Betties sider

[Bettie]

Jeg hører ikke til de som kommer til å skrive hver dag, men sånn innimellom, når det passer sånn.

I dag er en sånn dag hvor det er godt å skrive litt, for i dag er jeg trist, veldig trist.

For å begynne med begynnelsen, så var det i går det begynte. Den ene katten min, Gustav Mahler, mjauet klagende på morgenen, men det hender det at han gjør når han er misfornøyd med noe. Men ut over dagen forsto jeg at det var noe som ikke stemte. Han la seg inne på et rom, og der ble han. Da jeg hentet ham ut på ettermiddagen, ville han ikke ha mat, og han knurret (Jo - han knurrer) han da han ble løftet opp. På fanget ble han deriomot rolig og malte høyt. Men jeg så at han hadde problemer med å gå - bakbeina ville ikke ikke helt være med, og jeg tenkte at han enten hadde vært ute i slosskamp (men fant ingen sår), eller blitt påkjørt av en bil (det er en del trafikk i gata utenfor). Men jeg fant ikke noe brudd eller andre merker som kunne tyde på det.

Så jeg vestemte meg for å se det an til i dag.

I dag var Gustav ikke bedre, men enda mer usikker på beina - han klarte bare gå noen få skritt før han måtte legge seg, og han var ustø. Så - for å gjøre historien kort. Turen til veterinæren endte med at jeg hadde med meg et tomt kattebur hjem. Gustav hadde en svulst i magen, og den trykket på tarm og ryggrad.

Heldigvis har svulsten vokst fort, så han har ikke hatt lang tid med smerter. Og han har hatt et godt, langt katteliv, passende med musejakt og biffsnadder i ny og ne.

Så nå er matskåla pakket bort, halsbåndet lagt i skuffen - og jeg er kjempetrist. Gruer meg til å støvsuge vekk de siste hvite kattehårene, og børste dem av klærne (han elsket svarte klær!)

Men sånn er det å ha dyr. Man har også ansvar for at de ikke skal lide. Veterenæren var kjempefin og forståelsesfull, men "snufs" det er trist og det er tomt.

[Gjest Anonymous]

Åååååååååå!!!!! *snufse*

Stakars deg da. Jeg har full forståelse for at du er lei deg nå. Har og katt og vet hvordan det er å miste de dyrene man er glade i.

*STOOOOOOOOR TRØSTEKLEM*

Håpe det går bedre etterhvert da. Ting tar tid, men etter ei stund gjør det jo ikke så vondt lengre.

Masse klemmer fra Rabalder.

[Bettie]

Takk for trøst og klem, Rabalder.

Egentlig har været i dag passet til humøret mitt. Sludd og regn, grått og trist.

Natta var ikke god, for det manglet noe vesentlig her - nemlig Gustav. Heldigvis har arbeidsdagen vært travel, så jeg har ikke hatt tid til å tenke så mye, men arbeidsdagen er slutt, og ingen hvit pus kom meg i møte.

Den andre pusen vår, måtte jeg også lete etter. Den hadde lagt seg på det rommet Gustav lå på før vi dro til dyrlegen. Så nå sitter jeg og gruer meg til neste jobb - å støvsuge bort hvite kattehår fra yndlingsstolen til Gustav. Det er en typisk "snufsejobb"

Jeg vet at tristheten vil gå over - men egentlig er jeg glad været stemmer med mitt humør! Bøllefrøet mitt, den svarte katta, har lagt seg på databordet, forran tastaturet, så hun kan ikke unngå å få kontakt når jeg skriver (utspekulert!)

Kanskje jeg skal male noen trolldeigengler i kveld. Det er også noe som tar tankene bort fra det som er trist.

[Gjest Zalomine]

Trist når slikt skjer, men livet går videre. Som du sier, det er en del av det å ha dyr. Det er det. Men det gjør det ikke noe lettere av den grunn. *trøste*

[Majken]

Uffameg, Bettie, dette var trist å lese.

Jeg mener ikke å ødelegge dagboken din med dette, men da jeg gikk på barneskolen hadde vi en katt hjemme, Nøste het hun. En sommer fikk hun tre kattunger, Pjusken, Pusling og Tassen. Vi beholdt dem ei stund, husker ikke helt hvor lenge, men noen måneder var det i hvert fall.

Men så ble mamma plutselig lei dem, og slepte alle fire bort til naboen. Jeg hadde bange anelser om hva hun hadde fore, så jeg løp etter for å prøve å stoppe. Men det nyttet ikke, dermed skjøt naboen den nydelige Nøste og alle barna hennes rett for øya på meg! Sånt setter seg på netthinnen til evig tid.

Måtte også avlive en hund for noen år siden, pga at hun hadde fått forkalkninger i ryggen. Prøvde å sette henne på medisiner, men etter noen dager måtte vi bare gi opp. Hun skrek (ja, hunden skrek faktisk) så uhyggelig når ryggen stivna for henne.

Så tro meg, jeg vet hva det vil si å miste et dyr. Noen sier at herregud det er da bare en katt eller en hund eller en hest. Men det er ikke bare bare, det. Det er akkurat som å miste en veldig nær venn!

Mange mange trøsteklemmer fra Majken.

[Bettie]

Det er onsdag kveld - og det har vært en laaaaang dag. Det er rart hvordan noen dager er lengre enn andre - selv om det er like mange timer og minutter i hver dag.

Og det har vært en dag full av fortvilelse og frustrasjon - ikke så mye på egne vegne, men på andres.

Jeg har etter å ha levd en stund funnet ut at det er bedre å lete etter en dør enn å dunke hodet i veggen, men hva når man ikke stanger hodet i veggen, men en bommullssky? Det er ille, for samme hva du gjør, så er det ullent og ikke mulig å få fatt i.

Jeg snakker om velferds-Norge! Det er ille å se mennesker som trenger hjelp, be om det, uten å få det. Og det har jeg støtt på flere ganger i dag.

Sukk - det er ikke lett å se mennesker trenge hjelp - mens hjelpeapparatet toer sine hender, skylder på neste instans - og ingenting skjer.......... For det er ikke penger på budsjettene......

Hele tre ganger har jeg støtt hodet i bomullsmuren i dag, og det er tre ganger for mye! Lurer nesten på om jeg skal gjøre opprør? Forlange at barnevernet tar sitt ansvar og er et BARNEvern, ikke en paragraf-bedrift. Eller forlange at kommunen tar vare på sine gamle, og ikke lar dem ligge time etter time alene hjemme - fordi det ikke er plass i herberget (sykehjemmet), selv om du er gammel og svært, svært syk.

Sint, blir jeg over den uretten mange av de svakeste i samfunnet møter!!!

Etter en hodestangende dag, skulle jeg på et politisk møte i kveld. Ikke som deltaker, men som tilhører. Og da ble ikke frustrasjonen mindre. Jeg forstår at lokalpolitikere i dag er i en vanskelig situasjon - med alt for få statlige overføringer når det gjelder penger, og alt for mange når det gjelder oppgaver. For nå skal det kuttes i kommunene (Nytt - liksom).

Først så kutter man i barnehagetilbudet. Ikke i antall barneplasser, men i antall voksne som skal passe barna. At det allerede er godt over 10% sykefravær skremmer ikke en garvet politiker som vår sosialminister.

Gjett hvor neste kutt kommer - jo i skolen. Over 40 lærere forsvant fra skolen ved skolestart i år. Innsparing og effektivisering - må vite. Og nå skal de jammen fjerne enda en 18 - 20 lærere. HVis dette er å satse på skolen håper jeg politikere snart vil slutte med det, for skolen tåler ikke flere satsinger av denne typen nå.

Hverken barnehage eller skole får nye vinduer eller tette tak neste år heller.

Så forsvinner tilbud til ungdommen, både utekontakter og ungdomsklubber. Det er forebyggende arbeid, det.

Og - helt programmessig- tilbud til eldre - som dagtilbud, eldresentre, matombæring osv.

Det verste er at politikerne har ikke peiling på konsekvensene, og de sprø heller ikke.......

Så jeg ble sint - igjen. Opprør - tenkte jeg - væpnet opprør mot Erna S. og regjering og lokalpolitikere og byråkrater.

Men det lysnet litt da jeg kom hjem etter møtet og maten sto på bordet, og vinflaska sto funklende klar. Maten smakte godt - men vinen - den smakte KORK, så det var den gleden.

Og ingen hvit pus var der til å spise en liten biff-rest. Snufs! Bøllefrøet liker ikke biff, nemlig, men det gjorde Gustav.

I morgen skal jeg skrive litt om Gustav Mahler.

Men nå skal jeg sove, for i morgen skal jeg lære om det brutale arbeidslivet.

[Bettie]

Gustav Mahler

Han kom inn i vårt liv da han var et bitte lite nøste. Egentlig skulle vi slett ikke ha noen katt, for vi hadde en hund, en stor svart voffs, av gode blandede aner........

Men på ferietur skulle vi "bare se" på noe kattunger på en låve, og der var det mange kattunger - som alle sammen gjemte seg når vi kom. En fant vi likevel - under en rosenbusk - en skikkelig tornete rosenbusk, lå Gustav og freste. Vi halte ham fram, - og var solgt. Så det lille, fresende hvite kattenøstet ble med oss hjem. Hva voffsen sa? Han var meget skeptisk til dette nye vesenet som freste og spyttet til alt som kom inærheten, så han holdt god avstand.

Til å begynne med måtte vi ha det lille nøstet i bånd, for hver gang vi slapp kreket løs, klorte han og gjemte seg inne i hjørner, under pianoet eller på andre utilgjengelige steder. Stakkar - han var redd.

Men vi kunne ikke være hjemme hele tiden, og nøstet fikk lov til å bevege seg fritt når vi ikke var hjemme (båndet ble brukt for at kattekreket skulle få gå ut, og for at vi skulle få mulighet til å nærme oss uten å skremme dyret for mye) Helt trygge var vi ikke på kombinasjonen hund og katt, så hunden måtte være i kjelleren. Men en dag vi kom hjem, hadde tydeligvis voffsen klart å få opp kjellerdøra, for da vi kom hjem, lå et lite hvitt nøste og malte mellom forlabbene til en stor, svart hund.

Det var først da vi var sikre på om kattungen var en hann elller en hunn at vi ga ham navnet Gustav Mahler - fordi har malte både høyt og tydelig når han var i form. "Kvinnenavnet" hadde blitt Fresia.

Voffsen og Gustav ble gode venner. Hunden overtok oppdragerrollen, og tvangsvasket Gustav hvis han syntes det var på sin plass. De "stjal" hverandres mat, og kunne jage hverandre rundt huset - men hvem som var jeger, og hvem som jaget - det var usikkert. Når voffsen syntes det var nok, satt han forlabben på ryggen til Gustav - som da flatet ut, og det var klart hvem som var sjefen.

Gustav ver en meget sta katt, og visste veldig godt hva han ville. Han ble bl.a. en kløpper i å åpne kjøleskapet, - noe voffsen syntes var topp! For der var det mye snadder, der. Så vi måtte sette lås på kjøleskapet.

Han ble også litt "gatas skrekk", og mobbet bort andre katter, for han vokste fort og ble en stoooor katt.

Så ble voffsen syk, og vi måtte avlive den. Da gikk Gustav i frø. Han lå i hundekurven og nektet å spise. Så vi fant ut at vi måtte skaffe en ny "venn" til pusen vår, og vår sønn visste elvfølgelig om en katt som hadde fått unger, og kom hjem med et svart lite nøste med pels som strittet til alle kanter. Et svært livlig lite vesen som var høyt og lavt - noen ganger nesten samtidig. Og Gustav kviknet til, og ble en ansvarsbevisst "far". Han overtok katteoppdragelsen, og nå var det hans tur til å tvangsvaske det nye familiemedlemmet.

Vi kastrerte Gustav, for vi synes igrunnen det er nok kattebarn i verden. Han ble litt roligere av det, men han hadde fortsatt en ide om at det var et eller annet han kunne gjøre med hunnkatter. Så da bøllefrøet vårt ble så stor at det ble løpetid, gjorde han stadige framstøt. Hopp på ryggen, nakketak - men så stoppet det. Stakkar - han så bra dum ut......

Vi klarte også å lære Gustav noen knep. Han kunne sitte pent på kommando, og han kunne rulle rundt. Det kostet en god del godbiter å få til det.......

Vi flyttet - og det likte ikke Gustav. Han ville "hjem" igjen, men den eneste åpningen han fant, var oppover - gjennom peisen og opp i pipa. Da hadde vi ikke lenger en hvit pus, men en svært svart pus. Så noe av det første vi måtte gjøre, var å putte pusen i dusjen - noe han ikke likte. Han ble så fornærmet at han gjemte seg under en seng og ble dr i flere dager. Bølefrøet vårt lå forran senga og passet på, og hentet også noen matbiter til den fornærmede pusen.

Etter som årene gikk - han ble 11 år, ble han mer medgjørlig og mer sedat. Han elsket å ligge i en bestemt stol, og sørget for at den ble hans. Det er ikke lett å flytte en pus som vifter med skarpe klør. Han var en god musefanger, og tok også småfugl (huff). Og han skulle jo vise oss hvor flink han var, så han tok disse dyrene med hjem og inn - levende. Det største dyret ha tok med inn, var en måkeunge. Den lagde mye lyd!

Han delte også godene med datteren vår. Hun sov på terrassen en sommernatt, og da la han fra seg både en mus og en frosk i håret ennes. Hun satte ikke pris på gavene, gitt!

Gustav levde et godt katteliv, han sov stort sett hele tiden, hvis han ikke spiste eller var på jakt. Han okuperte en godstol, og elsket svarte klær. Aldri var han så kjælen som når men hadde nyvasket svart bukse på. Da smøg han seg mellom beina og satt igjen masse hvite hår med mothaker.

Når vi kom hjem fra jobb og skole, kom han ofte mot oss med halen rett opp - for å si ifra at det var jammen på tide. Og så skulle han ha mat. Han var nesen et matvrak, så vi måtte begrense inntaket noe. For vi har kattedør i døra, og han måtte ikke bli så stor at han ikke kom inn eller ut....

Vi har mange gode minner om en sær, svær, egenrådig hvit katt.

[Bettie]

Løredag kveld, og resten av familien spiller kort. Pusen (bøllefrøet) har akkurat forlatt databordet, så nå er det mulig å skrive litt. Det er ellesr tungt å skrive når pusen insisterer på å ligge oppå den ene armen.

Det har vært en fin dag i dag. En solrik, mild dag. Det er deilig å se sola, selv om det ikke har vært såååå mange regnværsdager ennå, men de siste grå og våte dagene har vært deprimerende.

I dag har jeg hatt en avtale med symaskinene. Skal sy nye gardiner til nesten alle vinduer (en enkel form for oppussing). Det å sy er ok, men selvfølgelig MÅ jeg gjøre minst en feil, og denne gangen var intet untak. Men fire gardiner er ferdig sydd og strøket - klare til å henge opp. Så står maskinen framme klar til resten i morgen (tror ikke jeg blir ferdig i morgen gitt - har en 10 - 11 igjen, pluss noen kjøkkenbodduker)

Torsdag var jeg på et kurs - om brutalisering av arbeidslivet - om utbrenthet, usikkerhet og markedsliberalisme. Det var et kurs som har fått meg til å tenke mye etterpå.

Hva er det vi holder på med egentlig? Det snakkes i det vide og brede om verdiskaping, men de som blir rike i verden i dag, de skaper ingen verdier - de bare flytter penger rundt og rundt. Bare en bitte-liten del av det som skjer i den økonomiske verdenen handler om å skape noe, gjennom produksjon av varer eller tjenester. Resten er altså pengeflytting. Og av de ti rikeste i verden finnes ikke lenger en eneste nasjon - bare multinasjonale selskaper.

Tenk på det - i disse selskapene gjelder ikke demokratiske spilleregler, og med sin økonomi kan de bestemme mye mer enn en regjering - uten innsyn fra offentligheten. grøss

Og det disse selskapene hyler om i kor - er profitt! Tjen mer, tjen mer og enda litt mer. Og så skviser de vanlige folk. Effektivitet er et ord jeg snart spyr av. Hva innbilder de seg, konsernsjefene? tror de at vanlige folk er noen latsabber som bare jobber når pisken smeller over ryggen på en?

Sånn, ja - der fikke jeg en som ikke synes jeg skal tenke på dette lenger - men på henne, og det gjør hun kjekt og greit ved å hoppe opp på databordet igjen og legge seg opp på armene mine, mens hun "tråkker" med labbene, maler og krever sin del av oppmerksometen.

En kosepus er herlig, da - om enn litt forstyrrende. Det hender jo at taster blir trykket ned av en pote, og ikke en finger, men det er jo ikke så farlig, da. Og det nytter ikke skrive om irritasjoner når men blir invadert av en pus som krever KOOOOOOOS.

Jeg får heller fortsette å skrive litt seinere, når kosebehovet er tilfredsstilt.

Er ikke jeg godt dressert, så vet ikke jeg,,,,,,

[Majken]

Ja, katten har oppdratt deg godt ser jeg. Det er sånn det skal være!!! Jeg liker å lese om kattene dine, for det minner meg sånn om hundene hjemme. Savner dem så jeg kjenner det røskes i hjerterota! Skal bli så deilig å komme hjem til to digre lodne samojeder, som vil ha koskoskoskoskos! Ah, *drømmer*......

Klem fra Majken

[Bettie]

Det er noen dager siden sist bøllefrøet mitt og jeg satt oss ned for å skrive litt i dagboka. Vel - det er jeg som sitter, for bøllefrøet ligger. Jeg hadde egentlig tenkt å ha en liten skrivestund for meg selv, men ni- bøllefrøet "lukter" når jeg har tenkt å skrive her, så nå har hun igjen lagt seg godt tilrette forran tastaturet for å sjekke hva jeg skriver.

egentlig er jeg litt syk i dag, og da synes jeg forferdelig synd på meg selv. jeg er bortimot verdens mest utålmodige person når jeg blir forkjølet. Da vil jeg ha et lass med sympati, en haug med medfølelse, varm suppe og te med honning i.

Litt sympati får jeg, men ikke så mye som jeg vil ha, og varm suppe og te med honning har jeg også fått, så jeg skal vel ikke klage, men jeg HAAAAATER nesesnufs og hodevondt, og bevilger meg herved en stor prosjon selvmedlidenhet!

Og så er jeg fornøyd med meg selv, for gardinene er ferdige og henger oppe. Jeg var litt redd for at fargevalget var sprøtt. Veggene i stuene er kremgule, og spisestua er i eik, så akkurat var jeg på trygg grunn med blå gardiner (blå som glir litt over mot lilla). Men i stua var jeg mer spent - for sofaen er grønn, men det går bra. Det er noe rødt i det grønne, og noe rødt i det blå-lilla, så det ble litt spenstig, men slett ikke galt.

Frøkna i familien ble også fornøyd med sine nye gardiner. Men det atr nok litt tid før jeg setter igang med en ny gardinmaraton.

Ellers har det vært travle dager. Jobben krever mye nå, og en skranten kommuneøkonomi gjør ikke saken bedre. Det er ille å se hvordan tilbud til barn, unge og eldre raseres. Jeg gremmes!

Ellers nærmer innspurten i julepresanglaginga seg. I år tror jeg at jeg har vært tidlig ute (vi får se når 22 desember kommer). En del ting en nesten klare, sånn som utetermometer limt på takstein. Motivene er malt på taksteinene, men jeg må lakke dem, og lime fast temometerne. Og tøffelskokkene er strikket og tovet, men jeg mangler å sy på såler. Noen trolldeigfigurer er ferdig tørket, men jeg har ikke malt dem ennå osv. osv. Jeg koser meg med alle mine putlerier før jul. Nå har jeg bare en bekymring - de siste årene har jeg laget utlike nisser. Trolldeignisser, strikkenisser, strømpenisser osv. Men hva slags nisse skal jeg lage i år? Jeg må snart sette igang med det arbeidet hvis jeg skal bli ferdig.

Det har blitt ganske mange nisser etterhvert. I fjor tror jeg at ejg pakket ned 170 små og store nisser (ikke alle er hjemmelaget, da). Jeg får se meg litt rundt og ta en tru på panduro, så får jeg nok en nisseide i år også.

Men nå lokker sofaen, pleddet og tekoppen, så jeg gir meg her i dag. Så skal jeg prøve å ikke bite hue av neste spøelse som ringer på døra med godteposen klar......

[Gjest Zalomine]

En stor posjon medfølese og sympati overleveres herved!

[Majken]

Masse sympati og medfølelse herifra også, men det har kanskje gått over allerede?

Ånei, du må'kke finne på å hive bøllefrøet ned fra skrivebordet. Tenk hvor snurt du ville følt deg hvis du ble hivi ned fra stolen! Nei, pusen har rett til å kontrollere hva du foretar deg ved pcen asså. Han er tross alt eieren din, selv om du tror det kanskje er vice versa .

[Bettie]

Søndagen er en trivelig dag - tralla-la-la-la.

Jeg liker søndager. Vanligvis sover jeg litt lenger i helgene enn hverdagene, så også i dag. Men jeg våkner vanligvis litt før resten av familien, og den stille følelsen i huset er DEILIG.

Da subber jeg rundt i morgenkåpe og tøfler, setter på kaffen og blar gjennom avisene - i fred og ro. I dag skinte til og med sola inn, og jeg fikk se mine nye gardiner i dagslys. (Desverre fikk jeg også se vinduene, men jeg snudde bare ryggen til dem)

Etter kaffen, avisene og en stille stund med bøllefrøet - som er den eneste som krever noe av meg søndag morgen - nemlig mat, og det med en gang - ellers blir hun sur og biter meg i tærne - begynner resten av familien å våkne.

Men morgenstunden søndag er gylden (osgå når det er tåke ute)

Siden jeg har ligget og sittet med nesa i en klut noen dager, ble det ikke noen husdugnad hverken fradag eller lørdag, men i dag var hele familien i sving, med alt fra å få de siste blomsterløkene i jorda (bedre seint enn aldri) til å utrydde støvtroll og hybelkaniner.

Forkjølelsen er på tilbakegang - heldigvis. Nå er jeg bare tett i nesa, og det er til å leve med - noe hodepine ikke er.....

Og siden jeg fikk min lille gyldne morgenstund, har jeg vært ganske "snill" i dag - ble ikke engang irritert da jeg oppdaget at jeg hadde heklet feil, og at feilen lå ti rader nedi arbeidet. Jeg har kommet opp igjen nå, så jeg er like langt igjen nå.

Og der kom bøllefrøet, ja, med koos-meg-blikket. I natt hadde hun sneket seg inn på soverommet, men hun er så lur at hun gir ikke en lyd fra seg før jeg nesten har sovnet. Da åååååler hun seg opp i senga, tråkker rundt noen ganger og legger seg. Og da er jeg så trøtt at jeg ikke orker jage henne ut heller. Luringen.....

[Bettie]

Onsdag -

Midt-i-uka dagen - og bøllefrøet ligger klar til å sjekke hva jeg skriver. Skulle nesten tro det var hennes dagbok....

Søndag var jeg i strålende humør - syntes dagen var flott.

Mandag var hektisk - med masse å gjøre på jobben, og en del på hjemmebane også.

Tirsdag var et lite helvete, mest på grunn av jobben. Nei - det er feil. Jeg liker jobben min, men den er intens og slitsom, og tirsdag følte jeg at jeg hadde brukt opp alle krefter og en god del forsvarslinjer på en eneste dag.

Jobben min er ikke fysisk slitsom - ihvertfall sjelden fysisk slitsom, men til tider krever den mye på det psykiske planet. Og det som sliter er mangel på muliget til å hjelpe, og at den hjelpen jeg kan gi, ikke er nok. Og det at jeg ser unge liv bli ødelagt - og jeg vet noe om hva som kunne forhindret det - men stoppes av "systemet". Så i går hadde jeg fire barn og deres sjebne godt under huden, og jeg klarte ikke legge dem fra meg da jeg dro hjem. De ble med meg i senga også, så natta ble lang, og jeg var uopplagt da jeg sto opp. 24-timersbarna, kaller jeg dem.

Så etter å ha vært involvert i disse fire sjebnene, var hodet mitt fullt og tungt, så da jeg kom hjem, satt jeg ned i en stol og vegeterte resten av kvelden.

Jo- og så rakk jeg opp alt jeg hadde heklet, for jeg likte likevel ikke mønsteret til duken, og begynte på et nytt mønster. Det var lurt, det, for med et tungt hode, ble det en del feil - som måtte rekkes opp igjen i dag.

Vel- jeg har ihvertfall heklearbeidet lenge på den måten.....

I dag var det møtedag, med møter både seint og tidlig. Og så været - da. Vind og vann i en forferdelig kombinasjon. ÆSJ!!!!!!!!

Denne dagen har ikke vært så håpløs som gårsdagen var, men ikke langt unna. Jeg skal levere en rapport fredag, og for en gangs skyld skulle jeg være ute i god tid før fristen (det er jo bare onsdag i dag - ikke sant). Så jeg satt opp tabeller, beskrev og var nesten helt ferdig - da datasystemet på jobben fant ut at det tok kvelden - og borte vekk var hele arbeidet. Jeg ble bitte litte grann sint, da.....

Men jeg ble ferdig med rapportn i dag, og fikk sendt den avgårde.

I kveld var jeg så på et stormøte - måtte "representere" litt. Da satt jeg meg på bakerste benk - for der kan kan kommentere litt underveis. Stormøte med aksjonister og politikkere - og hva skal vi gjøre med offentlig fattigdom - og vi gjør så godt vi kan argumenter, iblandet litt "hvis vi kunne bestemme, da..." og "vi må jo prioritere", og en masse annet politikkersvada. Konkrete løfter - NEEEEEEEI. Men forståelse - JAAAAAA. Sånne møter er en sann prøvelse..... og seint ble det også......

Ja, ja - dette ble en klagesang.

men det er jo midt-i-uka-dagen - og det er positivt, for da er det snart helg igjen.

Og i morgen er det ingen rapporter som venter, og bare et eneste møte, så da kan jeg kanskje finne igjen skrivepulten min på jobben. Den FLYTER av papirer nå. Så før jeg gikk i dag foretok jeg en minirydding - og la de fleste arkene i en bunke. Jeg gjør det av og til. Når jeg så får ryddet i bunken opplever jeg stadig at det er saker jeg bare kan kaste, for frister et gått ut, og ingen har purret. HERLIG!

Nå ser bøllefrøet på meg med dyneblikk. Hun har jo funnet ut hvordan soveromsdøra kan åpnes, og venter nå bare på at jeg skal legge meg, slik at hun kan snike seg inn og legge seg hun også. Og selv om hun er liten tar hun mye plass når hun skal legge seg + at jeg vil helst ikke ha katteselskap i senga, da. Det er så mye hår.........

[Bettie]

Fredag kveld.

På TV'n er det en eller annen lett håpløs film, så den gidder ikke bøllerfrøet og jeg følge med på.

Vi skriver heller litt, vi.

Har hatt noen travle dager, og er glad det er helg igjen. Vi får velt ta en liten husdugnad i morgen, tenker jeg, og rydde ut ukas hybelkaniner og støvtroll. Det ser ut til å være nødvendig igjen.

Lurer på hvor alt støvet kommer fra, jeg, men jeg ser liksom for meg en støvdjevel som farer gjennom huset med en stooor sekk som støvet hvirvles ut av.

Ja, ja. Det blir ikke mindre av det om jeg klager på det.

Men jeg tror jeg mangler et "husmorgen", for ikke søren om noen klarer å overbevise meg om at husarbeid er ok. Jeg liker ikke husarbeid - opplest og vedtatt.

Det jeg liker å gjøre derimot, er å lese ei god bok. Det å krype opp i go'stolen og "forsvinne" inn i boka, er bare herlig. Og jeg er ganske så altetende når det gjelder litteratur - fra Sagaen om Isfolket til Krig og Fred.

Resten av familien synes ikke alltid det er like ok når mor forsvinner inn i boka, for da hender det at de kan snakke mange ganger til meg uten at jeg hører det, eller at jeg gir svar som slett ikke passer spørsmålet. Men - de har forstått at det ikke går an å gjøre noe med det.......

Og så liker jeg å holde på med hendene. Jeg har aldri lært noe skikkelig, men kan litt om mye - når det gjelder hobby-maling. Så jeg maler litt på tre - esker og sleiver og kurver og slikt. Fa er Floraen i Farger ofte framme. Og så maler jeg på glass. Det er ganske morsomt. Barneglass med Ole Brum er en ok "tantegave" har jeg sett.

Hva annet har jeg malt på? Jo - silke og andre tekstiler. Silkemaling er morsomt, men jeg må jobbe ganske raskt når jeg maler, så det krever en del forberedelser. Husbond laget ei fin ramme til meg, så jeg kan spenne opp silkestykker på over metern, og ned til 30 cm. Skikkelig lurt system. Det har gått mye i slips og skjerf, ja.

Ja - og så trolldeigen, da. Den må også males. Og gipsfigurer måtte jeg jo også prøve meg på - og male.

Alle typer maling har jeg i en stor kurv. men nå må jeg snart investere i ny kurv, for Gustav og Bølle har brukt det til klore-emne, og den passer ypperlig til å kvesse katteklør på. Men den er blitt litt slitt, ja.

Et år laget jeg også såper. Det var igrunnen gøy, så det skal jeg ta fram igjen. En fin tantegave var da en jordbærrød såpe med en liten figur inni. Da ble vasken en lek, gitt.

Ellers liker jeg å holde på med tekstiler. Jeg strikker - men ikke så mye nå lenger. Det går i bølger, akkurat det. Og nå er det heklebølgen som er over meg. Broderier har det derimot blitt lite av - så juledukene mine er nok hjemmesydd, men ikke av meg.

Toving har jeg også holdt på med, så øverst i et skap er det en del ull som venter på at jeg skal få inspiasjon til å sette igang igjen. Jeg har laget noen votter og noen figurer av ull.

Blomster er også nesten en hobby. Jeg er ikke flink med dem, men jeg har noen som overlever. Stuevinduene er så fulle nå, at det er rene jungelen. Men jeg slipper fortrekksgardiner ihvertfall. De får vann og litt gjødning, og begynner de å skrante, truer jeg med søpla, og da kommer de seg som regel.

Om sommeren liker jeg hagearbeid. Ikke mye - men litt. Har alltid hatt noen blomsterpotter med tomater og sånt. I år ble tomathøsten god, men av en kjempestor agurkplante, ble det en eneste agurk. Den var god, den, men den ble ikke akkurat billig.

Om sommeren liker jeg også å ta en tur på uterestaurant og se på livet gjennom et glass med brunt, skummende brygg.

Alt dette liker jeg - men husarbeid - æsj!

Og så liker jeg pusen min, da. Sleipingen som legger seg i senga om natta. Hun hopper opp på bokhylla utenfor soverommet og trykker med dørklinken. Så smyger hun seg under senga og bort til "min" side av senga, hvor hun hopper opp. Jeg merker det som et mykt dunk. Fra senga er det et lite hopp opp i bokhylla (har bokhylle og ikke nattbord ved seng. Og hun har funnet en god plass i 4. hylle. Er jeg for trøtt til å jage henne ut, venter hun til jeg sover, og så hopper hun ned i senga igjen og legger seg oppå dyna. Det merker jeg som regel, for det lille kattekreket tar stor plass.

Så nå skal jeg kapre senga før bøllefrøet oppdager hva som holder på å skje.......

[Bettie]

Det er 13. november og det snør!!!!!!!

Jeg får bare krype til korset å sette min flotte, sorte sykkel inn i boden til det igjen blir vår om noen måneder.......

Det snødde i går også, men jeg trodde faktisk snøen ville bli borte med en gang, jeg, så jeg ble faktisk overrasket over at det var snø også i dag. Og det var selvfølgelig ikke brøytet da jeg dro på jobb, så jeg har nå ihvertfall satt spor etter meg i dag.

Og jeg har sett mange kjempeglade unger i dag. Kalde unger med røde kinn - men avgjort fornøyde og glade unger. Selv om jeg er motstander av vinter og synes snø e ganske upraktisk i en by, unner jeg ungene en snøvinter. De har det så moro - både aker og bygger........ Og det er jo litt lysere med snø, da (prøver å finne argumenter for å godta vinter og snø)

Men snø medfører snømaing, selv om jeg egentlig holder med Øystein Sunde som ikke måker snø - for den forsvinner av seg sjøl (etterhvert)

Og så vil jeg skrive litt om busser som kommer og busser som går...... og det kan jeg si mye om!!!!!!

Starten av uka var ganske ille. Jeg tror jeg vil boikotte mandager heretter!!!! For mandag sto jeg opp, var passe trøtt i trynet selv om jeg hadde bestemt meg for å ta en seinere buss på jobben, men subbet meg gjennom dusj, klær og tannpuss. Kjapp runde med hårbørsten og finner ikke nøklene i det jeg skal ut av døra. Etter litt stress finner jeg dem likevel - i jakkelomma........ på den jakka jeg hadde fredag.

Nå har jeg bare et drøyt minutt til bussholdeplassen, så jeg starter ikke ut døra før jeg må - et par-tre minutter før bussen går. Og det skjemaet holdt jeg også mandag - og i det jeg runder hjørnet, ser jeg en buss forsvinne. Stussa litt, og sjekka klokka, men fant ut at det ikke kunne være min buss. Etter 15 minutters venting fant jeg ut at det VAR min buss jeg hadde sett. Detn hadde vært to minutter for tidlig ute. Jeg ble bare bitte-litte-grann sur........ Og surt var det ute også - og en time til neste buss - så jeg gikk hjem, ringte jobben og sa ifra at jeg kom etterhvert, fikk hengt opp en klesvask, ringte busselskapet og sa hva je mente om busser som enten var for tidlig ute - eller for seint, og tuslet opp til neste buss - som jeg rakk.

Men programmet for dagen på jobben ble dermed vel tett......

Med andre ord - blåmandag - æsj!

Tirsdag kom snøen - og da jeg skulle hjem - heller ingen buss, Jeg ventet og ventet, og sno og vind strøyk over øra så øreflippende fikk en svært kledelig rød farge. Hutre!!!!!!

Etter 20 minutter kom bussen snikende ned bakken - for det var jo glatt. Og selvfølgelig var bussen full også.

Litt lenger borti løypa, der sto en annen buss - og den sto tydeligvis godt, så bussen "min" kom nesten ikke forbi. Jo - jeg kom da hjem tilslutt. Hadde egentlig tenkt å bowle sammen med min kjære, men jeg orket ikke tanken på å dra ut i snøværet igjen. Det ble strikkepinner og TV isteden.

Egentlig blir jeg ikke så alt for sur når bussen er forsinket - selv om det er kjedelig å vente ute i all slags vær. Men jeg får nå tid til å stå å lytte og fundere mens jeg venter. Det er vanligvis ikke så mange andre på de holdeplassene jeg bruker. Og jeg tror det er greit at jeg ikke har så mye imot å vente litt, for ellers hadde jeg hatt mange sure stunder - for det er sjelden bussen er i rute. Det er nesten sånn at jeg tenker på å legge inn et "forsinkelsesminutt" eller to. Jeg tør vedde på at hvis jeg begynner med det, så vil bussen være presis!

Nok om buss nå og over til julegavene:

Jeg har blitt ferdig med noen julepresanger faktisk! (nesten) Trolldeigenglene mine er nå malt. Jeg får ikke helt til et engleaktig fjes - de blir litt rampete, englene mine...... Så nå mangler jeg bare silkebånd til gåseparet, og gullsnor til englene, og en rød sløyfe til minikransen.

Så nå er det bare å fullføre resten igjen av mine halvferdige produkter da ....

[Bettie]

Fredag natt - eller lørdag, da - siden klokka er over 12.

Hadde en deilig dag på jobben i dag. Stille og rolig og nesten ikke en telefon. Så i dag fikk jeg tid til å rydde skrivebordet mitt. fant igjen skrivebodsplata, gitt, og det er en stund siden sist....

Har igrunnen en fin "arkiveringsmetode", for mellomlagring av saker. Stabler dem i en haug, og så rydder jeg i haugen med ujevne mellomrom. Da hender det jeg finner saker som jeg egentlig skulle ha sett nøyere på, men fristen har gått ut, og ingen har spurt etter svar - så da regner jeg saken som ferdigbehandlet.

Og så har jeg et "forarkiv". Der putter jeg alt jeg ikke har bruk for, og så går det ut med papirinnsamlinga.

Så i dag fikk jeg alstå en slik etterlenget "rydde på kontoret dag". Skikkelig fornøyd med meg selv, altså.

Det jeg har vært mindre fornøyd med i dag, er været. Kan ikke gjøre noe med det, men kan jo klage litt likevel - for man har det vel ikke helt bra hvis man ikke har noe å klage over.....

Altså - etter dager med snø - som jeg ikke ville har, får jeg altså viljen min - snøen smelter - men det regner...... og med snøbrøyinga nå, eller mangel på den, blir det temmelig sørpete og ekkelt å gå. Jeg fikk akkurat hoppet til side i det en bil passerte meg og sendte et helt hav med vann inn over gangveien. Æsj!!!!

Ja - og så har jeg bestemt meg for hva slags nisse jeg skal lage i år.

Jeg samler litt på nisser - men helst av den hjemmelagede typen. Så selv om krapylene mine er store, må de gamle dorullnissene fram til jul (de som har overlevd overvintrningen, da.) Ved siste års opptelling var jeg kommet opp i over 150 nisser i ulike fasonger og størrelser. Den nest eldste nissen er et år yngre enn meg. Tanten min lagde den til meg da jeg var et år. Han begynner å bli litt sigen i knærne, så nå får han sitteplass på hylla - for å hvile sine trøtte bein. Nissefar er en skikkelig norsk nisse med strikkejakke, knebukse og en liten kniv i beltet.

Skal i år skal jeg lage (prøve) en myk nissedokke fyllt med ull og sy og strikke klærne Har aldri prøvd å lage en slik dokke før, men en gang må være den første. Tenkte jeg skulle begynne i morgen med hodet. Hvis jeg får tid, skal jeg lage en nissemann og en nissekone, og blir de bra, får vi se om vinteropplag i pappesken medfører familieøking.

Men altså først - et hode i morgen. Må bare en tur innom Panduro for å finne noe stoff.......

Gleder meg litt til å sette igang, jeg......

[Majken]

Ja, det hender det er koselig å rydde litt også, ihvert fall er det koselig etterpå.

Også nisser da! Nesten misunnelig på deg som er så flink til å lage ting selv. Selv trenger jeg et meget godt forklart mønster for å få til noe som helst, så broderier fungerer helt fint det .

Klem fra

[Bettie]

Koselig med hilsen, Majken...

Mandag har snart blitt tirsdag. Og jeg er enda mer overbevist om at møter er oppfunnet av folk som ville at absolutt ingenting skal skje.

Men helgen var hyggelig. Lørdag var jeg en tur nedom Panduro. Sukk - det er nesten for mye av det gode å gå innom der. Må stadig fortelle meg selv at NEI DET SKAL DU IKKE HA NÅ. Tror jeg kunne ha kjøpt halve butikken, jeg - men det er alltid en ide eller frem å ta med seg derfra.

Så med posen full av nisselagsaker dro jeg hjem igjen. Jeg synes jeg var flikn som utsatte morroa til jeg hadde ryddet og utryddet litt støv, og vakset noe klær.

Men så satt jeg igang. Først laget jeg en nissemann. Han fikk vadmelsbukse, rutete skjorte, strikkejakke, lue, votter og sko. Det tok resten av dagen, det, å lage ham. Han er ikke stor - ca. 20 cm høy, og litt preget av at han er den første jeg har laget. Fint skjegg fikk han av krøllull. Og så har han kniv på baken. Bukseseler måtte han også få. Så nå må jeg bare finne på noe han kan holde på med. Skal finne en liten stubbe han kan sitte på, og han skal få noe å holde på med - kanskje han skal få en sekk med pakker og en stokk -- Jeg får se.

Og så laget jeg en kone til man. Hun ble litt bedre, med strikkelue, og votter hun også, men hun har fått et hvitt underskjørt, et blått skjørt, en rød bluse, og et hvitt forkle. Hun skal gså få noe å gjøre - kanskje hun skal sitte og strikke, eller lage et eller annet.... Må tenke på den også.

Jeg må nok prøve meg på et par nisser til, for jeg ser at øvelse gjør mester. Men det er gøy, da, å få det til. Kanskje det blir en hel familie før jul?

Sånn - der var mandag blitt til tirsdag, og jeg får krabbe meg i seng. Har lovet å komme tidlig på jobb i morgen/dag.

[Bettie]

Bøllefrøet er på plass forran tastaturet, så jeg bare MÅ komme borti henne når jeg skriver. Hun overvåker hvert tastetrykk. Akkurat nå er hun litt trøtt, så hun følger bare med litt.

Noen ganger er hun deromot veldig våjen her på bordet. Da hender det at en labb tar med seg en tast eller tre. Kan bli mye rart ut av henes trykk. Andre ganger går hun på jakt etter fingerne mine. Da ligger hun litt sammenkrøpet og følger med, og rett som det er, farer en labb ut og huker tak i en finger med klørne. Jeg har sagt til henne at det stuntet + kosebiting i tær kan jeg klare meg uten.

Ja-ha - nå ble det fullkontakt, og et tungt kattehode hviler på høyre håndledd mens jeg skriver. Hun prøver å holde hånda mi stille med en labb. Og jeg prøver å lirke løs ei klo..... Men hun maler så koselig, så jeg har ikke hjerte til å kaste henne ned på gulvet heller.

I hodet mitt har jeg hatt en "handleliste", for det er så mange ting jeg trenger.

Nå om dagene trenger jeg en ekstra pose tålmodighet. Egentlig trenger jeg flere - til hver sin bruk.

Jeg trenger en tålmodighetspose på jobben. Det er så mange saker å ta tak i, og så mye leit å håndtere, og så lite hjelp å få at tålmodigheten er ganske tynnslitt. Tror jeg må ha en poste ekstra sterk tåkmodighet der.

Jeg trenger også et par tålmodighetsposer hjemme. Det er ikke alltid like greit å ta hensyn til unger og mann...... og jeg kjenner jeg kan bli både irritert og hissig innimellom.

Jeg tror også jeg vil ha en liten eske uforpliktende glede.

Det er mange ting å glede seg over, og vanligvis er jeg flink til å fokusere på hyggelige ting, ting å glede seg over. Men akkurat nå tror jeg at en liten eske hadde gjort underverker.

Så tror jeg at jeg vil ha ei krukke fylt med håp. Håp om at min verden blir litt lettere i morgen, håp om at alle mine får det bra, håp om at gammel uvennskap lar seg løse. Det hadde vært flott å ha ei krukke der jeg kunne stikke handa nedi og hente opp litt håp på en grå og tung dag.

Så måtte jeg ha et glass med kjærlighet av den holdbare typen, den som tåler hverdager og frost. Da kunne jeg ta en slurk til hverdags og to i helga........

Så det jeg trenger er alså

3 poser tålmodighet, 2 vanlige og 1 ekstra sterk

1 liten eske uforpliktende glede

1 stor krukke håp

1 glass kjærlighet

Setter det på handlelista mi til i morgen, jeg, så får jeg se hva jeg finner....