Betties sider

[Bettie]

Mandag 14.juli

Så var helgen over. Og sommeren er her!!!!! Herlig!!!!!!!!

Svett, Mie - gjett om jeg blir det. Har akkurat kommet hjem etter en liten tur,og måtte sette meg litt inne i skyggen. Jeg har riktignok en avtale med solsenga og ei bok, men har utsatt den en halv time.

Jeg ble ferdig med min del av oppgaven, og fikk sendt den rundt til de andre. Så håper jeg at det blir få endringer etterpå. I allefall har jeg ikke tenkt å gjøre noe mer før jeg får tilbakemeldinger.

Ellers - i helgen - fikk vi besøk. Første pulje fredag ettermiddag. jeg var ikke helt ferdig med husvasken, men fant ut at resten kunne jeg ta lørdag formiddag. Siden det ikke var noe ok vær - regn - silregn eller styrtregn, bestemte vi oss for å ta en Sverigetur. gjestene våre hadde litt handlelyst, og lørdag i sommerferien - det er ikke Sverige-handletur-dag. Det var mange som hadde tenkt seg til Svinesund den fredagen, gitt. veldig mange, så vi kjørte den blå-grønne veien fra Halden. Vi fikk ihvertfall sett mye natur, og gjestene fikk en ekstra runde + handlet. Men "snarveien til Sverige" - det var det ikke.

Lørdag gjorde jeg ferdig huset på morgenen, og litt ut på dagen dro hele hurven til byen, Der tok vi med oss litt padling - som tilskuere. Vi heia på Sentrum, for de stilte i bar overkropp og med Stråhatter. De vant ikke.

Og så fikk vi med oss tre konserter av varierende, men hyggelig karakter. Det ble ganske fullt etterhvert, og kjempestemning, selv om noen inntok mer "stemningsskapende" remedier enn lurt var.

Og søndag formiddag kom resten av gjestene. Vi ble fjorten som skulle feire bursdagen til faren min. Halvdelen var grillmester. Og både laksen og biffen smakte fortreffelig. Og så var det så deilig å kunne sitte ute i hagen hele tiden. Det blir en mer avslappet stemning, da.

Og gjestene trivdes, så de ble og ble. De siste reiste hjem ved 10-tiden på kvelden.

Det var veldig hyggelig, men jeg var fornøyd da de dro. Halvdelen og jeg har ikke hatt mye tid til hverandre denne helgen, men det har ikke gjort så mye. Han trivdes, han også, selv om det var litt tøft å være nde i byen med alt livet og alle menneskene der. han måtte gå seg noen runder på egenhånd innimellom. Men det gikk som sagt bra. Nå har han bestemt seg for å søke om å få fortsette enda en stund. Det er bra, for det er ikke så lenge siden han mente at nå var det snart nok.

Vi ryddet sammen det gøvste i går kveld, så etter at Halvdelen dro tilbake, tok jeg oppvasken og ryddinga, og dukvasken.

Svigermor ble jo sendt hjem i dag. Så jeg dro hjem til henne og gjorde klart. Var der da hun kom hjem, og fikk pakket litt ut for henne. I morgen skal jeg ringe hjemmesykepleien og spørre om det er de som tar det faglige ansvaret for at hun er hjemme alene, uten noe ekstra hjelp. Jeg kjenner bare nå etter denne perioden at jeg kan ikke ta ansvar for dette også. Jeg får bite tenna sammen go si ifra meg et hvert ansvar - Vil ikke ha ansvar for at dama har mat, får vasket klær, kommer seg til lege og tannlege. Hun er ikke i stand til å klare seg alene hjemme, for hun kan jo ikke gå en meter uten oksygen.

Etter en halv time hjemme - hvor hun stort sett bare kom hjem og satt seg på en stol, var hun utslitt og måtte legge seg. Hun trenger en omsorgsbolig, hun, men de er det ikke enkelt å spa opp. Antagelig skjer det ingenting før neste lungebetennelse, og den vet vi jo at kommer - antagelig om ikke så lenge.

I kveld kommer en venninne på besøk. Det blir koselig å bare skravle om alt og ingenting. Skal lage en laksesalat, tror jeg.

Men nå venter solseng og bok, og jeg har blitt litt nedkjølt.

[Bettie]

Tirdag 15.juli

Jeg våknet til en varm og sorrik morgen. Det tegner til å bli en ny deilig sommerdag, men jeg er kjempetrøtt, så jeg tror jeg skal prøve å sove en time eller to etterpå. Sovent så seint i natt, og har sovet kjempedårlig - vært våken mye. Men nå - nå er jeg trøtt, nå.

I går, etter at venninnen min dro hjem - vi hadde det forresten kjempekoselig. Salatene mine falt i smak, og vi fikk skravlet om både likt - men mest ulikt - ble jeg sittende å bla i gamle dagbøker - sånn for temmelig ti år siden. Var i en krise da, og bøkene bærer jo preg av det. Men mange av de samme tankene går igjen fra dendang og i dag. Jeg skulle sjekke litt hva jeg hadde tenkt da, fant jeg ut i går kveld. Men jeg vet jo at det der ikke akkurat er sengelektyre, for hjernen spinner videre på gamle, vonde minner, og da er det vanskelig å sove. Jeg leser at jeg holdt ut den gang, så jeg kommer vel gjennom krisa denne gangen også. Men forrige gang tok det over et år.....

Nå er Halvdelen kommet litt lengre nå enn da, og er mer innstilt på virkelig å ta tak i det som er vondt og vanskelig, så helt lik er ikke situasjonen nå.

I går var jeg som planlagt et tur hos svigermor. Var der da hun kom hjem fra sykehjemmet. Hun var ganske skrøpelig. Oksygentanken kom litt etter, og omtrent samtidig kom hjemmesykepleieren. Svigermor fikk en stor tank og en liten "reisetank" med oksygen. Men på sykehjemmet hadde den store tanken vart i tre døgn, og nå ville de levere to tanker i uka - mandag og torsdag. Med min hoderegning kom jeg fram til at da har hun et døgn i uka uten oksygen. Så dermed må hun ha to tanker hjemme, for ikke gå tom mellom byttene.

Hjemmesykepleieren oppfattet ikke hvor rørete eller medtatt svigermor var. Så hun gjorde avtale om at hun bare skulle komme om morgenen. Jeg visste at det var for lite, men fant ut at hvis jeg går inn og tar kommandoen, vil de jo ikke se at hun ikke klarer seg selv. Og så må faktisk også svigermor se at hun ikke kan klare seg alene hjemme.

Og det gikk som jeg trodde. I går kveld ringte svigermor helt fortvilet. Det hadde ikke kommet noen og gitt henne kveldsmat, og hun klarte ikke legge seg selv. Så jeg måtte oppspore kveldsvakta til hjemmesykepleien - og klarte det, og fikk dem til å dra innom svigermor og hjelpe henne både med mat og legging. Egentlig er det synd på dama. Hun har alltid vært et hjelpeløst vesen, med en sterk mann til å ordne opp. Da svigerfar døde, lente hun seg på ungene sine - altså Halvdelen og søsteren hans. Så de gikk inn og støttet mye. Men de siste fem årene har det bare vært Halvdelen og jeg - da. Og jeg VIL IKKE ta ansvaret for svigermor. Har nok med mitt, nå.

Så jeg later som om jeg har reist på ferie, slik at hjemmesykepleien kan se at hun ikke klarer seg alene hjemme. Nå er det ikke akkurat flust med plasser på sykehjemmene, da, men svigermor har ikke så lenge igjen - et eller annet sted mellom 1/2 til maks 2 år, så en løsning må de bare finne i kommunen.

Jeg får ringe dem i dag, og mase litt videre.......

Men nå skal jeg ta meg en time eller to på øyet, for jeg sovner nesen over tastaturet - selv etter tre kopper kaffe.

[Bettie]

Onsdag 16.juli

Sommerdag med mange varme grader..... Herlig!

I går hadde jeg en hellat dag. Tok bare oppvasken og en klesvask. resten av dagen befant jeg meg i halvskygge på solsenge med ei bok. Leste ut to bøker i går. Det er en måte å slappe av på for meg.

Halvdelen kom hjem sånn midt på dagen - i ganske gram hu. Han føler seg for øyeblikket utnyttet av de andre, og liker det dårlig. Men å få seg til å si nei, eller si ifra - se det er vanskelig. Så istedet trekker han seg surmulende tilbake, og ville egentlig avslutte hele greia i går (igjen).

Heller ikke denne gangen fikk han det svaret han sønsket av meg. Jeg var enig i at hans omsorg og snillhet ble utnyttet, men han må jo lære seg å si ifra, og han må lære å si nei. Så jeg har oppfordret ham til å ta opp det han mener er urettferdig, og ta en direkte konfrontasjon. Nå vet jeg at akkurat det der, er en av tingene han sliter med, men han må bare lære seg dette - at det er lov å si nei. Det verste som kan skje er at noen forbigående blir sure, men hva i all verden betyr nå det?

Vel - så enkelt er det jo ikke for ham, men han må ihvertfall gjøre et forsøk, så jeg skal lirke ham litt videre i dag. Kan jo legge fram noen forslag til hvordan han kan ta opp dette uten at det behøver å skape for mye ubehag.

Men han ville nok høre at jeg sa - stakkars og huff. Huff - sa jeg, og det er utrettferdig, men han fikk ikke "stakkars".

Som sagt - jeg får prøve å lirke ham litt videre i dag. Har i hvertfall avverget at han avslutter nå, før han er klar.

I går ettermiddag kom frøkna vår på besøk. Hun hadde invitert seg selv, en venninne og kjæresten hennes på grillmiddag. Det var hyggelig det. Venninnen og kjæresten hører til de som har gått ut og inn av huset vårt. Vi har vært "reserveforeldre" for henne. Noen ganger trenger ungdom noen voksne å snakke med - noen som ikke er foreldre. Og der har vi vært. VI har noen sånne "ungdomsvenner" - kanskje fordi vi har hatt åpent hus bestandig. Ungdommen dro hjemover ganske seint på kvelden, men det var en hyggelig kveld - og det er så deilig å sitte ute i en varm, myk sommernatt.

I dag tror jeg at jeg vil prøve å oppsøke en strand. Halvdelen kommer snart hjem igjen, og med bil er det enklere å nå stranda. Halvdelen har bestemt seg for at jeg skal få øvelse i å kjøre moped, slik at jeg kan mopedere meg til stranda. Det er litt langt å sykle dit - og det er så mange oppoverbakker. Men vi får se. Regner med at jeg bruker tråsykkelen, jeg. Får prøve å holde formen litt ved like utover.

Ellers har jeg ingen planer hverken for i dag eller i morgen, bortsett fra at jeg må en tur til svigermor med reint tøy.

Jeg liker sånne planløse dager.......

[Bettie]

Torsdag 17. juli

Og det tegner til å bli nok en dag med mer enn 30 grader i skyggen. Det er jo godt - da.....

Da Halvdelen var ferdig med alle sine greier på formiddagen, puttet vi kaffe, hånklær og badetøy i en sekk, tok solsenga under armen og fant oss ei strand. Vannet var bare helt herlig. Det var nesten som å svømme i silke, så mykt, glatt og varmt var det.

Nå er ikke Halvdelen av de som orker å holde seg i ro mange minuttene av gangen, særlig når han ikke får beveget seg i vannet. Det er jo ikke så lenge siden han ble operert i albuen, så armen er fortsatt stiv. I tillegg har operasjonen medført at noe har skjedd med skulderen, slik at han ikke kan vri armen ut eller til siden - noe man gjør når man svømmer. Så etter halvannen time mente han at han hadde vært svært tålmodig, så vi pakket sammen og dro hjem igjen.

Det var greit nok, det, for jeg kunne godt holde meg i hagen på ettermiddagen. Det var en fin bris der, da.

Halvdelen - han forsvant inn i PC'n. Og der ble han nesten resten av ettermiddagen og kvelden. Han spilte et eller annet -Risk, tror jeg.

Så jeg fikk ikke snakket noe mer med ham om at han får ta tak i at han er misfornøyd med å bli utnyttet fordi han er snill. Jeg får vel høre med ham i ettermiddag, hvis han ringer. Han dro tilbake i dag på morgenen, men får vel permisjon igjen i morgen og over helgen. Regner med at det går greit, for vi får besøk av kusina hans.

Ellers halte jeg ham ut av PC'n en stund, da. Tok ham med til svigermor. Det er ikke det han har mest lyst til, men det er moren hans, så han får bare stille opp litt. Frøkna vår har hatt fuglen hennes i forvaring mens hun har vært borte, så vi kjørte den tilbake i går. Og så fikk jeg levert det rene tøyet, og tok med resten av skittentøyet hennes. Skal vaske det i dag. Er blitt rene vaskeriet, men det er greit så lenge det er så fint tørkevær.

Og så har jeg vært flink på morgenen, da. Jeg har hengt opp en stor porselensplante. Har ikke gardiner på kjøkkenet, men store planter. Frøkna fikk en av besteforeldrene sine, men hun syntes den ble for stor, så hun og jeg har gjort et bytte. Hun fikk min - som er litt mindre, og jeg overtok den hun hadde fått. Det ble noen turer opp og ned på gardintrappa før jeg hadde fått den på plass.

Etterpå skiftet jeg på sengene og satt igang vaskemaskin nr. 1 i dag. tror det blir tre eller fire maskiner i dag. Og så tok jeg en miniopprydding i huset før jeg tok oppvasken. Så nå har jeg gjort unna det kjedelige arbeidet for dagen. Men jeg må nok ta Halvdelen et tak. Fant tre askebeger rundt omkring, og et håndkle lå slengt etter ham + litt annet. Er ikke ansatt som ryddehjelp, jeg, og jeg gidder ikke drive et hotell der Halvdelen kan komme innom på perm og bare slippe det han har rett ned og gå igjen. Slike runder har jeg hatt før, og vil nok måtte ta dem igjen. Men noen "stuepike" er jeg IKKE.

Om ikke lenge skal jeg sette meg på sykkelen og ta en bibliotekstur. Nå har jeg nemlig lest ut de bøkene jeg hadde liggende ulest hjemme og trenger noe nytt. Jeg har jo noen pensomsbøker som stirrer litt fornærmet på meg, men jeg skal nok lese dem også - etterhvert - når det ikke er så varmt.

Kanskje jeg tar meg en strandtur alene i dag, hvis jeg orker å sykle så langt. Vi får se....I morgen får jeg ikke tid til noen strandtur, for da må jeg ta huset, og gjøre klart til gjesten. Og så må jeg til svigermor for å handle til henne + levere reint tøy.

Huff - blir nesten svett av å tenke på morgendagen, så det skal jeg ikke gjøre. Jeg skal bare tenke på i dag og nyte den. Får avtale med frøkna om når jeg skal avlevere blomsten og hjelpe henne med å henge den opp.

[Gjest Zalomine]

Tusen takk for hilsen i dagboka mi.

Jeg leser her og følger med deg, men er nok ikke så flink til å legge igjen "spor" etter meg.

Du har mye å gjøre om dagene skjønner jeg. Minner meg på at jeg burde vaska klær, for det begynner å bli lite å velge mellom i undertøyshylla... Det er bare det at jeg liksom ikke orker å gjøre noe i denne varmen... Lat jeg...

Ha en fin dag da! Stranda hørtes kjempefristende ut!

[Bettie]

Fredag 18.juli

Sånn. Nå er jeg ferdig med dagens kjedelige oppgaver, og om ikke lenge skal jeg legge meg ut i hagen med en av bøkene jeg lånte i går.

Har tatt fredagsvasken og gjort klart til gjester, så nå er huset ok igjen. Ikke for det. Det blir ikke så mye rot når det bare er jeg som er hjemme, så husvasken gikk radig, den.

I går var det jo så fint tørkevær at jeg fikk vasket og tørket eget sengetøy, og posene med skittentøy fra svigermor. Så nå er det brettet og klart i en pose. Halvdelen skal få kjøre det tilbake til henne i dag. Og alt ble tørt før tordenværet med styrtregn kom.

Ellers var jeg hos frøkna en tur i går, hun ville prate litt da jeg kom, og det har jeg jo tid til, nå som jeg har ferie og ingen klokke å følge. Etterpå var jeg på biblioteket og fikk med meg 8 bøker. Så i går ettermiddag leste jeg nesten to bøker. Det er bare vidunderlig å stupe inn i en annen verden på den måten. Og alene behøver jeg ikke ta hensyn, så jeg kan bare være der og leve meg gjennom boka.

Sinna ble jeg forresten også i går. Halvdelen var blitt litt kjørt i går, og ringte meg for å beklage seg litt. Han følte seg urettferdig behandlet. Men egentlig klarte jeg ikke sympatisere med ham, for akkeurat det som ble tatt i går, det er noe jeg har slitt med i mange år. Han hadde et forhold til en annen for mange år siden, men har ikke klart å se at det var så galt. Men det fikk han klare meldinger om i går. Egoistisk hadde de sagt.

Jeg har trodd at jeg har lagt det bak meg, men dt skal bare en liten påminning til før jeg blir like sinna igjen, så jeg er nok ikke ferdig med det. Og jeg syntes det var fint at noen andre enn jeg sa det som det er. Utroskap er en uhyre egoistisk sak.

Vi brøt nesten den gangen, men bestemte oss for å satse videre. Det var lenge vanskelig å ha tillit til Halvdelen, men sakte er den bygget opp igjen. Det som gjør MEG sinna nå, er at han fortsatt mener at det nesten var min skyld at han innledet er forhold til en annen, og dermed ikke vil ta hele ansvaret selv.

Begår du utroskap, så er det ditt ansvar. Trives man så dårlig i et ekteskap eller samboerforhold at man må ha en annen, er det mest realt å bryte, og ikke sørge for å få i både pose og smekk. Kjenner jeg blir sinna nå også, jeg.

Men som sagt. Vi valgte å leve sammen videre, og hvis andre kan forklare Halvdelen hvordan utroskap virker, og at han selv er ansvarlig, så er det flott. Nei - jeg har aldri tilgitt det, men jeg har valgt å sette en strek over det, og ser meg sjelden tilbake. Å tilgi vil være for mye forlangt. Kanskje jeg kan tilgi når/hvis han slutter å skyve ansvaret for hans handlinger over på meg, og tar ansvaret selv.

Han reagerte også denne gangen som en furten unge, ringte meg og beklaget seg, og satt seg for seg selv. Og igjen lurte han på om det var noen vits i å fortsette. Jeg klarte ikke helt å utvise den store sympatien, og sa ifra at jeg mente han ikke burde trekke seg unna nå, at han heller burde være aktiv for å få støtte på andre sider ved seg selv. Han hadde tatt det til etterretning, for da jeg ringte seinere, hadde han sluttet å furte, og var sammen med de andre, og det var ingen spor av å avslutte og dra hjem.

Men det overrasker meg at jeg kan bli så sint enda, så mange år etter. Og i dag kommer Halvdelen på perm igjen, og vi får besøk, så noen mulighet til å ta ut sinnet er liten. Fikk jo ut litt da jeg vakset huset på morgenen. Og så skrev jeg hele historien i går, for jeg måtte få den ut.

Klarer nok å holde meg i skinnet i helga, tenker jeg. Men jeg vet helt sikkert med meg selv at hvis Halvdelen skulle prøve seg en gang til, da er det slutt. Da ville all tillit forsvinne, og det ville være umulig å bygge den opp igjen.

Ja,ja - jeg får se hvor Halvdelen er når han kommer hjem. Må uansett ballansere slik at han fortsetter og ikke føler seg angrepet på alle kanter.

[Bettie]

Søndag 20 juli

Sånn - der var oppvasken tatt, og resten av huset sover enda. Det ser ut til å bli en fin, varm dag i dag.

Gårsdagen var en sånn tja-dag. Ikke så mye sol, men heller ikke så mye regn. Så vi tok med oss gjesten vår til Gamlebyen litt ut på formiddagen. Det var ganske mange folk der i går. Nå skulle vi bare titte, og var ikke på jakt etter noe spesielt, men jeg fant et par ideer jeg kan "stjele".

Etterpå var vi på bryggepromenaden en tur å så på båter og folk som kom og gikk. En kopp kaffe og litt is smakte også bra.

Vel hjemme sløva vi litt. Bladde gjennom avisene, og lot livet gå i sakte tempo. Halvdelen satt seg ved PC'n for å spille litt, og der ble han til det ble tid for middagslaging. VI hadde tenkt å grille, men droppet det, så det ble biff på panne.

Jeg hadde tint noen reker til "ventemat", noe særlig pusen satt stor pris på. Hun spiser dem med "hud og hår".

Vi hadde egentlig ikke noe program videre for kvelden heller, men det er alltid noe å snakke om når men ikke har sett hverandre på en stund. Halvelen var med oss en drøy halvtime etter middagen, og så forsvant han inn i PC'n igjen. Jeg ble litt sur etterhvert. Mente han ikke kunne sitte der når vi hadde gjester. Han forflyttet seg inn i stua sammen med oss, men kunne like gjerne ha vært på kontoret, for han var - for å si det mildt - misfornøyd med å måtte forlate spillet. Og det demonstrerte han så tydelig at det ble pinlig. Det var avislesing, rydding på kjøkkenet, ut å sette på hvaevanning, finne ei bok og lese. Hele tiden uten å si et ord, unntatt ja eller nei på direkte spørsmål.

Han mente han hadde vært sosial nok den dagen. Jeg kunne ikke sette igang diskusjonen på det der og da. hadde jo en gjest å ta hensyn til, men må ta det opp i dag, når gjesten drar. Hvis han ikke klarer å være sosial, i den forstand at han MÅ sitte ved PC'n fem seks timer når vi har gjester, så må han slutte å invitere overnattingsgjester. MEn det spørs vel om han ser den. han hadde jo vært sammen med oss hele formiddagen, og da hadde han fått nok.

Hadde det vært min familie, hadde det vært enklere, for da føler jeg at jeg har hovedansvaret, men dette er hans familie, og da ble det mindre greit.

Så da jeg la meg var jeg sur, og fikk ikke sove, og så våknet jeg tidlig, så nå er jeg trøtt, og jeg gjetter Halvdelen fortsatt mener seg urettferdig behandlet, så jeg får nok en "glatte over"-vertinnejobb i dag.

Men jeg skal ikke si et ord til Halvdelen før gjesten er dratt, og setter han seg på PC'n skal han få lov til det, så skal jeg heller ta det opp i neste par-samtale. han møter jo enhver kritikk eller oppfordring med motangrep, så det er liksom ikke store vitsen å ta det nå.

Æsj! Jeg får legge to sett planer i dag, da. En med og en uten Halvdelen. Det ser nesten ut til å kunne bli strandvær, men det kommer jo litt an på når gjesten vår har planlagt å dra hjem.

[Bettie]

mandag 21. juli

Har akkurt kommet hjem fra par-samtalen nå, og det svirrer en del tanker rundt i hodet mitt nå. I dag har vi vært på "spøkelsesjakt". Vi har tatt opp et område i vår - eller rettere - min fortid som Halvdelen har hatt store problemer med å forstå.

Det var jeg som valgte å ta det opp, for jeg vet at Halvdenen sliter med deler av min fortid, selv om den ligger veldig mange år tilbake i tid. Så jeg valgte det som tema i dag, siden Halvdelen ikke mente han hadde noe tema.

Han vet jo ikke alt, og han trenger ikke vite alt heller. Det er deler av mitt liv som bør ligge uten å røres ved, både av hensyn til Halvdelen og av hensyn til meg selv. Jeg har brukt mange år på å bearbeide fortidne min jeg, og har akseptert at historien er en del av mitt liv, og har vært med på å forme meg til den jeg er i dag. Men fortiden styrer ikke livet mitt lenger.

Halvdelen har problemer med å forstå at det er mulig å sette en strek og gå videre, og noe av dette prøvde jeg å foklare ham i dag - dette + at han fikk litt mer innsikt og litt mer "kjøtt på beina" i forhold til fortiden.

Stakkar - han hadde det ikke greit da jeg dro. Så jeg har gitt ham "tillatelse" til å snakke med hvem han måtte ønske for å få bearbeidet dette videre, inkludert å spørre meg, selv om det er vondt å rippe opp gamle sår. Men vi må på en måte komme dit at vi begge kan sette sluttstrek og gå videre, så derfor er jeg villig til å kjenne på dette igjen.

Ny samtale om ei uke - så vi får se hvordan Halvdelen takler dette i mellomtiden.

Så jeg håpper raskt tilbake til å går. Det ble strandtur, og vannet var akkurat like godt. Tok meg en god svømmetur også, og ble litt solbrent på forsida. Det blåste så fint på svabergene, så jeg kjente ikke at jeg ble brent før det nesten var for seint. Glemte å smøre meg etter svømmeturen, nemlig. Men jeg ble bare litt rød, så det kommer til å gå bra.

Resten av dagen befant jeg meg i halvskygge i hagen, men Halvdelen grillet. Fikk også snakket med Halvdelen om lørdagskvelden, og vi gjorde oss ferdig med den, men han overrasket meg i par-samtalen med å fortelle at lørdagen hadde han slitt sånn at han vurderte å avbryte helgepermen. Og så han som har lovet meg å si ifra når han har det sånn, for da hadde jeg reagert helt annerledes, selvsagt. Han synes vist det er et nederlag å fortelle meg at han sliter og har det vondt. Nytter ikke å overbevise ham om noe annet heller, ser det ut til.

Vel, nå skal han våre der til onsdag morgen, så da kan det hende at han får roet seg litt igjen før han kommer hjem på perm.

Jeg har lagt null planer disse dagene. Blir det dårlig vær, som i dag, skal jeg jammen ta fram den trehvite kaffefilterholderen og male den sånn at den passer på kjøkkenet. Prøve litt rosemaling, kanskje? får se hva det blir. Og jeg har fortsatt mange gode bøker igjen å lese.

Blir det bra vær, skal jeg på stranda igjen. Skal finne ut hvor lang tid det tar å sykle hjemmefra og til Dypeklo. Liker det strandområdet godt.

Og så må jeg en tur til svigermor med ny vannbeholder til fuglen. Men alt dette - det skal jeg gjøre når jeg har lyst og føler for det - uten å titte på klokka.

[Gjest Pjusk]

Hei Bettie!

Litt å stri med som vanlig, skjønner jeg... Synes du du/dere får tilstrekkelig hjelp? Har forstått at dere får veiledning/terapisamtaler både hver for dere og sammen.

Ha en fortsatt god dag!!

[Bettie]

Tirsdag 22. juli

Endringer er smertefult, det vet jeg av engen erfaring, og det er jo nettopp endring Halvdelen egentlig driver med.

Takk for hilsen, Pjusk.

Jo jeg tror vi får den hjelpen det er mulig å få. Halvdelen har tett oppfølging og mye program nesten hver dag. det er i seg selv slitsomt, men helt nødvendig for å komme videre. Og det er helt klart langsiktig, så jeg regner vel med at han har behov for hjelp enda noen måneder.

En del av endringen blir jo å se på vårt liv sammen. Egentlig, og når jeg har overskudd til å se det, er det en stor mulighet til å vurdere det livet vi lever, og se om vi skal gjøre endringer, og hvilke. Vi blir ihvertfall rusket grundig ut av gamle spor, og blir tvunget til å tenke og ta noen essensielle valg.

Halvdelen sliter både med egen fortid, og med min, så han har så mange spørsmål, og noen ganger gjør det bare så vondt, denne endringsprosessen, at jeg lurer på om det er verd det.

Jeg har greid å finne en veileder til meg selv, for der står hjelpeapparatet sørgelig tomhendt. Uten det hadde jeg knekt sammen totalt selv, men nå kan jeg rase, spørre, lure, være urimelig et sted der jeg ikke skader halvdelen med det. Men det burde vært mer fokus på pårørende også, for de kommer i nesten like stor krise som den som er under behandling

Jeg har også klart å åpne tilbudet til ungene våre, for de har nok også sitt å lure på, og da kan de bruke veilederen min. Vi får se.

I dag var jeg alene sammen med leder for parsamtalene. Jeg trengte litt hjelp til å sortere det som blir viktig for meg å ta opp i disse samtalene, for jeg har gått litt i sirkel. Det var en både god og vond samtale. Halvdelen følte seg utenfor, og det forstår jeg , selv om han hadde gitt sin tillatelse til at jeg tok den samtalen. Men jeg fant ut at det var tre, fire emner som det er viktig for meg å så ryddet opp i, og jeg fant ut at jeg kan bli litt tøffere i kravene mint til Halvdelen nå. han har jo gått mange skritt på veien....

Så etter samtalen dro jeg hjem, og jeg bestemte meg for å teste hvor langt det er å sykle til stranda. Hittil ha jeg kjørt, men det er nesten umulig å få parkert. Så på med badedrakt og shorts, og ut på sykkeltur med vannflaske og håndkle. Det var en drøy halvtimes tur, med, selvfølgelig, en del oppoverbakker. Vel framme tok jeg et bad. Det har ikke akkurat vært strålende sol i dag, men vannet var godt da jeg bare kom meg over sjokket. Var blitt ganske varm av syklinga. Så gikk jeg litt rundt mens badetøyet tørket litt, før jeg syklet hjem igjen. Og da var det godt med en passe lunken dusj.

Etterpå kontaktet jeg Halvdelen for å høre om han kommer hjem i dag eller ikke, men han var usikker. Så da har jeg lagt planer for meg selv. kan ikke sitte her som ei prinsesse i tårnet og vente på prinsen, Så jeg har bestemt meg for en kinotur i kveld. Kommer Halvdelen hjem, kan han bi med hvis hn har lyst. Men jeg ble faktisk skuffet over at han ikke opplagt velger å komme hjem når han har anledning. For jeg vet han kommer til å bruke permen sin og ta en bytur eller noe sånt. Samtidig - jeg vil ikke ha ham hjem hvis han bare kommer hjem av plikt. Han må ønske å være hjemme hvis det skal være noen vits.

Men ettermiddagen har vært vond. Gårsdagen rev omm et sår jeg trodde jeg hadde tykk skorpe på, men det er altså feil. Så i ettermiddag har jeg sittet ved kjøkkenbordet og grått over en tapt barndom. DA skulle jeg ønske at jeg hadde noen som kunne holdt rundt meg og trøstet det lille barnet som gråt. Men det er ferie, og få hjemme, så jeg ble alene med min gråt. Jeg skrev den etterhvert av meg. jeg tror det ble 10 siden mens tårene bare trillet.

Men det hjalp, så jeg har kommet meg på plass i meg selv igjen nå. Barnet gråt seg tom, og jeg er voksen nå.

Jeg vet jo egentlig ikke hva jeg begir meg ut på når jeg åpner for det som er så vondt igjen, men jeg er snart verdensmester i å kaste meg ut på dypt vann, så det går vel.

Egentlig burde jeg lagt meg, for jeg er helt tom og trøtt, men jeg SKAL dea på kino i dag. For jeg har behov for å komme ut og se noe annet enn husets fire vegger, og jeg har behov for å koble ut.

Og jeg har behov for at Halvdelen skal se at jeg ikke sitter der som prinsessa i tårnet og bare venter på prinsen. I verste fall får jeg gå ut i verden å finne meg en prins selv!

Så får jeg bare se hva morgendagen bringer. Det kunne godt komme litt sol igjen, for en solskinnsdag på stranda er langt bedre enn en med skyer og vind. Og jeg har fortsatt noen bøker igjen å lese.

[Gjest Pjusk]

Håper du koste deg på kinoen!!!

Synes faktisk tanken om en ny prins hørtes ganske forlokkende ut. Man må kysse en helvetes mange frosker før man får en prins osv, men når et forhold bare har oppoverbakker...? Vil det noen gang bli et forhold du kan hente styrke fra? (Unnskyld at jeg blander meg, altså.... )

[Bettie]

Torsdag 24.juli

Guri så fort feriedagene flyr. Dagen i dag begynner ihvertfall med fint, varmt vær, så det blir nok noen timer ute i dag også.

Helt greit at du bryr deg, Pjusk, og tankene er ikke fremmed for meg heller, når det stormer som verst.

Det er rart med et forhold som har vart en god stund. Vi tror vi både kjenner hverandre, og kjenner oss selv, men slik er det ikke.

Som voksen har jeg alltid visst at jeg er en sterk person, en "smule" sta, og litt sånn "ordne og styre"-dame. Samtidig har jeg en vel godt utviklet intuisjon. Det er en styrke, for jeg klarer ofte å "lese" folk, og mener jeg er ganske flink til å ta andres perspektiv, sette meg inn i andres sted. Det har nok også med at jeg ikke har levd noe A4 liv, så jeg vet mye om livets skyggesider, ihvertfall nok til at jeg har blitt veldig forsiktig med å dømme noen. Og det har gjort meg opptatt av å lete etter lyspunkter i tilværelsen.

Intuisjon er også en svakhet, for jeg blir lett engasjert i andre mennesker, og det kan være veldig slitsomt, og noen ganger, når jeg legger sammen to og to, får jeg ikke 4 men 22.........

Men som sagt, noe A4 liv har jeg ikke levd.

Halvdelen har nok levd et mer "normalt" liv, og i mange perioder av vårt samliv her han vært der for meg, og stått sammen med meg når mine spøkelser fra fortiden har dukket opp. Det er ikke alltid jeg har klart å fortelle ham detaljer fra hva som har plaget meg, og en del detaljer tror jeg ikke han behøver å vite heller, ikke for min del, men for hans. Ikke det at jeg har hemmeligheter eller holder ting skjult for Halvdelen, men han får innimellom bare de store linjene, ikke alle små utbroderinger.

Men nå er det Halvdelen som sliter, og som sagt, han sliter både med egne og mine spøkelser fra fortiden, og det har kommet opp fordi hans livssituasjon har vært vanskelig over tid, men mye sykdom og en del smerter.

Så selv om jeg kunne tenke meg en annen prins innimellom, har jeg lovet meg selv at jeg skal stå her til jeg er sikker på at Halvdelen står på beina. Hva jeg gjør etterpå, det vet jeg ikke. Kanskje vi har funnet en ny plattform for videre samliv, kanskje vi finner ut at vi ikke har mer å gi hverandre. Det vet jeg ikke.

Men det jeg vet, er at jeg kommer til å ha mye vondt enda en stund, til Halvdelen føler han har fått dratt fram spøkelsene, og har fått rast ferdig over urettferdighetene i livet. men hvem sier at livet skal være rettferdig? Og det innebærer desverre for meg, at jeg ser jeg kommer til å være på en følelsesmessig berg-og-dalbane enda en god stund.

Hvor lenge jeg holder selv, vet jeg heller ikke, men med hjelp fra veileder tror jeg at jeg klarer meg selv om jeg må noen kjellerturer. Jeg ser at ukene framover nå kan bli veldig vanskelige, nettopp fordi Halvdelen har så mange spørsmål til den vanskeligste tiden i mitt liv - både spørsmål og bebereidelser (ikke så mye mot meg, egentlig).

Og selv om jeg noen ganger ønsker meg en annen prins, er jeg ikke sikker på at jeg er villig til å kysse mange, ekle frosker før jeg finner en ekte prins igjen. I stedet bruker jeg alle kanaler jeg har til å få ut frustrasjoner, sorg, sinne og fortvilelse.

Ja, ja. Livet er ikke enkelt når man er menneske, og når jeg ser på Bøllepusen, misunner jeg henne mange ganger. Hun sover når hun vil, spiser når hun vil og kommer og går som hun vil. Hun har dresert meg til å gi henne mat på signal, åpne døre så hun kommer ut, og ordne med pelsen mens hun ligger på fanget.

Men hun er litt engstelig på det forholdsvis nye området sitt. Det bor nemlig andre katter rundt oss, og hun er enda en nykommer. Vaktkatten sitter i døråpningen på glassverandaen og ser ut og stirer hardt på de kattene som går på "hennes" område. Hun reiser bust og det hele - kjempemodig katt - på dørterskelen. Men jeg har måttet redde henne noen ganger når hun har gått ut for å jage inntrengere, og endre med å bli jaget selv. Da løper hun rett hjem til meg og ber meg ordne opp. Litt tramping i gulvet pleier å skremme "de slemme" kattene vekk, og da setter hun seg igjen i døråpningen og stirrer hardt på inntrengere. Modig katt!

I går hadde jeg en hellat dag. Solseng og bøker og litt kald drkke var min verden i går. Jeg var fortsatt sliten etter utladningen forrige dag, men kjenner at det hjalp å gråte over det lille, ensomme barnet jeg en gang var. Jeg kan jo ikke forandre fortiden, men jeg kan tillate meg å sørge, og så gå videre etterhvert. Så kanskje det blir et sår som er grodd, og ikke bare et med skorpe på.

Halvdelen kom hjem tirsdag. Han hadde hatt en vanskelig dag, særlig siden han visste at jeg snakket med hun som har ansvar for parsamtalene - alene. Tror han var engstelig for at jeg skulle ha utlevert ham, men ble kanskje mer beroliget når jeg fikk forsikret ham om at jeg hadde tatt opp hvordan jeg skulle kunne ivareta mine behov i disse samtalene.

I går var han også hjemme, men nesten ikke hjemme. Jeg overlot ansvaret for å følge svigermor til legen til ham, og det tok jo sin tid. Og så hadde han noen andre greier han ville gjøre. men det var greit. I går trengte jeg nemlig litt til til å samle meg etter gråten den forrige dagen.

Og i dag dro han tilbake og har ikke permisjon før til helgen igjen.

Så jeg får se hva jeg skal fylle disse dagene med. Noe husarbeid må gjøres, men da må det først skye til litt. En sykkeltur tror jeg at jeg må ha. Skal levere noen filmer i dag, og så får jeg se hva annet jeg skal gjøre. Er snart ferdig med de bøkene jeg lånte på biblioteket, men drar ikke dit før jeg er ferdig med de to siste.

Kanskje jeg skal ta en strandtur, eller kanskje se om det er noen hjemme jeg kunne dra på "latter-og-skravletur" til. Jeg får se hva jeg får lyst til etterhvert. Må ihvertfall vaske noen klær i dag.

[Bettie]

Fredag 25. juli

I dag våknet jeg av et brak. Det tordnet. Og regnet bare detter ned. Det er for så vidt greit, for jeg har tenkt å ta huset i dag, og da slipper jeg å ergre meg over å måtte være inne mens det er sol ute.

Men jeg kommer til å avlyse avtalen med poden i dag. Han fikk napp på en leilighet i går, og jeg skal bli med bort og ta noen mål og hjelpe ham litt med å se på muligheter til innredning. Etter en del flyttinger har jeg fått noen erfaringer med å se muligheter. Men siden jeg ikke har bil i dag, må jeg sykle, og jeg har ikke så veldig lyst til å sykle i regnvær i dag. Skal ringe ham etterpå og høre om vi kan ta det i morgen, så kan han pakke i dag. Høres han skuffet ut, får jeg finne fram regntøy og hive meg på sykkelen likevel.

Han var ikke skuffet. han hadde ikke lyst til å bli våt. Så da tar vi det i morgen. Mandag skal han kjøre flyttelass, så da får jeg hjelpe ham.

Gårsdagen - vel jeg ble sinna igjen. Halvdelen har igjen brukt flere penger enn vi har avtalt, og da skjærer budsjettet seg. men jeg fant det jo ikke ut før han hadde avsluttet permisjonen. Sendte ham noen ganske klare meldinger likevel, men det kommer jo, som jeg forventer, bare bortforklaringer igjen. Så til uka får jeg taue han med meg ned i bankern og avskjære mulighetene hans til overforbruk. Han skal få en konto til disposisjon, med helt klart avtalte beløp. Resten skal jeg ha hånd om.

Ellers skrev jeg et brev til Halvdelen. Det var par-veilederen som mente det kunne være lurt, for da ville halvdelen ha mulighet til å gå tilbake og se ordene. Når han hører det som sies, hører han nemlig stort sett det som er negativt og "ovehører" det positive. Når han leser det, vil han ha større mulighet til å se det positive også, for da blir ikke ordene borte når de er uttalt.

Det ble et langt brev - nesten 6 sider.

Halvdelen var innom, for han og en annen hadde fått ettermiddagsperm, og da ville de ta noen timer i byen. Han var litt nølende til å ta imot brevet, og jeg vet at han ikke hadde lest det da jeg sendte en melding ganske seint på kvelden. Tror han er redd for hva som skal stå der, men jeg har valgt et "snilt" tema, et tema der han virkelig er god, og hvor jeg kunne trekke fram både det som er bra, og mine ønsker - uten at det gjør ham mindre god.

Det blir spennende å høre reaksjonene hans.

Det kommer ikke alltid til å bli lett å skrive "brev" til ham, for noen temaer vil ikke være så positive. Men et sted måtte jeg begynne, så vi får se. Jeg er nå spent, ja.

Jeg skulle ha vært en tur på biblioteket i dag, men hvis Halvdelen ikke kommer for seint hjem, kan jeg kjøre ned i ettermiddag. Leste ut den siste boka i går, og trenger en ny ladning. Tror jeg skal ta ham med, jeg, så kan vi ta en titt i hobbyavdelingen.

Ellers skal jeg ta meg en liten "pleie meg selv" på badet i dag.

Men først skal jeg "pleie" huset. Et godt igang egentlig, - har bare en liten kaffepause etter halvgjort arbeid. Det er rart med det. Jeg må liksom bestemme meg for hvor langt jeg skal være kommet før jeg fortjener en pause, jeg som kan bruke hele dagen om jeg vil.

Nei - det er vel heller det at jeg synes det er kjedelig, og derfor må ta meg i nakken for å gjøre det. Er jo svært fornøyd med meg selv når jeg er ferdig, da.

[Bettie]

Søndag 27.juli

Det ser ut til å bli en dag med variabelt vær. Sola titter litt fram, men jeg ser også en temmelig svart himmel. Med dagens program er det igrunnen greit at det ikke blir for mye sol.....

Fredag ettermiddag kom Halvdelen hjem på perm igjen. han hadde lest tankestreken min, og syntes det hadde vært positivt. Når det er skriftlig, jkan han jo gå tilbake og fokusere på det som ER positivt, og ikke bare lytte etter eller oppfatte, det som er negativt. Vi fikk snakket litt om innholdet også.

Ellers var vi og så på leiligheten Halvdelen har fått. Leiligheten er helt grei - en ganske romslig gang, ok stue, kjøkkenkrok, et stort soverom, bad og bod. Det er en kjellerleilighet, men med muliget til å sitte ute og han kan bruke hagen som han vil.

Men den var møkkete- noe så inni hampen møkkete. Tok på kjøkkenbenken og satt nesten fast. Dessuten måtte noe gjøres med gulvene. Det var flekkete og møkkete nålefilt i stua, og gulvbelegget sprikte på soverommet.

Så vi dro hjem og hentet rengjøringsmidler og utstyr. Vi dro innom en byggforretning og fikk tak i en rest laminatgulv, og Halvdelen dro til en teppeforretning og fikk en rest til soverommet. Mens han fant tepper, satt jeg igang skuringa av gulvene. Brukte ufortynnet grovrent for å få gulvene rene. Til de stakkars 45 kvm trengte jeg å bytte vann fire ganger.

Jeg skal bort en tur i dag også, og da skal jeg ta tak og vegger. Det er mitt bidrag til flyttingen. Poden har vært en stor hjelp for oss/meg, så det er litt ok å kunne bidra med noe tilbake også.

Jeg håper han vil trives der. Det er et koselig område, og ikke langt fra jernbanen og sentrum. Og ikke for dyrt heller.

Resten av ettermiddagen var Halvdelen i det stille hjørnet, men sånn er det noen ganger. Jeg lot han være litt i fred, for jeg så at det var det han ønsket. Så får jeg se hva dagen i dag bringer.

Vi skal planlegge ferdig et familieselskap som broen min og jeg skal holde i slutten av uka, så det vil ta litt tid. Og så skal jeg ta med Halvdelen for å se hvor poden jobber. Det er jo litt ok å vite, og så vil han gjerne vise oss det. Så blir det altså vasking på meg.

Jeg har med andre ord ikke særlig store forventnnger til dagen, og har opplevd at noen ganger blir dagen da ganske så bra.

Har akkurat snakket med poden, og han har fått trommet sammen noen venner som skal hjelpe ham med gulvlegging - og kanskje takmaling også.

Jeg får gå på gardinjakt. Kanskje jeg har noe poden kan bruke - som han liker. Jeg har ihvertfall tre strårullegardiner - men vi får se.

Jeg er litt bekymret for Bøllepusen. Hun har blitt tynn nå, og har kastet opp en del. Hun virker ellers rask og oppegående, men liker ikke at hun har blitt så tynn. Hvis hun ikke begynner å legge på seg igjen,, får vi ta en tur til dyrlegen. Håper ikke hun har fått i seg noe rottegift eller ugressmiddel eller andre ting folk bruker, men som er giftig for dyr. Hun har ikkee kastet opp enda i dag, så kanskje det bare var noe forbigående.....

[Bettie]

Mandag 28. juli

I dag er det ihvertfall antydning til at det kan bli litt ok vær igjen....... Den veien jeg ser, er det ihvertfall mer blå himmel enn skyer, så kanskje, kanskje det er mulig med en liten soltur med bok......

Bøllepusen er i bedre form i dag. Hun forlangte mat med en gang jeg sto påå, og har vært ute på morgentur. Akkurat nå sitter hun ved siden av meg og har storvask, men det varer nok ikke lenge før hun hopper opp og vil ligge forran tastaturet og følge med hva jeg skriver. Så natagelig har hun fått i seg et eller annet, men det ser ut til at det er ute av kroppen nå.

I går hadde Halvdelen og jeg en vanlig, lat morgen med kaffe og avis og minst mulig annet. Jo - jeg snakket med ham om pengeforbruket hans, og vi ble enige om å ta en banktur og rydde litt i kontoer, slik at hans konto bare inneholder "lommepengene" hans.

Etter noen kaffekopper dro vi en tur for å se hvor poden jobber. Det er litt ok å vite, synes jeg, når han forteller fra jobben. Det var ganske så stilig der. Tykke mursteinsmurer, kraftige trebjelker, kobberrør til tappekranene - gjennomført fargevalg og spennende lyssetting. Syntes det var fint der, jeg. Nå smakte jeg ikke på maten, men fikk smake på et par av ølene de produserer og selger der. Vel - ikke all øl er god øl, da, men siden det var mulig å kjøpe "prøveglass" på en drøy dl, klarer man jo å svelge ned det som ikke er så godt også.

Ut på ettermiddagen stupte jeg ned i vaskebøtta i leiligheten til poden. Jeg fikk vasket ned boden, soverommet, badet og gangen, og fikk begynt på kjøkkenet. Da hadde jeg vasket jevnt i nesten tre timer. Fytterakkeren - badet var bare helt grøssent. Det var ikke snakk om å bruke annet enn ufortynnet vaksmiddel og skurekrem der. Jeg skal vaske kjøkkenskapene i ettermiddag, mens de andre kjører flyttelass, men jeg gruer meg skikkelig til den delen av leiligheten. Kommer til å bruke et par timer bare på å få desinfisert kjøkkenskapene.

En ting er støv - det er greit, men når jeg fant brukte kondomer inne i garderobeskapene på soverommet, da fikke jeg nesten nok. Glad jeg hadde hansker på meg!

Så i går kveld kom frøkna og besøkte PC'n. Ja hun spiste middag også - greit å slippe å lage det selv når det enda er noen dager til lønning, og kontoen er tom.

Halvdelen hadde en tøff helg. han hadde mye uro i seg, men for første gang greide han å si det, og det hjalp meg mye. Da forstår jeg jo hvorfor han er rastløs og urolig og kan virke sur. Han dro tilbake i dag morrest, men har fått permisjon i ettermiddag for å hjelpe poden å flytte, Han er flinkere enn meg til å kjøre med henger.

På morgenen i dag har jeg prøvd å ringe legen min. Ble jo presset av veien i juni, og fikk en vridning i ankelen. Sånt regner jeg med at vil gå over av seg selv, men jeg har fortsatt vondt, en sånn murrende vondthet som liksom bare er der, og som gjør at ankelen er litt stiv når jeg har holdt den i ro en stund. Så jeg har krøpet til korset (etter me mas fra familien) og bestemt meg for å be legen ta en titt på det.Jeg tror jo ikke det er noe som kan gjøres, men skal nå sjekke det, da.

Ellers skal jeg ringe de ansvarlige for hjemmesykepleien i dag. De følger ikke opp svigermor som de lovet. Hun har ikke fått dusjet etter at hun ble utskrevet fra sykehjemmet, og det kommer ikke alltid to ganger i døgnet. Ikke fyller de opp reisebeholderen med oksygen hver morgen heller, og i helgen la de ikke fram medisinene hennes. grrrrrrrr

Og så må jeg få fortgang i rullestolsaken, for hun trenger en rullestol for å komme ut, og hun trenger to reisebeholdere for oksygen, for en slik beholder varer bare tre timer, så da hun var på dagsenteret forrige uke, gikk den tom, og det var bare så vidt de fikk henne hjem. Hun måtte bæres inn. Blir litt sinna, for å si det sånn, og jeg nekter å overta for hjemmesykepleien. vil kke, vil ikke, vil ikke.

Har også lovet svigermor å se etter noen nye gardiner til henne, til soverommet, så jeg får ta meg en by-tur. Vet ikke om jeg rekker det (les - har lyst til) i dag. Får se.

Men nå skal jeg ringe og vekke poden. Han jobba seint i dag, og han og noen venner skal legge nye gulv før flyttelassene skal kjøres.

Æsj - jeg tror ikke jeg liker denne uka. Har noen MÅ oppgaver hver dag, jo, og det liker jeg dårlig når jeg skal ha ferie.

[Bettie]

Tirsdag 29.juli

I dag er det Olsok, og også i dag ser det ut til å bli en fin sommerdag. Liker det....

Jeg dro ikke til svigermor i går. Jeg ringte henne istedet. Men jeg fikk nå snakket med hjemmesykepleien, så når får hun hjelp til å dusje hver uke, og hun får en liten rullestol så det blir enklere å få henne med ut, når hun skal til lege og sånn, og un får en større, eller en ekstra reiseoksygentank slik at hun kan være borte fra hjemmet mer enn tre timer, og hun skal få fysioterapeut hjem en gang i uka, så nå hjelper det litt. kanskje hun kan få en støttekontakt eller personlig asistent også. Det hadde hjulpet mye, for det er ikke lenge til ferien er slutt, og jeg vet at når jeg starter på jobb, så ligger det noen saftige oppgaver forran meg.

Nei - vil ikke tenke på jobb enda!

Men tannlege, det må jeg hjelpe henne å få ordnet slik at hun kan spise skikkelig mat igjen. Får prøve å ringe i dag. Er glad mye kan ordnes med telefon......

Formiddagen i går gikk med til telefoner og småterier, pluss en lengre prat med naboen. Hun trengte et "allibi" for å avslutte et selskap tidlig, så jeg sa jeg kunne være det "allibliet".

Et par timer i sola fikk jeg også tid til, mens jeg tegnet og prøvde møbelere leiligheten til poden.

Så ettermiddagen gikk med hos poden. Leiligheten blir lekker den, nå. Det ble nytt gulv på stua, sånn klikk-laminat, litt rustikk preg. Veggene hadde jo brystningspanel, men over var de vinrøde. Gutta (poden og et par kamerater) hadde malt takene, og de hadde malt veggene i stua i en lys, lys terrakottafarge. Ble kjempefint til brystningen og gulvet. Han skal male soverommet også, for det var veldig grønt. Nå kommer det til å bli grått med ørlite blått i. passer godt til gulvteppet vi kjøpte til ham.

MEn jeg var jo ikke ferdig med å vaske kjøkkenskapene, så mens poden og en kamerat henta lass nummer to, begynte jeg på skapskuringa. Og igjen var det mer snakk om skuring og desinfisering enn vasking. Jeg skrudde løs en skuffeseksjon, for den skulle flyttes, og det var bra at jeg gjorde, for det hadde rendt mye guffe mellom skap og skuffer, så veggene var gule og klissete, og bak skuffene var det en påbegynt sopp-produksjon. Jeg klarte å titte bak resten av skapene, og hele greia må vekk og utbedres. Det var fuktskader og gammel dritt så det holdt.

Poden fikk klarsignal fra huseier om å utbedre det, så nå har jeg sittet og tegnet kjøkkenforslag. Skal dra litt rundt og se om jeg kan få tak i et kjøkken til en overkommelig pris. kan jo godt ta noe brukt, bare det er helt.

Men jeg kjenner at jeg har brukt kraft på skuringa. Høyre arm/håndledd klager i dag.

Halvdelen, han kjørte flyttelassene, så det var en grei arbeidsdeling. Og nå er ihvertfall poden på et sted med sakene sine. Jeg har lovet ham å ta en dag til sammen med ham for å få ting på plass, og kameratene - de stiller opp for ham.

I dag skal halvdelen og jeg ha en ny parsamtale, og i dag må jeg ta sykkelen fatt. Jeg gruer meg litt til i dag. Vet liksom ikke helt hvor vi lander, og er veldig usikker på hva jeg synes vi skal ta opp, for jeg tror ikke dagen i dag er dagen til det som er mest "konfliktfyllt". Det kan jo hende Halvdelen har noe tema, men jeg tror utspillet vil være mitt i dag.

Vel - jeg får ta det som det kommer.

Og så får jeg se om Halvdelen kommer hjem på perm i dag eller ikke. Han må ihvertfall gi beskjed, for å gå å tråkke og vente, det klarer jeg ikke.

Bøllepusen ser ut til å være helt frisk igjen. Hun spiser godt og er i farta. Akkurat nå er hun ikke i noen fart, for hun ligger på armen min mens jeg skriver her.

Og i ettermiddag må jeg finne ut hvordan jeg skal gjøre det med tale. Skal jo i stort familieselskap fredag, så jeg bare må ha med noen ord. Jeg får lete litt og se hva jeg kan stjele. Det som gjør det litt vanskelig, er at jeg må holde talen på engelsk, og så lite som jeg praktiserer engelsk nå, blir ikke det helt enkelt. Satser på at folk legger godviljen til og prøver å forstå selv om det kan bli litt knotete språkmessig. Får være glad jeg slipper å tale på fransk eller tysk, for da hadde jeg nok slitt enda mer.

Men nå her jeg først en avtale med vaskemaskinen, og deretter en avtale med solsenga. Ikke med bok i dag, men blokk og blyant for taleforberedelse. Så Bøllepusen får gi meg tilbake armen min, nå.

[Gjest gjest1]

Hei Bettie -

har lest noen av kommentarene du har kommet med i forumet, og fikk lyst til å besøke dagboken din også. Når jeg leser dagboken din så forstår jeg hvorfor dine kommentarer alltid virker så veloverveide og kloke - du er da jamen en dame med livserfaring.

Jeg har vært tris og ledd om hverandre nesten gjennom hele boken din, som begynte med Gustav. Jeg har hatt puser selv også, men her hvor jeg bor ender det alltid med at de blir påkjørt så jeg orker ikke mer.

Du forteller om bøllefrøet ditt som legger seg på armene dine når du skriver, mine to første likte å spasere i tastaturet og lage meningsløse setninger. Nå er det over ett år siden sistemann ble påkjørt, og jeg bare orker ikke å miste flere puser, man blir så innmari glad i dem. De er jo vakrest i verden.

Jeg ser også at du sliter både med din egnen barndom og Halvdelen din, som igjen også sliter med din fortid. Jeg synes dere har vært veldig sterke begge to, og håper at dere kommer dere igjennom dette med skinnet i behold. Og at det ikke bare blir en liksomløsning for dere, som egentlig ingen av dere har noe igjen for på sikt. Jeg mener sånn, at man holder sammen til tross for.. for slik har det alltid vært. Man har jo ansvar for sin egen lykke, og man får muligens kun dette ene livet. Om vi får fler, så er jo de ferreste av oss egentlig klar over det...

Lykke til videre - jeg kommer til å følge med deg..

*oppmuntringsklem*

[Bettie]

Onsdag 30.juli

jeg gruer meg til å skrive august, for da er på en måte sommeren slutt, uansett hvor mange fine dager det kan bli. Det har noe med de myke kveldene å gjøre, tror jeg.

Så koselig,mysan å få en hilsen fra deg. Jo katter er herlige dyr. Må bare ta en liten kattehistorie i dag. Her en kveld satt jeg inne og leste. Det var en av disse fine kveldene i sommer der dører og vinduer sto åpne. Bøllefrøet er ute på vift (litt legner enn døråpningen). Plutselig hører jeg en som oier seg noe forferdelig utenfor i hvagen. Jeg skvatt skikkelig og lyttet igjen, og jo - helt klart noen som oiet seg.

"Oi-oi-oi-oi" og om igjen "oi-oi-oi-oi", og ganske dyp i målet også, så jeg følte meg ikke helt vel der jeg satt. Tilslutt kvinnet jeg meg opp og gikk ut for å se, men der var intet menneske. En gul katt satt bortpå muren, og i det jeg snudde for å gå inn igjen hørte jeg igjen "oi-oi-oi-oi". og så var det den gule katta. Har hørt den flere ganger nå, men makan til kattemål har jeg aldri hørt.

Gårsdagen ble omtrent som forventet. Klær ble vasket, og talen påbegynt. Siden det er et jubileum, trekker jeg gram 10 viktige nyheter pr. 10-år, og fletter inn det som var viktig i jubilantens liv i de forskjellige ti-årene. Det tar litt tid å lete gjennom gamle nyheter, og å sortere ut hva jeg skal ta med. I løpet av en ti-årsperiode har jo mye skjedd, så jeg prøver å velge litt blanda - litt alvor og litt morro. Men jeg har bare dagen i dag igjen (og litt i morgen). så som vanlig har jeg sørget for å ha nok press på meg.

Poden ringte en del ganger i går. Han er så oppløftet over eget bosted, så jeg har lovet ham å gå på kjøkkeninnredningsjakt. Skal ta en tur i dag, for poden kommer innom i løpet av ettermiddagen/kvelden. Skal hjelpe ham på mandag med å få pakket ut, for da har han fri.

Ellers var jeg på parsamtalen med Halvdelen i går. Jeg satt meg på sykkelen og dro ivei. Ser jo at jeg har blitt mye sterkere i løpet av sommeren, for nå brukte jeg bare en halv time på turen opp. Stakkars Halvdelen, han hadde hatt en tøff dag på forhånd. Han hadde virkelig måttet gå inn i egen historie, og var nesten på vridd-klut-stadiet. Vår samtale gikk litt videre på det, for dette er kjempeviktig. Han bare må tørre å ta et oppgjør med historien for å kunne sette strek og gå videre. Men han er på vei, virkelig på vei. Vi snakket også mye om dette jubileet vi skal være med på, slik at halvdelen er godt forberedt, og retrettmulighetene gjennomtenkt og avtalt, men jeg tror det skal gå bra, nå. Så det ble ikke tid til "mine" temaer, og det var omtrent som jeg hadde forventet, men var usikker på.

Så var jeg lite lur på hjemveien, da. Det var jo varmt i utgangspunktet og jeg hadde med meg vann, og jeg ville fort hjem igjen, så jeg presset meg litt ekstra. Så da jeg kom hjem bare pep pusten. Har astma av mild grad, men varme + ekstra anstrengelse uten medisiner på forhånd, det var en dårlig kombinasjon. Sleit med det ut over kvelden, selv om jeg tok sprayen min. Ja-ja. Kanskje jeg lærer til neste gang, men har egentlig liten tro på det, siden det ikke skjer så ofte. Vanligvis får jeg noen forvarsler slik at ved å sette tempoet ned, så ordner det seg, men jeg overså de signalene i går.

Halvdelen kom hjem på perm litt seinere på kvelden. han ville være hjemme og slappe av, men hadde kjempeproblemer med "å lande". Dagen hadde tatt skikkelig på ham, og han fikk også problemer med å sove. Han fikk roet seg litt ned, slappet litt mer av, da jeg la meg helt inntil ham og bare holdt rundt ham. Huff - jeg vet hvor vondt det er å gå inn i "kjernen" av seg selv, men jeg vet også at når man klarer å sette ord på det som er vondt, så sprekker trollet etterhvert.

Og jeg er jo med på denne reisen fordi jeg tror det nytter. Innimellom detter også jeg ned i noen svarte hull, men jeg vet halvdelen må gjennom dette, og vi har vært gjennom så mye at jeg skylder ham det. Og heldigvis er det vanskelig å spå om framtiden. Akkurat nå, er framtiden denne dagen, og kanskje neste,

Men nå skal jeg snart vekke Halvdelen. Må få ham til å ringe legen om armen sin. Etter operasjonen er den jo vondere enn noen gang, så noe er galt.

Og så skal jeg på kjøkkeninnredningsjakt. Håper å komme over noe som ikke er for dyrt, men som poden synes er ok. Og det gjelder å få det funksjonelt, for det er et lite kjøkken, nærmest en kjøkkenkrok, og da må innredningen være "lur" for å bli funksjonell.

Og så har jeg et halvt ti-år å finne nyheter fra, før jeg er ferdig med å finne stoff til talen. Sorteringa går nok greiere, for da har jeg ihvertfall stoffet jeg trenger.

[Bettie]

torsdag 31. juli

Sommeren er fortsatt her med sol og varme.

Og nå har jeg funnet fram det vi skal ha med oss på tur. Vi skal en tur over fjorden til Vestfold, for det er der jubileet skal feires.

Talen er jeg nesten ferdig med, så jeg har tatt med norsk/engelsk ordbok for jeg må jo oversette den av hensyn til utenlandske gjester.

Etter at jeg først fikk ideen for hvordan jeg skulle gripe det hele an, har jeg jobba mye. jeg har dukket ned i nyhetsarkiv for å finne ut hva som har vært ansett som viktig i nyhetsbildet fra 1920-tallet og fram til i dag. jeg har jo bare streifet overflaten, for det er så mye som har skjedd på den tiden, men det som slår meg er at desverre er det mange ting som går igjen.

I hele perioden har det vært mer eller mindre grad av uro i Midt-Østen, og konflikter har det vært i verden hele tiden. Det har vært mye sult og tørke i Afrika, og nå som verden bare ser i østlig retning, til jakten på Saddam, så glemmes en ny hungerskatastrofte under oppsegling. jeg leser også at alle mektige stater - de nøler ikke et øyeblikk med å bruke hauger og lass av penger for å nå militære mål, men er svært knegne med å bruke penger på å avhjelpe nød og sult i verden.

Jeg leste om Berlinmuren som ble reist - for å bli revet igjen, og om et Sovjet som ble oppløst. Jeg leste om frihetskamper som bar frukter, og et Sør-Afrika som ble demokratisk.

Jeg leste om den første romsonden som ble skutt opp, og utviklingen fram til første turist i verdensrommet.

Jeg leser også om den ene naturkatastroften etter den andre. også her på berget har vi hatt mange perioder med ekstrem kulde (man kunne nesten gå på isen fra Drøbakk til Danmark på 50-tallet), ekstrem varme, tørke eller flom. Så når jeg leser dette, så er det kanskje like mye naturlige svigninger som utslipp som er skyld i endringene. Men - for å være på den sikre siden, bør vi jo ta de forholdsreglene som er mulig, og dermed ikke slippe ut all mulig dritt i luft, vann og jord.

Jeg fant en rivende teknisk utvikling, på godt og vondt, og mange medisinske nyvinninger - som vi tar som en selvfølge i dag.

Jeg fant også at verden hadde gått framover her i landet også. Vi var tidlig ute med å si nei til atomvåpen på norsk jord. Vi fikk kvinnelige prester, og kvinnelig statsminister og verdens første kvinnelige ubår-sjef.

Homofili er ikke lenger straffbart, selv om det enda er en bit igjen før de har "fulle rettigheter", og vi har deltatt i mange humanitære aksjoner.

Det største problemet jeg fikk når jeg skulle skrive, var å trekke ut NOE som skulle være representativt for de ti-års epokene jeg ville si noe om. Begrensningens kunst er jo vanskelig, men viktig. Skal jo ikke dysse folk i søvn med masse fakta, så jeg har lett etter noen kuriose nyheter også, og fant sånne som bakeren som ble dømt for å ha laget for store brød, eller husmødre som losset en båt for tomater når lossearbeiderne nektet.

Så nå her jeg altså kommet så langt at jeg har valgt ut nyheter, og flettet inn jubilantens aktiviteter i de samme ti-års epokene, så det er "bare2 oversettelsen som gjenstår. Av en eller annen grunn tror jeg at jeg har laget meg en litt vanskelig oppgave........

Så mye av gårsdagen ble tilbrakt på biblioteket i går.

Halvdelen var jo hjemme, så han var på handlerunde. jeg fikk ham til å ringe legen for smertene i skulderen bare tiltar, men der var det ferie fram til mandag. Ellers var jeg en tur innom svigermor. Hun oppfatter at hun får mer hjelp nå, og er dermed litt roligere. Det tar desverre litt tid å få en ekstre eller større reise-oksygentank.

På ettermiddagen kom bagge våre håpefulle hjem en tur. Poden ville diskutere kjøkkenløsninger og priser, og frøkna-hun ville låne PC'n. Men det var hyggelig å ha dem til middag, og med så fint vær, ble det en grill.

Jeg var skikkelig sur på komfyren i går, for jeg skulle bake kake, men ovene var ikke helt god, så den ble litt rar. Nå bakte jeg en til, og med krem og glasur, så blir det nok bra likevel.

Halvdelen hadde noen samtaletimer i dag, så han dro tidlig avgårde. Han skal ha en familiesamtale med frøkna vår. Det er klart begge våre håpefulle har opplevd en god del før Halvdelen fikk hjelp. Og det er ikke bra for ungdom å bære ansvar for forledre, så en liten opprydning trengs nok. Jeg har skjermet dem så langt det har vært mulig, men vet at jeg ikke har klart det bestandig heller. Men ungene og jeg har hele tiden kunnet snakke om det, så de sier de ikke har noe usnakket med meg, men a de har en del i forhold til Halvdelen. kanskje ikke usnakket, men et behov for å si ifra hvordan de har opplevd det. Og Halvdelen har behov for å få ryddet vekk "grums". han ønsker, som ungene, at de skal ha et godt forhold til hverandre også videre. Heldigvis er forholdet stort sett godt, selv om poden bærer på mye sinne. Noe har han fått ut, og også han får fortsette med samtaler med sin far.

I den prosessen kan jeg stort sett bare være hjertelig tilstede, men jeg har nå to ører og er ganske flink til å lytte - både til det som blir sagt, og like mye til det som blir usagt. Ungene velger jo hvor mye de vil innvolvere meg, men poden har hatt behov for å lufte litt, og det har nok frøkna også, selv om hun i større grad bærer ting inni seg.

Halvdelen og jeg har snakket mye om hvordan vi skal komme gjennom dette jubileet, men med alle de retrettmulighetene vi har laget oss, tror jeg det skal gå bra (håper-håper-håper). Det blir jo en prøve for Halvdelen dette, å forholde seg til så mange i et helt døgn, for vi overnatter fra i dag til i morgen, og kan ikke dra hjem før ut på natta i morgen. Samtidig er jeg innstilt på at vi må avbryte tidligere, hvis dette blir for vanskelig for Halvdelen. Men - jeg tillater meg å HÅPE.......

[Bettie]

Lørdag 2.august

Da var jubileet over, og vi er hjemme igjen.

Vi dro over fjorden torsdag, som planlagt. Siden bilen fortsatt står - nå uten motor, måtte vi bruke den lille "lånebilen". Så fire voksne personer+ sengetøy+klær+matvarer+drikke ble stablet inn i en liten ford. Det var trangt, ja, så det var bra vi ikke skulle kjøre for langt.

Det var jo en varm, fin kveld, torsdag, og da våre utenlandske gjester kom, kunne vi sitte ute og spise reker. Det var kjempekoselig, og selv om det er snart tre år siden vi sist traff våre utenlandske venner, var de tre årene bare borte, og vi fant igjen den samme hyggelige - og morsomme - tonen vi hadde sist - og det gjorde også ungdommen.

Det ble jo rimelig seint før vi fikk lagt oss. og med så mange overnattingsgjester var det ikke bare-bare å finne sengeplasser. Halvdelen og jeg fikk dele en stor enkeltseng, som var plassert inntil veggen - med skråtak. Det er godt vi er gode venner, for vi måtte snu oss samtidig hvis ikke den ene skulle falle ut av senga.

Og det ble en meget tidlig morgen, for det var en hane der, og den begynte å gale ved firetiden - og den ga seg jo ikke heller. Halvdelen lurte på om ikke jeg kunne gå ut å skru av den greia - ihvertfall ta ut batteriet..... Så halv sju ga jeg opp, tuslet meg ned og satt på kaffen.

Lørdag valgte Halvdene og poden å bli igjen mens alle vi andre dro på båttur. Det var litt disig, men likevel god sikt, så gjestene fikk se en flott, sommerkledd skjærgård. Om kvelden grillet vi, og rakk akkurat bli ferdig før regnet kom. Talen min, den gikk greit, selv om den av og til haltet litt språkmessig. En ting er å oversette noe ord for ord. Noe annet er å få det til å bli riktig gramatisk og med riktige vendinger/nyanser. Vel - folk forsto hva jeg mente, så da var det geit nok.

Vi dro hjem i går kveld

Det gikk kjempefint for Halvdelen. HAn ordnet maten og sto ved grillen og klarte det greit med så mange mennesker rundt seg. Det var nok en god unskyldning å kunne trekke seg fra båtturen for å forberede maten.

Nei - nå må jeg stikke. Skriver mer siden....