den har vart siden mandag nå. Men det er manko på folk på jobben, og et par vanskelige saker er avhengig av at jeg holder de første dagene i neste uke før jeg kan slippe dem.

Men jeg er sliten nå, noe inn i margen sliten. Og jeg ønsker meg noen som kan ta litt rundt meg og si at det er greit, det. Samtidig kan jeg ikke slippe nå. Halvdelen trenger mye støtte og oppbacking, og krapylene trenger at jeg viser med hele meg at jeg har tro på dette. så jeg KAN bare ikke gi meg over nå. Men jeg vet neimen ikke hvordan jeg skal klare det. Forhåpentligvis hjelper en natt med søvn, og kanskje jeg ikke våkner med hodepine i morgen, så da går det vel denne gangen også.

Klart jeg skal klare det. Men noen ganger virker det bare så innmari tungt. Og i dag er en sånn tung dag. I morgen er det sikkert bedre.

[Bettie]

Og så var et fredag - heldigvis - helg.

Er akkurat kommet tilbake etter å ha besøkt halvdelen. Han var i bedre humør i dag, og han får permisjoner i helgen. Ikke overnattingspermisjoner, men dagpermisjoner, så jeg skal hente ham i morgen formiddag.

Men selv om halvdelen var ved bedre mot i dag, er jeg nedstemt etter besøket. Jeg forstår at han trenger å konsentrere seg om seg selv, og at det er en stor jobb. Men jeg får en snikende følelse at egoismen fort kan bli en stor følgesvenn her, og kanskje det vil vippe over til at mye blir min skyld. Jeg hørte noe som lignet på det i dag. Antagelig er det en fase, men jeg har ikke noen erfaring med dette, så jeg tror nok at jeg må finnen noen jeg kan snakke med som kan dette, og som kan gi meg et hint om hva jeg kan forvente av svigninger framover.

Og hodet var ikke noe bedre i dag. Er fortsatt på tretimers pilleintervall, så gir det seg ikke i løpet av helga må jeg nok gå tilbake til legen. Æsj!!

Men jeg er sliten av å ha vondt. Jeg er slitan av å være anspendt og jeg er sliten av å prøve å holde motet oppe. Jeg synes det er vanskelig å finne lyspunktene - selv om sola skinner og det er vår.

[monja]

Heisann Bettie!

Håper det går bedre for deg og halvdelen, og at du klarer å slappe av litt i helga.

Håper du finner noen lyspunkter og at du får en fin og avslappende helg :D

*monja*

[Bettie]

Så er det blitt lørsag ettermiddag, og det er bare to dager igjen til det er april. Og i natt skal vi stille klokka en time fram.

Det var hyggelig å finne en oppmuntring i dagboka mi. Det gjorde veldig godt, faktisk.

Dagen i dag har vært bedre enn de andre dagene denne uka. Først så fikk jeg sove litt lenger enn på vanlig arbeidsdagene, så klokka var halv ni før jeg sto opp. Og jeg våknet med litt mindre vondt i hodet i dag enn jag har hatt de andre dagene. Så i dag har jeg til nå klart meg med bare to paracet. Og det er deilig.

Etter at jeg sto opp, hang jeg opp klesvaska som gjorde seg ferdig i natt, og satte igang en ny maskin. Så tok jeg den lille oppvaska som var igjen før jeg bevilget meg en god, lang dusj.

Og så dro jeg og henten halvdelen. Han var mer seg selv i dag, og da kunne jeg slappe litt mer av. Han tok seg en runde ut for å treffe folk - og det var helt greit. Han trenger vel en følelse av at noe er normalt i den situasjonen han er, og å treffe venner lørdag formiddag er normalt.

Og siden dagen virket mer "normal", fikk jeg et lite energiblaff. Så mens halvdelen var ute, tok jeg meg i nakken og pottet om en del blomster. Det er en litt kjedelig, men veldig nødvendig oppgave. Stakkar - noen av plantene hadde bare røtter i potta - ikke noe jord, så hvordan de har overlevd, vet ikke jeg. Jeg er ikke ferdig, da, for jeg har veldig mange grønne planter, men jeg ble ferdig med den ene stua.

Og når jeg først hadde plukket ned blomstene, så fant jeg ut at jeg skulle vaske vinduene der - ihverfall innvendig. Så da ble to vinduer vasket før plantene ble satt på plass. Og da var jeg så godt i gang at jeg like gjerne tok taklistene og veggene og fikk vekk vinterens støv og ulumskheter fra den ene stua, og fikk støvsuget sofaen sikkelig. Det er utrolig hvor mange kattehår som blir ligende igjen i en sofa som Bøllefrøet mener er hennes domene. Fikk tatt et rufs i bokhylla også - under aksjon støvutrydding. Taket har jeg ikke tatt, men ellers er et rom nå ferdig vårrent. Og jeg var kjempefornøyd med meg selv.

Halvdelen kom hjem da jeg nesten var ferdig, så han ordna lunsj til oss. Men jeg så at han begynte å få det vanskelig, så han dro tilbake en drøy time før han selv hadde tenkt. Men han kommer på perm igjen i morgen, og da er krapylene også hjemme.

I håp om at jeg skal få et lite energikikk i morgen også, så har jeg ikke ryddet rengjøringsgreiene for langt unna. Det kunne jo vært greit å få tatt et rom til - hvis orken er der. Men jeg tror det kommer litt an på hvordan halvdelen har det.

Fordelen med slik energi er at jeg kan holde på med noe, jobbe og bli litt fysisk sliten, og ikke behøve å tenke, eller rettere - holde på med noe fysisk i steden for å tenke. Og en smule god samvittighet for godt utført arbeid er også en god følelse.

Og med det samme jeg holdt på med vinduer og sånt, fikset jeg litt på gardinopphenget, og tok vekk "vinterfasongen". Om vinteren henger jeg gardinene slik at større deler av vindusflatene dekkes. På den måten lager jeg det litt lunere ved vinduene, og så slipper jeg å se på det kalde og hvite ute. Nå som det er vår, "åpener" jeg vindusflatene og lar mer lys slippe inn.

Så dagen i dag har på alle måter vært bedre enn alle dagene i uka som nesten er over. En god natts søvn til så kanskje jeg ikke har vondt i hodet i morgen - og kanskje halvdelen har en god dag også i morgen... Håpe - håpe.

Uansett. Jeg har bestemt meg for å finne ut om pårørende også kan få noe veiledning. Jeg regner med at det skal finnes et system for å ivareta oss, så det systemet skal jeg finne. Tror det blir eneste måte å overleve på, for dette blir langvarig - det er det eneste jeg vet.

[Bettie]

Så har det blitt søndag kveld og jeg har akkurat kjørt halvdelen tilbake igjen.

Også i dag våknet jeg med mindre hodepine - bare en liten murring, så jeg har droppet tabletter i dag. En murring overlever jeg med. halvdelen var ikke så opplagt i dag som i går. Han var mer rastløs og urolig. jeg fortalte ham at jeg ville søke veiledning for pårørende, og jeg så at han ikke helt likte ideen - eller rettere - han ble litt mer urolig. Men det er viktig å være ærlig her, tror jeg, og jeg sa ifra ganske tidlig slik at det ikke skulle murre på kvelden.

Men jeg har da fått gjort noe fornuftig i dag. Jeg fikk halvdelen til å hjelpe meg med å ta ned de doble vinduene i den andre stua. Er det vår - så er det vår + at jeg gadd ikke vaske flere vindusflater enn nødvendig. Så ut med de doble - og de blir ikke vasket før til høsten igjen. Men fem vindusflater ble vasket på innsiden, og blomstene i denne stua fikk også et lite påfyll av jord. Men jeg har ikke tatt veggene her ennå. Det holdt med vinduer og blomster i dag.

Og så hadde vi fellesmiddag hele familien. Søndag er den eneste dagen vi kan få det til, så jeg har "stått på krava" for å få til EN dag i uka der vi alle er samlet. Så halvdelen fikk nå snakket noen ord med dem før de for i hver sin retning. Krapylene har jo så mange jern i ilden, det er skole og jobb og venner og venner og skole og jobb. Og så er de innom for å få påfyll av litt mat - og rene klær. Frøkna i hust har bestemt seg for å flytte hjem igjen en periode. Det er litt billigere å bo hjemme enn å passe leiligheten til en venn og holde seg selv med mat og husholdningsartikler.

Men jeg kjenner nå at selv om helgen har gått ganske bra, så har det kostet meg en del. Skuldrene er vonde - de "brenner", og jeg ser ikke fram til en travel arbeidsdag i morgen. Jeg vet den blir krevende, men har ikke det overskuddet jeg burde ha etter en helg. Vel - det er bare å brette opp ermene og hoppe ut i en ny dag. I morgen har ikke halvdelen permisjon, og jeg har avtalt at jeg ikke skal besøke ham, så da får jeg kanskje et pustehul der.

I morgen ser det ut til å bli en fin vårdag, og jeg tok meg tid til å se hvordan det går med løkene da jeg kom hjem. Og de dukker opp nå, fler og fler. Herlig!!!! Jeg så også at brudespireaen begynner å komme. Jeg er jo klar over at det ennå vil ta tid før det kommer noen blader, men det knopper seg - det knopper seg. I morgen skal jeg ut med hagesaksa og hente inn noen grener forsytia. Så blir de gule og flotte til påske.

[Bettie]

Mandag 31.mars.

I morgen er det 1.april. Jeg lar meg nok lure - som jeg pleier......Er rimelig lettlurt på noen områder.

I dag har tydeligvis teflonhjernen slått til igjen. Sola skinte og det var deilig når jeg kom hjem - mne hvem glemte å ta inn forsytia? Jo jeg. Får prøve å gjøre det i morgen. Men jeg fikk vasket et kjøkkenhjørne i kveld. Kjøleskapene, inni, utenpå, bak og under. + matskapet en vegg. Fikk også sortert litt krydder og tørket av litt saker og ting og har funnet fram rene kjøkkengardiner. Så i morgen er det vinduene som skal til pers + gardinbytte + veggen bak fryseboksen og gulvet bak. Det er ikke SÅ ofte jeg haler fram frysern, og det legger seg "litt" støv og smuler også der.

Kjøkkenet tar jeg stykkevis og delt.

Ellers har dagen vært tung. Nå vil ikke kroppen være med lenger og sender ganske sterke signaler om at jeg bør ta det litt sakte i bakken en stund. Så jeg har lyttet litt til den og avlyst en masse møter denne uka. Skal bare ta unna de store sakene jeg må ha ferdig, og la resten seile litt sin egen sjø. For hvis jeg ikke bremser litt nå, så har jeg en sykemelding like om hjørnet. Det er ikke spesielt lurt. Hodet verker, skulderne er vonde og det går saktere rundt i øverste etasje enn vanlig. Men jeg har ikke tatt noen hodepinetabletter i dag, for hodet har holdt seg på murrestadiet.

Slik jeg har det nå, får jeg ikke sjanse til å lade opp, jeg lades ut, og da vet jeg at det ikke tar lang tid før jeg møter veggen hvis jeg ikke passer meg. Hvis noen spør meg hvordan jeg egentlig har det, er jeg sikker på at jeg begynner å grine, så det håper jeg at ingen på jobben gjør.

Men det er helt ok å holde på med noe fysisk. Det er ikke utladende, men rett og slett deilig.

Og jeg klarte å finne ut hvor jeg kunne få pårørende-hjelp/veiledning. Enkelt var det ikke, og jeg brukte en del minutter i telefonen før jeg traff rette vedkommende. Damen skulle sende meg et skjema i posten, og med litt flaks har jeg det i morgen. Hvis ikke kjører jeg bortom i morgen og henter meg et skjema, for hvis jeg får levert det i løpet av morgendagen, kan jeg bli vurdert som kandidat i inntaksmøte onsdag. Ellers må jeg vente ei uke. Men det klarer jeg, nå som jeg vet at det er mulig å få noen svar.

Jeg dro ikke og besøkte halvdelen i dag. Jeg skal ta en tur i morgen, men jeg orket det ikke i dag. Dessuten hadde han program på ettermiddagen, så det var ikke så nødvendig fra hans side heller.

Og nå skal jeg snart legge meg - og håpe jeg får sove hele natta.

[Bettie]

Tirsdag 1.april-

Jeg ble ikke mer lurt enn jeg hadde regnet med, og det var greit.

Dagen startet litt roligere enn vanlig i dag. Hadde et møte like ved hjemme, så jeg kunne sove en halv time lengre. Den halvtimen er bare deilig.

Nå hadde jeg ikke sovet så godt om natta. Var trøtt da jeg la meg, og sovne raskt, men våkna igjen og sånn holdt jeg på til ut på morgensiden.

Og da jeg så skulle stå opp, var hodepinen pent på plass igjen. Æsj!!

Etter møtet dro jeg opp på jobben og gjorde unna en del saker. Jeg tok forholdsvis tidlig ettermiddag, for brevet fra damen var kommet. Jeg fortet meg hjem og fikk skrevet søknaden og greide å levere den i dag. Så med litt flaks blir søknaden behandlet i inntaksteamet i morgen. Så kanskje jeg kan få litt pårørende hjelp og veiledning.

Ellers dro jeg og besøkte halvdelen i ettermiddag. han hadde fått perm til å kjøre meg hjem, for han har behov for bilen i morgen. Er tidlig ferdig med dagens opplegg, og har en tannlegetime. Så han har fått ettermiddagsperm. han var i godt humør i dag. Jeg får se hvordan det er i morgen.......

Krapylene er som vanlig ut et eller annet sted. Og så i dag, da - når det er så kaldt og vått og blåsete. Det er egentlig et "gå-i-hi"-vær. Men jeg har nå vært litt flink i dag også. Tok en kjøkkendel til i dag. Så nå er også kjøkkendvinduet blankt inne, og nystrøkne vårgardiner er hengt opp. Den jobben som var hardest, var å hale fram fryseboksen og få vasket under og bak den. Det var noen lo-dotter og smuler der, ja. Jeg får se hvor lenge halvdelen er blir her i morgen. Blir han en stund ut over kvelden, hopper jeg over kjøkkendagen, men hvis han drar tidlig tilbake, har jeg en avtale med noen kjøkkenskap.

[Bettie]

Onsdag 2.april

Det var ikke så ille vær i dag - heldigvis, og på ettermiddagen var det rent vårlig igjen. Og det skulle bare mangle - må som det er april.

Jeg var trøtt som ei strømpe i dag, for jeg måtte litt tidliger opp for å rekke bussen i dag. Nå har jeg kjørt selv noen dager, og det er utrolig hvor fort jeg venner meg til et "gode" som å ligge 10 - 15 minutter lengre om morgenen.

Dagen på jobben var grei nok, men det dukket opp en ny sak i dag. Og den er jeg usikker på hvordan jeg skal håndtere. Må tenke meg litt om her slik at jeg ikke gjør vondt verre. Samtidig må jeg bestemme meg for hva jeg skal gjøre innen fredag. Vel - egentlig er det ikke så mange valg, men ingen av løsningsalternativene er enkle eller hyggelige. Ja-ja.

Siden jeg var på jobb før halv åtte, sluttet jeg også ved tre-tiden. Hadde faktisk fått en legetime i dag - må ha behandling på nakken før den går helt i lås. Stakkars den som rører skulderne nå. Da tror jeg at jeg slår. Men så hadde jeg ikke bilen i dag, og bussforbindelsene på tvers av kommunen er helt elendige. Så jeg måtte avbestille den igjen. Og nå er ikke legen min på plass igjen før til uka. Så da får jeg vente.

Halvdelen hentet meg på jobben i dag. I dag var han den gamle-gode seg igjen, og det var litt godt å se. Så i dag var han lengre hjemme enn han har vært de andre gangene han har hatt permisjon. I morgen tror jeg ikke at jeg besøker ham, for han får antagelig permisjon i helga, og da kan jeg hente ham fredag ettermiddag.

Så avtalen med kjøkkenet den er utsatt. Kjøkkenet går ingen steder, så blir jeg ikke ferdig i morgen, blir jeg ferdig en annen dag.

Og jeg har ikke vært så urolig inni meg heller i dag. Så summa sumarum - det har vært vårvær og sol, jeg har vært roligere og halvdelen hadde en god dag. Tilsammen en ganske god dag. Mer av dem - takk!

[monja]

Hei Bettie!

Så fint å høre at du har hatt en fin dag. Håper for din del at det kommer flere av dem. :D

Ha en fortsatt fin kveld.

[Bettie]

Torsdag 3. april.

Det var hyggelig å finne en liten hilsen her igjen, monja.....

I går var en god dag, og kvelden ble morsom. Krapyler med venner var hjemme, og frøkna mi hadde med seg spillet twister. Så de flyttet hender og føtter på røde, gule, grønne og blå sirkler, mens de prøvde å holde ballansen, og det var utrolig hvor mange rare bevegelser en kropp klarer å utføre. I allefall - det var mye latterlig, og det var godt å le.

Dagen i dag var jeg tidlig på jobb. Og som vanlig var det noen saker å ta tak i. Det var en del telefoner i dag, og det tar jo litt tid, men er nødvendig. Og jeg fikk snakket litt med folk også. I morgen skal jeg i større grad bevege meg utenfor eget kontor og si litt hei her og der. Har ikke hatt så stort overskudd til det i denne uka, men kan ikke fortsette å være asosial.

Det så ut som om det var vår i dag, men det var bare når jeg satt inne og så ut, for det blåste nordavind fra alle kanter i dag. Hutre - hutre. Jeg observerte en måke som tappert prøvde å fly mot vinden. Det gikk ikke særlig bra, for etter å ha strevd seg framover, kom et kast og måken var lenger bak enn da den starta. Ikke greit å være måke i motvind, nei.

Jeg hadde jo bestemt meg for å være hjemme i dag, så her er jeg altså. Har bare hatt en telefonkontakt med halvdelen i dag. Og nå hadde han nådd neste punkt for motstand. Denne gngen såpass at han lurte på om han skulle avslutte der og da. Så nå må jeg inn i motivasjonsfasen igjen.

I dag var det bare problemer og det som var galt som sto i fokus. Kan ikke akkurat si at han var løsningsorientert, nei. Så jeg prøvde pr. telefon å peke på at det fantes andre løsninger enn å slutte, og at det finnes mange løsniger på praktiske problemer. Han kommer hjem på perm i helga, og heldigvis har vi mange planer slik at vi holder hverandre litt i aksjon. Men hvis nedturen er like stor i morgen, blir ikke helga enkel akkurat. Skal prøve å ikke ta bekymringene på forskudd, men han KAN ikke slutte nå som han har begynt.

Skal ihvertfall greie å motivere ham til å holde ut til påske, så får vi ta det derfra. Hvis det krever at jeg reiser å besøk hver dag, eller lar halvdelen disponere bilen slik at han kan ha ettermiddags- og kveldspermisjoner, så skal jeg klare det. Jeg skal ihvertfall peke på løsninger, men valget er jo hans.

Men telefonen tok jo litt av piffen ut av meg. Jeg hadde tenkt å fortsette på kjøkkenet, men det forsvant i tåka. Jeg skal ta et skap ihvertfall. Og så har jeg skiftet sengetøy.

Men det ble litt nedtur, og jeg gleder meg ikke så mye til helga nå.

Men det positive er at jeg kom gjennom på inntaksmøtet, så nå får jeg veiledning etterhvert. Desverre er det ingen ledig time før etter påske, så jeg får bare stole på egne krefter og egen intuisjon fram til da, Jeg klarer det nok, hvis jeg klarer å hjelpe halvdelen til å holde motivasjonen opp så lenge.

[Bettie]

Lørdag 5.april.

Det er en stille morgen, nå. Resten av huset sover - inklusiv Bøllefrøet. jeg har satt på kaffekjelen, så om ikke så lenge kan jeg ta en morgenkopp.

Været ser ikke ut til å få bestemt seg i dag. Det er sol, og noen truende skyer, men det blåser......Liker ikke sånn sterk vind, jeg.

Gårsdagen gikk greit den. Bare et par overraskelser på jobben, men ellers en grei arbeidsdag.

Fikk forresten tatt stingene i går. Legen har sydd pent, så det blir ikke særlig synlige arr på min bakside. Og siden jeg ikke har hørt noe, regner jeg med at føflekkene var helt ufarlige.

Og så har jeg vært litt flink når det gjelder omlegging av mar, da. Vekk (nesten) med kokekaffe, og for med havregryn. Lite ost og egg osv. Skal ha kolestrolinnholdet ned til normalen til neste blodprøve i mai.

Jeg skulle hente halvdelen litt tidlig på ettermiddagen, så jeg sluttet av litt tidligere. Det var jo fredag også, da. Halvdelen ville se andre folk, sa han - og det forstår jeg. Så han for ut igjen med en gang. Da han kom hjem satt han seg ved PC'n - og der ble han resten av kvelden. Jeg har ingenting å sette fingeren på - alt virker helt greit, men i går gikk jeg som en spent fiolinstreng likevel. Og i natt har jeg sovet dårlig. Jeg sovent seint og våknet mange ganger. Ikke moro i det heletatt.

Egentlig forstår jeg ikke hvorfor jeg reagerer sånn, for alt var jo tilsynelatende normalt...Men jeg er vel usikker på situasjonen, og vet ikke helt hva jeg kan forvente.Og der er jeg ganske dårlig. Det å ikke vite, og ikke forstå - det gjør meg usikker. Jeg er nok av den typen som liker å ha noe kontroll, ja.....

Der hører jeg at kaffen er klar, så nå skal jeg hente meg en kopp, og ta en rolig halvtime med aviser, før jeg setter igang og tar huset et tak. Krapylene skal ha fest, så jeg skal rydde vekk noen saker. Ikke det at de ødelegger noe, men for sikkerhets skyld....

[Bettie]

Søndag 6.april.

Nok en blåsig dag nærmer seg slutten. Det er synd det er så mye vind, for det ser så fint ut ute - når man sitter inne.

Stua er for tiden omgjort til pakkesentral. frøkna i huset skal på fjelltur, og begynner pakking nå i kveld - kvelden før hun skal dra. Så vi har stort sett endevendt huset et par ganger for at hun skal få med seg alt hun trenger. Tror vi nærmer oss målet, nå, selv om jeg ser et par ting hun har glemt. Hun skal få sjansen til å se det selv.

Gårsdagen gikk greit. Jeg hadde en lang, god stund for meg selv på badet, og på kvelden dro jeg i jentelag. Det var godt å komme litt bort og skravle om alt og ingenting - og le.....

Halvdelen kjørte og hentet meg. Han er nå ganske snill, da. Så jeg var hjemme ganske så seint i natt. Men desverre sov jeg ikke så godt, og våknet alt for tidlig. Så jeg begynner å bli litt trøtt igjen nå.

Dagen i dag har i hovedsak gått med til bestemorbesøk. Det er hyggelig det, i hvertfall i ikke for stor porsjoner. Og så avleverte vi halvdelen på vei hjem. Han var ganske stille og holdt litt avstand på morgenen, og samtidig maste han om at jeg trekk meg tilbake. Men vi fikk ikke sankket noe i dag - faktisk nesten ikke hele helgen. Men det kan jo hende han vil ha tankene litt i fred. Ikke vet jeg. Men det sliter å gå på tå og lure om man gjør det verre eller bedre.

Sånn - der er frøkna ferdig med å pakke - og jeg tror hun har fått med det hun skal ha. Haugen i hjørnet er ihvertfall stor nok. Håper det blir fint vær i fjellet til uka, da - for hennes del.