Sosial angst

[Mildys]

Jeg er ei mamma med sosial angst. Jeg vil rette mine spørsmål mot dere foreldre som har sosial angst. 6 spørsmål.

1. Klarer du å gjennomføre å følge barnet i barneselskap?

2. Hvem er du i en gruppe med foreldre samlet?. Den som ikke sier noe før du blir snakket til?. Den som er rolig men presser seg til å snakke?. 

3. Møter du opp på foreldremøter der alle foreldre samles?. Har du blitt spurt om å bli årets foreldrekontakt?.

4. Hva har hjulpet deg til å bli mer sosial?

5. Har du rettet opp et feil førsteinntrykk?. Jeg har dummet meg ut  å bli den som ler nervøst og snakket usammenhengende. 

6. Har du gått glipp av mye sosial trening at du kjenner deg tom for hva du kan snakke om?

[AnonymBruker]

Mildys skrev (24 minutter siden):

Jeg er ei mamma med sosial angst. Jeg vil rette mine spørsmål mot dere foreldre som har sosial angst. 6 spørsmål.

1. Klarer du å gjennomføre å følge barnet i barneselskap?

Nei

2. Hvem er du i en gruppe med foreldre samlet?. Den som ikke sier noe før du blir snakket til?. Den som er rolig men presser seg til å snakke?. 

Deltar ikke på noen slike tilstelninger. 

3. Møter du opp på foreldremøter der alle foreldre samles?. Har du blitt spurt om å bli årets foreldrekontakt?.

Nei

4. Hva har hjulpet deg til å bli mer sosial?

Holder angsten i sjakk med å ikke eksponere meg selv. Har prøvd behandling men avbrutt.

5. Har du rettet opp et feil førsteinntrykk?. Jeg har dummet meg ut  å bli den som ler nervøst og snakket usammenhengende. 

Ingen problem. Holder meg hjemme. 

6. Har du gått glipp av mye sosial trening at du kjenner deg tom for hva du kan snakke om?

Utøver ingen sosial trening. Psykolog prøvde å presse meg til å bli med henne, men da sa jeg stopp og avsluttet behandlingen. 

Barnet har det bra, vi gjør masse koselige ting hjemme i lag. 

Anonymkode: ba134...23d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

1. Klarer du å gjennomføre å følge barnet i barneselskap?

Nei

2. Hvem er du i en gruppe med foreldre samlet?. Den som ikke sier noe før du blir snakket til?. Den som er rolig men presser seg til å snakke?. 

Deltar ikke på noen slike tilstelninger. 

3. Møter du opp på foreldremøter der alle foreldre samles?. Har du blitt spurt om å bli årets foreldrekontakt?.

Nei

4. Hva har hjulpet deg til å bli mer sosial?

Holder angsten i sjakk med å ikke eksponere meg selv. Har prøvd behandling men avbrutt.

5. Har du rettet opp et feil førsteinntrykk?. Jeg har dummet meg ut  å bli den som ler nervøst og snakket usammenhengende. 

Ingen problem. Holder meg hjemme. 

6. Har du gått glipp av mye sosial trening at du kjenner deg tom for hva du kan snakke om?

Utøver ingen sosial trening. Psykolog prøvde å presse meg til å bli med henne, men da sa jeg stopp og avsluttet behandlingen. 

Barnet har det bra, vi gjør masse koselige ting hjemme i lag. 

Anonymkode: ba134...23d

Grattis, du påfører ungen samme angst. Akkurat som moren min gjorde 

Anonymkode: 39137...844

[Mildys]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

1. Klarer du å gjennomføre å følge barnet i barneselskap?

Nei

2. Hvem er du i en gruppe med foreldre samlet?. Den som ikke sier noe før du blir snakket til?. Den som er rolig men presser seg til å snakke?. 

Deltar ikke på noen slike tilstelninger. 

3. Møter du opp på foreldremøter der alle foreldre samles?. Har du blitt spurt om å bli årets foreldrekontakt?.

Nei

4. Hva har hjulpet deg til å bli mer sosial?

Holder angsten i sjakk med å ikke eksponere meg selv. Har prøvd behandling men avbrutt.

5. Har du rettet opp et feil førsteinntrykk?. Jeg har dummet meg ut  å bli den som ler nervøst og snakket usammenhengende. 

Ingen problem. Holder meg hjemme. 

6. Har du gått glipp av mye sosial trening at du kjenner deg tom for hva du kan snakke om?

Utøver ingen sosial trening. Psykolog prøvde å presse meg til å bli med henne, men da sa jeg stopp og avsluttet behandlingen. 

Barnet har det bra, vi gjør masse koselige ting hjemme i lag. 

Anonymkode: ba134...23d

Takk for ditt svar 😊 De fineste aktivitetene finner vi også på hjemme. Vi liker oss best hjemme og få besøk/gå på besøk til familie og venner. Jeg fungerer ikke på noen andre steder. 

Føler du deg isolert og trist eller har du funnet ut at dette fungerer for deg?. Føler du på et savn av mer sosialt?

[AnonymBruker]

1. Klarer du å gjennomføre å følge barnet i barneselskap?

Ja, da barnet mitt var mindre og måtte følges så gjorde jeg det. Det var helt forferdelig, men jeg gjorde det fordi barnet elsket barneselskaper.

2. Hvem er du i en gruppe med foreldre samlet?. Den som ikke sier noe før du blir snakket til?. Den som er rolig men presser seg til å snakke?. 

Sier ikke noe før jeg blir snakket til. Er veldig utenfor alt.

3. Møter du opp på foreldremøter der alle foreldre samles?. Har du blitt spurt om å bli årets foreldrekontakt?.

Jeg møter opp ja, men det er heldigvis alltid noen som melder seg frivillig til sånt. Jeg sier aldri noe.

4. Hva har hjulpet deg til å bli mer sosial?

Barnet mitt. Jeg er fortsatt ikke sosial, men de gangene jeg treffer folk så er det pga barnet.

5. Har du rettet opp et feil førsteinntrykk?. Jeg har dummet meg ut  å bli den som ler nervøst og snakket usammenhengende. 

Jeg aner ikke. Jeg vet aldri hva slags inntrykk folk har av meg. Regner med jeg i alle fall er "hun som alltid er så stille", og det er jo forsåvidt ikke et feil inntrykk.

6. Har du gått glipp av mye sosial trening at du kjenner deg tom for hva du kan snakke om?

Ja.

Anonymkode: b81bb...8f7

[AnonymBruker]

Mildys skrev (55 minutter siden):

Takk for ditt svar 😊 De fineste aktivitetene finner vi også på hjemme. Vi liker oss best hjemme og få besøk/gå på besøk til familie og venner. Jeg fungerer ikke på noen andre steder. 

Føler du deg isolert og trist eller har du funnet ut at dette fungerer for deg?. Føler du på et savn av mer sosialt?

Jeg trodde ærlig talt at du skulle forstå at det jeg skrev var tøv fra ende til annen. 

Forstår du ikke at dette ikke er heldig for barnet å ha en mor som isolerer seg så mye, og som ikke er med å eksponere barnet for verden? 

Anonymkode: ba134...23d

[Mildys]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg trodde ærlig talt at du skulle forstå at det jeg skrev var tøv fra ende til annen. 

Forstår du ikke at dette ikke er heldig for barnet å ha en mor som isolerer seg så mye, og som ikke er med å eksponere barnet for verden? 

Anonymkode: ba134...23d

Hahaha du får meg til å le. Og jeg trodde ærlig talt at du ikke skar alle med sosial angst under en kam. Mine barn går på skole og barnehage. Jeg følger opp på aktiviteter (de har to fritidsaktiviteter). De har besøk ukentlig av andre barn. Jeg tar dem med på besøk til familie og venner med barn. De får være med på alt de blir invitert på og jeg følger den. Du er så forutinntatt og dømmende.

Sosial angst er ikke ALLTID samme som å isolere seg selv og barna. Din mor hadde sosial angst og det ødela deg skriver du eller var det tull det også? Din mor er ikke fasiten på alle med sosial angst. 

Mine barn har IKKE sosial angst. De er sosiale fordi jeg har tatt dem med på alt. De er en del av samfunnet. 

Endret 2. september 2022 av Mildys

[Mildys]

Mildys skrev (45 minutter siden):

Hahaha du får meg til å le. Du har ikke peiling. Du vet alt om alle med sosial angst du. Mine barn går på skole og barnehage. Jeg følger opp på aktiviteter (de har to fritidsaktiviteter). De har besøk ukentlig av andre barn. Jeg tar dem med på besøk til familie og venner med barn. De får være med på alt de blir invitert på og jeg følger den. Du er så forutinntatt og full av uvitenhet. Sosial angst er ikke det samme som å isolere seg selv og barna. Du kan begynne med å lese deg opp fordi du er tydelig uvitende. ALLE MED SOSIAL ANGST ISOLERER SEG IKKE FRA OMVERDEN!!!!!!!!!!!!!! Du er så dømmende. Hvis du har barn håper jeg at du ikke lærer dem at alle med sosial angst er mennesker som drar med alle de er glad i ned i dragsuget. JEG ER MED PÅ ALT!!!! Mine barn har ikke sosial angst men de vet at mamma har vondt i følelsene som vi så pent kaller det. De ser meg med på alt. Alle kamper, alle treninger. Jeg kan være med på ting som alle andre som er sosiale. Er du bitter på grunn av lei erfaring???? Det lyser gjennom i måten du skriver på men ikke ta det utover på andre du ikke kjenner. 

- Isolerer seg så mye 🤣 fikk meg en god latter der. 100 % jobb, 2 fritidsaktiviteter per barn, besøk, lekeplasser, selskaper etc. 

Hvordan kan jeg ha sosial angst tenker du?. Jeg snakker lite rart og usammenhengende. Det er flere som mener jeg er sjarmerende rar og noen reagerer dårlig og trekker seg bort fra meg. Jeg eksponerer meg 7 dager i uken for barnas del og jeg har ingenting igjen på kveldene. Det er de verdt. Jeg ofrer hele meg for at de skal ha et godt liv. Det har jeg klart

 

Endret 2. september 2022 av Mildys

[Mildys]

Samme anonym bruker som svarer med forskjellige svar? 🤔 

Endret 2. september 2022 av Mildys

[Mildys]

Mildys skrev (16 minutter siden):

Jeg er ny her og ser ikke forskjell på ulike anonyme brukere. Samme anonym bruker som svarer med forskjellige svar? 🤔 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

1. Klarer du å gjennomføre å følge barnet i barneselskap?

Ja, da barnet mitt var mindre og måtte følges så gjorde jeg det. Det var helt forferdelig, men jeg gjorde det fordi barnet elsket barneselskaper.

2. Hvem er du i en gruppe med foreldre samlet?. Den som ikke sier noe før du blir snakket til?. Den som er rolig men presser seg til å snakke?. 

Sier ikke noe før jeg blir snakket til. Er veldig utenfor alt.

3. Møter du opp på foreldremøter der alle foreldre samles?. Har du blitt spurt om å bli årets foreldrekontakt?.

Jeg møter opp ja, men det er heldigvis alltid noen som melder seg frivillig til sånt. Jeg sier aldri noe.

4. Hva har hjulpet deg til å bli mer sosial?

Barnet mitt. Jeg er fortsatt ikke sosial, men de gangene jeg treffer folk så er det pga barnet.

5. Har du rettet opp et feil førsteinntrykk?. Jeg har dummet meg ut  å bli den som ler nervøst og snakket usammenhengende. 

Jeg aner ikke. Jeg vet aldri hva slags inntrykk folk har av meg. Regner med jeg i alle fall er "hun som alltid er så stille", og det er jo forsåvidt ikke et feil inntrykk.

6. Har du gått glipp av mye sosial trening at du kjenner deg tom for hva du kan snakke om?

Ja.

Anonymkode: b81bb...8f7

Samme her.

Anonymkode: 91018...0ee

[AnonymBruker]

Mildys skrev (15 timer siden):

 

Du roter, og du forveksler. 

Håper du har livet litt mer på stell med barnet ditt. 

I en tråd så genererer systemet 1-EN anonymbrukerkode til hver bruker. 

Godt mulig det er mulig å omgå det med å ha flere brukere, og derfor få flere anonymbrukerkoder, men der er ikke jeg. 

Anonymkode: ba134...23d

[AnonymBruker]

Mildys skrev (På 2.9.2022 den 20.02):

Jeg er ei mamma med sosial angst. Jeg vil rette mine spørsmål mot dere foreldre som har sosial angst. 6 spørsmål.

1. Klarer du å gjennomføre å følge barnet i barneselskap?

Jepp. Nå er mine eldre i dag, men aldri vært et problem. 

2. Hvem er du i en gruppe med foreldre samlet?. Den som ikke sier noe før du blir snakket til?. Den som er rolig men presser seg til å snakke?. 
Jeg er rolig, men ikke stum. Har heldigvis opplevd at i alle bhg-grupper/klasser har jeg hatt folk jeg kjenner ganske godt som «medforeldre». Skal mye til at jeg rekker opp hånda, men får det til med ubehag om det er noe veldig viktig.

3. Møter du opp på foreldremøter der alle foreldre samles?. Har du blitt spurt om å bli årets foreldrekontakt?.

Det er relativt uproblematisk for meg med foreldremøter 🤷‍♀️ Både pga det jeg skrev ovenfor ang kjente, men også fordi foreldremøter har så kjente spilleregler. Det er helt sosialt akseptabelt å bare komme og sette seg et sted, alene. Setter meg med venner om de er der, men ellers bare sitter jeg der. Det er informasjon stort sett, ikke noe  særlig krav om sosialisering. Jeg er i rollen som «mamman til X». Foreldrekontakt er uaktuelt, men mest fordi jeg er lærer selv og derfor lar mannen ta det. (Foreldremøter i lærerrollen er verre 🙈 men funnet mine måter å gjennomføre på. Hater det intenst)

4. Hva har hjulpet deg til å bli mer sosial?

Dersom en situasjon gjentar seg flere ganger, så blir det litt lettere. Er vel det som er eksponering egentlig. Ting som skjer sjeldent blir ikke bedre..

5. Har du rettet opp et feil førsteinntrykk?. Jeg har dummet meg ut  å bli den som ler nervøst og snakket usammenhengende. 

Tja. Førsteinntrykket blir vel ofte at jeg er enormt rolig og ikke sier noe særlig - og det er jo ikke feil? Men ettersom vi blir bedre kjent, så har noen kommentert at jeg snakker mye mer enn de trodde. Det er jo bare fordi jeg er blitt trygg.

6. Har du gått glipp av mye sosial trening at du kjenner deg tom for hva du kan snakke om?

I situasjoner der jeg er veldig utrygg, så forsvinner alle tankene jeg kan ha hatt om mulige samtaleemner. Fornuften forlater meg.. Har gått glipp av mye ja, fordi jeg unngår mye.

Vi er så forskjellige. Som sagt så er foreldremøter uproblematisk for meg. Generelt de fleste situasjoner der jeg har en rolle å gå inn i, kan fungere ok. I situasjoner der jeg bare er meg selv er helt forferdelige, og jeg vil gjerne bare la være (og gjør det en del..prøver dog å gjennomføre mest mulig). Det å gå inn i et rom med bare ukjente eller bekjente, der alle står å prater med hverandre i grupper er nok det aller verste jeg kan se for meg. Latt være å gå på mange julebord kan du si..og gruer meg allerede til neste år når mange rundt meg blir 40 og snakket om å feire stort 😳

Jeg klarer ikke ta kontakt med en person som muligens ønsker å tilbringe tid med meg før denne har tatt initiativ minst 5 ganger. Først da tør jeg tro at personen faktisk genuint ønsker å treffe meg, og ikke bare syntes synd på meg/tilfeldigheter/hva som helst annen usannsynlig grunn. Hater å ringe til folk/firmaer. Men å gå på møte på BUP som lærer, med foreldre, behandlere +++ er null problem. Da er jeg i en rolle, ingen small talk, har ingenting med meg som person å gjøre.

Anonymkode: d89c7...2c3

[AnonymBruker]

Mildys skrev (På 2.9.2022 den 20.02):

 

1. Klarer du å gjennomføre å følge barnet i barneselskap?

ja 

2. Hvem er du i en gruppe med foreldre samlet?. Den som ikke sier noe før du blir snakket til?. Den som er rolig men presser seg til å snakke?. 
 

jeg snakker med mange og tar kontakt når det er naturlig. men er var på signalene de andre sender ut. 
 

3. Møter du opp på foreldremøter der alle foreldre samles?

Ja

Har du blitt spurt om å bli årets foreldrekontakt?

nei 

4. Hva har hjulpet deg til å bli mer sosial?

å lese om sosiale koder, delta i sosiale aktiviteter, lytte til andre og forstå at de heller ikke har det perfekt alltid. 

Mildys skrev (På 2.9.2022 den 20.02):

5. Har du rettet opp et feil førsteinntrykk?

vet ikke 

 

6. Har du gått glipp av mye sosial trening at du kjenner deg tom for hva du kan snakke om?

ja, tidligere. Nå har jeg mer trening og det å ha felles aktiviteter å snakke om hjelper 

Anonymkode: 13850...c13

[AnonymBruker]

1. Klarer du å gjennomføre å følge barnet i barneselskap?

Ja, men det koster - underveis blir jeg gjerne svimmel, får tinitus, leamus og hodepine. Dette synes nok ikke på utsiden.

2. Hvem er du i en gruppe med foreldre samlet?. Den som ikke sier noe før du blir snakket til?. Den som er rolig men presser seg til å snakke?. 

Varierer, kan prøve å gripe ordet så ofte som mulig. Har både en utadvendt og skravlete rolle  mens andre opplever meg som rolig og stille. Ønsker ikke være en som ikke bidrar til samtalen, men det er ikke alltid det går. Særlig dersom sammenkomsten drar ut i tid, blir jeg mer og mer tappet for energi og kanskje de indre symptomene blir for sterke.

3. Møter du opp på foreldremøter der alle foreldre samles?. Har du blitt spurt om å bli årets foreldrekontakt?.

Ja. Ingen som spør noen (som regel).. man må ta initiativ selv. Jeg tar ikke initiativ.

4. Hva har hjulpet deg til å bli mer sosial?

Å være med gode venner/familie som er aktiv, inkluderende og har god takhøyde. Ha noen rundt meg som drar meg med på ting. Etter det var det nok det å få barn som har bidratt mye. Men mer sosial betyr ikke at sosialieringen gir mindre symptomer og ubehag enn før... det er like vanskelig og utmattende. Så prøver også å være flinkere på å både utfordre men også ta mer hensyn til meg selv og ikke kjøre på for mye. Senke forventningene til egen prestasjon i sosial sammenkomster er også ett triks for å lette trykket.

5. Har du rettet opp et feil førsteinntrykk?. Jeg har dummet meg ut  å bli den som ler nervøst og snakket usammenhengende. 

Vet ikke.. prøver så godt jeg kan å gi blaffen i hva andre synes om meg.

6. Har du gått glipp av mye sosial trening at du kjenner deg tom for hva du kan snakke om?

Ja i blant, men kan ha mye å snakke om dersom kjemien med samtalepartner er riktig.

Anonymkode: 7dec5...a83

[Mildys]

AnonymBruker skrev (På 3.9.2022 den 16.25):

Du roter, og du forveksler. 

Håper du har livet litt mer på stell med barnet ditt. 

I en tråd så genererer systemet 1-EN anonymbrukerkode til hver bruker. 

Godt mulig det er mulig å omgå det med å ha flere brukere, og derfor få flere anonymbrukerkoder, men der er ikke jeg. 

Anonymkode: ba134...23d

Ingen grunn til bekymring du. Jeg bruker bare Netflix, spotify og youtbue. Alt annet er jeg helt grønn på. Dette betyr ikke automatisk at alt i livet mitt er kaos. Det har med interesser å gjøre. Hus og hage er ryddig og barna er godt ivaretatt. 

Takk for info om anonyme brukere  

Endret 10. september 2022 av Mildys

[Mildys]

AnonymBruker skrev (På 5.9.2022 den 8.41):

1. Klarer du å gjennomføre å følge barnet i barneselskap?

Ja, men det koster - underveis blir jeg gjerne svimmel, får tinitus, leamus og hodepine. Dette synes nok ikke på utsiden.

2. Hvem er du i en gruppe med foreldre samlet?. Den som ikke sier noe før du blir snakket til?. Den som er rolig men presser seg til å snakke?. 

Varierer, kan prøve å gripe ordet så ofte som mulig. Har både en utadvendt og skravlete rolle  mens andre opplever meg som rolig og stille. Ønsker ikke være en som ikke bidrar til samtalen, men det er ikke alltid det går. Særlig dersom sammenkomsten drar ut i tid, blir jeg mer og mer tappet for energi og kanskje de indre symptomene blir for sterke.

3. Møter du opp på foreldremøter der alle foreldre samles?. Har du blitt spurt om å bli årets foreldrekontakt?.

Ja. Ingen som spør noen (som regel).. man må ta initiativ selv. Jeg tar ikke initiativ.

4. Hva har hjulpet deg til å bli mer sosial?

Å være med gode venner/familie som er aktiv, inkluderende og har god takhøyde. Ha noen rundt meg som drar meg med på ting. Etter det var det nok det å få barn som har bidratt mye. Men mer sosial betyr ikke at sosialieringen gir mindre symptomer og ubehag enn før... det er like vanskelig og utmattende. Så prøver også å være flinkere på å både utfordre men også ta mer hensyn til meg selv og ikke kjøre på for mye. Senke forventningene til egen prestasjon i sosial sammenkomster er også ett triks for å lette trykket.

5. Har du rettet opp et feil førsteinntrykk?. Jeg har dummet meg ut  å bli den som ler nervøst og snakket usammenhengende. 

Vet ikke.. prøver så godt jeg kan å gi blaffen i hva andre synes om meg.

6. Har du gått glipp av mye sosial trening at du kjenner deg tom for hva du kan snakke om?

Ja i blant, men kan ha mye å snakke om dersom kjemien med samtalepartner er riktig.

Anonymkode: 7dec5...a83

Takk for svar. Jeg kjenner meg godt igjen i  beskrivelsen av deg selv. Du er tøff som står på og ikke trekker deg bort fra situasjoner som gir deg ubehag. Det er flott at du gir blaffen om hva andre måtte tenke om deg. Jeg klarer ikke alltid å tenke det. Flott at du beskriver å ikke ha for store forventninger til deg selv. Det er viktig 😊 Der har jeg et område jeg kan bli bedre på. Jeg misunner de som snakker på samme enkle måte som å puste. De som kan snakke med alt pg alle. De som er kjappe i replikken og nyter sosiale ting. Misunner dem. Skal den sosiale angsten aldri gå over? Det har jeg tenkt på. Jeg utsetter meg konstant for alt jeg bør være med på. Angsten er der men den blir lettere i perioder. Jeg er enig med deg i det ble litt lettere etter å ha fått barn. Kommer lett i kontakt med andre med barn.

[Mildys]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2022 den 9.03):

Vi er så forskjellige. Som sagt så er foreldremøter uproblematisk for meg. Generelt de fleste situasjoner der jeg har en rolle å gå inn i, kan fungere ok. I situasjoner der jeg bare er meg selv er helt forferdelige, og jeg vil gjerne bare la være (og gjør det en del..prøver dog å gjennomføre mest mulig). Det å gå inn i et rom med bare ukjente eller bekjente, der alle står å prater med hverandre i grupper er nok det aller verste jeg kan se for meg. Latt være å gå på mange julebord kan du si..og gruer meg allerede til neste år når mange rundt meg blir 40 og snakket om å feire stort 😳

Jeg klarer ikke ta kontakt med en person som muligens ønsker å tilbringe tid med meg før denne har tatt initiativ minst 5 ganger. Først da tør jeg tro at personen faktisk genuint ønsker å treffe meg, og ikke bare syntes synd på meg/tilfeldigheter/hva som helst annen usannsynlig grunn. Hater å ringe til folk/firmaer. Men å gå på møte på BUP som lærer, med foreldre, behandlere +++ er null problem. Da er jeg i en rolle, ingen small talk, har ingenting med meg som person å gjøre.

Anonymkode: d89c7...2c3

Det er leit at du føler det på den måten. Når du går inn i en rolle er det greit og når du kommer som deg selv føler du på angst. Jeg kjenner meg igjen. Hvorfor kunne vi ikke tenke at vi er gode nok søm vi er? Jeg skulle ønske det var så enkelt. Misunner de som glir inn over alt og snakker like lett som de puster. Min angst oppsto av beskjedenhet og frykten for å si noe dumt. 

Det må være tøft å ha behov for en stor overbevisning om at noen vil ha kontakt med deg. Der kan du snu tankegangen 😊 Jeg måtte tenke 100 ganger det motsatte til det virket. Erstatt h*n vil bare empati kontakt med meg - med h*n liker å snakke med meg. H*n vil ha kontakt med meg fordi jeg har positive sider. Kan du være en behagelig person å være rundt fordi du er rolig og lyttende for eksempel? 😊 

Du jobber som lærer. Jeg er imponert. Du er heldig som fungerer i den type jobb. Det hadde ikke jeg mestret. Jeg forstår forskjellen mellom gå inn i en rolle som lærer og å møte folk utenom jobb. Opplever du at folk har høye forventninger til deg i sosiale settinger fordi du er lærer? Ligger det noe der?, forventninger?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke sosial angst og er med på alt. Når det er sagt synes jeg det er fryktelig synd på dere som sliter med sosial angst. Hvorfor har dere det? Er det ting som har skjedd tidligere som har ført dere dit? Mobbing? 
Finn deres indre styrke, ha troen på dere selv, dere er verdifulle og sterke og flotte mødre som fortjener å være like mye tilstede og ta plass som alle andre. 
Gå med hevet hode og rett dere opp i ryggen, bare ved å gjøre det vil dere føle dere sterkere! 
Rett fokus utover på hva sol skjer rundt dere, framfor å analysere om dere snakker for lite, føler dere beglodd osv. 

Håper virkelig dere kommer dere ut av det. Dere trenger ikke si så mye på disse foreldremøtene, bare sitt der og ta i mot. Blir dere spurt om å være foreldrekontakt kan dere fint si nei at dere ikke har lyst/tid dette året. Det er ingen tvang. 
overvinn denne frykten, det blir bedre og bedre jo mer dere eksponerer dere. 
Jeg satt meg sammen med ei mor på en skole greie en gang, har aldri snakket med henne før, og hun er den stille. Så sier hun; er så stolt av at jeg kom meg hit, for jeg sliter med sosial angst. 
Jeg hadde egentlig planer om å sitte sammen med noen andre mødre under maten, men jeg valgte å sitte sammen med denne moren og de andre mødrene satt seg sammen med oss. Hun ble så glad og tilfreds og følte seg så inkludert. 
Dritt å ha det slik, men vi er voksne mennesker og etter dette har jeg alltid sørger for å snakke med henne, og sitte ved samme bord. 

Anonymkode: 96e02...27d

[Mildys]

AnonymBruker skrev (På 11.9.2022 den 0.33):

Jeg har ikke sosial angst og er med på alt. Når det er sagt synes jeg det er fryktelig synd på dere som sliter med sosial angst. Hvorfor har dere det? Er det ting som har skjedd tidligere som har ført dere dit? Mobbing? 
Finn deres indre styrke, ha troen på dere selv, dere er verdifulle og sterke og flotte mødre som fortjener å være like mye tilstede og ta plass som alle andre. 
Gå med hevet hode og rett dere opp i ryggen, bare ved å gjøre det vil dere føle dere sterkere! 
Rett fokus utover på hva sol skjer rundt dere, framfor å analysere om dere snakker for lite, føler dere beglodd osv. 

Håper virkelig dere kommer dere ut av det. Dere trenger ikke si så mye på disse foreldremøtene, bare sitt der og ta i mot. Blir dere spurt om å være foreldrekontakt kan dere fint si nei at dere ikke har lyst/tid dette året. Det er ingen tvang. 
overvinn denne frykten, det blir bedre og bedre jo mer dere eksponerer dere. 
Jeg satt meg sammen med ei mor på en skole greie en gang, har aldri snakket med henne før, og hun er den stille. Så sier hun; er så stolt av at jeg kom meg hit, for jeg sliter med sosial angst. 
Jeg hadde egentlig planer om å sitte sammen med noen andre mødre under maten, men jeg valgte å sitte sammen med denne moren og de andre mødrene satt seg sammen med oss. Hun ble så glad og tilfreds og følte seg så inkludert. 
Dritt å ha det slik, men vi er voksne mennesker og etter dette har jeg alltid sørger for å snakke med henne, og sitte ved samme bord. 

Anonymkode: 96e02...27d

Takk for fine ord. Min sosial angst startet som sjenanse. Jeg har mange ganger hørt slapp av og ikke tenk over at du er stille. Det har aldri fungert for meg og det bare vondt og vanskelig. Frykten for å si noe "feil".

Det du gjorde for hun dama var så flott gjort av deg. Stille mennesker er lett å overse og glemme. Ikke alle vet hva de skal tenke om de. Stillhet kan bli forvekslet med ikke å ville ha kontakt med andre. Du så den "usynlige" 😊