Betties sider

[Bettie]

Mandag 22.september

En høstdag - det ble det, Donpedro, om ikke annet.

Gårdagen ble omtrent så lang som jeg tenkte den ville bli. Men vi fikk da utrettet noe - som å rydde plass til bilen i garasjen og tømme blomsterpotter for visne tomatplanter, og begynne å anlegge område for neste sommers tomater. Så det ble en del praktisk jobbing, og det var godt.

Halvdelen var enda litt mer på plass i går, men holdt likevel litt avstand. Han takler ikke helt at jeg ikke er på topp.

I dag har vi hatt en par-samtale. Og det var egentlig en positiv samtale. Jeg var i utgangspunktet temmelig kjørt - har vært i knivskuffen noen ganger i løpet av helgen, og lurte vel på om jeg orket en slik samtale i dag. Men jeg ble med og gjennomførte den. Og det virket som om Halvdelen, selv om han var en del tilbaketrukket, var mer på plass i seg selv i dag, og han klarte å møte meg på noen veldig viktige områder.

Han ble litt kjørt på egne reaksjoner, men også det ble faktisk positivt. Jeg ble nok behandlet litt forsiktigere i dag.

Så hvis forrige uke var kjellertur med nivå 0 og en strålende dag er på nivå 10, er jeg i dag oppe og snuser på en 2,5 . Det er ikke verst. Dagens lyspunkt, faktisk.

For i går kveld var jeg helt nede på 0 igjen. Det svinger, det svinger.

Men jeg har klart å samle meg såpass at jeg vet jeg ikke kommer til å være i kjelleren for bestandig. Jeg må bare få tid til å rydde litt i mine kaotiske tanker og få hjelp til å skille mer mellom følelser fra fortiden og følelser fra i dag. For det sliter jeg veldig med.

Jeg hadde skrevet et brev og en omvendt historie til Halvdelen, men de får han ikke. Det ble mer noe som hjalp meg litt, enn noe som ville være til nytte for oss begge, så da ble det noe for nattbordsskuffen.

Og jeg har vært "flink" i dag. Jeg har innsett at jeg ikke klarer alt nå, så jeg legger fra meg noen oppgaver og sier nei til å ta på meg noe nytt. Skuffer nok noen, men det klarer jeg å leve med.

Og så må jeg se om jeg kan hjelpe poden litt. Livet gikk på skinner for ham nå, med jobb han trives i og leilighet. Men i dag fikk han beskjed om inskrenkninger, og med halv inntekt vil han ikke klare å beholde leiligheten. Får se om jeg kan bruke noen kontakter for å finne noe han kan leve av mens han leter etter ny, hel jobb. Synes veldig synd på ham, for han har jammen hatt nok motgang de siste årene. Skal hale meg litt opp etter håret og se hva jeg kan finne på for å støtte ham litt.

[Bettie]

Tirsdag 23. september

Lillepusen sitter på databordet og jakter på Stenabåten på skjermen. Kjempespennende, Synes hun. Hun har prøvd ulike angrepsvinkler, og har også undersøkt om hun kan komme bak båten, men har ikke lykkes med å fange den enda. Frustrerende, tror jeg.

I går kveld ble det mye vær, gitt. Det regnet og blåste og tordnet og lynte. Kuling med orkester. Presseningen over veden holdt kulingtesten, men en stakkars hagestol fikk ungjelde. Den måtte jeg hente lenger ned i hagen. Har ikke ryddet bort sommeren helt enda.

Poden kom hjem i går og leste om avtaleverk og oppsigelser og regler. Nytt møte på torsdag hvor endelig beslutning skal tas. Jeg tipset ham om et par andre steder hvor de averterte etter hans kvalifikasjoner, i tilfelle han får for lite jobb. Håper de finner en annen løsing, slik arbeidsmarkedet er i dag.

Jeg er bare kort innom, for jeg har ondt i hodet. Hadde en veiledningstime for meg selv, og fant ut at jeg kunne jo ta i bruk gamle og nesten glemte avspenningsøvelser for å få litt ro, og kanskje jeg kan bruke noe sånt når turen til knivskuffen er nærliggende. Skal ihvertfall prøve.

På jobben i dag viste jeg fram at jeg har plasterlapp på sjela. Onformerte bare kort om at sånn var det, og at en stengt kontordør ikke betydde at jeg var blitt asosial (jo - egentlig er jeg jo det, da), men at jeg trengte litt tid uten menneskekontakt. Reaksjonen var positiv og støttende.

Sånn - der fikk lillepusen nok av Stenabåten, og siden hun klør i tennene, ble fingre på tastaturet neste jaktmål. Bøllepusen, stakker, er dypt fortvilet over denne oppkomlingen. Hun får jo ikke hatt den flotte halen sin i fred. Og prøver hun å få seg en matbit, blir hun angrepet at et lite, men tøft vesen, som helt mangler respekt for eldre artsfrender. Det er mye anklage i de blikkene hun sender meg om dagen, selv om hun har begynt å tilbringe kveldene på fanget mitt igjen. Jeg regner med å bli tilgitt etterhvert.

Kanskje prøve med litt mat. kan hende det hjelper på hodepinen. Og kanskje jeg i dag ikke blir kvalm etter å ha spist. Håpe - håpe.

Dagens lyspunkt: En liten, rabiat katt som har større mot enn vett og dermed støtt og stadig havner i morsomme kattepiner.

[Gjest Poirot]

Så flott at du har sagt fra på jobben. Du er et eksempel til etterfølgelse, en rollemodell.

[Bettie]

Onsdag 24. september

En fin, men kald høstdag - sånn nesten skrape is av bilen dag.

Takk for hilsen, donpedro. Vet ikke helt om jeg er noen rollemodell, men jeg har tro på åpenhet. Det å ha sår på sjela er så tabubelagt, men det er ikke verre å ha sår der enn andre steder. Og jeg nekter å være en usynlig hysj-pasient. Og jeg tror såpass på folk at når de får vite hvorfor jeg er som jeg er nå, så blir det lettere for dem å forstå hvorfor jeg må trekke meg litt tilbake en periode.

Det blir ihvertfall mye lettere for meg å slippe å late som noe.

Går ettermiddag og kveld var ganske ille. Jeg var rastløs, hadde mye uro, men ingen ork til å gjøre noe med den. Jeg prøvde avspenningsteknikker, men de hjalp ikke. Tilslutt tok jeg en knivskuff-tur, og roet meg ned etterpå. Jeg var bars så superkvalm resten av kvelden.

Så i dag var jeg trøtt da jeg sto opp, og bilen var vrang å starte, men jeg kom meg på jobb og fikk unna noen rapporter. Ligger faktisk forran fristen!

Skulle hente Halvdelen i dag, for han har fått "langperm". Han ringte meg tidlig og ba om å bli hentet før avtalt tid. Jeg hørte at ting ikke var helt på plass da han ringte, men det ble tydelig at han er nede i en bølgedal, han også nå. Så jeg har plassert meg litt på sidelinja og bar brukt over en time på å vise ham alt han har oppnådd til nå, og at han har vist en styrke hverken han eller jeg trodde han hadde. Humøret hans steg litt ihvertfall, og nå er han ute en tur. Rastløsheten hans tok overhånd, og det kan være greit at han får koblet vekk tankene litt. De blir jo veldig opptatt av ham sel.v når han jobber med seg selv hele tiden.

Så i dag skal det holde hardt å holde fokus. jeg er egentlig rå-misunnelig på ham, for han har jo sjansen til å bli tatt vare på hele tiden. Og egentlig lurer jeg på når det skal bli min tur til å bli tatt vare på, og ikke være i ivaretagerrollen.

Jeg har lagt opp til det selv, det ser jeg, ved å være sterk og ta ansvar og finne løsninger og stå på for unger og mann. Men i dag er jeg litt bitter fordi det ikke er noen der for meg, og bare for meg. jeg har også behov for å bli tatt vare på.

Men jeg kan ikke akkurat starte en konkurranse om hvem som har det verst, det blir for dumt. Og hittil har jeg jo klart å hjelpe og finne løsninger for andre Men akkurat nå koster det meg svært mye. Takler ikke helt å bli stilt sånne krav til, men klarer ikke si ifra at dette får dere ordne selv nå.

Så da parkerer jeg meg og mitt og går løs på problemene til de andre. Det er flink pike, det. Får vont i hodet av det også.

Hodet mitt forteller meg hvor dumt dette er, men resten av kroppen er uvenner med hodet og vil ikke høre - eller er det kanskje hodet som er uvenner med resten av kroppen?

Dette her ble noe skikkelig surr.

Hvor er dagens lyspunkt????????

En vakker høstdag, kanskje? Klarer bare ikke føle meg glad når jeg ser ut nå.

[Gjest Poirot]

Det handler ikke om hvem som har det verst. Det handler om at det er to mennesker som har det vondt på hver sin måte.

Vet ikke hva som kan hjelpe deg, jeg. Men kniver hjelper ikke på sikt, det vet du. Finnes det en støttegruppe eller noe sånt? Psykolog?

[Bettie]

Torsdag 25. september

Det er kaldt, grått og det blåser. Æsj!

I dag har jeg ikke orket å gå på jobb. Akkurat det er et lite nederlag, så i morgen bare MÅ jeg ut av døra. Jeg lager meg en avtale for ettermiddagen slik at jeg kommer meg ut. SKAL dra på forelesning i dag. Basta!

Men i dag er jeg bare kjempekvalm og sliten. Det er ikke ok å våkne og være sliten

[Gjest Adina Madeleine]

Hei Bettie.

Jeg så innlegget ditt i Donpedro sin dagbok og tenkte å stikke innom dagboken din. Nå har jeg lest litt og jeg vil bare si at jeg skjønner hvordan du har det. Jeg skal ikke "belære" deg om hvordan du kan løse ting, men vit at det kommer til å bli bedre. Går du på tabletter ennå? Hvordan går det med hensyn til effekt og bivirkninger? (har erfaring....) Jeg tenkte å lese hele dagboken din senere i dag.

Sender deg en stor, varm klem og håper at dagen bringer noen skikkelige lysglimt til deg. :trøste:

Adina M.

[Gjest gjesta]

Hei, Bettie!

Innom med en hilsen og en klem!

Mie.

[Gjest gjest1]

Hei Bettie,

dere har tydeligvis en lang vei å gå du og Halvdelen, og det vil nok ta tid ser det ut til.

Jeg ser du sliter med følelser rundt noe som skjedde for lenge siden, det må jo være dobbelt frustrerende, og jeg er sikker på at du sier til deg selv at dette var før og ikke nå.

Jeg har en datter som skjærer seg i armene når livet blir for ille for henne, men storebror har lovet henne at neste gang hun gjør det, skal han gjøre det også. På seg selv vel og merke. Og hun skal se på at han gjør det. Og han vil skjære dypt, mye dypere enn hun selv noen gang ville skåret.

Jeg nevnte i dagboken min den lange talen han holdt for henne om dette og hint, og dette var en del av den. Det er muligens ikke måten og få henne til å stoppe på, men hun vil nok kvie seg for å gjøre det. En annen ting er jo at vi nå går inn i en periode med lange ermer, og det blir lettere å skjule ting.

Sønnen døyver sine smerter med cannabis, jeg vet ikke om jeg synes det er noe bedre, og jeg lurer på hva det er med barna mine. Selv har jeg ikke en nervøs tråd i kroppen. Men nok om meg, dette er din bok.

Jeg føler sånn med deg, og skulle så gjerne ha gjort noe for deg - sagt noen hemmelige og magiske ord ut i luften som fikk alt det vonde rundt deg til å gå bort.

Når du er ferdig med denne sjauen som du og Halvdelen gjennomgår nå, skulle du kanskje ta et kurs i Still Point. Det tror jeg kan være veldig godt for deg. Les om det her

Jeg kommer også selv til å ta et kurs eller flere her, ikke fordi jeg sliter med slike ting som du sliter med, men for å finne en slags helhet i meg selv...

Jeg sender over en veldig varm klem til deg - jeg synes du er kjempesterk og tøff, selv om du ikke føler deg sånn selv. Du vil se senere at det er nettopp det du er, selv om du gir etter for smerten litt innimellom.

Gode tanker og positiv energi oversendes herved - lykke til i kampen, Bettie

[Bettie]

Lørdag 27.september

Takk mysean for råd. Var innom å tittet og det så interessant ut. Sak se litt mer på det.

Adina Madeleine - forsto at du har erfaring, ja. Det må jo være ganske slitsomt, for jeg kjenner bare hvor tappet for krefter jeg er. Tar gjerne imot råd.

OG det er alltid hyggelig med en hilsen fra deg, mie.

Jeg kom meg på forelesning torsdag. Var gaske fornøyd med meg selv da. Og det viste seg å være en kjempeflott og engasjerende forelesning. Den var nesten for kort, selv om den varte i tre timer. Så det ble faktisk et løft å dra inn til Universitetet.

Poden ringte meg på ettermiddagen. Han ville fortelle mor at han nå var arbeidsledig. Stakkars. Håper noe dukker opp for ham. Får se hva jeg kan hjelpe til med. Jeg er ikke akkurat inne i hans bransje, men kan leite gjennom nettet og ellers holde øyne og ører oppe. Og jeg kan nok kanskje hjelpe ham med annen type jobb. Vet om et par muligheter. Men det er ille for ham når han var så godt i gang og hadde funnet en jobb han trivdes i. Innskrenkinger er noe herk!

Fredag dro jeg på jobb, men tok det litt med ro på morgenen. Fikk kvalmen til å dempe seg ved å knaske litt tørt flatbrød.

Ellers var gårsdagen ganske begivenhetsløs. Og det passet meg egentlig godt. Halvdelen har krabbet seg ut av grøfta igjen, så jeg hadde rett i at dette ville være en raskt forbigående nedtur.

Kanskje tablettene begynner å virke litt. Verden er ihvertfall ikke fullt så svart lenger. Jeg kan leve med at den er jevnt grå en periode. Men den hersens kvalmen kan vel gi seg nå! Men jeg må ha hjelp til å slutte med knivskuffturene. Jeg VET at det løser ingenting, og gjør det likevel. Hva hjelper det da å vite??????

Ser det holder på å sprekke opp ute, det er noe blå himmel også, så kanskje høststormen er over for denne gang. I natt var det et forferdelig vær med regn og vind og torden.

Og i dag må jeg bare ta meg sammen og få gjort noe med hybelkaniner og annet uinvitert rask. Akkurat sånne ting er det krevende å bestemme seg for å gjøre noe med. Men først skal jeg bla gjennom litt nyheter og ta nok en kopp kaffe.

[Gjest Hilde K S]

Vet fastlegen din om dette emd selvskadingen ?

Dersom han ikke vet det vil jeg råde deg til å fortelle han om det slik at du kan få deg noen timer hos en psykolog. Mange jeg kjenner har hatt stor hjelp til å stanse den negative loopen som selvskading er ved å gå noen timer i terapi. Da kommer årsaken til smerten opp til overflaten, man kan gripe fatt i den og ikke minst finne løsningen.

Og selv om du vet årsaken til selvskadingen er det stor hjelp i terapien. Og da holder det ikke med kollegaveiledning, du må komme deg til en psykolog som vet mye om disse tingene.

Klemmer

[Diva]

Vil bare gi deg en stor klem jeg, Bettie.

:trøste:

Tenker på deg.

Ønsker deg en riktig god helg.

Stor klem :D

[Bettie]

Søndag 27. september

Det er ihvertfall en vakker høstdag i dag. Strålende sol, blå himmel og kjørlig.

Takk for hilsner Hilde og Diva.

Jo fastlegen min vet hva jeg gjør, det var det som skremte meg nok til å gå til lege. men jeg må snakke med henne igjen i og med jeg ikke klarer å stoppe impulsen. Må nok foreta en skikkelig hodeopprydding.

Jeg fikk faktisk ryddet ut litt støv i går, så det så straks bedre ut her hjemme. Ellers var jeg for sløv til å gjøre noe i går. Så jeg satt hele kvelden foran TV'n og vegeterte.

Halvdelen satt på PC'n store deler av kvelden, så vi sløvet begge to.

I dag har jeg vært mer aktiv igjen. Var å så en håndballkamp på morgenen/formiddagen, for frøkna har begynt å spille igjen. Det var morohåndball på ikke alt for høyt nivå.

Etterpå har vi ryddet sammen utemøblene og ryddet vintehaven klar for vinteren. Det var ikke så store jobben, men den skulle nå gjøres, da, og når det er så fint vær, er det egentlig hyggelig å være ute. Får vel vaske litt klær i dag også.

I dag går det litt treigt rundt i øverste etasje, så jeg tror det blir en del sløving i dag også.

[Gjest Zalomine]

Jeg håper det ordner seg for deg, det har du virkelig fortjent!

Jeg leser dagboka di regelmessig, men er dessverre ikke så flink til å skrive... det er så vanskelig å vite hva jeg skal skriev, uten å virke "overfladisk" eller "naiv", men jeg tenker på deg i alle fall! :trøste:

[Gjest gjest1]

Stikker bare raskt innom for å gi deg en klem i dag!!

[Diva]

Hopper innom og gir deg en stor klem :D

Tusen takk for hyggeilge ord i dagboka mi!

Ønsker deg en flott dag! Håper det er like fint vær hos deg som hos meg.

Masse sol

Om ikke, så sender jeg noen solstråler hihi.... ((( )))

Klem

[Bettie]

Mandag 29. september

Så mange som hadde vært innom meg i helgen. Tusen takk for hilsner. Det var sikkert dine solstråler som en stynd skar gjennom skydekket her, Diva.

Har en matt dag i dag. Hadde en liten "utblåsning" mot Halvdelen i går kveld, og ble selvfølgelig liggende å tenke på den da jeg la meg. Surret og rotet og surret videre.

Men jeg klarte nå tilslutt å finne ut hva som hadde irritert meg, så Halvdelen fikk litt mer svar i dag enn i går kveld.

Ellers kom jeg til å pirke borti gamle sår i dag, og det var energitappende, for jeg spenner alt jeg har og får et "muskelpanser". Men det er jo også godt å få tatt tak i problemområdene for å bli ferdig med dem.

Det er rart, det der. Når jeg er redd for at det skal gjøre vondt, forsøker jeg å trenge det tilbake. Samtidig vet jeg at det hjelper ikke å trenge det som er vondt bort og begrave det, for det dukker bare opp igjen - og helst når det passer minst, som nå. Så det lureste jeg kan gjøre, vet jeg, er jo å gå inn i det som er vondt og holde ut en stund, så blir det bedre både på kort og lang sikt.

Men det er vel er hode og følelser skiller lag, og hodet taper, og det er her jeg trenger hjelp. Men jeg har nå fått ei "hjemmelekse" som ikke skal bli enkel. Notere når jeg føler det nødvendig med en tur i knivskuffen, når jeg klarer å motstå behovet og når jeg ikke klarer det, og hva som utløser det. Jeg vet at akkurat det der er veldig effektivt, for da blir jeg mye mer bevisst på hva som skjer, og det blir lettere å finne mottrekk. Men enkelt blir det ikke, for det er nødvendig å være bånn ærlig, og det er ikke så lett. Skammer meg jo over å holde på slik.

Så vi får se hva som skjer etterhvert.Halvdelen er i hvert fall fortsatt på oppadgående, heldigvis.

Dagens lyspunkt, ja - det er at jeg klarer å se at det finnes folk som virkelig bryr seg om meg og mitt ve og vel.

[Gjest gjesta]

Dagens lyspunkt' date=' ja - det er at jeg klarer å se at det finnes folk som virkelig bryr seg om meg og mitt ve og vel.[/quote']

Ha en fin uke, Bettie!

Klem, Mie

[Gjest Hilde K S]

Neste gang trangen kommer over deg skal du hente klemmen som ligger her -> :kysse:

[Bettie]

Tirsdag 30 september

Hilde - den klemmen skal jeg prøve å huske når det er litt mørkt inni meg.

Og så håper jeg uka ikke blir så verst, mie.

I går hadde jeg en vond kveld, men det ventet jeg nesten. Jeg prøvde å gjøre alt det lure jeg vet jeg skal gjøre, men det ble noe notater i den lille lekseboka mi før jeg la meg. Sov ikke noe godt i natt heller.

Dagen i dag har vært bedre. Dro på jobb og ble ferdig med å rydde på kontoret mitt. Det var deilig. Så nå ser jeg bordplata på arbeidspulten min igjen, og papirhaugene er sotert, satt i permer eller makulert. Jeg kastet papirer med meget hard hånd. Herlig!!!!

Men jeg forstår ikke at jeg i disse digitale tider kan ha så mye papir liggende. Jo - egentlig forstår jeg det. Jeg får sakene inn på maskinen, og for å jobbe med dem, tar jeg ut en papirkopi. Og de som gir meg sakene sender også en papirkopi - for å være på den sikre siden. Og da blir det fort dobbelt så mye papir som før.

Var med frøkna til lege i dag, for hun skulle korrigere et arr. Hun har hull både her og der på kroppen, men å få en sprøyte bedøvelse, det er visstnok verre. Forstå det den som kan. Det gikk nå bra, så jeg kjørte henne pent hjem etterpå.

Akkurat nå ligger Bøllefrøet i vinterhagen. Hun nekter å komme inn når lillepusen er rabiat. Lillepusen har funnet ut at det går an å erte den store store dame, og henger i halen hennes. Stakkars Bøllefrø, hun er rimelig oppgitt over ungdommen i dag (og det er jeg også - for maken til sta ugagnskråke som lillepusen skal man lete lenge etter)

Snakket lenge med poden på telefon i dag. Han er jo på jakt etter jobb igjen, men det er ikke lett å få noe nå. Håper jeg snubler ver noe som kan hjelpe ham videre.

Men - dagens lyspunkt:

Et ryddig kontor!