Betties sider

[Bettie]

Lørdag - og dobbelthutre.

Har forresten akkurat hørt en flott konsert på TV - Santana. Han kan virkelig spille på mange strenger!

I dag har dagen gått med til å få opp varmen.

Jeg fant ut at jeg skulle sjekke hvor kalt det var inne, for jeg hadde kledd godt på meg - og frøys likevel.

I hodehøyde var det rimelig bra temperatur, men jo nærmere gulvet jeg kom, jo kaldere ble det. Dagens bunn-notering inne (i et hjørne med to yttervegger) var 4,2 grader. Ellers var gjennomsnittstemperaturen langs gulvet 8 grader. Da hjelper det ikke mye selv med tykke, tovede ulltøfler.

Jo - vi bor i et gammelt hus, og det er ikke særlig godt isolert mellom kjeller og 1 etg. og det er ganske høyt under taket. Men i disse strømdyre tider er selv gode råd dyre. Enøk-sentrene skal jo ta seg betalt for rådene sine nå. Det er en fin ekstra nyttårsgave til strømforbrukere, det.

Men vi gikk løs med godt mot og kreativitet. Det er vinter - og det er lørdag - og det skal være koselig. Så vi tente stearinlys. Lysestaker med 14 te-lys og 20 vanlige lys har brent i hele ettermiddag, og varmen har sakte krøpet ned mot gulvet. Det ble faktisk så varmt etterhvert at den tykke genseren er byttet med en tynnere.

Men jeg er veldig glad for at jeg ikke har små barn som krabber på gulvet. Tror ikke vi bor her en vinter til, nei.

Og det som gjorde det helt ille, var at vannet på badet forsvant. Ikke kaldtvannet - men varmtvannet. Antagelig er vannet frosset under huset -det er en liten krypkjeller under den delen av huset - men inger rørlegger har vært å oppdrive ennå. Vi håper jo at en eller annen kan svare på våre fortvilte beskjeder på diverse mobiltelefoner.....

Så i morgen får jeg ta med meg familien opp på jobben så vi får dusja...

Er det rart en stakkar er motstander av vinter?

Men kvelden har vært hyggelig. Poden forsvant ut sammen med venner. Frøkna, en venninne og "kællen" sitter ved spisebordet og spiller Risk. jeg sløver ved dataen. Det har vært en fin konsert på TV og akkurat nå ligger pusen på fanget og følger med i det jeg skriver. Jeg tror hun har vært ute to ganger i dag....

Og i morgen er det sikkert ikke så kaldt (håpe - håpe)

[Bettie]

I dag er det mandag - blåfrossen mandag.

Men jeg begynner med i går. Våkna til nok en dag med mange bitende kalde grader ute. 18 grader minus ute, og 18 grader pluss inne. Tenkte å hive på kaffen, ta en varm dusj men jeg fikk opp varmen inne - men det ble jeg blå for, gitt. Hadde glemt at varmtvannet var frosset på badet.

Og det som møtte meg på kjøkkenet var at det var det hverken varmt eller kaldt vann. Heldigvis var det fortsatt en liten stråle kaldtvann på badet, så kaffe fikk jeg hvertfall.

Og så var det å dra familien ut i kulda for å få en dusj på jobben. Der var det mye deilig varmt vann, der.......

I løpet av dagen fikk vi tak i en flink rørleggermann som klarte å tine frosne vannrør, så da hadde vi både varmt og kaldt vann igjen - både på kjøkkenet og badet.

Og i dag da jeg sto opp og det var arbeidsdag - gjett hva som møtte meg da - jo vannet hadde frosset igjen i løpet av natta - så null dusj på morgenen i dag. Følte meg nesten som på hyttetur da jeg hentet varmt vann i kjelen på komfyren......

Så nå venter jeg igjen på en flink rørleggermann. Sist jeg hørte fra ham var vi nummer tre i køen - så det spørs om vi får varmt vann i dag. Sukk....

Og på jobben var det heller ikke enkelt. Ventilasjonssystemet liker heller ikke vinterkulda, og vifter og ventiler fryser fast. Så der kjørte vaktmesteren full guffe for å holde sakene i sving - og det ble for varmt igjen......

Ellers hadde jeg kontakt med en god venninne i går. Hun bor i det flomrammede mellom-Europa. Internett og E-post er en fin oppfinnelse, for da fikk jeg melding om at hun hadde det bare bra. Flommen var litt lenger sør, så hun satt trygt og tørt.

Ja, ja - det finnes alltid noe man kan klage over - enten det er for mye eller for lite varme - men jeg synes vinteren er besværlig. Bøllefrøet er enig med meg. Hun ligger her og bare gløtter på et halvt øye - mer rører hun ikke på når jeg spør om hun vil ut en tur. Ut er tull - sier hun.

[Gjest Zalomine]

For varmt, for kaldt, for vått... det er alltid noe.

Trist med frosne rør, det har i alle fall vi sluppet. (så kaldt er det ikke i bergen, tydeligvis)

Håper det ordner seg for dere, varmevann er kjekt å ha (sier jeg på vei i dusjen)

[Bettie]

Det er tirsdag i dag, og da jeg sto opp var det like lite varmt vann som da jeg la meg. Rørleggeren rakk oss ikke i går kveld (snufs)

Så det var bare å leke hyttetur igjen - varme vann på komfyren og alt det der. Rørleggermannen hadde lovet å komme i formiddag ihvertfall, sånn at det skulle være varmt vann til jeg kom fra jobb.

Arbeisdagens oppgaver slukte meg - som vanlig, men hodet er ikke helt på plass etter ferien. tar litt tid, det der. mange møter var det i dag også, og enda fler ble avtalt. Dataen kranglet, for det var noe oppgradering på gang. Det blir spennende å komme i morgen - det kan jo hende at noe har forsvunnet i løpet av natta. Fikk et varsel om at det kunne skje.

I dag sørget jeg for å bli hentet på jobben. Skulle ut å se på et annet hus - bare for å se hva som er i markedet akkurat nå. Huset var sikkert greit nok - men det var mye som måtte gjøres der. Vi får tygge litt på det.

Og da jeg kom hjem - HURRA! Varmtvannet er tilbake!!!!!!

Så nå håper jeg det holder resten av vinteren!

[Bettie]

Fredag kveld - og snart leggetid for slitne damer.

Det er ikke så lett å skrive i dag, for jeg har forstuvet en finger - og de er jammen meg vondt. Så jeg har såttet tape den godt fast til nabofingeren. Ser nesten ut som om jeg har vært i krigen - og det har jeg nesten. Vond finger, vondt kne og en del blåmerker. Ja-ja- jobben er hard nen ganger. Men det er jo vondter som går over.....

Ellers har det væt vanlige dager - ikke noe spesielt, egentlig. Onsdag var en grei dag. Fikk gjort unna både jobb og oppvask- (hurra for varmt vann fortsatt. Skrev et leserinnlegg til aisa og syntes igrunnen livet var ok.

Torsdag var dagen for bruduljer, og skadett finger og kne. Men det går jo over. Dagen ble hektisk, det er klart - og legevakta er et veeeeldig langtekkelig sted å være. Men heldigvis - bare små skader.

I dag har dagen gått med til å rydde opp i gårsdagen, men blåmerkene kjennes godt, så noen god dag har det ikke vært. Men jeg fikk "ryddet opp" etter gårsdagen selv om det tok tid, og egentlig endte det godt. <Vi får se på mandag hvordan verden ser ut da. Men kvelden har jeg tilbragt på sofaen - for vondt det har jeg. Regner med at det fortsatt er mye å gjøre i saken mandag, så jeg får bare ta det med ro i helga.

Men nå er det natta for en sliten dame.

[monja]

God helg. Bettie! Håper blåmerkene ikke ødelegger hele helga di, og at du fortsatt har varmt vann. Det er jammen ikke greit å bo i gamle hus ser det ut som....

*klem*

[Bettie]

Søndag - og midet på dagen, og en stille stund for meg og Bøllepusen. Hun har inntatt sin sedvanlige plass på databordet - oppå den ene armen min. Full kontroll - med andre ord.

Blåmerkene er ikke så vonde lenger, og kneet er på plass igjen, så nå går jeg "normalt" igjen. Og fingern er mye bedre, den også. Tok av skinna i dag, så nå bare taper jeg to fingre sammen. Det går veldig bra så lenge jeg ikke kommer borti noe - klær for eksempel - da jeg skulle kle på meg. Det var vondt......

Føler meg litt klønete, da, her jeg sitter og skriver. Ikke at jeg er noen kløpper på tastaturet, det går vanligvis ganske fort, selv om jeg ikke har "riktig fingersetting", men med tre fingre på den ene hånda, blir det litt hakkete skriving, da. Tror jeg får finne andre arbeidsoppgaver enn skriving i morgen på jobben.

Men jeg må jo jobbe videre med saken som utløste "vondtene" mine, for jeg har bare funnet en midlertidig ordning, ei uke, for å kjøpe meg litt tid. Ja, ja - jobben min er ihvertfall ikke kjedelig, for jeg vet aldri hva som skjer. Det eneste som er sikkert er at noe vil skje, og gjerne noe uventet. Begynner å bli flink til å improvisere ihvertfall.

Ellers kom også frøkna i huset hjem med hull i tunga. Jeg kan ikke si at jeg liker det, men det er ikke min sak. Jeg har sagt hva jeg mener, men det er jo opp til ungdommen hva de lytter til av mors meninger. Og det finnes så mange ting som er verre enn fargerikt hår, tatoveringer eller hull her og der. Fargerikt hår bryr jeg meg ikke med. Så lenge krapylene betaler det selv, må de få gjøre som de vil med det. Det er bare noe ytre, en måte å uttrykke seg på, og helt harmløst. Det er ikke alltid jeg har syntes det har vært like kledelig, men pytt-pytt, hår gror ut igjen.

Er heller ikke noen stor tilhenger av tatoveringer, men det er heller ikke mitt bord. Selvfølgelig sier jeg det jeg mener, og argumenterer så godt jeg kan mot det, og satt ned forbud til de ble gamle nok til å vite konsekvensene av valget. Men når de er gamle nok, er jo valget deres - ikke mitt.

Hull her og der er også noe jeg har sagt nei til, til de blir gamle nok. Det er så mye allergi i familien, så jeg har holdt igjen av den grunn. Synes det ville være synd hvis de fikk flere allergiske reaksjoner enn nødvendig. Det er ikke sånn at jeg er prinsipielt imot hull, men allergien bekymrer meg. Vel - de har valgt, og da er jeg ferdig med den saken. Tror til og med jeg skal klare å la være å si "var det ikke det jeg sa", hvis det blir allergireaksjoner.

Det er ikke lett, det der, å være foreldre, mener jeg. Jeg kan selvsagt mye om det i teorien, og har jo også fått erfaring, men det er vanskelig. Det vanskeligste er ballansen mellom å bry seg, å bry seg om, og slippe kontrollen. Tror jeg er litt kontrollfreak, for jeg synes det er vanskelig å slippe, men jeg prøver ihvertfall.

Sånn, nå er snart vaskemaskinen ferdig. Og så har jeg en bok på lur. Familien ellers er og spiller billjard. Når det gjelder å sikte og beregne, er jeg ganske dårlig, og med ei hånd litt ute av funksjon, tok jeg heller ansvaret for klesvaska i dag.

Og så er det så deilig med litt stille tid for meg selv. Jeg trenger tid for meg selv hvis jeg ikke skal bli irritabel og urimelig.

[Bettie]

Torsdag - og det har vært en turbulent jobbuke - igjen. Det har vært en del fravær, og da blir det mer å gjøre på de som er igjen - naturlig nok.

Og det har vært så mange tunge saker å jobbe med, der også følelser blir involvert. Og det tar så mye tid. Hittil denne uka har jeg ikke gjort noe av det jeg hadde planlagt å gjøre, men - men. Oppgavene blir jo ikke borte for meg, så når det blir litt roligere, dukker dem nok opp igjen. Men jeg kjenner jeg er sliten, nå, og det så kort tid etter en lang, god ferie. Huff!

Det som er litt ille, er at jobben også tapper kreftene slik at jeg ikke har hatt det store overskuddet hjemme heller. En ting er at jeg har vært litt blå og gul, og at fingeren har vært vond - den er bedre nå, så nå kan jeg begynne å bruke den igjen - men resten av kroppen har også verket. I går måtte jeg legge meg nedpå etter middagen, for da hadde jeg bare vondt.

Men det er bedre i dag - heldigvis.

Ellers var det jo en nydelig dag i dag. Nesten vår, var det. Sola glitret, det var mildt og det surklet i smeltende snø og jeg hørte også at fuglene begynte å tro på våren igjen. Herlig!!!

Og det var ikke mørkt når jeg skulle ta bussen hjem i dag!!!!!! Klart en betinget optimist tror på våren, da! Det er så deilig med lys! Nå ser jeg bare fram til at det igjen skal være mulig å ta med kaffekoppen ut. Kommer nok - som vanlig - til å prøve det litt for tidlig også i år.

Bøllefrøet tror også på våren. Hun har begynt å bevege seg ut igjen, og ligger lenge på trappa i sola mens hun gløtter litt på de som går forbi.

Mildvær er fint, men isete veier er ikke fint. Brodder er for feiginger (men det er jeg snart - så). Så i dag var jeg glad for at porten var igjen da jeg gikk på morgenen. Fikk sikta inn den, så jeg fikk stoppa før jeg var ute på veien, eller hadde mistet ballansen.

Regner med at det er mindre is i morgen. Og i morgen er det siste dag på jobben denne uka - før det er helg. Jeg må nok jobbe litt i helgen, men jeg kan gjøre det hjemme. Må ha klart et opplegg til tirsdag, og det rekker jeg ikke på jobben.

Nå har min halvdel, vi "krangler" litt om hvem av oss som er den bedre, servert meg en deilig fiskebollemiddag, så nå skal jeg kaste meg over avisene og se om jeg finner noen snodige opplysninger også i dag. Det står mye rart i avisene, nemlig. Får ta oppvasken, først, da........

[Bettie]

Det er søndag 19. januar og mer enn halve januar har gått. Det er en helgrå morgen - tåkete og ekkel. Ungdommen sover (hva skulle de ellers gjøre en søndag morgen, men halvdelen har stått opp (vi er ikke enige om hvem av os som er den bedre halvdelen-nemlig) og er sidekommentator til alpinsendinga. Bøllefrøet er fornærmet fordi hun ble kastet ned fra databordet, så hun har krøllet seg sammen på kurven, med halen over snuta.

Det var forresten hun som vekket meg i dag. Det er utrolig hvor mye lyd et er i en liten, kosesyk og sulten katt. Men etter å ha vekket meg, og haspist litt "fersk" tørrfor servert av matmor, og noen klapp på hodet - legger hun seg selvfølgelig til å sove igjen - mens jeg da er blitt for våken til å legge meg.

Egentlig har januardagene gått fort - men det har nok litt å gjøre med at det er blitt litt lysere, at jeg ser fam mot vår og at det har vært en turbulent og hektisk tid på jobben.

Så langt har helgen gått med til vanlige gjøremål - vaske klær, rydde, utrydde noen hybelkaniner og støvtroll osv. Egentlig burde jeg ha vasket vinduer nå som det er mildt, for det er jo mange deilige varmegrader ute. Men jeg har liksom ikke så lyst til det.

Det har jo blåst skikkelig både torsdag, fredag og delvis lørdag, og det har vært vått på beien av smeltet, sandgrå snø. Så når det blåste som verst, blåste dette sølevannet opp på vinduene, så de er grå og ikke helt enkle å se gjennom når sola skinner på dem. Satser på at mildværet holder et par dager til, slik at siste snøresten smelter og det tørker litt opp på veien utenfor huset - så får jeg ta med meg vindusvaskerutstyr ut og få vekk møkka. Det er jo arbeidsdag i morgen, og da ser jeg ikke hvor ille vinduene er.

I dag skal jeg jobbe litt. Forberede foredraget mitt til tirsdagen. Jo - jeg har hatt lang tid på å forberede meg, og jeg har jobbet med det i holdet mitt, men jeg har ikke skrevet en linje enda. Har bestemt meg for å gjøre det i dag.

Og så har jeg lovet frøkna mi å hjelpe henne med noe analysearbeid i norsken, så jeg har brukt helga til å pusse støv av tekstanalysekunskapen min. Det er leeeenge siden jeg holdt på med slike saker, men jeg hadde ikke glemt alt. Det er heldagsprøver ganske snart, og frøkna ville prøve å få bedre karakterer, bl-a i norsk, så da får jeg trå til litt. Egenltlig likte jeg tekstanalyser selv - valgte oftest det som oppgave, for da visste jeg at jeg hadde noe jeg kunne skrive om til eksamen - noe som stemte. Men som sagt - det er lenge siden det.

Og så må jeg bestemme meg for om jeg må få en lege til å se på fingeren min en gang til, eller ikke. Tuppen er fortsatt hoven, og det er fortsatt vondt å komme borti ting, men det er bedre enn det var. Jeg venter nok et par dager til, så for vi se. For det første vet jeg at jeg er litt pysete når det gjelder sånt, så det er en grunn til å vente. For det andre håper jeg alltid at ting går over av seg selv. Bestemmelse tatt - venter enda et par dager, jeg.

[Bettie]

Torsdag 23.januar.

Dagen startet med tett tåke, men det lysna til litt ut over dagen - heldigvis. Og nok ei uke er snart over.

Det har vært en tøff uke på jobben, og jeg har en følelse av at skulderne har blitt øredobber. Så det jeg ønsker meg nå er noen jeg kan drøfte alt sammen med, og som kan hjelpe meg litt med å sette tingene i perspektiv. Trenger faktisk litt hjelp til å sortere i tankeboksen.

Og jeg er litt slitan av å hjelpe andre med å sortere sitt.....

Så jeg får se - tanken om å slutte og finne på noe annet har sterifet meg litt mer enn jeg egentlig setter pris på. For jeg trives jo med jobben - synes det er mye spennende, mye morsomt, men det begynner å bli litt vel mange utfordringer, og jobben tapper i perioder for mye krefter. Hittil er det bare en litt gnagende tanke som dukker opp når det topper seg. Men jeg synes det har toppet seg litt mye det siste året.

Og en gang lovet jeg meg selv å ikke stivne i en jobb fordi det var kjent og trygt, og den linja har jeg holdt til nå. Men det er ikke sikkerheten jeg misliker ved jobben - det er faktisk usikkerheten. Usikkerheten om jeg kan levere opp til forventningene. Usikkerheten om jeg har den nødvendige kontroll. Og det er en litt vond situasjon.

Så det jeg egentlig må gjøre, er å finne ut om denne usikkerheten er forbigående eller til å leve med, eller ikke. Er den det ikke, må jeg gjøre noe med det, og da er jeg på litt feil tidspunkt nå som arbeidsmarkedet strammes.

Sukk - der ser jeg klart at det jeg trenger er en å diskutere disse sakene med.

Jeg kan ikke gjøre det hjemme. Dertil er det for mange saker som pent må ligge igjen på jobben, og ikke kan tas med utenfor kontordøra. Og antagelig vil de heller ikke forstå hva jeg snakker om. Svaralternativ en er jo - slutt i jobben og finn deg noe annet, men det er ikke det svaret jeg vil høre først - vil liksom ikke gi opp heller.

Ja-da - og der var jeg inne i sirkelen igjen...... Blæ!

Jeg må finne noe å bygge meg opp på. Kanskje jeg skal ta en tur bort og prøve Tai-Chi. Har hørt at det er noe som gir både energi og ro. Jo - det skal jeg gjøre til uka - helt sikkert. Det er jo ikke lenger bort til kurset enn jeg kan gå, og det har jeg sikkert også godt av.

Nei - over til noe annet.....

I morgen er det fredag - og nesten helg. Må nok jobbe i helga, men jeg kan ta det med meg hjem og sitte hjemme ved PC'n. Tar det litt lørdag og litt søndag. Egentlig har jeg ikke lyst til å gjøre det, men ting har hopet seg litt opp, og noen frister blinker i ikke alt for lang framtid. Det er skrivearbeid, litt kjedelig, men, men.

Må vel også sette meg ned litt med frøkna i huset, - ny prøve på gang.

Og så jeg som trodde at jeg ikke hadde noe å gjøre denne helga..... Nå-ja. Jeg skal nok legge in litt tid en en bok også, jeg - et lite stykke tid som er bare mitt......

[Bettie]

Det er søndag 26 januar, og det er bare ei uke igjen av denne måneden. Det går mot VÅR.

I dag er det jo bare nydelig ute - blå himmel, sol og milde grader. Jeg ser at det damper av takene når rimet smelter. Jeg hørte kjøttmeisen her ute også - skikkelig markering av område, gitt. Bøllepusen hørte det også, men jeg tror hennes tanker var annerledes enn mine.

Men jeg ser selvfølgelig også vinduene mine - grøss. Utsetter pussinga ei uke til, jeg - for det er fortsatt skumring når jeg kommer hjem fra jobb. Og det blir sikkert regn en dag til.

Akkurat nå prøver jeg å få Bøllefrøet til å forstå at fingerne spretter ikke over tastaturet fordi hun skal ha noe å jakte på. Hun har ganske skarpe tenner.......Sånn - det var det nok, og Bøllefrøet sitter fornærmet på gulvet.

Fredag var jeg sammen med gode venner. Av en eller annen grunn kom vi ikke lenger enn til kjøkkenet, men det er kjempehyggelig å sitte på et kjøkken, spise god mat og skravle om alt i veden, særlig når man er sammen med folk som kan plassere en replikk.

Gårsdagen var i grunnen bare en sånn dag som regnes som en fartsetappe. Det gjelder å komme seg fra morgen til kveld. Fikk lest ei bok, da, på kvelden - Røyksopp av Faye Weldon. En merkelig bok som nok tiden har gått litt fra.

Det har hendt at jeg har lest bøker som jeg ikke har forstått, men jeg har lest dem fra perm til perm i håp om at jeg - om ikke annet - kom til å se lyset på siste side. Skuffelsen er like stor hver gang det ikke skjer.

Så nå er jeg igang med en bok av Ken Follet. Da vet jeg hva jeg hva jeg får........

Egentlig er den litterære appetitten stor. Jeg leser stort sett det jeg kan komme over og diskriminerer ikke mellom høyverdig eller lavverdig litteratur. Hver til sitt bruk, tenker jeg.

Noen ganger vil jeg ha noe å bryne meg på - hvor jeg må stoppe opp og tenke, og kanskje lese deler om igjen for å forstå. Andre ganger vil jeg bare forsvinne inn i et eventyt, en annen virkelighet - og da går lesinga raskt. Og så er det ganger hvor jeg hverken vil tenke på noe spesielt eller forsvinne inn i fantasier - da blir det rimelig lettlest litteratur, gjerne spennende, som står på menyen.

Det hender jo også at jeg leser faglitteratur - må jo prøve å holde meg oppdatert innen faget mitt. Og det finnes også god og spennende faglitteratur - men også noe som er så kjedelig skrevet, sikkert viktig - men akk så kjedelig, at det egner seg som nattbordlitteratur. Man sovner garantert raskt.

Og så er jeg nyhetoman. Jeg må ha med meg nyhetene på TV - gjerne flere ganger og fra flere kanaler. Det er ikke alltid jeg får til det, for vi er jo flere som skal dele samme TV. Og så leser jeg minst tre aviser hver dag, pluss at jeg er innom nettavisene. Og ingen nyhet er for liten.

Resultatet er jo at jeg går rundt og vet en masse unyttige greier. Så jeg hører til den typen som vet litt om mye.

I dag må jeg jobbe litt også. Skal ha et møte tirsdag hvor det er kjempeviktig at jeg er godt forberedt, og har mange gode og godt underbygde argumenter for hvorfor andre må se saken som jeg gjør. Det er ikke alltid like lett, det, å få andre til å se at det du mener er riktig. Så jeg må også prøve å tenke ut motargumentene, slik at jeg kan møte dem. Det blir uansett et tøft møte, for dersom jeg ikke får gjennomslag, forvinner noen arbeidsplasser. Dette er en del av jobben jeg ikke liker. Men - jeg skal være forberedt til fingerspissene, ha planlagt en strategi der jeg enten får fullt gjennomslag - men også ha forberedt et alternativ to - et kompromiss, så jeg må tenke gjennom hva jeg kan gi avkall på (selv om jeg ikke har lyst)

Og så må jeg jobbe litt med forberedelser for neste prøve til frøkna i huset.

Og så vil jeg ut en tur i dag! Blir det litt mildere, 2-3 grader til, så skal jeg sette meg ut i solveggen for første gang i år! (lengter)

[Bettie]

Og så var det torsdag igjen - og nest siste dag i januar. Det ser ut til at jeg har blitt en søndag/torsdags-skriver, men det er sikker fordi da er kampen om PC'n minst, så også mor kan sitte litt i fred.

I morgen har jeg bursdag - ikke noe rundt tall, og ikke noen stor feiring, men hyggelig blir det nok.

Det er noe rart med bursdager. Da jeg var liten, gledet jeg meg veldig og bursdager ble ofte feiret i flere dager. Det var barnebursdag, og familiebursdag/dager. Jeg har jo selvfølgelig overført denne måten å feire på til egne barn, så det har alltid vært minst to - ofte tre dagers feiring. Mye familie og ikke alt for stor plass har gjort sitt til at feiringen har vært delt.

Jeg er ikke akkurat noen kakebaker, men har gjennom årene bltt en kløpper på sjokoladekake, enten den har hatt form som telt, tog, slott eller sommerfugl. Husker frøkna syntes det var morsommere med en meter kake enn en vanlig langpannekake.

Jeg dro med meg fler-feiringen av bursdager også i ungdomstiden. Hadde alltd en fest, da, og mye moro, og foreldre som lot ungdommen disponere kjellerstua (og seinere faktisk stua også).

Egentlig liker jeg bursdager fortsatt. Det er en fin "unskyldning" for å samle venner og familie. Selv om jeg skal ta det svært rolig i år, skal jeg ut med venner og kolleger i morgen ("fått lov" av familien), så blir det oss her som koser oss lørdag (ihvertfall en liten stund før ungdommen skal ut), og besøk av foreldre på søndag. Ja - da er jeg i rute - tri heile dagar til ende!

Men det har blitt mindre kakebaking, ihvertfall, så jeg skal bare bake ei kake i år. Hva slags? - Sjokoladekake, naturligvis.

Ellers får jeg hva ungene kaller et resirkulert kort i morgen. Ungene bomma på mors alder i fjor, - det er ikke alltid så greit å holde styr på årene til de gamle, sier de,- så de har truet med å resirkulere det i år, for da er alderen riktig.

Jobben gidder jeg nesten ikke nevne nå. Det er bare gjentakelser av tidliger skriblerier - for det er er fortsatt full rulle. Det må jo snart roe seg litt. Det må jo bare det. Erfaringsmessig er dette en rolig periode i året, men ikke i år. Jeg kaver fortsatt med frister og oppgaver og venter hvert øyeblikk å få et eller annet i hodet - noe jeg har glemt....

Og så har vinteren kommet tilbake. Det er kaldt. jeg liker ikke at det er kaldt. Jeg vil ha vår (føler meg herlig barnselig når jeg skriver dette - sånn ca 3 år og trassig som fy! jeg vil, jeg vil, jeg vil!) Så nå er det like før jeg stikker nesa i grøftekanter i håp om å finne en hestehov. men først må kuldegradene forsvinne igjen.

[Gjest Zalomine]

Gratulerer med vel overstått bursdag da!

Og nå er det søndag, så vi venter på søndags/torsdags-skriveren...

Neida, jeg bare er på en runde og skriver litt i dagbøkene til alle, for tilbakemeldinger og hilsener, det liker vi, ikke sant?

Jeg gjentar min lille "det er februar, det er februar, det er februar"-sang her også jeg, for det ER februar, og da går vi mot vår, ikke sant? vi liker vår. *lukke øynene og drømme* Ja, vår liker vi....

[Bettie]

Se der - der ble det en onsdagsside, gitt. Og det er allerede laaaaangt inne i februar. Hele fem dager. Og med en så kort måned, er jo det kjempelangt.

Bursdag ble feiret - som seg hør og bør, men jeg kutta nå ned fra tre til to dager, denne gangen. Og jeg må ha vært en snill person, for været var bare nydelig, sol og blå himmel. Det var jo litt kaldt, da, så noen antydet at jeg måtte ha vært litt kjørlig i året som var gått. Selv mener jeg at jeg bare har hatt et kaldt hode, da.......

Det var kjempehyggelig ute sammen med jobben. Og en flaske god rødvin er en gave jeg setter pris på. Hjemme vanket det en treretters middag. Og det er jo heller ikke å forakte. Først litt laks med godt tilbehør, så gratinerte poteter og salat - til en snaddergod biff, og en jordbærdessert.

Frøkna mi hadde lyttet til sin mor, så fra henne vanket det en deilig dusjolje, en godluktende fuktighetskrem - og en fotrasp. Snadder til mor - det - når jeg skal ta en deilig laaang stund på badet i selskap med meg selv. Gemalen hadde funnet et nydelig sølvkjede til meg. Helt enkelt - og jeg liker enkle ting.

Poden har sagt at det kommer noe, men ikke ennå - så da har jeg jo noe tilgode også.

Og søndagen var det familiebesøk. Hyggelig det også. Og da fikk jeg ei bok gitt - herlig.......

Men jeg har jo vært på vill vårjakt - og så kom jammen vintern på besøk igjen. Æsj!!!!! Jeg hadde nesten parkert vinterskoa, jeg da, men så enkelt er jo ikke verden. Men - jeg har jo funnet et vårtegn, da. Ei selje med gåsunger!

Jeg har vært lite på PC'n på privaten noen dager nå, får jeg har sittet nesten konstant og stirra i skjermen i nesten ei uke. Men - jeg ble ferdig med årsrapporten og fikk levert den innen fristen - akkurat. Og jeg har fått skrevet de saksframleggene jeg skulle, og den rapporten som skulle være klar til i dag - den fakset jeg over fem minutter før fristen gikk ut. Hu hei - hvor det har gått. Nå har jeg bare to-tre store skriveprosjekter igjen, og så går livet litt roligere igjen.

Jeg vet jo at årsrapporter skal skrives hvert år, og jeg vet omtrent når de skal være ferdige - men jeg stresser likevel hver år, selv om jeg også i år lover meg selv å begynne tidligere. Ja-ja. Jeg kan jo tro jeg mener det også i år.

Så jeg har vært PC-lei. Og jeg har bare rukket å lese halvparten av avisene. Det kan ikke være lurt, dette her.

Sånn når jeg sitter her og funderer litt, ser jeg jo at jeg stadig holder på å "lure" meg selv litt. Det å "bare gjøre ferdig dette for så å kunne ta det litt roligere" - det funker jo ikke - egentlig, for det dukker jo opp noe nytt.

Men - plutselig en dag - da har jeg mye tid, da.

Og til helgen skal jeg more meg litt. Jeg skal lage noen "pokaler" til gutta på jobben. De skal få hver sin med en "passende" begrunnelse. Det har jo skjedd litt av hvert i løpet av et år, og det er viktig å ikke la dem dø i synden. Nei - jeg skal ikke være for slem, bare litt "ondskapsfull". Har litt å ta igjen fra bursdagen, for da ble jeg sammenlignet med en drage. Jo, dragen var pen, den, og i Kina er den visst er lykkebrinende symbol eller noe sånt, men dog..... Jeg ble sånn passende "fornærmet", for jeg er slett ingen drage - så mild og føyelig som jeg er når jeg bare får det som jeg vil..... Vel - hevn er en rett som nytes best når den er kald - derfor noen passende "pokaler".

[Bettie]

Sånn - nå er jeg skikkelig på utur. Det er jo mandag, og ikke søndag, men samme det. 10 februar har det iallefall blitt, og ute er det grått, grått og grått. Grå himmel, grå asfalt og grå snøflekker. Æsj!

Og glatt var det også i dag. Jeg vil ha vår!!!!!!

Jeg fikk ikke laget noen pokaler i helga. Materialer hadde jeg, men så var det dette med tid, da. Jeg satt og strevde med en statistikk nesten hele lørdagen og nesten hele søndagen, for den skulle brukes i et møte i dag. Den ble ferdig, men sånne jobb-stunt liker jeg ikke. Lurer på om jeg skal se meg om etter en annen jobb snart. Det er ikke holdbart å jobbe ful uke, noen kvelder og mange helger. Så godt betalt har jeg ikke.

Egentlig er jeg deppa, for i dag kom budskapet om ytterligere budsjettkutt. Og det betyr oppsigelser, det. Og det er ille. Jeg sitter nå trygt, selv, men jeg vet at oppsigelser rammer de som står i startgropa, med studielån, huslån og hele pakka. Æsj og dobbelt-æsj! Det verste er jo at det er ikke sånn at det er folk i systemet som driver dank og ikke har mer enn nok å gjøre i utgangpunktet. Det heter så fint å effektivisere, men realiteten er altså nedskjæringer og nedbemanning. Og så blir arbeidspresset enda litt større på de som er igjen.

Noen som har en jobb til en dyktig dame i passende alder, og som kan litt av hvert? Godt betalt, selvsagt? Kanskje jeg skal gjøre et headhunterfirma oppmerksom på at jeg finnes?

Bøllepusen prøver så godt hun kan å distrahere meg her jeg sitter og skriver. Hun har snart vært innom alle taster, har lagt seg oppå tastaturet og prøvd å fange fingerne mine og gnidd hodet mot handa mi. En gammel pusedame som henne skulle ikke være så opptatt av å leke, men siden hun ikke vet at hun er for gammel til å leke, så leker hun! egentlig er ok filosofi, det der. Skal prøve ut den med gemalen i kveld. Kanskje han heller ikke er for gammel til å leke?

Og så har jeg funnt fram hele batteriet for å ta knekken på en begynnende forkjølelse. Har ikke tid til sånt nå. Så en pasende dose C-vitaminer er inntatt. Honningen er klar og nesedråper står fremst i skapet. Paraceten er også klar - sånn i tilfelle, mener jeg. Det passer som sagt overhode ikke å bli forkjølet, for jeg har tenkt å ta meg noen dager fri neste uke. Har så mange ekstratimer at jeg må avspasere litt.

Sånn, der begynner skulderne å miste sin opphengte plass. Det er ikke bare-bare å ha skuldre som øredobber!

Det er nemlig så deilig og stille her nå, med bare pusen og meg hjemme, og hverken TV eller musikkanlegg på. Har ikke så mange sånne time her i huset.

En kort beskrivelse av en vanlig ettermiddag. Det er alltid usikkert hvem som er hjemme, og hvem som er med de som er hjemme. Men det er alltid noen her, og ofte fler enn de som bor her. Jeg synes jo det er hyggelig, da, og døra vår er alltid åpen for krapylenes venner. Og TV-n er garantert på, sammen med PC'n hvor det enten spilles et eller annet spill, eller musikk. Og det er ganske mye lyd i krapyler med venner.

Så derfor er det godt noen ganger å komme hjem til tomt og stille hus. For det er jo ikke akkurat stille på jobben, så jeg får noen dager nok lyd i mitt hode.

Må jo innrømme, da, at det hender jeg er godt med på å forsterke lydbildet hjemme, så det er ikke bare krapyler som lager lyd.

Men nå skal jeg nyte stillheten, titte litt på hva som har skjedd her inne de siste dagene, og så kommer nok åskårsreien om ikke så lenge.

[Bettie]

Onsdag og 12. februar, og nok en grå dag.

I dag var jeg så lei av det grå at jeg fant ut at jeg ville gjøre en forandring, så jeg ringte frisøren, fikk en time i dag og har altså klippet meg - ganske så kort.

Så i morgen skal jeg kjøpe meg litt farge, og sette en ekstra spiss på topplokket - så kan det være så grått det vil ute. Har ikke bestemt meg for om det skal bli rødt eller fiolett denne gangen - får se hva humøret sier i morgen.

Det er rart det med hår. Da jeg var liten ønsket jeg meg langt lyst hår med krøller. Det er akkurat det motsatte av det jeg hadde, for jeg hadde mørkt, kort og glatt hår.

Og jentene som hadde lyst, langt hår - de fikk være prinsessene i skuespillene, og Lucia. Gjett om jeg var misunnelig. Ei jente med kort mørkt hår - fikk rollen som pasje eller gutten eller noe sånt. Kunne jo aldri tenke meg at det var manglende skuespillerferdigheter som var årsaken til at jeg ikke ble prinsesse - eller at jeg var et hode høyere enn de andre - for jeg vokste mye og høyt - tidlig, og det var først i tenårene at gutta vokste forbi meg.

Ja-ja. Noen komplekser skal man vel ha.....

Og det rare er at selv nå kunne jeg egentlig tenke meg langt hår som blafret i vinden, men jeg orker jo aldri vente lenge nok til at håret har grodd til det blir langt - orker ikke den mellomperioden, så når håret er halvlang, stritter til alle kanter og selv ikke en halvkilo skum gjør susen - det ser bare enda litt verre ut - og det er grått ute - da er veien til frisøren veldig kort. Dessuten - langt hår passer ikke akkurat meg. Jeg har hatt det, men så vel nesten ut som et takras. Det ble så mye hår, liksom......

Og så trodde jeg at jeg var i handlehumør i dag. Tenkte jeg skulle spandere noe nytt på meg selv. Men jeg fant ikke noe jeg likte. Det var enten for mye blomster eller for lite, feil farge eller feil fasong, eller bare helt feil. Det var altså ingenting enda jeg var innom minst ti butikker. Det var vel ikke handledagen, da.

Nå er jeg ikke spesielt mye ute og handler, for jeg orker ikke gå rundt i butikker - egentlig. Så da synes jeg jammen at jeg kunne ha funnet noe når jeg faktisk satt av tid til meg selv.

Det var to butikker jeg ikke var innom - så jeg skal gjøre et nytt forsøk i morgen. Jeg er bare SÅÅÅÅÅ lei av garderoben nå. Kan det være et vårtegn, tro? Er temmelig sikker på at det er et vårtegn, jeg.

[Bettie]

Så var det søndag igjen - søndag 16 februar for å være nøyaktig, og vi er over halvveis i februar! Det er en litt grå dag også i dag, og det har snødd litt. Liker ikke det, men trøster meg med at det er på pluss siden på termometeret, og da må det jo smelte - ikke sant? Jeg tror også at hvis jeg drar litt opp i høyden, så er det sol, for gråtonen er litt lysere enn gråværstonen.

I går gikk jeg i tog. Det er en stund siden sist jeg deltok i en politisk demonstrasjonsstreik, men denne måtte jeg bare delta i. Vi var ganske mange som gikk her i Fredrikstad - nesten 800 mennesker. Og det var stor aldersspredning. Her var alt fra pensjonister til barn i barnevogn.

Det var et stille tog som gikk ruta her. Ikke mange slagord som ble ropt. Men på en eller annen måte synes jeg det passet. Det brukes så mange store, sinte ord mellom statsledere, så når folk protesterer, kan det godt være stille. MENGDEN er protest nok.

I dag tittet jeg litt rundt på nettet og så bilder fra andre steder i Norge, - og ellers i verden. Og verdens befolkning vil jo ikke ha krig, så her er noen statsledere ute av kurs. Sist gang folkemeningen kom så sterkt til uttrykk var vel under Vietnam-krigen. Protestene hjalp tilslutt, da, så jeg håper de hjelper også nå.

Ja, ja - jeg kunne sikkert ha skrevet side opp og side ned om alt jeg synes er galt og urettferdig, men tar heller diskusjonene andre steder enn her. For når jeg diskuterer med meg selv, er jeg altid så enig, så enig - og det kan jo bli litt kjedelig.........

Og så jeg som trodde jeg kunne avspassere neste uke. Det gikk ikke helt, nei. Må på jobben hvertfall mandag, men håper jeg kan ta resten av uka fri. Det blir så mange timer at jeg må ta ut noen innimellom.....

Det kom en frespørsel om en ny rapport på bordet denne uka, og den rakk jeg ikke, og siste frist er mandag - så..... Og så synes jeg det er ok å finne igjen kontorpulten min innimellom. Nå har jeg opp til flere hauger på bordet, og jeg vet at når jeg går gjennom dem, så er det mye som er uaktuelt. Så jeg håper på en stille dag uten for mange telefoner, for da kan jeg bli ferdig på en dag. Men det er rart med planer - det er ikke alltid de lar seg realisere.

Planer - de har jeg hatt mange av i løpet av livet, men det er ikke alltid ting har blitt som planlagt. Jeg fant en gammel stilbok for en stund siden. Og oppgaven var "Meg selv om tjue år". Jeg skrev den som 12-åring, og det var litt rart å se hvordan jeg tenkte meg framtida, og hvordan den har blitt. Jeg tenkte meg at jeg var gift, men jeg hadde ikke barn i framtidsdrømmen min. Jeg hadde et stort hus, og en flygende "bil". Jobb hadde jeg også, en sekretærjobb. Og vi hadde tatt matvareproduksjonen på alvor, slik at husene ble bygd under jorda for å kunne dyrke oppå jorda. Biler og sånt gikk på batteristrøm. Og selvfølgelig var det fred på jorden, og ingen fattigdom.

Jeg bomma jo litt, da. Jo, jeg er gift, men jeg har barn, og jeg har ikke et stort hus (vil ikke ha det heller). Jeg har en kontorjobb, om ikke akkurat sekretærjobb, men har mange urdanningsretninger som grunnlag. Bil har jeg, men den bruker jeg nesten ikke, for jeg synes buss og sykkel er like gode alternativ i hverdagen. Husene bygges fortsatt oppå bakken, og fred er det jo ikke, og fattigdommen øker - den blir ihvertfall ikke mindre. Og det er bare eksperimentbiler som går på strøm.

Men sånn er det vel- planlagt liv og levd liv er to forskjellige ting. Kanskje det er bra jeg ikke kan planlegge alt? Jeg har ihvertfall fått kjempegod kompetanse i å "brette opp ermene", når krisene har kommet. Og vi har kommet nogenlunde helskinnet gjennom de fleste. Et A4-liv har det ikke hvert. Men er det noen som lever et A4-liv, tro? Og jeg har gjort en del erfaringer jeg gjerne skulle vært foruten, og det er vel også en del av levd liv. Når jeg har kommet gjennom dem, så kanskje det har vært en "mening" med dem uansett, og kanskje det er sant at det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere? Og ved å gå gjennom noen bøyger tror jeg at jeg har lært litt om ydmykhet, og å være forsiktig med å fordømme noen.

Ja-ja. Jeg er nå fortsatt betinget optimist, og tror at alt som skjer har en eller annen mening. Og så tror jeg, selv om jeg ikke lenger er 12 år, på framtida. Jeg er sikker på at det finnes noe godt i framtida også.

Det var dagens filosofihjørne, og over til neste sak...........

I går kveld spurte min kjære om vi skulle ta en tur ut, så vi overlot huset til ungdommen og gikk ned til byen. Det er godt å ha gå-avstand til det meste. Tror nok at fredag hadde vært utedagen, men det var nå liv i går kveld også. Vi prøvde oss litt fram før vi fant stedet med den musikken vi liker - lett blanding, men med trøkk. Vi hadde det kjempehyggelig. Og da vi kom hjem, så skulle ungdommen ut. Vaktskifte med andre ord.

Til uka skal jeg så litt, jeg skal så tomat og litt annet. Kanskje en krydderplante eller tre. Vi får se. Jeg må ha litt sånt å holde på med ut over våren og sommeren. Og ingenting smaker så godt som hjemmeavla tomater, da. Det lønner seg jo ikke akkurat, men det er koselig, da.

Og i dag skal jeg ikke gjøre noenting. Jeg skal sløve forran tv'n og se på spreke skiskyttere og andre sportsfolk, og så skal jeg lese litt. Jo - må nok sette vaskemaskinen i gang også.

[Bettie]

Fredag morgen og fortsatt fri. Det er blitt 21.februar, og det er bare ei uke igjen av denne måneden. Og det er en kald, men solrik morgen.

Jeg har hatt noen fine dager denne vinterferien. Ikke at jeg har gjort så mye, men bare å ha tid til å ikke gjøre så mye, er deilig. Når det ellers er mye krav og mas i hverdagen, er bortfall av dette ferie i seg selv. Og så tror jeg det er viktig å ha tid til å ikke gjøre noe spesielt - ha tid til å tenke en hel tanke uten avbrudd, eller rett og slett ikke tenke, men bare være - det er ihvertfall viktig for meg.

Mandag var en jobbedag - men en deilig jobbedag. Jeg fant igjen skrivebordet, fikk kastet det som ikke lenger var aktuelt og fikk skrevet de referatene og brevene som har ligget på "vent", så nå er jeg faktisk ajour når jeg begynner igjen om noen dager. Liker sånne dager, jag.

Og på kvelden var jeg ute med noen venner. Det er alltid hyggelig å være sammen med gode venner. Tiden går fort når man trives og kan le sammen med venner.

Vennskap er viktig. Ikke at man trenger så mange venner, men å ha noen gode venner som alltid er der, det er viktig. Vi er i ulike faset i livet, og noen ganger trenger man en god venn, andre ganger er man selv den gode vennen som støtter. Jeg har mange bekjente, men bare en håndfull gode venner, og det er nok for meg.

Tirsdagen var en solrik dag, så etter å ha tatt unna det nødvendigste inne, og drukket nok kaffekopper, tok jeg med meg koppen og boka, et pladd og en stilpute , måket vekk snørestene av terrasen og satt meg ut i solveggen. Det var bare herlig. Litt kaldt var det jo, men jeg bretta bare skjerfet litt ekstra rundt halsen og hadde det ganske behagelig. Sola er litt lav ennå, så det var ikke lange stunden jeg kunne sitte der, men nå er utesessongen startet.

Etter en passende dose litt kald vintersol, tok jeg meg en bytur. Bare ruslet litt rundt og tittet. Skulle egentlig ikke ha noe, men.... det endte med at jeg gikk hjem med mindre på kontoen og tre bæreposer med kledsbutikknavn på. jeg var ganske så fornøyd med meg selv etter å ha fått tak i ei bukse, et skjørt, en jakke og en topp til rundt 400 blanke kroner. Og så fant jeg en dressjakke min halvdel nesten ikke bruker, så jeg lurer litt på om ikke den skal bli min....... Kan jo låne den litt, ikke sant?

Jo tirsdagen var en god dag.

Onsdagen var det bryllupsdag. Ikke noe rundt eller noe sånt, men verd en markering uansett. Om det er jeg som holder ut med ham, eller man som holder ut med meg, se det kan være hipp som happ. Vi holder ut med hverandre. Nei da. Det er ikke snakk om å "holde ut". Vi har det godt sammen, og gløden er der fortsatt. Vi har hatt våre regnværsdager, klart det, og vil sikkert få fler, men vi klarer å finne ut av eventuelle problemer sammen. Som en eller annen luring har sagt - det er i motbakke det går oppover.

Vel - onsdagen var også en soldag, så jeg spratt igjen ut med kopp, pledd, pute og bok. Jeg var litt lurere denne dagen, for jeg må jo flytte meg etter sola, for siden den er så lav, må jeg flytte vekk fra treskyggen. Så denne gangen satt jeg hagebenken inn mot veggen, og så startet jeg i den ene enden av benken, os skjøv meg bortover etterhvert som skyggen flyttet seg, til jeg satt på den andre enden. Det var lurere enn å flytte en stol, for nå kunne jeg bare skyve koppen bortover, og slapp den totale omorganiseringen som stolen krevde.

På ettermiddagen var jeg en tur på bingo. Det er jeg omtrent hvert jubelår. Synes ikke det er drømmen på jord, men halvdelen min synes det er avslapping, og noen ganger gjør man jo ting for å glede andre, ikke sant?

Kvelden hadde halvdelen og jeg satt av til hverandre, og han laget oss en bedre middag. De håpefule var opptatt med sine ting.

I går var en besøksdag. Det er en stund siden jeg har besøkt foreldrene mine, så når jeg hadde fri, passet jeg på. Det er litt vanskelig å få innpass i timeplanen til de gamle, for de har det så travelt. Jeg er jo ikke lei meg for det, da, for selv om de begynner å bli "godt voksne", er de spreke som noen lopper, og har mange interesser. Blir jeg slik når jeg blir pensjonist en gang, skal jeg ikke klage.

Etter en foreldrevisitt - den kunne ikke vare for lenge, for det hadde planer på ettermiddagen, var det tid for å treffe en gammel venninne. Go selv om vi ikke sees så ofte, tar vi opp tråden der vi var og skravler til vi går fra hverandre igjen. Avstand betyr lite i et ekte vennskap. Vennskapet startet da vi var nye på samme arbeidsplass, og har vart i mange år, flytting til trods. Og dette er et vennskap der man ikke behøver å si mye før den andre forstår.

Så torsdagen var også en god dag.

Og nåe er det fredag. Det er litt disig, men jeg skal prøve sitte-ute-stuntet også i dag. Men går det ikke, skal jeg gå meg en tur og lete etter vårtegn.

[Bettie]

Søndag morgen 23. februar. Finværet har gjemt seg og det er ikke så varmt ute at det smelter noe særlig. Men i løpet av vinteren har jeg utviklet en egen stil der jeg går-glir-stabber meg bortetter islagte fortau, så jeg kommer meg vel på jobb i morgen tidlig også.

Kan ikke forstå at ei uke uten noe spesielt innhold kan gå så fort, og at det er arbeidsdag igjen i morgen. Ja-ja. Etter et par dager på jobb er det som om jeg aldri har hatt fri heller.......

I går moret jeg meg med å betrakte Bøllepusen en stund. To skjærer hoppet rundt ute på gårdsplassen og Bøllepusen tenkte nok at det var noe å jakte på, så hun la seg ganske langflat og ventet på at en av dem skulle komme innen jakthold. Det gjorde jo skjærene, men hver gang Bøllepusen hoppet, så hoppet skjærene også - og da var hun like langt. Ekstra vanskelig ble det da en ene skjæra satt seg bak henne og den andre forran. Det endt med, etter at de skrattende hadde hoppet utenfor rekkevidde, at Bølepusen satt seg med ryggen til fuglene og begynte demonstrativt å vaske seg. Det er ikke alltid lett å være katt, nei.

I går forlangte jeg også utgravninger på podens rom. Jeg påsto at han kunne risikere å finne utrydningstruede arter i rotet sitt - som sokkepar. Dessuten kunne ting dukke opp som han ikke engang ante at han hadde. De siste dagene har det nemlig vært bort i mot umulig å åpne døra til rommet hans på grunn av rot. Etter å ha truet med å finne fram mureskje og liten malekost til utgravningene, og ringe riksantikvaren for tillatelse til å fjerne gammelt rot, følte han seg mobbet nok til å gjøre noe. Han - på sin side, gjør da akkurat nok til at jeg holder opp med å mase, men ikke så mye at det ser ryddig ut. Sukk- men skittentøyskurven fikk en plutselig topp - så kanskje noen verneverdige sokker dukket opp?

Jeg ser fram til at han finner seg noe eget, for han er egentlig voksen nok til å stå på egne bein. Det er bare dette med jobb og penger, da. Det er ikke så lett for ungdom å få jobb i et fylke som topper ledighetsstatistikken, og med en drøyt 60 % stilling er det ikke lett å finne et sted å bo til en pris han kan overleve med. Halvdelen sier jeg er for snill, at jeg burde sette hardt mot hardt og hive ham ut, men jeg kan ikke gjøre det heller. Det er ikke lett dette her.

Men det var i går. I dag nyter jeg min stille søndag formiddag med kaffekoppen - alene. Det er en smak av "luksus". Ingen krav, ingen spørsmål - bare ro - og en kaffekopp - og et raskt blikk gjennom nyhetene.

[Bettie]

Tirsdag 25. februar.

Dette har ikke vært en ok dag. Jeg er i skikkelig dritthumør. Og jeg har problemer med å finne mine små lyspunkter i dag. Sukk.

Lurer på om jeg skal søke personlig asyl på en stille fjelltopp for meg selv? Pakke noen småsaker og bare gå min vei fra hele sulamitten? Æsj!

Først var jeg trøtt da jeg sto opp. Ikke at det er noe unormalt, men det var en litt tung morgen. Morgenen på jobben gikk greit, men egentlig skulle jeg ha vært på et kurs - ikke på jobb - så det var ikke greit. Men med mannskapsmangel må man droppe ut av sånt som luksus. Så isteden for kurs, ble det tre tunge møter og en del skriverier og telefoner.

Og så måtte jeg løpe til bussen da jeg skulle hjem, for det kom en telefon akkurat da jeg var på vei ut av døra. Vel hjemme møtte jeg mitt møfrø som hadde fått en - etter egen mening - god ide. Og som mor mente - og mener - jeg at det ikke var en så god ide. Og så er det dette med å ikke tråkke for mye på ung iver samtidig som konsekvenser blir klargjort. Sukk. Jeg ble ihvertfall ikke sint eller hissig, men er mildt oppgitt, og lurer egentlig på om jeg skal orke å ta denne kampen. Men jeg vet jo at jeg må, så da så.

Ingen kræsj med poden i dag, bare litt oppgitt over at det som var lovet gjort i helgen fortsatt ikke er gjort. Ny kamp? Sukk!

Og så hadde halvdelen en sånn vått-ullteppe-dag. Og da er det bare å tie stille og vente til nedstemtheten gir seg - for den gjør jo det - forhåpentligvis om ikke så lenge.

Men i dag er jeg lei krav, mas og å være forståelsesfull. I dag ville jeg ha litt omsorg, litt trøst og litt omtanke. For det var mitt behov. Dobbeltsukk.

Så i morgen VIL jeg ha en dag med litt lettere skydekke over familien. Jeg er så lei av å gå i motbakker, nemlig.

Klage, klage, klage. Og derfor vil jeg ha personlig asyl på en stille fjelltopp - selv om det kan både blåse og være kaldt der.

Det nytter jo egentlig ikke å klage heller, for situasjonen blir ikke noe bedre av det, bortsett fra at jeg får det litt ut.

Nei, jeg får vel prøve å grave fram en liten gnist av optimisme. Jeg skal bli flinkere til å gå i virkelige oppoverbakker - bokstavelig talt. Før sykkelsessongen begynner, skal jeg begynne å gå litt mer. Så fra og med torsdag skal jeg gå av bussen et par holdeplasser før jeg er framme på jobben, og gå det siste stykker - hvis det ikke er dårlig vær, da.

Og i morgen håper jeg å få med meg dag 2 av kurset.