Betties sider

[Bettie]

Onsdag 1.oktober.

Det er ikke september lenger, og det nytter ikke tro på noen sommerdager heller. Lufta er for klar og kald til det.

I dag var jeg en tur hos legen, og fikk beskjed om å være tålmodig. Ja-da. Det er akkurat det jeg har lyst til. Jeg mangler noe der, slik at tålmodighet ble utdelt i liten grad hos meg. Kan være tålmodig med andre, men ikke med meg selv.

Jeg innser selvfølgelig at legen har rett, men jeg vil så gjerne raskt tilbake til normalen for det er så slitsomt å være i unntakstilstand. Hvis ikke medisinen snart begynte å hjelpe, kunne jeg øke dosen, fikk jeg beskjed om. Har ikke lyst til det enda.

Var en liten tur innom jobben i dag også, og skrivebordet så like fint ut. Fikk unna en rapport også. Men nå skal jeg ta et par dager fri og forsøke å gjøre noe i heimen.

Halvdelen blir i bedre og bedre form, og synes han ser enden av tunnelen. Det er jo kjempebra. Han må bare få orden på kroppen nå, så skulle han snart være i "sirkulasjon" igjen. Det blir godt for ham og godt for meg.

Jeg har funnet ut at jeg må prøve å være mest mulig i aktivitet og opptatt med noe. Da klarer jeg hverdagen best. Det er når jeg skal slappe av at alle dumme ideer kommer. Skal ta med en del av dem til veilederen min, så kan hun hjelpe meg å sortere litt.

Og jeg MÅ la kniven ligge i kveld, for nå har det vært et par fæle dager.

[Bettie]

Torsdag 2.september

Det har vært en vakker høstdag, og ganske fin temperatur også.

Jeg lot kniven være i går - en miniseier oppi det hele. Og jeg sov hele natta. Positivt det også.

jeg var hos veilederen min i dag, og begynte å nøste litt i vonde tråder. Jeg må ta meg tid til å trøste et lite barn som sitter fast langt inni meg, slik at de barnlige reaksjonene kan erstattes av voksne reaksjoner. Det er et stort stykke arbeid, kjenner jeg, for barnet der inne er så innmari trist, samtidig som hun har lært å skjule tristheten for omverdenen.

Jeg reagerte med hele kroppen mens jeg snakket. Jeg fikk vondt i hodet og ble kvalm. Og jeg gråt litt. Jeg strammet alt jeg har av muskler for å holde meg fast i meg selv. Tenk at gamle sår kan gjøre så vondt fortsatt.

Men det går ikke an å sette på korken igjen, og jeg vet jo at selv om det gjør vondt og selv om kroppen ikke vil, så ER det historie, og ikke nåtid. Og det er mulig å skape en ny historie og en annerledes framtid. Hodet vet ihvertfall det.

Så etter den samtalen har jeg slitt, men jeg har holdt på med mange fornuftige ting, som å rydde og vaske kjøleskapet, vaske klær og skrive litt. Innimellom har jeg gått fram og tilbake uten mål eller mening.

Så ringte Halvdelen og ville hjem en tur. Hann hadde vært hos legen og fått nye nedslående nyheter. Ny prolaps i nakken, og kanskje ny operasjon, og forkalkninger i skulderleddet + betennelse. Etter å ha blitt operert i nakken, kneet, ankelen og albuen i løpet av tre år, klappet han sammen ved utsiktene til nye runder. Og han så temmelig svart på muligheten til å komme ut i jobb igjen.

Så jeg halte litt reservekrefter fram og hjalp ham litt med å se om det kanskje finnes veier å gå. Operasjonene må han nok gjennom, og det blir vanskelig å finne en jobb, særlig nå, men det er muligheter. Og kanskje operasjonene blir vellykket og han dermed mer arbeidsfør enn nå. Han var ihvertfall litt lysere til sinns da han dro tilbake igjen.

Men jeg har brukt for mye energi. Så jeg har det helt svart nå. Orker ikke flere kamper, jeg. Orker det ikke.

[Gjest gjest1]

Du skrev: "Jeg må ta meg tid til å trøste et lite barn som sitter fast langt inni meg, slik at de barnlige reaksjonene kan erstattes av voksne reaksjoner. Det er et stort stykke arbeid, kjenner jeg, for barnet der inne er så innmari trist, samtidig som hun har lært å skjule tristheten for omverdenen. "

Denne kjenner jeg igjen, jeg tror det er sånn sønnen min har det. Og jeg skulle ønske at han også ville skjønne at han trenger hjelpe for å komme ut av det sånn at han kan bli voksen inni seg også. Jeg merker jo på ham at han har reaksjoner som en tolvåring innimellom, og det var så gammel han var da pappan hans døde. Og han var også innmari ofte sinna på faren sin, for mannen var jo ikke til å stole på... Han sitter litt fast der noen ganger, og det er så leit fordi han er en innmari god gutt egentlig.

Jeg ønsker deg en riktig god helg, Bettie - :kysse:

[Bettie]

Tirsdag 7. oktober.

Tror på å bearbeide vonde følelser, slik at de ikke blir liggende som uløste saker og sperrer for videre utvikling, mysan. men jeg tror også man må ta tak i ting når man er moden for det, for da tvinger det seg ofte fram av seg selv.

I dag er det en grå, våt dag, men heldigvis er det ikke så kaldt.

Nå er vi helt billøs en tid framover. Han som skulle reparere bilen vår, han ligger på sykehus med hjerteproblemer, så bilen står fortsatt demontert. Den bilen verkstedet lånte oss, "døde" i går. Så nå er det bare å finne fram alternative reisemåter. Har en avtale med et annet verksted om å få bilen reparert (vår) i løpet av 14 dager, hvis vi på en eller annen måte får fraktet den dit. Så det er neste praktiske prosjekt.

Halvdelen blir stadig bedre, og begynner å legge planer for "livet etterpå", enten det blir med eller uten operasjoner. Det er et veldig godt tegn.

Jeg har hatt det tungt noen dager nå, og det har gått ut over armene mine. men i dag har jeg fått hjelp til å sortere mye, og jeg klarte å se noen sammenhenger. Det ble en skikkelig slitsom runde, så hodet er temmelig tomt nå. Men jeg har klatret litt ihvertfall. Det er godt å få "sorteringshjelp", for det er vanskelig å komme seg ut av tankespor som har satt seg fast.

Akkurat nå sitter jeg her etter å ha vært på en liten oppdateringsrunde i dagbøker, men en liten pus på fanget. Hun så nok helst at jeg gjorde noe annet enn å sitte her, og jeg har ikke tenkt å sitte her så lenge. PC og hodepine er ingen god kombinasjon.

[Gjest Hilde K S]

Da ser det ut til at det går litt fremover med dere begge to. det gleder meg å lese det.

Fra nå finnes det bare en vei og det er oppover.

En helt vanlig tirsdagslem

[Gjest Zalomine]

Håper ting ordner seg!

:trøste:

[Gjest Poirot]

Du r sterk. Men du trenger ikke være det hele tiden av den grunn. Det er ved å gi sipp på styrken den virkelig kommer til syne. Jeg håper du kan bli reparert...

[Gjest gjesta]

Hei, Bettie!

Vel, så var fin-høst-været over i Bergen for denne gang. I dag har det sippet ned nesten uten stans, bare et lite solgløtt slapp igjennom. Det forhindret ikke Miemannen i å løpe som en gal etter isbilen, - vi tviholder på sommerfølelsen litt til :D

Stor klem, Mie!

[Bettie]

Onsdag 8. oktober

Så hyggelig å finne hilsner fra Hilde, Fredagsbarn og Donpedro.

Jo, det går bedre med meg. Jeg merker at jeg ikke svinger så mye i humør, og det er veldig godt.

Og jeg begynner å få tak i meg selv igjen. Det er også godt. Det jeg vet fornuftsmessig nå, er at jeg må være tålmodig. Jeg blir fort utålmodig med meg selv, og har nok avsluttet sykemeldinger for tidlig, før jeg er 100% i form. det må jeg ikke gjøre denne gangen. Håper jeg klarer det.

Jeg vet at jeg har noen tøffe runder foran meg, men den tøffeste er unnagjort, nemlig det å finne ut hvor jeg skal begynne. Jeg turte å slippe mye kontroll, og jeg overlevde det, så som sagt - det tyngste har jeg vært innom. Så jeg er nok reparerbar, dersom jeg bruker litt av fornuften min.

I dag har det vært kaldt - iskaldt. Da jeg sto opp var det kuldegrader ute og bare 17 grader inne. Gadd ikke fyre, for jeg skulle på jobb. Men nå har jeg satt igang fyringa, og temperaturen stiger inne. Har satt en varmeovn bak ryggen min på kontoret, så jeg fryser slett ikke.

Men jeg er dypt misfornøyd med at det er kuldegrader om morgenen. Det minner for mye om en årstid jeg ikke liker.

Poden ringte meg. Han hadde hatt sin siste arbeidsdag nå, og foreløpig ingen jobb i sikte. Jeg har heller ikke hørt om noen jobber gjennom mine kontakter, så det er lite jeg kan hjelpe ham med. han har avtale på arbeidskontoret i morgen, men her i dette fylket er arbeidsløsheten blandt unge mennesker kjempehøy, så jeg vet ikke hvilke muligheter han egentlig har.

Synes synd på ham.

Halvdelen ringte. Han har en utskrivingsdag i sikte - om drøyt to uker. Det blir en utfordring for oss begge, men jeg ser fram til å ha ham mer hjemme. Får håpe at det finnes et apparat klart til å overta "her ute" etterpå. Uansett skal vi feire at han har kommet så langt når han er utskrevet.

Sånn - nå har lillepusen overtatt Bøllefrøets plass ved PC'n. Hun har sovnet oppå armen min, og piper misfornøyd når jeg flytter litt på den.

[Gjest Hilde K S]

Det ordner seg kanskje med jobb til sønnen din ?

Hvordan blir det med mannen, har han en jobb å gå tilbake til etter eventuelle operasjoner ?

Klem

[Diva]

Hei Bettie

Takk for hyggelig besøk i dagboka mi:)

Håper at sønnen din får en jobb snart jeg. Ikke morro å gå arbeidsledig

Og at din mann finner en løsning mht operasjon etc.

Og selvfølgelig at du er litt lenger oppe nå.... Ser at det er mye opp og ned,- og det er vel "relativt normalt" i din situasjon. Jeg beundrer deg fordi du tør å si ifra på jobben og at du prøver å gjøre det du kan. Synes du er flink jeg.

Når jeg er nede - av en eller annen grunn - så blir jeg veldig sløv og giddalaus, en "greie" jeg ikke kommer ut av. Så all respekt til deg

Legger igjen en stor onsdagsklem til deg :kysse: og en liten :trøste: sånn klem og.

God dag, Bettie!

ang det med knivskuffbesøkene : husker du på å rense og plastre ? Bare et tips fra helsesekretæren i meg...

[Gjest gjest1]

Hei, Bettie -

en liten hilsen midt på en onsdag. Kan jo bli en utfordring som du skriver, og få gubben hjem igjen ja.

Kan jeg spørre om hva det er slags operasjoner han evt skal igjennom? Kan ikke huske å ha lest om det i innleggene dine, men det kan jo selvføgelig bare ha gått meg forbi i farta da...

[Bettie]

Torsdag 9.oktober

En skikkelig vakker, hutrende dag med sol og flotte høstfarger.

Men det har jo blitt mørkt når jeg skal stå opp, jo. Når skjedde egentlig det???????

Jeg håper det ordner seg med jobb for poden, Hilde. Det er snart julebordstid, så det kan jo hende noen har bruk for ekstra hender på et kjøkken. Han skulle på arbeidskontoret i dag. Venter spendt på hvordan det gikk. Ellers luer han på om han skal snuse på jobber i utlandet. Vi får se hva som skjer.

Men Halvdelen, Hilde, han står uten jobb. Han har vært sykemeldt og ute av systemet så lenge at jeg lurer på om det er mulig å få ham i jobb igjen. Kroppen hans vil liksom ikke henge helt med. Det er så mange ledd som knirker og krangler. Vi får se ståa etter at han har fått en fullstendig gjennomgang av knokler, ledd og muskler.

Takker for hilsen, Diva. Du vet jo noe om hvordan det er å jobbe for å få jobb!!!!!

Og jo, mysan. det blir en utfordring å få Havdelen hjem, selv om jeg ser fram til det.

I dag måtte jeg gå tidligere fra jobben. Var så innmarig kvalm, men det er noe som går. nå, Så da gikk opplegget rundt studier i vasken. Skulle ha laget en problemstilling for neste oppgave i dag. Får ta det til uka.Skal ikke være ferdig med oppgaven før om en månd - så vi rekker det nok med et nødskrik.

Men siden jeg i utgangspunktet var i labert humør, gikk jeg løs på "hjemmeleksa" mi, fra forrige samtale jeg hadde. fem sider med tanker og historie har jeg skrevet i dag. og jeg ser klarere og klarere at det finnes mange sammenhenger mellom fortid og nåtid. Det gjelder altså nå å få parkert fortiden, bryte en del mønste og hanslingsalternativ jeg har valgt, og velge annerledes. Det er jo bare "småtteri", det.

Neida. jeg vet at det der er både vanskelg og tidkrevende. men skrivingen i dag er et godt grunnlag for å se på hva jeg kan og må ta tak i. Og hodet begynner nok å fungere litt bedre når jeg har klart å finne ihvertfall en trådende i ganvasa.

[Diva]

Stor klem og god helg fra meg til deg :kysse:

[Gjest gjesta]

Er bare innom for å ønske Bettie en riktig god helg!

Klem!

[Gjest Hilde K S]

God helg ! :D

[Gjest gjest1]

En riktig god helg til deg, Bettie!!!

[Bettie]

Fredag 10. oktober

I dag har det vært en mild, fin høstdag.

Og når jeg åpner dagboka for å skrive litt, finner jeg hyggelige hilsner fra dere. Tusen takk.

I dag har jeg vært tidlig på jobb og jobbet en full dag. Det er en stund siden jeg gjorde det. Har slutta av litt tidligere innimellom nå. Men det var godt å få jobba en skikkelig økt. fikk unna en del brev, en rapport og noen referater. Fikk i det hele tatt unna en del såsaker av den typen som blir liggende, fordi de tar tid å gjennomføre.

Men jeg ble ensten ajour i dag. herlig!!!!!

Og så ringte sjefen min meg. Han oppdaget nå at jeg egentlig er sykemeldt, og lurte på hva han skulle gjøre med det. Ja-ja. Det er ikke alltid like greit å ha oversikt over alt, da.

Da jeg kom hjem i dag, hadde lille-rampe-pusen gjort ugagn igjen. Hun hadde revet ned en mugge jeg liker godt. Det bar mange skår på feie opp fra gulvet, og det var ikke bare milde tanker jeg sendte katta og eieren. Det var nummeret før rask retur, det.

Poden ringte meg i går. Han var temmelig blakk, så har får et lite tilskudd i dag. Skal sjekke jobbmarkedet etterpå.

Ellers kommer Halvdelen hjem på perm i dag. Vi har en del å planlegge nå som det går mot slutten på en behanslingsform og over ot en mer normal tilværelse. Får se om vi kan bli enige om litt nå i helgen.

Men en sånn full arbeidsdag, det kjenner jeg er litt i meste laget. Tålmodighet - tålmodighet - huff! Måtte jo bare prøve, men skal straks og med nesten en gang bestemme meg for å ta det litt mer med ro, ja.

Siden jeg nå er helt uten bil, kan hverdagen være en utfordring med jobb og handling og alt annet. Men jeg er en racer på å lese busstabeller, og det er mange muligheter til å få skyss til jobben, og så får jeg bare handle i litt mindre kvanta - sånn sykkelkvanta.

Nå i helgen har jeg også tenkt å være litt kulturell. Vet om noen utstillinger jeg har lyst til å se. Får komme meg til byen og myse litt.

Men i dag - i dag har jeg brukt opp kreftene, så jeg skal bare sløve.

[Gjest Zalomine]

GOD HELG!

Håper du får ei fin helg!

[Bettie]

mandag 13. oktober

Det ble en god helg!

Halvdelen kom hjem fredag ettermiddag, og vi hadde en lang prat. For første gang på lenge tok han initiativ til en sånn type prat, og han hadde litt å si om tankte på framtiden. Det gjorde så godt at jeg så han virkelig begynner å komme på plass, og at han faktisk tenker framover igjen. Jeg kjente at jeg ble roligere av det også.

Lørdag var jeg først på en handletur. fant en butikk med lagerutsalg. Pleier å handle litt der ellers også, for de har en del morsomme klær. Så jeg fikk meg ei bukse (lingrønn), et skjørt (sort) og en slags lang "jakkegenser" i sort og blått. Den er samlet i halslinningen, men ellers åpen, så jeg må ha en topp under, men den passer både til skjørt og til bukser. 150 kr betalte jeg for herlighetene, og det var jeg svært fornøyd med.

Etterpå durte jeg inn i noen andre butikker og fikk med meg ei bukse - også svart, og en off-white genser. Så nå har jeg shoppet fra meg for en stund.

Etterpå var jeg på åpningen av en utstilling. Kjenner en av kunstnerne. Det var en morsom utstilling med stor spennvidde i kunstverkene.

Og da var jeg igrunnen ferdig for dagen, så resten ble sløvedag. Kjenner at jeg ikke har 100% krefter når jeg prøver å dette litt fart på tilværelsen.

Søndag var en solblank dag, så da var det fram med sykkelen. Er jo ivrig loppemarkedgjenger, og det var to markeder i nogenlunde passe avstand. Lengst unne fant jeg ingenting, men på de andre markedet fikk vi (Halvdelen var med) handlet utgangspunkt for årets julegaver - mange hvite krukker og vaser til 5 og 10 kr. stykket.

Hadde også flaks på auksjonen. Hadde sett oss ut en krukke i noe som så ut som delft porselen, og et saltkar i kobber. hadde sett ut noen andre ting også, men der gikk budene over det vi hadde satt som grense. Men vi fikk kobberkaret og porselenskrukka - for rundt 300 kr for begge. Kjempefornøyd!

Men etter tre timer på sykkel, var jeg sliten, så det ble bare till klesvask på ettermiddagen.

Så til sammen var det altså en deilig helg.

Dagen i dag har vært slitsom, men det velger jeg jo selv. Har igjen hatt en samtale, og kom enda et lite stykke videre med meg selv. Jeg må enda gråte litt for den lille jenta inni meg, men jeg ser ting klarere, og da blir det lettere å ta tak i problemene. Når jeg er ferdig med å gråte, vil jeg klare å legge barnet bak meg, ta med det som er positivt, tilgi og gå videre.

Når jeg skriver det slik, ser det enkelt ut, men det er vanskelig, det vet jeg, men ikke umulig.

Og jeg risper meg mindre nå, et tegn på at det går riktig vei.