Betties sider

[Bettie]

Så var det mandag 7.april.

Fytte-rakkeren så kaldt det var i dag. Jeg så ut av vinduet - så sola - og glemte å sjekke temperaturen. Så i dag ha jeg frosset. Det er lite lurt nå før påske.

Bøllepusen har er stadig på tur om dagen, og har begynt å finne mus igjen. Hun er så flink, så og tar dem med inn slik at vi skal se hvor flink hun er. Akkurat nå får jeg sitte i fred og skrive - så hun er vel på jakt igjen, ellers er fortsatt databordet - helst oppå hendene mine - favorittplassen.

Frøkna i huset kom seg av gårde i dag, så hun er vel på fjellet nå. Håper de får mye godt vær og lite vind. Det siste hun pakka ned var håndklær. Hun kom på at det ville være lurt å ha med da hun sto i dusjen i dag. Tror hun fikk med seg det hun trengte.

Arbeidsdagen ble lang i dag. Tidlig morgen, ble det, og et langt og utrolig kjedelig møte ved 12-tiden. Det var så kjedelig at jeg fikk tid til å planlegge konfirmasjonsgaven til en ung dame. Jeg skal lage "himmelskrinet. Har et treskrin. Det skal jeg polstre med vatt og kle utvendig med mørk, blå fløyel. På lokket skal jeg brodere fast perler - en sol og en måne sammen, og rundt på sidene skal jeg sy fast små gullstjerner. Inni skal skrinet også få vatt-polstring, men inni skal det kles med gylden silke. Det blir litt av en jobb, da, så jeg må handle inn det jeg trenger i løpet av uka. Men jeg er fornøyd med at jeg fikk ideen.

Var ikke hjemmom mer enn en time etter møtet før jeg for på jobb igjen. Måtte bare få unna en del skrivearbeider. Og så hadde jeg et nytt møte som varte til nesten halv ti i kveld. Jeg hater kvveldsmøter.

Så i dag her jeg ikke besøkt halvdelen, bare snakket med ham på telefonen i dag. Han sa han var sliten i dag, og mente at jeg var mutt. Og det er jeg vel også. En ting er at han skal sortere seg selv, og det må han få tid og rom for. men jeg må faktisk også sortere litt, og siden jeg enda ikke har noen å snakke med - som kan hjelpe meg med den jobben, blir jeg gående å gruble sjøl.

Selvfølgelig kan det komme noe bra ut av det også, men jeg vet at det er lett å gå i ring, da - eller grave seg ned i uvesentlige detaljer. Jeg har på en måte mistet litt fotfeste i verden, og det er ingen god følelse, ihvertfall ikke når jeg er regnet som - og regner meg som - et oppegående og støttig menneske. Jeg er egentlig sterk, men akkurat nå er jeg en smule forvirret, og finner ikke helt ut av verden.

Det går greit på jobben, for så vidt, særlig etter at jeg satte tempo så mye ned som det er mulig å gjøre uten å sykemelde meg. Men jeg håper på mange rutineoppdrag - og lite som krever at jeg må ta veldig mye stilling.

Jeg vet ikke om jeg skal besøke halvdelen i morgen. Jeg får se det litt an.

Men nå skal jeg snart legge meg.

[Bettie]

Tirsdag 8. april.

Nok en ganske kald dag, og en fullstendig kaotisk dag på jobben.

I dag lå jeg litt for lenge - så runden innom badet gikk ganske kjapt i dag. De ekstra minuttene er gode, men akk så farlige - om morgenen. Det blir fort litt mer enn et par minutter - som i dag.

Kom på jobb, og rakk nesten ikke åpne mailene før telefonen begynte å ringe. Og deretter gikk det slag i slag. Huff! Jeg begynte på et brev ved ni-tiden, og var nesten ferdig med det da jeg dro fra jobben, Jeg er ikke SÅ treig på tastaturet, men det ble så mange avbrudd. Og i morgen MÅ jeg bli ferdig med tre saker + en rapport. Trur jeg må stenge kontordøra og late som jeg ikke er tilstede, og stenge telefonen hvis jeg skal rekke det innen fristene. Ellers så får jeg bare oversitte en frist. Verden går vel ikke akkurat under av den grunn (håper jeg).

Så da jeg dro hjem i dag lurte jeg veldig på hva jeg hadde holdt på med hele dagen som gjorde meg så sliten - men jeg fant ut at det måtte komme av alle avbruddene.

Hjemme har jeg ikke gjort en millimeter i dag. Jeg har lett litt rundt på nettet etter en del ulik info, men enten søker jeg feil, ellers så finnes den ikke. Skal prøve et bredere søk i morgen. Jeg har ikke en gang laget meg noe mat - det kjenner jeg nå - og egentlig har jeg ikke spist i dag heller. Det er "lurt" det. Min fine frokostspiseplan har sklidd litt ut de siste dagene. Får ta meg selv litt i nakken og fortsette med gode forsetter. Det er ikke lenge før jeg skal ta en ny blodprøve, så jeg får være "flink" igjen. Kjenner at jeg tar meg selv litt i nakken igjen nå.

Poden tok oppvasken i dag den har jeg latt stå i to dager fordi han skulle ta den "etterpå" (hvilket betyr at jeg faktisk glemte å spise i går, det). Ja-ja enda litt mindre lurt, det der, og kanskje ikke så rart at jeg er litt matt og giddesløs. Skal lage meg litt mat etterpå - selv om jeg ikke egentlig er sulten.

Jeg var litt slem mot halvdelen i dag - men jeg er så irritert på ham - stakkars. Han gjør jo sitt beste, og jeg er irritert. jeg dro ikke engang for å besøke ham i dag, for han kommer hjem i morgen. Jeg ringte til ham - det gjorde jeg, men jeg var nok en smule kort i telefonen. Siden han har permisjon i morgen, skal jeg prøve å være litt snill igjen, da. Det er jo ikke lett for ham, men jeg blir litt "slem", for det er neimen ikke lett for meg heller, men det ser han vel ikke ennå.

Og så får jeg dårlig samvittighet fordi jeg er kort og litt småsur i telefonen. Huff. Det ligner egentlig ikke på meg dette her, men jeg klarer ikke å være rasjonell - som jeg vil. Det blir rett og slett for mye følelser, og det gavner hverken halvdelen eller meg nå. Jeg må prøve å finne tilbake analytikkeren i meg, for da blir jeg mindre følelsesladet og mer rasjonell igjen, og det er nødvendig nå. Om jeg klarer det - se det vet jeg ikke.

Men jeg skal prøve å være litt snill i morgen - så får jeg ta det derfra.

Han får jo permisjon i påska også - og jeg både gleder og gruer meg til det. For jeg vet ikke om jeg klarer å være bare støttende - noe jeg bør. Dette er ei skikkelig suppe, altså. Jeg skal sove litt på det i natt - hvis jeg får sove, og så får jeg se om jeg kan finne på et program eller noe slik at jeg får noen pustehull, for da klarer jeg nok bedre å være en støtte.

Ser ut til at jeg gjentar meg selv, men jeg er ganske rådløs, og ved å skrive, håper jeg å klare å sette ord på det jeg føler, slik at det blir lettere å håndtere. Jeg MÅ jo finne en måte å takle dette på etterhvert, for jeg kan ikke holde på sånn som dette.

Frøkna ringte meg fra fjellet i dag. Hun hadde lagt igjen telefonen sin på bussen, så jeg får ringe busselskapet og se om de har funnet den. Snakk om surrehue!

Men hun hadde det topp, og var blitt ganske solbrent etter skituren i dag. Solkrem er en kjekk oppfinnelse, måtte jeg som moder da minne om. Men det var jo godt å høre at hun hadde det flott, da.

Nei - jeg får ta meg litt nattmat før det blir for seint å spise. Men jeg har egentlig ikke lyst på mat heller. Egentlig har jeg lyst til å krabbe under syna og bli der et par døgn.

[Bettie]

Onsdag 9.april.

En dato å minnes i disse krigstider.......

Denne dagen har vært akkurat så kaotisk som dagen før. I dag fikk jeg ikke halt fram det brevet jeg begynte på i går engang. Huff!

Men jeg ble ferdig med rapporten innen fristen ihvertfall.

Ellers lurer jeg på om det er noe i vannet eller lufta eller hva det er, for to nye arbeidskrevende saker havnet på mitt bord i dag. Jeg rekker rett og slett ikke å holde tritt med saksmengden akkurat nå. Jeg hadde tenkt å avspasere dagene før påskeferien, men jeg må nok ihvertfall ta en dag - kanskje to for å bli a jour igjen. Hater å komme på etterskudd. På den andre siden - noen ganger er det greit å ta noen slike dager. Det er ofte litt roligere, og litt færre telefoner og andre avbrytelser.

Akkurat nå har Bøllefrøet funnet ut at hun skal overvåke det jeg skriver. vel - hun våker ikke akkurat. Hun har lagt hodet oppå den ene hånda mi - og lukket øynene. Så hodet dupper opp og ned etter hvor fingerne mine havner på tastaturet. Skjønner ikke at hun synes det er ok. men hun har også lagt en labb oppå hånda, så når jeg prøver å flytte henne, sitter et par klør godt fast i hånda.

Der fikk pusen øye på kattene på TV. Hun reagerte først på lyden, og nå har hun satt seg godt tilrette forran TV'n - og dermed er hun borte fra min hånd.

Ellers var halvdelen hjemme en tur i dag på ettermiddagsperm. Og jeg har akkurat kjørt ham tilbake igjen. Jeg klarte å være litt snillere i dag, ikke så skarp og kort. Og jeg fikk sagt ifra at jeg trenger å tenke litt tid til å tenke jeg også, og at jeg sliter litt med å definere mitt ståsted nå. Det er like greit å si det som det er, tror jeg.

Nå kommer han hjem på helgepermisjon igjen, så vi får se hvordan det går. Jeg regner med at han ikke skal holde seg hjemme hele helga. Han har jo en del venner og bekjente, så han skal sikkert oppsøke dem. Jeg skal begynne å jobbe med "Himmelskrinet" i løpet av helga. Det gleder jeg meg til, selv om jeg ser at det skal bli vanskelig og pirkete.

Og så skal vi ha "vaktskifte" hjemme - eller rettere "vaskeskifte". Frøkna kommer hjem fra fjellet fredag. Poden drar til fjells i morgen.

Egentlig er jeg det stabile punktet i huset. Jeg er på jobb, og når jeg ikke er på jobb, eller besøker venner - oftest i nærheten av meg, så er jeg hjemme. Jeg er liksom bare her, jeg. Ikke er jeg på fjellet og ikke reiser jeg andre steder. Jeg er her. Det hører ganske kjedelig ut - og er det til tider. Så det er en av de tingene jeg må tenke litt gjennom - om det er sånn jeg vil ha det.

Det er en av de tingene jeg må tenke gjennom - og se om jeg vil gjøre noe med- og eventuelt hva jeg vil gjøre med det. Det er lenge til påska er slutt - og jeg kan komme igang med litt proff sorteringshjelp. Sukk.

[Gjest gjesta]

Hei, Bettie!

Ville bare si at jeg følger med i dagboken din, og at jeg vil ønske deg en riktig god påske

Håper du får noen fine dager.

Klem, Mie.

[Bettie]

Så var vi kommet fram til en ny tirsdag - 15. april heter den.

Så hyggelig med en påskehilsen, da.

Det er noen dager siden jeg hadde ro nok til å skrive litt, og akkurat nå ser støvsugeren anklagende på meg, mens støvtroll og hybelkaniner jubler over denne utsettelsen av en brå død. Tar litt etterpå, jeg.

Torsdag var en vanlig dag - vel ikke helt. Jeg hadde ørten møter rundt omkring i byen, så jeg rakk ikke opp på jobben før på kvelden. Fredag kom frøkna hjem fra fjellet - brun som ei nøtt og svært fornøyd både med turen og seg selv. Hun var med skolen på fjelltur også i fjor vinter, og da hadde hun en ekkel tur. På snøhulegravedagen glemte lederne å sjekke værmeldingen og sendte elevene (og seg selv) på langtur med stormvarsel i radioen. Og stormen kom, den. De som har opplevd snøstorm på fjellet vet hvor skremmende det er. Og i tillegg til vind og nesten null sikt, brakk hun staven i et fall og måtte fortsette med en stav- og fikk et gedigendt astmaanfall like før de fikk kjempet seg fram til hyttene igjen.

Det gikk jo bra, men redselen hadde jo satt seg fast, så hun ville egentlig ikke til fjells i år. Men denne turen ble helt annerledes. Det var sol, ledere som lyttet til værmeldinga, og hyggelige venner. Så selv snøhulenatta gikk greit.

Men jeg er nå aldri så lite misunnelig på den brunfargen hennes, da.

Ulempen var berget med ullklær og andre vinterklær som havnet i skittentøyskurven. Jeg prøver å komme i rute der, nå, for det ser ut til at det kan være ute-tørkedag.

Halvdelen kom også hjem på fredag, men fredagen var ikke akkurat en god dag for oss, så om natta satt jeg og skrev ned alle tankene og prøvde å sortere dem. Og så tok jeg tyren ved hornene om morgenen lørdag. jeg fikk fortalt ham litt om hvordan jeg opplevde ham nå, med tilbaketrekkingen hans. Jeg fikk også fortalt ham hvor såra jeg ble da jeg oppdaget at han hadde vært en tur i byen uten å si noe til meg - og også ta ut penger fra min konto uten å si ifra. Ikke at jeg trenger kontroll over alt, men måten halvdelen gjorde det på, ble så gal, for det virket som om han hadde tenkt å "holde det hemmelig", og hemmeligholdelse tåler vi ikke nå.

Men har forsto ettrhvert hva jeg snakket om, så lørdagen ble mye bedre enn fredagen. Søndag gikk også bra. Jeg tok opp litt mer av det jeg tenkte på søndag. Jeg kan ikke ta alt på en gang - må se an hvordan han reagerer og hva han tåler. Men jeg har funnet ut at hvis vi ikke tar tak i noe av det vi sliter med begge to, vil vi ende i en taus verden. Det er neppe heldig for meg, og slett ikke for halvdelen.

Men vi fikk gjort noen avtaler om "spilleregler" denne helga. Ikke mange, men noen få og ganske viktige. Ærlighet er en av dem.

Stakkars halvdelen. han har det neimen ikke lett om dagene. han har så mye å jobbe med, og jeg tror det ligger mange skjeletter inni skapene hans. det ser ihverfall ut til at han ser nytten av det han holder på med, og han har antydet at kanskje han ønsker å forlenge hele greia. Da vil vel antagelig også sommerferien ryke, men hvis det hjelper ham, spiller det liten rolle. Vi kan ta en høstferie - ikke sant.

Jeg tror også at det var lurt for meg å bruke noen nattetimer på å skrive ned tankene slik de kommer, for nå har jeg noe mer konkret å ta med når jeg får min første veiledningstime over påske.

I dag kommer halvdelen på langperm. Det er godt vi fikk ryddet litt i helgen, for jeg merker at jeg er litt mer imøtekommende nå. Det handler jo om respons. Å gi noe i et tomrom fører bare til frustrasjoner, og da blir jeg litt slem. Det er ikke mye åpning jeg trenger, og den lille åpningen har jeg fått, og da daler frustrasjonene, og jeg blir snillere igjen. jeg ser faktisk litt fram til disse dagene, selv om jeg vet det blir tøft. Blir det for tøft for halvdelen med en så lang periode, får jeg heller kjøre ham tilbake en dag eller så. Vi får se.....

Ellers får vi mye besøk i påsken, av både store og små. Det blir jo også hyggelig. Jeg får sette gjestene i arbeid, for jeg har tenkt å ha en del fri sjøl.

Var på jobben i går, men datasystemet kranglet med meg, så jeg fikk ikke gjort det jeg hadde tenkt, så det ble en litt kortere dag enn beregnet.

Men jeg lurer på om jeg skal søke meg en annen jobb. Jeg vet ikke om det er verd slitet, den jobben jeg har. Jeg trives både med jobb og i miljøet, men jeg trives ikke med arbeidsmengden og stadig mindre handlingsrom. Foreløpig er det bare en tanke - ingen gjennomtenkt plan. Vi får se - kanskje jeg tenker annerledes etter en pause - som påskeferien er.

Vel - der fikk jeg et nytt anklagende blikk fra støvsugeren, og nå har vaskebøtta hengt seg på også. Ja-ja. jeg får vel fortsette utryddingen min.

[Gjest Diva]

Hei Bettie!

Nå har jeg kikket litt i dagboken din, og skjønner at du har det tøft fortida.

Jeg vil benytte anledningen til å ønske deg og dine en riktig hyggelig påske og håper at alt går bedre snart. Ønsker deg alt godt:)

Stor klem fra Diva :D

[Bettie]

Skjærtorsdag er det blitt - og 17. april.

Igjen en hyggelig hilsen i min bok. Det er kjempekoselig med slike innsmett.

Ennå har jeg morgene for meg selv. resten av huset sover. Jeg vet at hvis jeg ikke vekker dem, kommer de nok til å sove lenge i dag. Halvdelen og mine håpefulle satt til morgenkvisten og spilte nitendo. De er like "spillegale" alle tre, nemlig.

Jeg husker en vinterferie for mange år siden da krapylene var små og vi hadde leid ei hytte. Det var dårlig vær hele ferien, så vi kunne egentlig vært hjemme - men Super-mario reddet hyttefreden. Det ble spilt nesten fra morgen til kveld.

Halvdelen kom hjem tirsdag ettermiddag. Og det var tydelig at han hadde hatt en tøff dag. Men den slapp taket litt etterhvert, så på kvelden fikk vi snakket litt sammen, han og jeg, i ro og fred, og vi fikk snakket litt om både den nære framtid og den som ligger litt lenger unna. Det var litt godt å ha ham "tilstede" igjen. Så tirsdagen ble en god dag.

Onsdagen var en sånn dag der vi for i alle retninger. Siste rest av husarbeid før påske skulle gjøres, litt skulle handles, og så var det jo sol ute. Så vi fordelte oppgavene og det ble tid til noen timer i sola også. Sendte halvdelen på handletur, for han like sånt mye mer enn meg. Og jeg tok et skikkelig rundvelt på badet.

Badet er egentlig krapylenes ansvar, men med ujevne mellomrom må jeg ta det, for hjørner og under badekar er områder som ofte "glemmes". Det samme gjelder dørkarmer. Men da er det gjort vårreint også.

Så da halvdelen var ferdig med å handle, for han videre for å oppsøke venner mens jeg oppsøkte sola, og da han kom hjem, dro jeg en tur til svigermor for å sjekke om hun hadde alt hun trengte til påske.

Og da var det igrunnen blitt kveld - og da begynte spillinga. Jeg har ikke så sansen for det, men det er moro å se hvordan resten av familien går med liv og glød inn for spillene og passende porsjoner "drittslenging" farer over bordet. Og det var godt å se halvdelen, for han slappet av og moret seg. Da vet jeg hva medisin mot uro og rastløshet kan være disse dagene.

De fant etterhvert ut at de skulle sørge for hu som var fordrevet til sofakroken (godstolen ble okkupert), så reise-tv'n ble henta og satt på en stol ved enden av sofaen. Så kunne jeg få se på tv mens de spilte på den store tv'n. De er hensynsfulle, er de ikke??????

Men jeg våger ikke helt tro at alt skal gå bra, så jeg har funnet ut at jeg får slappe av når alt ser ut til å gå greit, og ha noen "reserve"-greier klar for dårelige dager.

Men de første dagene har gått greit, og det er godt - både for halvdelen og meg.

Og jeg er ferdig med å brodere lokket til himmelskrinet. Det ble ganske flott, om jeg skal si det selv. Oppå den mørkeblå fløyelen glitrer en perlebrodert sol/måne. Sola i gull og bronse - og litt rødt. Månen i sølv og hvitt - og litt isblått. Og halvmånen hviler på solas ytterkant. Strålene rundt er vekselvis i gull/bronse/rødt og sølv/hvitt/isblått. Broderiet er 17x17 cm. Så det har gått med noen perler. Det eneste jeg har igjen, er å gå over og sy fast noen perler som vrir seg litt. Det er enkjedelig jobb, men jeg blir kanskje ferdig med den i fag. Hånda og armen sier ifra at de ikke liker slikt intensivt arbeid med samme bevegelse (opp og ned med nåla.), men siden jeg snart er ferdig, håper jeg det går bra. Senebetennelse er noe herk og armen tåler ikke statiske bevegelser over tid. Men jeg er snart ferdig med broderinga, så det går sikkert bra. Og så har jeg jo en tidsfrist på jobben da.

Så nå har jeg et par utfordringer. Den ene er å få sydd på stjernene på en "usynlig" måte. Den andre er hvordan jeg skal montere stoffet på skrinet. Jeg tror jeg vet hvordan jeg skal gjøre det innvendig (hallo min venn limpistol), så jeg begynner med innsiden. Gruer meg litt til å håndtere stoffet - for silke glir så lett. Tror litt tape kan være en sklisikring.

Utsiden derimot - den må jeg tenke mer over. Fikk en ide om at jeg kunne sy sammen fløyelen til sidene, og så tre den på som ei strømpe....

Som sagt - jeg får prøve meg litt fram. Målet er at jeg skal være ferdig med skrinet i løpet av påska. Vi får se om jeg får til det.......

Sånn - der er kaffen ferdig. Vi får huset fullt i dag - med både små og store venner. Så resten av påska blir vi pensjonat. Det er hyggelig, det, og jeg tror halvdelen også setter pris på av vi har "normal" familiedrift - som betyr en del tilreisende venner og familie i helger og ferier. Er bare litt red det kan bli for mange rundt ham - men vi får prøve. Jeg heller dem ut hvis det går galt.

Og nå som kaffen er klar, ser jeg at det kommer til å bli en god soldag, så siste opprydding (skal kjølhale familien litt - greit at de spiller til morrakvisten - men ugreit at de overlater oppryddinga til meg - hmpf) skal gå fort slik at jeg kan komme meg ut når sola runder hushjørnet. DET er påskeferie, det.

Skal bare ta eg en liten kopp kaffe først............

[Bettie]

Så er det blitt søndag - og 20. april.

Snart slutt på påsken, er det alt, og jeg er trøtt som ei strømpe.

Torsdag fikk vi gjester - som er hyggelig, men halvdelen var blitt "hekta på han Mario, så var i liten grad tilsnakkendes. Han spilte vekselvis med krapylene, gjestene eller bare alene, og var tilnærmet utilgjengelig for resten av verden. Prøvde å snakke med ham noen ganger, men det var ikke mye respons.

Sånn holdt han på til klokka var over fire. Jeg la meg tidligere, men fikk ikke sove, så etter å ha vridd meg noen timer, sto jeg opp igjen for å finne på noe dødskjedelig for å bli søvning. Men det tok jo litt tid, så jeg sovnet heller ikke før i firetiden. Og var våken før åtte fredag.

Fredag skulle halvdel ta med gjestene en Sverigetur, så alle skulle tidlig opp. Jeg ble med jeg også, selv om jeg ikke hadde tenkt det i utgangspunktet. Jeg hadde sagt ifra til halvdelen at jeg syntes det ble for mye spill og for lite sosialt, og han tok det til etterettning, så ut på dagen fredag, var vi en tur på bryggepromenaden sor å se om halvlitern smakte det samme i år som i fjor - og det gjorde den!

Så fredag var haldelen altså mye mer tilgjengelig, og hverdagen mer normal. Det ble nå rimelig seint fredag også, for på kvelden ble det herr Mario som vant kampen om oppmerksomheten, men jeg fant ut at det var liten vits i å legge meg tidligere, for jeg var ikke søvning nok. Eller rettere - jeg blir gående litt på vakt og er anspent når han blir " utilgjengelig", og da får jeg ikke sove selv om jeg er trøtt.

I går var vi en liten tur i byen og handlet litt perler. Gjesten vår syntes arbeidet så morsomt ut, så hun ville også perlebrodere. Panduro var jo stengt, men vi fant et sted som solgte perler likevel (og billigere enn på panduro). Halvdelen dro sammen med oss og skulle treffe noen venner.

Etter byturen satt vi oss ut i solveggen - slik vi har gjort disse dagene - herlig. Halvdelen kom hjem en stund seinere - og forsvant inn til herr Mario. Men han avsluttet spillinga før middag, og satt sammen med oss og så på TV. Ikke det at han sa så mye, for jeg så at han hadde en vanskelig dag, og at han trakk seg litt inn i seg selv. Han la seg tidlig også.

Derfor har ferien hittil blitt både bedre og verre enn forventet. Han har vært her, og til dels vært som før. Tror ikke gjestene merker så mye, men han har samtidig sørget for å holde avstand, mens han glimter til og vil ha nærhet. Og jeg klarer ikke helt å følge med i skiftingene, og er rimelig frustrert. Selv om hodet forstår at sånn er det nå, vil ikke hjertet helt være med på det. Og vi får ikke snakket noe sammen. Det blir bare overflatesnakk - tilnærmet snakk om været. Det kan hende jeg har for store forhventninger, jeg vet ikke.....

Men jeg kjenner at jeg er anspent og litt på vakt, og begynner å bygge opp et solid panser av stramme muskler. Godt det ikke er lenge til jeg kan få veiledning, ellers kommer jeg til å bli en tror muskelknute.

Ellers er jeg ferdig med å broderer himmelskrient, og jeg er nesten ferdig med monteringen. Skal bare lime på noen bånd for å skjule skjøtene, og så må jeg kjøpe noen litt lengre skruer til henglene, så er jeg ferdig med monteringen. Da skal jeg bare gå over skrinet og få vekk lo og løse biter. Skrinet er, om jeg skal si det selv - vakkert. Månesolen glitrer på okket, og rundt kassa glitrer gullstjernene på den mørkeblå fløyelshimmelen. Og når skrinet åpnes, er innsiden av gylden blank silke. Jeg er fornøyd med arbeidet, og føler det er en god gave å gi bort.

Så nnå har jeg funnet et blomstrete silkestoff. Blomstene er store, og i gyldne og blå toner, og de glir over i hverandre. Jeg prøver nå å perlebrodere konturene. Hvis det går bra, skal jeg trekke et lite skrin både innvendig og utvendig med stoffet. Blir det bra, har jeg en gave ligggende - hvis jeg skulle trenge det.

Men nå er kaffen klar, og jeg skal ta oppvasken etter i går kveld. I dag skal vi ha flere gjester til middag, så jeg må ta et lite husrufs (skal sette folket i arbeid-ja). Og i morgen skal jeg kjøre halvdelen tilbake, og da reiser vel også gjestene våre - hvis de ikke drar i dag.

Og i morgen skal jeg gå over sykkelen min slik at jeg kan begynne å sykle til jobb . ihvertfall noen dager.

men først - kaffe.......

[Bettie]

mandag 21. april.

Siste fridag i påsken. Og i morgen er jeg redd programmet er fullt. Det føreste jeg må gjøre er å sjekke om IT-systemet er oppe og går, for det trenger jeg veldig........

Jeg gleder meg ikke til å fgå på jobb, for jeg gjorde meg ikke helt ferdig FØR keg tok ferie (dumme IT-system), så jeg starter med oppgaver som MÅ gjøres. Æsj! OG det har sikker dukket opp en oppgave til eller to på så mange dager. Dobbeltæsj!!

Gårsdagen var en god dag. Tok morgenkaffen ute på trammen for det var varmt og godt ute. Så fikk jeg unna oppvasken og fikk ryddet litt. Skulle ha svigermor til middag, så jeg måtte skuffe unna litt rot.

Vi ble jo mange til middag, men det var hyggelig. Og i og med vi spiste litt tidlig, ville svigermor også hjem litt tidlig. Og etter at hun ble kjørt hjem, kom noen venner av frøkna i huset, og så ble det kortspill. Og gjestene våre reiste hjem litt ut på natta.

Så i dag er vi bare oss - så langt, og det er litt godt.

Halvdelen hadde en god dag, igjen. Herr Mario var fortsatt hovedinteressen, men han var nrværende igjen i går. Og han var med på kortspillinga. Nå liker han det, mens jeg kan styre min begeistring. Men jeg var med for selskaps skyld, og for å utnytte nærheten til halvdelen. Trenger den, jeg.

Og attpåtil fikk jeg tid til litt solvegg. Satt svigemor og meg selv i solveggen mens halvdelen gjorde istand middagen. Jeg ser jeg har en avtale med solveggen også i dag.

Ulempen med det fine været er at vepsen har begynt å røre på seg. Og jeg er allergisk så det holder for vepsestikk.Heldigvis er det mange år siden jeg ble stukket, men jeg må finne fram tablettene igjen og sørge for at jeg har dem med meg. Hærlighet - vepsen er jo kjempestor nå. Grøss!!!

Lurer ellers på hvordan dagen i dag blir. Skal kjøre halvdelen tilbake i dag. Vet ikke når, men tipper at det blir tidlig i ettermiddag. Vi får se hva han vil. Først skal jeg lære ham å perlebroderer. han har sett jeg har holdt på, og fant ut at han trengte et eller annet å holde på med om kveldene, så han skal prøve det. Jeg har tegnet opp ei stor eik på et isgrønt stoff - en vintereik uten blader. Og siluetten av treet skal han prøve å brodere med perler. Det vli nok ta tid, for der ble de mye pirk. Men han får bare prøve. Det kan bli veldig fint.

Men det er ikke så lett å tegne trær. Jeg leta lenge på nettet før jeg fant et det var mulig å tegne av. Er ikke så flink til frihåndstegneing, men er gansk god til å kopiere og tegne av. Men det er tegnet opp på stoffet nå, og resultatet ble ikke så verst.

I natt har jeg sovet noe mer enn jeg har gjort de andre dagene i påsken. I steden for de fire-fem timene jeg har sovet, sov jeg i nesten sju timer - bare avbrutt en liten stund da halvdelen la seg. Men skulerne mine er kjempevonde, og jeg kjenner at det ikke er langt unna at ryggen låser seg. Jeg har jo klart å holde den i sjakk lenge nå, og håper jeg klarer det videre. Men jeg skal ikke gjøre noen løft-og-vri bevegelser, for da går den i lås. kjenner jeg. Får prøve å gå litt mer igjen. Det hjelper alltid. Og hvis jeg skal få til det, må jeg sette opp faste gå-dager, ellers sklir det ut. Tirsdager og torsdager er gode gådager.

Ja-ja. Jeg får se hva dnne dagen fører med seg. Uansett er det klart for en kopp morgenkaffe mens jeg venter på at resten av huset skal våkne.

[Bettie]

Tirsdag 22 april.

Jeg er ferdig på jobb og har hatt en drøy time ute i sola.

Gårsdagen ble langt fr hva jeg håpet. jeg er så sliten av dette jo-jo livet. Den ene dagen er fin, den neste håpløs, og så er det en fin dag igjen. Klarer ikke følge med i svingen, jeg.

Siden gjestene var dratt, hadde jeg håpet, og hadde noen forventlinger om litt tid bare halvdelen og jeg. Men han Mario trakk mer enn meg, og halvdelen forstå slett ikke hva jeg snakket om da jeg antydete at det hadde vært litt vel mye Nitendo i løpet av påska. Han gikk rett i forsvar og trakk fram både lesinga mi og andre fritidsinteresser som maling eller brodering ol, og mente jeg var minst like "bortreist" da. Jo - når jeg leser er jeg ikke veldig tilgjengelig, men jeg kan legge fra meg ei bok og være sosial også. Men det var ikke bryet verd å ta opp diskusjonen siden han gikk rett i skyttergraven.

Så jeg overlot arenaen til Mario og gikk ut. Og siden jeg var frustrert som ei fele (de hører ihvertfall frustrerte ut innimellom - særlig når nybegynnere øver), bestemte jeg meg for å finne på noe - et eller annet som bare var moro og ikke krevde tankevirksomhet. Kino ble løsningen. Halvdelen ville nå være med, da.

Så vi var på kino og så Kopps. Da var han igjen tilstede og nærværende og alt var ok, men jeg var ikke helt ferdig med min frustrasjon før nesten midtveis i filmen.

Halvdelen hadde lovet meg å hjelpe meg med å sjekke sykkelen slik at jeg kunne begynne å sykle til jobb. Men etter koinoturen hadde han behov for å se noen venner. Han spør jo alltid om det er ok. Men de gangene jeg svarer nei - er det ikke ok å være i hus med ham, så jeg sa det var greit. Og for så vidt var det greit også, for jeg hadde ikke flere planer for dagen.

Men da han kom hjem, var det på tide å kjøre ham tilbake, og sykkelen - den får jeg ta med til en butikk for å få rettet og klargjort. Da ble jeg rett og slett pottesur, og er litt sur ennå når jeg tenker på det.

Ikke bar sur - men lei meg også. lei meg fordi påskeferien - selv om den besto av noen gode dager, ble så slitsom med sine oppturer og nedturer, nærhet og avstand og ingen mulighet til å gjette hva som kom når. Og kjempemangel på søvn.

Så i natt sov jeg nestn ikke, og i dag fant jeg ut at jeg måtte ta en tur til legen. Nakken brenner, så vond er den, og hodet føles som en steinblokk - tungt og tregt - og vondt. Så nå har jeg fått noen tabletter for å få musklene til å slappe av, noe jeg kan sove på og en delvis sykemelding slik at jeg kan ta litt kortere dager på jobben.

Så får jeg se da, om halvdelen ringer i kveld. Han har permisjon i morgen ettermiddag, så jeg får se hvordan ståa er da.

Antagelig får jeg finne ut hvordan jeg kan skru ned forventningene mine, for det er vel antagelig urealistiske. Halvdelen er nok ikke der at han ser eller klarer å forstå at jeg har noen behov oppi det hele. Han har antagelig mer enn nok med å sortere egen verden, og det er nok det som gjør at jeg opplever ham som utilgjengelig, avvisende og egoistisk.

Men jeg er ikke flink til å takle sånt, jeg. Så det blir hart å finne en overlevelsesstrategi for meg selv i denne perioden. Halvdelen trenger jo masse støtte, men jeg trenger også noe, noen bekreftelser.

Heldigvis er det få dager igjen til jeg skal få noe veiledning. kanskje de kan hjelpe meg med å sette er riktig forventlingsnivå, og hjelpe meg med å finne ut hvor og hvordan jeg kan ta ut mine frustrasjoner i denne perioden. kanskje de også kan hjelpe meg med å si noe om hvilke krav jeg kan sette til halvdelen og hva jeg ikke kan kreve nå.

Og hvis jeg slipper å ha vondt, og får sove, er mye gjordt. Da blir alt så mye enklere med en gang.

[Gjest Zalomine]

Du har det ikke lett for tiden. Vit at jeg tenker på deg når jeg leser alt du har å skrive.

Håper det blir lettere. Klem!

[Bettie]

Onsdag 23. april.

I natt sov jeg hele natta for første gang på lenge. Tablettene hjalp. Men du så trøtt jeg var da jeg da jeg våkna likevel. Våkna ikke for alvor før jeg hadde fått i meg noen kopper kaffe på jobben.

Og nettverket krangla videre med meg i dag. Og i dag forsvant skriveren minogså, så jeg måtte legge inn en annen skriver for å få ut noe av det jeg gjorde. Den ligger et stykke unna, så jeg fikk nå trim i dag, da.

Ellers ble jeg tilslutt ferdig med det arbeidet jeg skulle vært ferdig med FØR påske. Vel - bedre seint enn aldri.

Og det har vært nok en solrik dag. Jeg fikk meg en liten soltime ute i ettermiddag også. Siden jeg startet seinere enn vanlig og sluttet tidligere, er jeg ikke på langt nær så sliten i dag. Og det henger nok også sammen med en god nattesøvn.

Ellers har jeg bestemt meg for å lete etter lyspunkter igjen, for jeg kan ikke bare grave meg ned i elendigheta heller. Og et lyspunkt er varmen og sola som gjør at jeg tror på en sommer. I tret utenfor stuevinduet har et spurvepar bygd reir. De bråker ganske mye, disse små fuglene med kvitter og skjenning. Og de har bare forakt til overs for en siklende svart katt som tror at det er lunsj hver gang de lander ved reiret.

Og jeg fant en bukett hvitveis i dag. Og bjørka har fått museører. Det er både en god og en dårlig ting. For da er det ikke så lenge før det drysser pollen rundt. Og det er ingen god ting. Det er kløe og nys, det.

Ellers var halvdelen hjemme på ettermiddagen. Det var en grei ettermiddag. Og det kan ha sammenheng med at jeg ikke forventet noe særlig i dag, og at jeg selv var mer opplagt. Nå var jo også halvdelen mer oppegående og som vanlig i dag, og da er jo alt enklere. Og det er kanskje lettere for ham når det bare er snakk om noen timer - ikke hele dager.

Men alt i alt - en god dag.

Så alt i alt - en god dag.

[Gjest gjesta]

Heisann Bettie! Vil bare ønske deg en fin dag. La tidlig merke til deg i forumet, du skriver gode, reflekterte innlegg. Du gir inntrykk av å være en klok og sympatisk person, gode egenskaper å ha når livet går en imot.

Enig med deg at det gjelder å se lyspunktene, det er alltid noe å glede seg over. "Livet vil gi sol og regn - husk og se de gode tegn" var det en som skrev i en sang til meg en gang, den strofen har en stor sannhet i seg.

Klem, Mie.

[Bettie]

Så var vi kommet til torsdag 25. april, og i morgen er det siste dag før det er helg igjen.

Hyggelig med klem fra fredagsbarn, og Mie - takk for koselige ord. Det er mye sant i den sangstrofen, ja.

Også denne natta sov jeg som en stein, og uten å ha vondt. Det er altså så godt å få sove.........

Tok det med ro på morgenen og dro på jobb i passende tid. En rotete dag på jobben rett nok, med stort sprang i arbeidsoppgaver. Men det finnes slike dager også. Men det var ingen vrine eller tunge saker i dag, så for så vidt gikk arbeidsdagen greit. Og jeg klarte nesten å slutte tidlig i dag - siden jeg skal jobbe bare halvt, mener jeg. Klokka ble ikke mye over tre før jeg forsvant ut døra.

Det har vært en temmelig sur vårdag i dag. Jeg lurer på hvor sommeren har tatt veien. Håper den kommer igjen snart. Ikke for det - det vil være fornuftig med regn nå. Stakk fingrene i tullipanbedet, og der var det jammen tørt. Må nesten vanne, tror jeg. Og selv ikke Fredrikstad er forskånet fra skogbranner. Det gikk med noen mål i dag, gitt. Heldigvis at ingen mennesker eller hus er skadet.

Men tullipanene trosser kulda, de. De står i knupp nå. Påskeliljene er jo i full blomst, de, og nå kommer også forsytiaen. Jeg sjekket syrinbuskene også - og knuppene der er gode og lubne.

Og jeg må bruke helga til å plante om mine tomatplanter. Vet ikke hvor jeg skal sette dem ennå, for jeg kan ikke sette dem ut. Det blir nok mer jungel enn normalt i vinduene mine en stund.

Ellers har jeg vært på min første veiledningstime i dag. Det ble egentlig en kartleggingstime for hva jeg har behov for. Men jeg har fått en ny time allerede, og kjenner at dette er nødvendig. Det var egentlig en god time, selv om mesteparten av tiden gikk med til å finne ut hvordan situasjonen egentlig er.

Halvdelen er hjemme på "nattperm". Han sitter sammen med herr Mario nå. Men har har ikke "blitt borte" i spillet. Han er absolutt tilstede i dag. I morgen kjører han meg på jobb, og så har han vanlig helgeperm igjen. Det ser ut til at når jeg er mer opplagt, så går ting bedre, samtidig som jeg har funnet ut at jeg ikke forventer så mye.

Håper dette funker videre også.

[Bettie]

Lørdag 26. april.

Det er neimenn ikke mange dager igjen til det er mai! Og da er det heller ikke lenge til det er ferie. Jeg satt meg opp på ferielista i går, så da nærmere det seg.

I dag tror jeg at jeg blir mest inne, for å går klødde øya og nesa var tett. Bjørka er vakker, men pollen er noe dritt! Og som vanlig er jeg litt seint ute med medisiner. Nå er ikke jeg blant de som plages mest, men det klør og jeg blir tett. Frøkna i huset har det verre. Hun har slitt med pollen og tentamner i alle år. Poden har det omtrent som meg, så plassen rundt medisinskapet er trang om morran nå.

Gårsdagen var grei. Ikke vet jeg helt hva jeg fikk gjort på jobben i går. Det foresvever meg at jeg prata mye, men ellers fikk jeg ikke akkurat produsert noe. Men det var jo fredag, da, så det kan jo være en unskyldning.

Siden jeg ikke jobber for fullt nå, fikk jeg Halvdelen til å hente meg når han var klar for permisjon. Han satt meg av hjemme og for til byen. Greit nok for meg.

Ellers hadde jeg en rimelig lat dag hjemme også. Det ble TV og perler. Har begynt på et nytt skrin, nå, for himmelskrinet er helt ferdig. Fikk tak i riktige skruer til hengsler og låsbeslag og skrudde det sammen i går.

Det nye skrine trekker jeg med et pastellfarget, silkestoff med blomstermotiv. Jeg broderer perlene rundt konturene. Det er innmarig glatt, og jeg gruer litt for å montere stoffet på skrinet, men med tegnestifter, limpistol og litt tålmodighet, så går det kanskje. Jeg er ikke helt sikker på hvordan det blir - får se etterhvert.

Jeg merker at halvdelen prøver å komme meg litt mer i møte nå. Ikke hele tiden, og ikke "som før", men det er litt mer oppmerksomhet og han er litt mer tilstede - selv om dataspill og Mario tar mye tid og oppmerksomhet. Men det er vel slik han holder rastløsheten på avstand.

Og jeg prøver å ikke forvente mer enn litt.

Kjenner bare at jeg blir så sinna mange ganger. Synes det er urettferdig, rett og slett, og blir temmelig barnslig egentlig. Og når jeg blir sinna, blir jeg fort sarkastisk og slem. Jeg kommer nok til å bruke mye av veiledningstiden til å finne ut hva jeg skal gjøre med dette sinnet - for det er egentlig helt irrasjonelt. Hodet mitt vet også det - men dette er mye er følelsesstyrt enn fornuftsstyrt.

Får prøve å ikke være så sinna i dag - eller bruke sinnet når jeg skal ta huset et rufs i dag. Da er det greit med det ekstra sparket litt sinne gir.

Men først - en kopp kaffe, litt avisblading - og så husrufs. Og så har jeg planlagt å bevilge meg laaaang tid for meg selv på badet i dag.

[Bettie]

Søndag 27.april

Kaffen er nesten klar, og det er fortsatt stille i huset.

Det er temmelig vått ute, ser jeg - vått og kaldt. Får vel være glad det kommer ferdigmåka ned. Og selv om jeg ville hatt sol og mange varme grader, ser jeg at blomster og sånt trenger vann nå. Jeg slipper hvertfall vanne!

Husrufset gikk som planlagt i går, og min egen lange tid på badet fikk jeg hatt. Nydelig var det.

Sånn - der fikk jeg besøk av huset herskerinne - Bøllepusen. Hun vil sjekke hva jeg holder på med, og så vil hun ha kotakt. Så nå ligger hun nesten oppå hendene mine, og prøver å få tak i fingrene som skriver. Gamle katta - men fortsatt leken som en kattunge.

Det beste hun vet om morgenen er å være med meg på badet. Hun sitter på vaskemaskinen til jeg er ferdig, og så skal hun drikke vann direkte av kranen. Glemmer jeg det - eller bruker jeg for lang tid, hopper hun ned og biter meg litt i tærne. Ikke hardt, men sånn at jeg merker at hun er misfornøyd.

Lørdagen ble en minusdag igjen, så jeg har nok ikke helt funnet ut hva som gjør en dag god eller mindre god. Var jo rimelig opplagt, men kanskje jeg håper på mer enn Halvdelen kan innfri.... fortsatt. Eller at når en dag har vært ok, så tror jeg den neste også vil være det? Vet ikke, jeg.

Jeg tenkte gjennom dagen, og fra vi sto opp til jeg la meg, hadde vi snakket sammen litt om morgenen før han dro ut, litt under middagen på kvelden, og litt før jeg la meg. Resten av tiden var han enten ikke hjemme, eller vi kunne ha vært på hver vår planet. Jeg blir stressa av dette, jeg. Men jeg tror ikke Halvdelen ser det sånn. Tror han mener at vi har hatt det bra, jeg.

I dag skal han tilbake igjen, så jeg får se når han drar, og hva som skjer før han drar.

Jeg savner så inderlig å fellesskape vårt . og dette å bli holdt rundt. Jeg savner å ikke behøve å være sterk og støttende, men bli støttet litt selv. Vel akkurat det siste får vente, for NÅ er jeg den sterkeste av oss - akkurat nå, og Halvdelen trenger nok det, så sånn er det bare.

Men i går kveld hadde jeg mest lyst til å trekke dyna over hodet og la tårene trille. Måtte ta i for å hindre det, for hvis jeg hadde grått, hadde Halvdelen fått dårlig samvitighet, og det trenger han ikke nå. Han bare MÅ bruke energien på seg selv.

Ja-ja. Dette ble klagesang igjen, det. Været får ta litt av skylda, for jeg blir mer deppa i grått, vått vær enn i solskinn. Det henger nok sammen med at kroppen min ikke liker sånt vær. Leddene gjør vondt, så klokka og ringer ligger nå på skrivebordet. Blir for vondt å ha dem på. Får "gå meg igang", så hjelper det litt.

[Bettie]

Onsdag 30.april - og siste frist for selvangivelsene.

Det er rart med det. Nå har de ligget her i huset leeeenge, men hvem startet for et par dager siden - jo jeg - som vanlig.

Men hvis jeg får godkjent de fradragene jeg har snust meg fram til - så burde familien være fornøyde. Da skulle poden få tilbake alt han har betalt i skatt, og halvdelen får redusert sin nettoinntekt med en 20 - 30 000.

Jeg fant bare et bitte-lite fradrag for meg selv, da, så restskatten er sikra også i år. Det er noe dritt.

Altså - det er greit nok å betle skatt, men restskatt er noe herk!!!! Skulle tro det var mulig å beregne det bedre, men jeg fikk et par lønnshopp det siste året, og da fulgte vel ikke tabellen med. Akk - ja.

Frøkna hadde tjent så lite at hun skal ikke betale skatt, hun.

Så hele bunken - inkludert svigemors - blir putta i brevsprekken i dag. Føler meg nesten som et revisjonsfirma i selvangivelsestidene i og med jeg tar ansvaret for hele greie for familien. Skal lære opp poden og frøkna slik at de klarer seg selv når de flytter ut.

Ellers er det faktsk solskinn nå på morgenen. Det er deilig. Jeg er ikke utpreget glad i regnvær - selv om det er aldri så nødvendig. kan det ikke regne om natta, når jeg sover, da? Så kan sola skinne om dagen. Synes naturkreftene burde gå inn på en deal om det, jeg.

I dag gruer jeg meg. Skal være vitne i en ubehagelig rettssak igjen. ÆSj..... Jeg har nå gått gjennom alle mine notater, og jeg kan jo ikke si mer enn det jeg helt sikkert vet. Men jeg gruer meg uansett. Håper dette er siste runde i denne saken.

Ellers har dagene gått ganske greit. Det er rart - men slik ståa er nå, ønsker jeg meg flere hverdger og færre helger. For hverdagene går greiere enn helgene. I hverdagen har jeg så mye som trekker tankene litt bort fra egne problemer.

I går hadde jeg en ny veiledningstime. Ser at de vil bli veldig verdifulle. Jeg fikk vel ikke så mange svar - egentlig, men en veiledning skal jo gå ut på at jeg selv skal finne mine svar. Men det er en dyktig veileder, og hun vet å speile mine utsagn og stille spørsmål som gjør at jeg følger en tanke litt lenger, og som gjør at jeg kan se andre muligheter enn mine nattlige funderinger i eget hode gir. Heldigvis har jeg fått en ny time, så jeg klorer meg fast til alt jeg kan få.

Halvdelen kommer hjem i dag, og blir hjemme til i morgen kveld. Og så regner jeg med at han er hjemme i helgen. Og jeg har et par tema jeg skal ta opp med ham disse dagene - som jeg fikk luftet litt under veiledningen. Men det er ihvertfall klart at jeg ikke behøver å være fullt så hensynsfull som jeg har vært. Jeg kan stille noen krav - selv om jeg ikke kan forlange at han skal fungere helt som vanlig enda.

Nei - nå skal jeg bla gjennom notatene mine en gang til, og så skal jeg finne fram de "offesielle" klærne, og så er det på tide å dra.

Grue - grue - grue.

(en liten kaffe rekker jeg ihvertfall først)

[Gjest gjesta]

Stikker bare innom dagboken din for å ønske deg en riktig god 1.mai helg.

[Gjest Diva]

Hei Bettie1

Hopper innom dagboka di med en liten hilsen.

Jeg blir utrolig rørt av å lese dagboka di, og det får meg til å innse at jeg ikke skal klage over bagateller og liknende lenger, i så stor grad som jeg har gjort før. For du har det jammen ikke så enkelt og du har samtidig ansvaret for barn, katt, jobb og alt som hører hverdagen til. Synes du er flink som skriver om det i dagboka di, og jeg håper det hjelper deg litt.

Ønsker deg en hyggelig kveld, og en flott 1.mai hva du nå enn gjør.

Ikke glem deg selv i alt. Du fortjener å kose deg og la plikter være plikter, om bare en så liten stund:)

God helg og lykke til :D

Stor klem fra Diva :kgsmil:

[Bettie]

1.mai - og virkelig en "merkedag".

Takk for gode ønsker mie.

Og takk for hilsner Diva. Jo, det å skrive er en måte å avreagere på. Det letter litt på trykket.

Jeg er glad denne dagen snart er over, jeg, for det har langt fra vært noen god dag. Det er som jeg har sagt - skulle nesten ønske det var flere hverdager akkurat nå.

Gårsdagen gikk greit. Å være vitne er ikke moro, og da jeg kom til retten, var det stooore forsiknelser, så jeg kunne bare belage meg på å vente. Heldigvis kom det flere vitner - og folk jeg kjenner, så jeg hadde noen å vente sammen med. Selve vitneforklaringen var tung, og tok en drøy time. Det er lenge å stå rett opp og ned å svare på spørsmål i en time, men det gikk ganske greit, trods alt.

Siden jeg ble så forsinket, lurte jeg veldig på om jeg ville rekke legekontoret og hente attesten som skulle ligge ved selvangivelsen til halvdelen. Jeg rakk det akkurat. Legen holdt på å låse døra da jeg svingte inn på parkeringsplassen, men låste opp igjen og henten attesten for meg. Hyggelig lege!

Halvdelen kom hjem litt seinere, rådeppa. Han hade fått brev fra jobben om at de ikke lenger kunne kolde hans plass åpen, så nå er han arbeidsledig også. Han har jo ikke vært i jobb på en god stund, men han har klamret seg til at han hadde en jobb å gå til, når han var klar. Så han gikk rett ned i kjelleren.

Tilsynelatende roet han seg litt ut over kvelden, for vi fikk snakket litt om alternativer og hvordan gå videre, osv. Og jeg trodde at han ikke så helt svart på verden igjen. Og la meg - ganske så seint for å være på den sikre siden.

Men i løpet av natta krabbet halvdelen mentalt helt i kjelleren, så dagen i dag har gått med til å finne lyspunkter, og også gi en solid dose preken - blir det så vanskelig MÅ han signalisere det slik at jeg kan gjøre noe - f.eks. kjøre ham tilbake til de som vet hvordan dette kan håndteres. For jeg føler meg lurt, og det er ingen god følelse.

Hodet sier at det ikke er sånn, halvdelen "lurer" meg ikke bevisst. Men han klarte ikke be om hjelp i går, og klarte holde maska så lenge jeg var våken. Gjett om jeg kommer til å sove godt neste gang han er hjemme.....

Men nå har han ihverfall kjørt tilbake, og han har lovet å være ærlig om hvordan disse dagene har vært - ellers vet han at jeg vil "sladre" mandag.

Men jeg er sliten, og opprørt, og utrygg - på en gang. ÆSJ!

Heldigvis fant vi et lyspunkt i dag, og nå håper jeg bare at det for en gangs skyld klaffer. Da jeg bladde gjennom avisa, fant jeg en leilighet, og vi var og så på den sammen i ettermiddag. Og denne gangen var vi enige om at DEN passet oss begge. Og vi "fant tonen" med de som leier ut leiligheten også. Så den har vi bare lyst på. Skal ringe tilbake i morgen for å høre. Selv halvdelen glemte arbeidsledighet og andre traurigheter og begynte å tenke framover. Så jeg håper, håper, håper.

Men jeg beholder en viss avstand slik at dersom det ikke blir vi som får den, så har jeg ikke satset alle forhåpninger på det.

Så får vi se, da, hva helgen bringer, om halvdelen får permisjon eller ikke. Uansett har jeg et hyggelig program på lørdag. Det er konfirmasjon i familien, og det gleder jeg meg til. Blir spennende å se om konfirmanten liker Himmelskrinet.

Jeg er nesten ferdig med blomsterskrinet også nå. Holder på å montere stoffet på skrinet.

Og så holder jeg på med et lite sommerfuglskrin. Det er en liten rund boks jeg skal kle med fløyel og silke, og en prelebrodert sommerfugl på lokket.

Det å sitte med slikt pirkete arbeid, gjør at jeg ikke kan tenke på noe annet, så det er min rekreasjon, mitt pustehull.

Men jeg ringer legen i morgen og ber om en periode til med delvis sykemelding. Har ikke krefter nok til å jobbe fullt enda.

I kveld skal jeg vaske litt klær, og jeg skal legge meg tidlig, og så vil jeg drømme - og være sanndrømt - om at vi får den leiligheten. Og så gleder jeg meg til lørdagen - og treffe hyggelig familie.

Håper halvdelen får den støtten han trenger i dag og i morgen.