Karriere og familieliv - lei av å høre jeg er fæl når jeg prioriterer jobb

[AnonymBruker]

Jeg har en helt nydelig familie. Mann og to barn på 7 og 10 år. Jeg elsker dem selvsagt over alt og vi har det fint sammen. 

Jeg har også en jobb jeg er ekstremt glad i, som gir meg nye utfordringer hver dag og der jeg er veldig glad i kollegaene mine. Dette er en lederjobb som krever endel av meg. 

Slik ser hverdagen min ut: 

- Jeg jobber 6-14, deretter er jeg med barna som er kommet hjem fra skolen o.l. 
- Kl 20 begynner mannen å legge barna, da jobber jeg igjen - ca 20-22
- I helgene står jeg gjerne opp tidlig og jobber 7-10, mens barna sover/ser på barne-TV 
- Annenhver uke er jeg borte i 3-4 dager i jobbrelatert sammenheng, disse dagene jobber jeg veldig lange dager

Jeg er sliten og lei av å høre at jeg prioriterer jobb over familielivet, for jeg synes egentlig ikke det. Jeg gjør min del av husarbeid, jeg er med barna når de kommer hjem fra skole (mannen er hjemme 16) og jeg passer på at den halvannen uken jeg er hjemme bruker vi mye tid sammen på tur, spille spill etc.

Jeg ser imidlertid ikke på TV, hobbyen min er å gå endel tur og når det er anledning gjør jeg det - gjerne sammen med mann og/eller barn. 

Jeg får i blant kommentarer som hinter om at jeg har jo fått barn av en grunn, hvorfor jobber jeg så mye? I tillegg jobber jeg veldig tett og mye med en annen mann og det er faktisk noen som har kommentert dette også. Mannen min derimot har ikke kommentert noe, han sier han synes det fungerer fint. Kommentarene kommer fra familie og litt venner. 

Hvor håpløs er jeg egentlig? Er det ikke mulig å kombinere mange arbeidstimer med familie, for alle ledige timer over 7,5 bør være til familien? Da hadde jeg ærlig talt klikket, jeg er veldig glad i dem men jeg kan ikke være med dem 24/7 det blir for kjedelig for meg...

Anonymkode: a9f3d...d4f

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt problemet.  Trodde du jobbet 6-18 eller noe. Få som kan være med barn fra kl 14 i hverdager. 

Anonymkode: 180bf...508

[PM75]

Jeg jobber også som leder og har familie, slik som du. Og jeg synes du er knallflink til å ta hensyn til både familien og jobben! Kanskje litt bekymret for at du brenner lyset i begge ender, men det kjenner du best selv. Ikke la misunnelige surpomper fortelle deg at du ikke er god nok, for det er du så absolutt! 
 

Jeg slutter ikke å bli forbauset over hvor mange som vil prate ned kvinner som klarer å kombinerer karriere og familie! En mann ville fått stående applaus! 

[Trolltunge]

Bare fordi du er kvinne du får høre dette. Ingen hadde sagt et ord om mannen/pappaen jobbet slik. 

[AnonymBruker]

Så lenge mann og barn ikke bryr seg - hva er problemet? Drit i disse kommentarene. 

Nei, du er ikke mer vekke enn vanlige folk. Du jobber jo ikke mer på dagen enn hva folk i vanlig jobb gjør? Det går da ikke ut over ungene at du jobber etter de har lagt seg? 

Og det er da ikke noe problem at du bruker tid på kvelden til jobb, de fleste driver jo med ting om kvelden? Om din interesse er jobben din, hva er da mer galt enn å bruke tid på en annen hobby og interesse?

Anonymkode: 4fc6d...b16

[NakenPanda]

Jeg hadde digget om jeg hadde ei kjerring som jobbet hardt for å forsørge familien så jeg kunne chille meg ned i mannefella med 80% stilling.

Stå på, ikke la noen fortelle deg hva du burde gjøre

[AnonymBruker]

Det viktigste er at du og familien har det bra og drit nå i hva andre sier

Anonymkode: 1f3fc...5ac

[Nymerïa]

Neste gang noen sier sånt så spør du dem om når de sist sa noe lignende til en mann som jobbet mye. Jeg er ikke uenig med dem som sier at du skal drite i dette, men jeg synes samtidig det er på sin plass at de som kommer med slike ubetenksomme kommentarer begynner å få til motbør.

[Festlig]

Det eneste du skal relatere deg til er hvordan dere som familie har det sammen. 
Er barna fornøyd og har det bra? Er mannen fornøyd og har et greit forhold til deg og hverdagen? 
Du har en jobb som gir deg mye, og den samme tilfredsstillelsen fortjener familien din også. 
Det høres ut som dere fungerer bra sammen, men husk å lytte til dine om det skulle bli forandring i dynamikken . 
Sum summarum er det eneste du trenger å videreformidle til omgivelsene. 
Det er nok litt misunnelse som ligger til grunn for desse tilbakemeldingene du får. 
Det er flust av tråder her inne som bekrefter at det er mange som sliter med samspill og evnen til å få det til å gå rundt i hverdagen 

[AnonymBruker]

Sånne ting får jeg høre og, jeg jobber mye til tider. Det får helt fint, du har masse tid med familien og barna, mye mer enn en mann i samme stilling hadde giddet å tilpasse for. Jeg også jobber etter leggetid og gjør masse med hus og barn. Mange menn som jobber mye bare kommer sent hjem og tar fri på kvelden, men dama må ta seg av barna og ordne alt. Men det er liksom helt greit, og ingen som sier noe til dem...

Folk sier sånne ting bare fordi vi er kvinner, hadde det vært mannen så hadde ingen brydd seg. Enig med brukeren over som sier det går an å ta til motmæle og spørre om de hadde spurt en mann om det samme...

Anonymkode: 62603...a3b

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er jo helt fantastisk du har denne fleksibiliteten! Jeg antar du har også muligheten til og ta fri når det passer, for du har høy tillit på jobb og gjør en god jobb, som gagner familien enda mer. Jeg opplever slike kommentarer selv, at det er mye stikk og innspill rundt jobb - det startet allerede i graviditeten. «Du må ikke prioritere jobb nå. Du må tenke på babyen i magen». Jeg storkoste meg med både med å være gravid og jobbe, jeg var i god form og var lykkelig over å stå i jobben jeg elsker. Her lager jeg et lite liv, som var kjempekoselig, og jeg kan fortsette bruke hjernen til det som er min lidenskap. Til det ikke gikk lenger selvsagt, men det var veldig mange som oppmuntret til sykemelding og nedtrapping «fordi at du er kvinne og gravid». Deretter fortsetter det i permisjonen og generelt i livet. Det var liksom ikke godt nok for folk at mannen min ville ta halve permisjonen, og ville ta et ekstra tak hjemme. Da var jeg en dårlig mor. Men det var jo fantastisk for oss begge, man fikk en dose av det vi koser oss med i livet, som gjør at man gleder seg både det ene og det andre. Men det var mye «du kommer til og angre og du burde nyte denne tiden». Fordi det var så magisk for dem (ironisk) og sitte innenfor fire vegger i ett år og klage hver dag på hvor tøft det var. Det er veldig mange som låser seg i hvordan A4 livet skal være, selv når de ikke er lykkelige selv. Man må bare la det prelle av, så lenge du, barna og mannen er fornøyde. Jeg ser hvertfall ingenting galt med deres oppsett, og selv om jeg hadde tenkt annet, så hadde jeg vært glad dere har funnet en flott oppskrift for dere hvis du var min venninne! Det som fungerer for meg, fungerer ikke for deg, og omvendt  

Anonymkode: feb3f...c2c

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som du har funnet din måte å få dette til på, og det går jo ikke ut over familien din på noen måte. Den eneste måtte jo være deg selv, men det virker som du trives med det du gjør. Så jeg forstår ikke kritikken? 🤷‍♀️

Anonymkode: 70321...dc1

[AnonymBruker]

Takk for fine svar   Ja, dette fungerer jo helt fantastisk for meg, jeg får kombinere og prioritere de to-tre tingene jeg er mest glad i. Mitt inntrykk er at barna nyter veldig godt av at jeg er tidlig ferdig/tilgjengelig, samtidig som de synes det er kjipt de dagene jeg er borte, naturlig nok. 

Så har jeg, som noen påpeker, mye frihet ellers. Jeg tar delvis eller helt fri hver vinter/høstferie, har fri jul og påske. Aldri noe stress å ta de med til leger, tannleger, etc. Fritidsaktiviteter som starter tidlig rekker vi alltid uten stress o.l., jeg styrer egentlig store deler av hverdagen selv. 

Nå går det heldigvis ikke voldsomt inn på meg at det er noen kommentarer rundt dette, men det forundrer meg allikevel - jeg tror nemlig heller ikke en mann hadde fått pes for det, han hadde fått skryt. 

Når det gjelder å brenne lyset i begge ender så prioriterer jeg jo ned endel annet som andre prioriterer opp. For meg er jobb ekstremt gøy og jeg koser meg med alt jeg gjør, så sånn sett føles det ikke ut som en jobb 🤷‍♀️

Anonymkode: a9f3d...d4f

[AnonymBruker]

Har du og mannen tid til et samliv? Har dere god sex?

Og er det riktig at mennen din er den som skal legge barna hver kveld? Høres ut som om han både tar legging og morgenen med barna, bortsett fra i helgene.

Gjør dere impulsive timg sammen som familie?

For meg høres det ut som hverdagen går litt for mye etter klokka kanskje?

Anonymkode: 60a61...916

[AnonymBruker]

Litt skriveleifer der *trenger mer kaffe*

Anonymkode: 60a61...916

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Har du og mannen tid til et samliv? Har dere god sex?

Og er det riktig at mennen din er den som skal legge barna hver kveld? Høres ut som om han både tar legging og morgenen med barna, bortsett fra i helgene.

Gjør dere impulsive timg sammen som familie?

For meg høres det ut som hverdagen går litt for mye etter klokka kanskje?

Anonymkode: 60a61...916

Det er legitime spørsmål det

Samliv: Vi har det fint sammen synes jeg, tuller mye, lager endel mat sammen, går mye turer - og har vel sex 3-4 ganger i uka, men det er jo som med alt annet: Går i bølgedaler. Noen ganger to ganger på en dag og andre ganger ingenting på 2-3 uker. Nå er det ikke sånn at jeg følger klokka slavisk, men det er vanskelig å illustrere en ca-hverdag på noen annen måte enn å line opp sånn omtrent hvordan en typisk dag kan se ut. 

Jeg vet ikke hva du mener med impulsive ting? Vi kan finne på å stikke på en telttur, reise på bowling eller besøke venner ja - å bare plutselig stikke til utlandet, nei. Helgene er jo heldigvis veldig mye mer enn 7-10, så etter det har vi normalt en dag hvor vi går en lang tur (5-6 timer på fjellet, med et par pauser med lørdagsgodt og niste), mens den andre dagen går med til alt fra å spille nintendo til at barna er ute og leker med venner og vi styrer med noe annet (de er jo ikke bittesmå lenger). 

Anonymkode: a9f3d...d4f

[Alauda]

Jeg synes det høres ut som dere får hverdagen til å fungere bra, og barna får minst like mye tid med foreldre som andre bar får.

 

Det jeg ville bekymret meg over var tid til å pleie parforholdet og deg selv.

[AnonymBruker]

Hvem klager? Mannen? I så fall må du jo lytte og finne ut av ting sammen med han. 

Alle andre som mener noe, kan gå og ta seg en bolle. Helst en som er muggen. 

Anonymkode: bd5e1...2ac

[AnonymBruker]

Jeg kjenner flere foreldre som har jobbet 70+ timer hele oppveksten til barna. Barna er veltilpassede og mener for sin del at fedrene alltid stilte opp på alt og har ikke savnet noe.

Anonymkode: dbcd9...675

[AnonymBruker]

TS her. Nå ble det veldig "se så flinke vi er", men vi er heldig med barn som er kjempeglade for å bli med oss ut i fjellet og som har det veldig fint sammen og med oss - så da blir det jo endel kvalitetstid. I sommer teltet vi i tre uker sammen. Så jeg synes jo egentlig vi har det veldig fint  😅

Anonymkode: a9f3d...d4f