Betties sider

[Gjest gjesta]

Hei Bettie!

Så kjekt å lese at du har hatt en fin helg. Shoppet og begynt på julegavene - :D Bra du fant noe til deg selv, Bettie, det slår meg at du er en person som ikke tenker på deg selv, først og fremst.

Vi har vært på hytten i helgen, har "stengt" av for vinteren. Det er alltid like vemodig, da er det definitift slutt på den lune delen av høsten. Båten er kommet på land, barnas trampoline er pakket sammen.... Trøsten er at hvis vi ikke hadde stengt av for vinteren, så hadde vi ikke fått den utrolige gleden det er å reise dit for første gang til våren.

Håper uken blir fin for deg, Bettie nå stikker jeg ut og kjøper blomsterløk!

Klem, Mie.

[Gjest gjest1]

Hei Bettie. Godt du hadde en god helg tross alt. Det gleder meg stort.

Håper å høre mer fra deg denne uken og vite hvordan det går.

Sender deg en klem jeg i likhet med de andre her inne *Klemmer Bettie hardt*

[Gjest gjest1]

Hei, Bettie -

så godt å lese at helgen har gått bra, og at Halvdelen er så godt på vei.

Jeg krysser fingre for at det skal vare, og håper at du skal klare å legge de vonde tingene bak deg der de hører hjemme også.

En varm klem på en litt kjølig høstdag sender jeg deg herved

[Bettie]

Tirsdag 14. oktober

I dag er det vinterdagen, og det var det da jeg sto opp. Det var to av de kalde gradene ute. Hutre!!! Men det har jo vært en nydelig dag, da, med sol og knallblo himmel, og slett ikke så gal temperatur i sola.

Og så finner jeg så mange hyggelige hilsner når jeg åpner her.

Klart det er vemodig å lukke igjen sommeren, for det er jo det man gjør når hytta klargjøres for vinteren og båten tas opp, mie. Det er vel nesten som hytta går i dvale nå, og våkner når vårsola har begynt å få tak igjen.

Tusen takk for klem, Hope. Jeg setter utrolig pris på alle trøsteklemmer jeg har fått. De gjør verden litt lettere, faktisk.

Og mysan - jeg er temmelig sikker på at jeg vil klare å legge fortiden bak meg, selv om det vil ta tid. Varm klem på en kald dag er koselig.

Går kveld ble vanskeligere enn jeg trodde, for disse samtalene jeg har setter i gang så mye. "Leksa" mi nå, er å forandre perspektiv. Jeg skal gjøre to ting - og begge er krevende. Den første "leksa" er å gå tilbake i historien og finne ut hva jeg har tatt med meg som er positivt nå i dag. Altså - hva i det som har vært vanskelig har jeg tatt med meg og bruker på en positiv måte nå, som voksen. Den er ikke helt enkel, nei, men jeg skal prøve.

Den andre "leksa" er at jeg skal prøve å ta perspektivet til de som var rundt meg, og prøve å finne ut hva de ville ha sagt til barnet fra den gangen - dersom de hadde visst hvor mye sorg jeg bar på.

Jeg vet ikke helt om jeg klarer det, men jeg skal nå prøve. Det er også en måte å gå videre på, ikke begrave meg i sorg og elendighet. Jeg har fortsatt mange tårer igjen, men panikken avtar noe.

Og i går kveld var jeg urolig for det var så mange minner som surret rundt, og de ga seg ikke i natt heller. Så det ble lite søvn. Så når kvalmen slo til i dag igjen - må få meg nye tabletter - valgte jeg å være hjemme i dag.

Og hjemme har jeg jobbet fysisk. Nå begynner "kontoret" å ligne et kontor. Fikk bytta ei hylle i dag, så nå har jeg plass til alle bøkene, og fikk satt inn et hjeørneskap halvdelen hadde kjøpt Kan legge mye "dritt" inni det. Nei-da - det er låsbart, og et ok sted å legge diverse papirer. Og så hadde det en skuff, så nå vet jeg hvor kulepenner og blyanter og sånt er.

Siden jeg bytta hylle på kontoret, fikk jeg en ledig hylle som jeg kunne putte på "spiskammerset". Fra gamle dager av, var det et spiskammers, og etter at jeg fikk ryddet og kastet og satt inn hylla, er det faktisk et spiskammers igjen. Og nå kommer jeg inn uten å klatre over alt mulig som bare er blitt satt inn der - til vi fikk tid til å gjøre noe med det.

Halvdelen hadde også kjøpt et hjørneskap til stua, men det eneste jeg har gjort med det, er å sette det på plass. Måtte mekke litt ledninger, men det løste seg. Jeg har et par ideer til på kjøkkenet - som å flytte et skap, bytte litt på innhold i skapene - og få plass til all maling jeg har. For det er på kjøkkenet jeg kommer til å ha juleverksted. Kanskje jeg bare skal flytte hobbykista ut på kjøkkenet..... Jeg får se.

Så jeg har jobbet og holdt meg i sving for å "glemme" kvalmen, og for å bli kvitt litt av uroen min. Det har hjulpet noe - på begge deler.

I morgen får jeg dra meg på jobb igjen, tenker jeg.

[Gjest Hilde K S]

Nå klarer du å se framover og det er flott !

Det innebærer bedring.

Og så er det godt å få gjort fysisk arbeid. Forandring er godt for sjelefreden. ( Dessuten blir det ryddig )

Jeg har funnet ut at ytre kaos skaper indre kaos er en regel.

Jeg brukte mange år å venne meg av med det, men det sniker seg tilbake innimellom. derfor er huset vår svært svært ryddig akkurat nå !

Klem

[Bettie]

Onsdag 15. oktober

som snart er blitt torsdag.

I dag har jeg vært ganske flink, for å skryte litt av meg selv.

Var mindre kvalm, så jeg dro på jobb, ogholdt en hel arbeidsdag. Satt stort sett ved PC'n, for jeg skulle være ferdig med en rapport i dag - stor greie. Det ble jeg ikke, men kom nesten i mål, så de får bare vente en dag til.

Vel hjemme begynte jeg på den ene "hjemmeleksa" mi, og skrev drøyt to sider. Det var ikke så verst.

Så hoppet jeg i dusjen og skiftet, for noen venninner hadde bestemt at vi skulle møtes, og jeg skulle være med. Kjekt med sånne venner som bestemmer......innimellom.

Jo det var veldig hyggelig, skravla gikk ganske lett, og det var mye latter, men det ble nesten for mye for meg på en dag. Det er slitsomt å ta meg sammen en hel lang dag og kveld. Selv om det var kjempehyggelig, koster det litt også. Men jeg gjennomførte det, og brukte ingen av de unnskyldningene jeg hadde planlagt på forhånd.

Og jeg slo av telefonen, for både Halvdelen og krapylene har en tendens til å ringe meg når jeg er borte, og i kveld ville jeg være litt utilgjengelig. Både poden og Halvdelen hadde ringt så jeg da jeg slo på telefonen igjen.

Jeg vet hvorfor Halvdelen ringte, for han hadde en frustrasjonsdag. Får sikkert greie på hva det var i morgen. Og poden fant de opplysningene han trengte uten min hjelp, for jeg sjekket det da jeg kom hjem.

Og i morgen må jeg grytidlig opp. Skal ha en parsamtale på morgenen - og uten bil er det en ekspedisjon.

Men nå skal jeg sove.

[Gjest gjesta]

Av og til trenger man noen som tar tak i en og bare "drar" en med. Jeg kjenner til det der, har lett for å synke dypt ned i sofaen, går i hi om høsten på en måte. Da er det flott med venner som sparker en litt forsiktig i rompa.

Det virker som om dagene dine er litt lettere nå, Bettie. Flott å se, syntes jeg. Har fulgt det så lenge nå, kjenner at jeg bryr meg.

:blomst_opp: til deg.

klem, Mie

[Bettie]

Torsdag 16. oktober

Om fem dager er det et år siden jeg startet denne dagboka. Det har blitt noen ord i løpet av det året.

Dagen i dag har vært lang, for jeg startet tidlig. Vi skulle ha en par-samtale i dag, Halvdelen og jeg. Halvdelen var trøtt, så jeg fikk utfordringen med å starte, og kunne dermed få spurt om noen av de tingene jeg er usikker på nå som han snart kommer hjem. Og jeg fikk sagt noe om forventninger.

Men - de lot meg ikke være helt i fred med det, så rispinga kom opp. Halvdelen liker det dårlig. Han er redd for at jeg skal ta i for mye ved et uhell, men det vet jeg at jeg ikke gjør. Han har ikke villet høre om dette tidligere, men innen samtalen var slutt, fant han ut at jeg kunne si ifra når trangen var der. Jeg tror at det er lettere å kontrollere det når jeg kan si det, for når ordene er uttalt, så blir trangen mindre.

Og i dag tok Halvdelen den ballen. Jeg ble kjempelettet. Ikke at jeg skal laste noe ansvar over på ham, men ved å dele trangen til å rispe meg, tar jeg noe av behovet bort. Gjør jeg det likevel, er det mitt ansvar, ikke hans, og han behøver ikke gjøre noe forsøk på å stanse meg, for jeg må stanse meg selv. Men han er villig til å høre det.

Og han er villig til å høre litt om hva jeg sliter med, min historie, for han vet mye, men ikke alt. Alt får han heller ikke vite, men nå som han åpner for å lytte, kan jeg slippe å forestille meg så mye, slipe å ta på "flinke-maska" hele tiden.

Halvdelen har jo også noen forventninger til meg, men jeg hørte ikke mer enn jeg kan takle. Så det var en god samtale selv om jeg var helt tom da vi var ferdig.

Vi har nok behov for noen samtaler til, og jeg håper vi kan få dem selv om Halvdelen skrives ut snart.

Jeg fant også ut en ting i dag. Jeg har blitt ferdig med utroskapshistorien. Den gnager meg ikke lenger, og er et avsluttet kapittel. Jeg er ferdig med bitterheten og sinnet. Det er godt at det finnes historie som kan avsluttes.

Etter en slik samtale, er piffen gått ut av meg. Men jeg måtte på jobb, og i ettermiddag har jeg jobbet sammen med min medstudent. Det er jo en oppgave til som skal skrives før november er ferdig, og noen sider pensum som skal leses. Så nå holder vi på med den siste store oppgaven. Det var ikke akkurat dagen jeg sprudlet på, men vi kom litt videre. Det er framdrift.

Og så har jeg sendt inn påmelding til Master-studiet. Fant ut at det er mulig å trekke seg hvis jeg ikke orker, men jeg er liksom igang med lesinga, så da kan det hende jeg prøver. Vi får se hvor mye krefter jeg har.

Men jeg lurer på hvordan jeg skal få satt ned tempoet ytterligere. Jeg går nå litt på grensen av meg selv igjen. Får sjekke litt med de jeg jobber sammen med om det er mulig å hente inn en vikar på noe av jobben min. For jeg rekker ikke hente meg inn mellom slagene, og jeg blir stresset av det. Ser at neste uke blir beintøff, med både egen bearbeiding og par-samtale.

Etter en tid hvor det har vært greit å gå på jobb, kjenner jeg nå at jeg kunne tenkt meg å bare dra dyna over hode og gå litt i hi. Men det er fredag i morgen, og snart helg, så ting er sikkert mye bedre til mandagen igjen.

Og - jeg har ikke rispet meg siden mandag. Det er nok også en av grunnene til at jeg er sliten nå, for det koster mye å ikke gjøre det.

Men nå skal jeg straks sove.

[Gjest gjest1]

Kommer innom for å ønske deg en god helg jeg, Bettie!

Så fint å høre at det kan lette på rispetrangen å si det høyt, og fortelle det til Halvdelen. Kanskje du ikke behøver å rispe deg lenger?

Tror jeg skal fortelle datteren min om akkurat det der, for hun også risper seg. Hun har ikke gjort det etter at broren hennes rispet seg foran øynene hennes, men det kan jo komme tilbake.

Kos deg i helgen, Bettie. Fint at du har klart å legge utroskapshistorien bak deg også.

[Gjest Hilde K S]

*Innom med ønsker om en god helg*

Klem

[Gjest Zalomine]

God helg!

[Væren]

Hei på deg, Bettie! :blomst_opp:

Her har du noen blomster til å pynte med i helgen, og god vin til å kose deg med! Håper du får en fin fredagskveld og en riktig god helg!

:klem2:

[Dødspingvinen]

God helg, kjære, søte Bettie'n min! Håper du får det kjempekoselig i de neste dagene :D

God er du

[Bettie]

Lørdag 18.oktober

Du verden - så mange hyggelige hilsner, da. Tusen takk skal dere ha!!!!

Målet mitt er at jeg ikke skal behøve å rispe meg lenger, mysan - og jeg har en liten "rekord" nå. Har ikke gjort det siden mandag. Har hatt lyst eller følt trang til det, men har ikke gjort det!!!! Tar fortsatt en dag om gangen, men likevel - en rekord er en rekord!

Jeg er mye, mye bedre nå. Tablettene virker slik at jeg holder meg på et jevnere humør, og jeg tror jeg har funnet riktig dose. Dette, sammen med de samtalene jeg har hatt og skal fortsette med, gjør at jeg ser framover og ser at jeg har klatret nesten til toppen av kjellertrappa.

I går kjørte jeg en full arbeidsdag igjen. Det gikk litt bedre i går, men jeg fikk mange gode ergrelser i løpet av dagen. En rapport med feilmeldinger. Grunnlagsdata som ikke stemte, noen dokumenter som ikke kom, datan som bare la seg ned en drøy time osv. Men det var helt ok ergrelser, for de er konkrete, og det er lov til å akke og oje seg over sånt.

Og ut på ettermiddagen i går ringte det på døre, og der sto et blomsterbud med en nydelig høstoppsats fra de jeg jobber sammen med. En liten oppmuntring fra dem. Ble kjemperørt, jeg.

Og jeg fikk en helt fersk liten ergrelse da jeg kom hjem. Lillepusen burde hett Bøllepus, for da jeg kom hjem, hadde hun greid å få tak i posen med kattesand, og hun hadde dermed forvandlet hele badegulvet til en flott sndstrand. 10 liter kattesand er mye sand å feie opp fra gulvet! Katta var på billigsalg en times tid, da, men hun holdt seg klokelig unna meg.

Jeg har jobbet litt med "leksene" mine. Har prøvd å skrive litt ut fra andres perspektiv. Det er ikke helt enkelt, det der, for "jeg" skinner jo igjennom uansett.

Har også tenkt på hva jeg vil ta med meg av det jeg har lært, selv av det som var vondt, og jeg har funnet et par ting. Jeg vet at livet er mye mer enn svart og hvitt, at det finnes mange grå nyanser innimellom, og oftes er man et sted mellom ytterpunktene. Det gjør at jeg har litt større tålmodighet med mennesker som beveger seg i de mørkeste delene av skalan, at jeg er litt ydmyk for den situasjonen et menneske befinner seg i, og at jeg ikke trår til med fordømmelse så raskt. Det vil jeg ta med videre.

Og jeg vil ta med videre at jeg vet jeg kan klare meg selv når jeg må.

Og jeg vil ta med meg min intuisjon og evne til å "lese" mennesker.

Skal tenke litt mer i helgen og se om det er mer, og så skal jegg jobbe litt mer med å ta andres perspektiv.

Halvdelen kom hjem i går. Stakkars mann - han er syk nå. Har fått lungebetennelse. Får stelle litt godt med ham i helgen, sørge for at det er godt og varmt her. Han fikk penicilin av legen i går, så virker de, vil han raskt føle seg litt bedre. Så det blir nok en stille helg. Kan være greit det - kanskje begynne å planlegge svigermors bursdag, og litt julegreier.

Sånn - nå skal jeg ut og hente litt ved og fyre opp i ovnen før jeg vekker Halvdelen med en kopp kaffe.

[Gjest gjest1]

Stakkars han med lungebetennelse da. Håper det ikke er av den smittsomme typen?

Du er kjempeflink som ikke har rispet deg helt siden mandag. Og i dag er det mandag igjen! Du klarer det helt sikkert helt fint. Hjelper det å si det høyt synes du? Når du føler behov for å rispe, mener jeg..

Ønsker deg en god dag videre - og lykke til med enda en uke!

[Bettie]

Mandag 20. oktober

I dag, da jeg sto opp, var det 6 kalde grader ute. Snakk om hutre-temperatur. Men det er nå pent, da, når sola skinner. Mye varme er det ikke i den sola, men......

Lørdag hadde jeg bakedag. Fikk en masse epler, så jeg bakte tre langpanne-eplekaker. Så skulle det komme besøk, har jeg litt i fryseren å by på - til kaffen. Lun eplekake med vaniljeis er godt, synes jeg.

Men jeg freste litt da jeg skulle vake, for håndmixer'n og vekta var borte. Poden skulle bake til et bryllup her tidligere i uka, og da lånte han litt utstyr - som han har glemt å levere tilbake, da. Så jeg regnet om til dl. og brukte kjøkkenmaskinen - for når jeg har bestemt meg for å bake, er det best jeg setter igang raskt, for slike lyster får jeg sjelden, og de varer kort - vedlig kort.

Ellers var lørdag en dag med mye innvendig uro og en liten kjellertur. Og denne gangen hjalp det ikke å si ifra - jeg rispet litt etterpå. Men det hadde ikke samme effekt som før, ble ikke roligere av det. Så da klarte jeg å avslutte det i steden for å fortsette i håp om at det skulle virke. Så det er enda et lite skritt i riktig retning. Men hittil så har det hjulpet å kunne si ifra når trangen har kommet.

Søndag var først lat, og deretter tok jeg huset et skikkelig rufs. Oljet møbler og var innom krokene med støvfilla. Med lillepusen i huset er badet det rommet som trenger mest rengjøring. Hun er stadig på runde i blomsterpottene, og hopper derfra inn på badet og oppi vasken - og avsetter masse små kattepotespor. Akkurat nå ligger hun på fanget og sover mens jeg skriver, og ser bare nydelig ut, men et lite troll - det er hun.

Halvdelen ble bedre i løpet av helgen. Medisindamen hadde tydeligvis funnet riktig medisin til ham. Vi fikk pratet litt i helgen - om planene hans videre. Han er nesten sitt gamle jeg igjen nå.

I dag har jeg hatt en time for meg selv. Det er kjempeslitsomt, men fortsatt veldig nyttig. Det å kunne speile tanker gjør at det blir klarere hva jeg tenker. Og jeg ble enda mer enig med meg om at jeg må bruke tid, ganske mye tid. Jeg klarer ikke endre handlinger og reaksjoner uten at jeg bruker tid på det. Til det har jeg brukt alt, alt for mange år på å lære meg strategier som ikke holder lenger. Så avlæring og innlæring må gå hånd i hånd.

Etterpå nå skal jeg ta fram fargeblyanter og en rull med tegnepapir. Jeg skal prøve å tegne mitt liv, mine følelser. Tror det kan bli en lang "tegneserie", men jeg har 30 m gråpapir på rull, så jeg skulle vel få plass til litt da. Skal bruke dette i steden for ord, for jeg kommer ikke videre med ord nå. Ordene kommer kanskje tilbake igjen etterpå.

Og jeg må begynne denne uka, for dette er den siste uka før Halvdelen blir skrevet ut. Det blir bare oppfølging på dagtid heretter. En ny epoke altså, og det kan vel hende Halvdelen har bruk for litt ekstra støtte i en overgangsperiode. Her hjemme må han jo ta mange flere avgjørelser selv.

Så over til Prøysen - "Med blanke ark og fargestifter tel..."

[Gjest gjesta]

Det er vel et godt tegn, Bettie, at rispingen ikke lenger gir den effekten den "skal". Høres ut som et flott og langt steg i riktig retning.

Når deg gjelder sånne små pusefrøkner, så kan de smelte en sten Selv Miemannen, som aldeles ikke ville ha noen katte, er myk som smør når pusemor murrer yndig rundt bena hans. Men at det ugangskråker, - ja den skriver jeg under på. Vedder på at de forstår myyye mer enn vi tror, de vet akkurat hva de skal gjøre for å smelte oss!

Mandagsklem til deg fra meg!

Mie.

[Diva]

Hei Bettie!

Så bra å høre at det har gått litt bedre for deg fortida. Selv om det kommer nedturer og kjellervandringer, så virker det uansett litt lysere ?

Hyggelige kollegaer du har også, som sendte blomster : ) Du fortjener mange blomsterbuketter : - )

Lillepus sine bragder, har jeg noe kjennskap til her hjemme og.

Dvs. vår lillepus da. Kattesand på hele badegulvet har foreløpig ikke forekommet her, men det har vært nære på flere ganger. Fælt så interessert katter er i kattesandposer ?

:: sender lillebølla litt valiumvibber :: hehe

Ha en god dag ellers, Bettie :D

Stor klem fra meg

[Bettie]

Tirsdag 21. oktober

For akkurat et år siden startet jeg denne dagboka. Da hadde jeg akkurat vært hos veterinær med Gustav Mahler og fått konstantert at han hadde kreft med spredning og intet håp. Da var jeg kjempelei meg.

Siden har jeg skrevet om løst og fast, og det jeg har vært opptatt av. Det har blitt mye privat det siste halve året.

Jeg føler veldig for å takke alle dere som har vært innom her, sendt meg oppmuntringer, sendt noen råd, noen klemmer. Det har betydd mye for meg når verden en gang har vært så vrang som den har vært.

Takk mie og Diva for hilsner nå sist.

Jeg fikk ikke tatt fram tegnerull og farger i går, for huseieren skulle fikse noe på pipa. Og da måtte han borre og ordne. Skal hilse og si det var mye støv etterpå. Hyller og gulv var dekket av et fint rødt myrsteinsstøv. Lillepusen stengte jeg inne på badet og Bøllepusen på soverommet før jeg gikk løs på "herlighetene" med støvsuger, feiebrett, klut og langskaft. Det ble totalrengjøring av stue, kjøkken og gang, det.

Og de kommer tilbake i dag for å mure litt, så da blir det nok litt mer støv. og så jeg som er så glad i å vaske og sånn........

Men det blir mindre støv i dag enn i går, så jeg trenger nok ikke en fullstendig rengjøring i kveld.

Ellers var Poden innom. Har hatt litt problemer med denne maskinen, så han hjalp meg litt. Han foreslo en utbygging av herligheten, og tilbød seg å gjøre det, så jeg har bedt om en pris, slik at jeg kan se om det lønner seg.

I dag har jeg bare jobbet med en eneste sak - en hel arbeidsdag - og det uten å få en løsning. Slikt er frustrerende. Men jeg har ihvertfall laget en del støy rundt saken, så kanskje det blir en løsning på sikt.

Men nå - nå skal jeg rydde kjøkkenbordet og finne ark og farger.

[Diva]

Suser innom en kjapp tur og legger igjen en godnattaklem :D

Sov godt og ta vare på deg selv : - )

D