Rutiner på dagtidsøvn det beste?

[AnonymBruker]

Jeg er veldig opptatt av at barnet mitt skal få gode søvnvaner (som alle småbarnsforeldre selvsagt er). For min del er jeg ekstra opphengt i dette da jeg selv har insomni og i tillegg har noen tantebarn som har slitt mye med søvn til langt opp i skolealder. Babyen min som er 7 uker nå har kolikk (en mild form heldigvis) så det har vært en tung start på familielivet for oss alle tre og jeg gleder meg til vi kommer over 3-månederskneika og hen forhåpentligvis får bedre søvn og roligere dager.

Jeg leste nettopp en bok som heter "100 tips for å få babye til å sove" hvor det var veldig fokus på rutiner på dagsøvn etter at de har fylt 3 måneder. Det står at man bør legge barnet til samme tid til alle blundene, hvor lenge de bør vare og at man for det meste bør unngå å trille i søvn og heller legge baby i seng/neste hjemme. 

Det jeg lurer på er om såpass rigide rutiner kan få motsatt effekt (spesielt siden livet ofte kommer i veien for at man får til å legge barnet til akkurat samme tid og på samme måte hver dag, enten det er legetimer, avtaler med venner ++) slik at det dermed blir et stressmoment for meg og at barnet vil bli ekstra urolig om man ikke får fulgt rutinene. 

De jeg kjenner som har barn som sover best er de som ikke "stresser" så mye rundt det med søvn og lar babyen sove når de sovner uten å se så mye på klokka, mens de som følger litt mer rigide rutiner ofte må stresse hjem for å rekke sovetid og unngå at barnet blir overtrøtt. Samtidig har de som ikke stresser i større grad hatt rolige sovebabyer og har kanskje en annen forutsetning enn det jeg og endel av de andre vennene mine har.

Noen som kan komme med sine personlige opplevelser rundt dette? Skriv gjerne om du hadde sovebaby fra før av.

Og ja, jeg vet at det er forskjell på babyer, men man kan fremdeles legge til rette for best mulig søv  

Anonymkode: 88f79...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De jeg kjenner som har barn som sover best er de som ikke "stresser" så mye rundt det med søvn og lar babyen sove når de sovner uten å se så mye på klokka, mens de som følger litt mer rigide rutiner ofte må stresse hjem for å rekke sovetid og unngå at barnet blir overtrøtt. Samtidig har de som ikke stresser i større grad hatt rolige sovebabyer og har kanskje en annen forutsetning enn det jeg og endel av de andre vennene mine har.

Anonymkode: 88f79...cb3

Min erfaring er at de som ikke stresser med soving, er de som har babyer som ikke har hatt behov for det heller.«Ingen» vil være låst til rigide rutiner, ikke kunne være sosial eller delta på aktiviteter i permisjonstiden osv, men noen babyer krever det 🤷🏻‍♀️ Det å leve slik er ganske så slitsomst, så de som har det slik prøver MANGE kreative løsninger for å slippe å ha det slik. Hadde det vært en løsning på «problemet», hadde de nok funnet den. 

For å svare på spørsmålet ditt er det mange ulike meninger her. Min mening er at babyer ikke er manipulative, de ønsker seg bare det de har behov for der og da. Om det skaper noen «uvaner», hva så? Babyen har tydeligvis behov for den uvanen, da. 

Anonymkode: 89eae...357

[AnonymBruker]

Ingen av mine tre har vært sovebabyer, eldste var søvnhater. Forferdelig slitsomt. Vi fikk det mye bedre da jeg klarte å legge alle andres meninger og gode råd til side, og heller tilpasse meg babyen. 

Sistemann vat enklest med søvn. Da hun var ca 2 måneder kjente jeg at vi kunne øve på å sove i vogn. Jeg trillet på grusvei og i oppkjørselen, for det fungerte best for henne (andre barn foretrekker rolig asfalt eller mer risting på brostein). Jeg så an gråten og kroppsspråk og avbrøt ofte. Da hun var tre måneder gikk det nesten alltid greit å sove i vogn etter å ha blitt trillet i søvn. Man kan tåle litt "søvngråt", men med de to eldste måtte jeg tåle mye gråt, og det fungerte fortsatt ikke. 

Jeg har sett an babyen når det gjelder tidspunkt for soving. Det fungerer best. Man kan ikke tvinge en baby til å sovne, og skal man trille i søvn om babyen ikke er trøtt  sliter man seg ut. Man må bare prøve seg fram og bli kjent med babyen slik at man treffer riktig tidspunkt. Da er det mest sannsynlig at babyen sovner relativt fort og man sliter seg ikke ut.

Anonymkode: 881f6...67e

[AnonymBruker]

Jeg tror det blir for rigid. Jeg merker stor forskjell på foreldre. Du har de som stresser enormt med at baby SKAL sove kl xx til xx. De kan aldri fravike tidene og det hender det blir trøblete om de er invitert med på ting. Merker også at de er stresset. Og det tror jeg barna merker også. 

Også har du de som ikke er så nøye. De får til en dupp i løpet av dagen, men stresser ikke med nøyaktige tidspunkt. 

Om baby pleier å sovne på trilletur, så kan man jo prøve å tilstrebe søvn i løpet av et tidsrom, men ikke henge seg for mye opp i om det fravikes litt. Permisjon er til for en grunn. Babys behov skal komme først og man kan ikke kombinere det og jobb, nettopp fordi vi må tilpasse oss baby.

Tenk selv, vi blir jo ikke alltid trøtt kl 17-18 eller legger oss nøyaktig kl 2230 da det ikke alltid passer. Vi klarer oss fordi om. 

Anonymkode: 7afce...885

[AnonymBruker]

Som en over skriver: de som har rigide rutiner har det som regel FORDI barnet trenger det, ikke motsatt, at barnet blir "Påtvunget" de rigide rutinene av foreldrene. 

Jeg syntes det var utrolig befriende og deilig når ungene mine endelig fikk forutsigbart sovemønster på dagen. 

Når jeg visste at kl 9 kommer han til å sovne om jeg legger ham i vognen, og sove i to timer. Da kunne jeg planlegge rundt det. Mye, mye enklere enn da han var under 3 mnd, og det var helt bingo når han ble trøtt eller ei. Klin umulig å planlegge en trilletur, for det endte ofte med at han ikke sovnet og bare lå og hylte, eller gjerne våknet når vi var lenst hjemmefra og da hylte hele veien hjem. Kjempestressende. 

Vi har fulgt barnas naturlige sovemønster. Som i at ok, jeg ser han blir trøtt i ni-tiden hver dag, da tilrettelegger jeg for at han får den søvnen han trenger da. I stedet for å skulle tvinge ungen inn i et mønster som passet meg. 

For ja, man blir jo litt låst av det, men samtidig følte jeg meg enda mer låst da jeg ikke kunne planlegge noe pga det var bingo når ungen ville sove.

De fleste barn trives faktisk med rutiner, og direkte trenger det. 

De fleste voksne trenger også rutiner på sovingen - de fleste av oss blir trøtte til samme tid om kvelden, og våkner naturlig til samme tid om morgenen, og har lettere for å sovne om vi faktisk har rutiner rundt sovingen vår. 

Anonymkode: 3ec62...f78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror det blir for rigid. Jeg merker stor forskjell på foreldre. Du har de som stresser enormt med at baby SKAL sove kl xx til xx. De kan aldri fravike tidene og det hender det blir trøblete om de er invitert med på ting. Merker også at de er stresset. Og det tror jeg barna merker også. 

Også har du de som ikke er så nøye. De får til en dupp i løpet av dagen, men stresser ikke med nøyaktige tidspunkt. 

Om baby pleier å sovne på trilletur, så kan man jo prøve å tilstrebe søvn i løpet av et tidsrom, men ikke henge seg for mye opp i om det fravikes litt. Permisjon er til for en grunn. Babys behov skal komme først og man kan ikke kombinere det og jobb, nettopp fordi vi må tilpasse oss baby.

Tenk selv, vi blir jo ikke alltid trøtt kl 17-18 eller legger oss nøyaktig kl 2230 da det ikke alltid passer. Vi klarer oss fordi om. 

Anonymkode: 7afce...885

Har du barn selv? De fleste foreldre stresset med at bayen skal sove kl sånn og sånn, nettopp fordi de VET at ungen blir overtrøtt om han ikke får sovet da, og da blir det masse grining og styr, og foreldrene får gjerne ødelagt nattesøvnen av det. For ja, dårlig dagsøvn = urolige unger om natten. 

Ja, vi takket nei til ting fordi det ble umulig å få til sovingen til ungene - mye MYE heller det enn å ikke tilrettelegge for sovingen til ungene, og så endte det med at vi måtte gå og bysse og bysse på en hylete, sutrete unge i timesvis... 

Anonymkode: 3ec62...f78

[AnonymBruker]

Jeg lærte meg etterhvert hvor langt våkenvindu som var ok for min baby uten at hun ble overtrøtt. Det gjorde ting mye enklere, for da visste jeg har hvis hun våknet kl 11.30 så var det på tide med soving igjen ca 13.30. Så jeg tilpasset søvn etter når hun våknet fra forrige søvn. Og da var det soving der vi var, men planen for dagen var jo lagt opp til at det passet med soving til de tidene som passet baby.  Men i perioder var det umulig å sovne i vogn f.eks, og da ble jeg mer låst.  (NB jeg hadde det motsatte av sovebaby) 

Å alltid skulle sove alle dupper i senga hjemme tror jeg ikke er noen god løsning, og tror man blir for avhengig av den senga som gjør at man kan bli låst i flere år fremover. Kan jo ikke reise på ferie eller en helg til besteforeldre en gang, for der er det en helt annen seng som er helt ukjent for baby/småbarnet. 

Anonymkode: 2defb...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg lærte meg etterhvert hvor langt våkenvindu som var ok for min baby uten at hun ble overtrøtt. Det gjorde ting mye enklere, for da visste jeg har hvis hun våknet kl 11.30 så var det på tide med soving igjen ca 13.30. Så jeg tilpasset søvn etter når hun våknet fra forrige søvn. Og da var det soving der vi var, men planen for dagen var jo lagt opp til at det passet med soving til de tidene som passet baby.  Men i perioder var det umulig å sovne i vogn f.eks, og da ble jeg mer låst.  (NB jeg hadde det motsatte av sovebaby) 

Å alltid skulle sove alle dupper i senga hjemme tror jeg ikke er noen god løsning, og tror man blir for avhengig av den senga som gjør at man kan bli låst i flere år fremover. Kan jo ikke reise på ferie eller en helg til besteforeldre en gang, for der er det en helt annen seng som er helt ukjent for baby/småbarnet. 

Anonymkode: 2defb...edb

Våre har alltid sovet i vogn, og ja, det er mye mer praktisk. Da kan man trille ungen ute, og så sover han videre i vognen enten inne eller utenfor inngangen, og vognen er adskillig lettere å ta med enn sengen. I barnehagen vår sover alle ute i vogn, og sånn er det i mange barnehager, så greit om ungen er vant til det. 

Anonymkode: 3ec62...f78

[Sandie]

Jeg har hatt sovebaby og da stod vi opp og la oss til ganske fast tid hver dag. Det tror jeg er viktigere enn helt fast tid på dagdupp. Søvn på dagtid fant sted på formiddagen til omtrent samme tid, men jeg stresset aldri med om det var en halvtime eller time fra eller til da hun sovnet, det regulerte seg selv. La henne rolig ned i sengen når hun virket trøtt og hun sovnet da som oftest av seg selv. Sosiale treff, helsesøster- og tannlegetimer la jeg vanligvis utenom sovetid eller lot henne sove i vogn. Var heldig med at hun sov godt begge steder, men foretrakk helt klart sengen.

En dag med brudd på rutinen innimellom endret ikke på noe her, men babyer er så forskjellige. Noen tåler kanskje brudd i rutiner dårligere enn andre så man må bare prøve seg frem. Når det er sagt synes jeg ikke det burde være vanskelig å holde avtaler og helsesøstertimer utenom sovetid når man er i permisjon.

[AnonymBruker]

Sandie skrev (4 minutter siden):

Jeg har hatt sovebaby og da stod vi opp og la oss til ganske fast tid hver dag. Det tror jeg er viktigere enn helt fast tid på dagdupp. Søvn på dagtid fant sted på formiddagen til omtrent samme tid, men jeg stresset aldri med om det var en halvtime eller time fra eller til da hun sovnet, det regulerte seg selv. La henne rolig ned i sengen når hun virket trøtt og hun sovnet da som oftest av seg selv. Sosiale treff, helsesøster- og tannlegetimer la jeg vanligvis utenom sovetid eller lot henne sove i vogn. Var heldig med at hun sov godt begge steder, men foretrakk helt klart sengen.

En dag med brudd på rutinen innimellom endret ikke på noe her, men babyer er så forskjellige. Noen tåler kanskje brudd i rutiner dårligere enn andre så man må bare prøve seg frem. Når det er sagt synes jeg ikke det burde være vanskelig å holde avtaler og helsesøstertimer utenom sovetid når man er i permisjon.

Babyer er helt klart forskjellige, og mens noen sovner lett av seg selv nårsomhelst og hvorsomhelst, MÅ andre ha rutiner. 

Men til det siste: med min eldste var det helt jævlig å prøve å holde avtaler og helsesøstertimer også utenom sovetimer. Jeg hadde en ekstremgulper. Så uansett hvor god tid jeg planla, så gulpet han på vei ut døren, inn igjen for å skifte på både unge og meg, prøve kle på, på vei ut i bilen igjen, sånn ja, der bæsjet han pluselig, inn igjen for å skifte bleie, prøve seg ut igjen, der gulpet han ned hele jævla bilstolen så det må tørkes av, osv osv osv.. Ikke alle babyer er like enkle. Så jeg synes virkelig ikke man skal sitte der og si at "det burde ikke være vanskelig". For JO, for noen ER ting vanskelig, selv om det ikke var vanskelig for akkurat deg. 

Anonymkode: 3ec62...f78

[Sandie]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Babyer er helt klart forskjellige, og mens noen sovner lett av seg selv nårsomhelst og hvorsomhelst, MÅ andre ha rutiner. 

Men til det siste: med min eldste var det helt jævlig å prøve å holde avtaler og helsesøstertimer også utenom sovetimer. Jeg hadde en ekstremgulper. Så uansett hvor god tid jeg planla, så gulpet han på vei ut døren, inn igjen for å skifte på både unge og meg, prøve kle på, på vei ut i bilen igjen, sånn ja, der bæsjet han pluselig, inn igjen for å skifte bleie, prøve seg ut igjen, der gulpet han ned hele jævla bilstolen så det må tørkes av, osv osv osv.. Ikke alle babyer er like enkle. Så jeg synes virkelig ikke man skal sitte der og si at "det burde ikke være vanskelig". For JO, for noen ER ting vanskelig, selv om det ikke var vanskelig for akkurat deg. 

Anonymkode: 3ec62...f78

Har også hatt en gulper og vet hvordan det er. Umulig å gradere seg mot slikt dessverre   Det jeg skriver om er søvn og dagdupp. Hvis man har en baby man vet sover i et visst tidsrom hver dag, så bør det være enkelt for den som er i permisjon å legge avtaler utenom.   

Endret 2. september 2022 av Sandie

[Hactar]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har du barn selv? De fleste foreldre stresset med at bayen skal sove kl sånn og sånn, nettopp fordi de VET at ungen blir overtrøtt om han ikke får sovet da, og da blir det masse grining og styr, og foreldrene får gjerne ødelagt nattesøvnen av det. For ja, dårlig dagsøvn = urolige unger om natten. 

Ja, vi takket nei til ting fordi det ble umulig å få til sovingen til ungene - mye MYE heller det enn å ikke tilrettelegge for sovingen til ungene, og så endte det med at vi måtte gå og bysse og bysse på en hylete, sutrete unge i timesvis... 

Anonymkode: 3ec62...f78

Slik var det med vår første. Startet så friskt med å «venne til lyder», «ikke bysse», se etter trøtthetstegn og ta det som det kommer, til en virkelighet der ungen måtte sovne mellom 9.30 og 10, i vogn utendørs, og det skulle ikke mer enn ett hundebjeff til feil tid til før alle dagens lurer og  kommende natt var torpedert. 
 

Jeg tenker at her er det ingen fasit. Det er nok klokt å ikke starte for rigid, men se an babyens behov etter hvert. Det skal også sies at babyens eventuelle dårlige søvn ikke trenger å gi varige problemer. Min ble en riktig så god sover i løpet av småbarnsårene, om enn litt morgenfugl.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Som en over skriver: de som har rigide rutiner har det som regel FORDI barnet trenger det, ikke motsatt, at barnet blir "Påtvunget" de rigide rutinene av foreldrene. 

Jeg syntes det var utrolig befriende og deilig når ungene mine endelig fikk forutsigbart sovemønster på dagen. 

Når jeg visste at kl 9 kommer han til å sovne om jeg legger ham i vognen, og sove i to timer. Da kunne jeg planlegge rundt det. Mye, mye enklere enn da han var under 3 mnd, og det var helt bingo når han ble trøtt eller ei. Klin umulig å planlegge en trilletur, for det endte ofte med at han ikke sovnet og bare lå og hylte, eller gjerne våknet når vi var lenst hjemmefra og da hylte hele veien hjem. Kjempestressende. 

Vi har fulgt barnas naturlige sovemønster. Som i at ok, jeg ser han blir trøtt i ni-tiden hver dag, da tilrettelegger jeg for at han får den søvnen han trenger da. I stedet for å skulle tvinge ungen inn i et mønster som passet meg. 

For ja, man blir jo litt låst av det, men samtidig følte jeg meg enda mer låst da jeg ikke kunne planlegge noe pga det var bingo når ungen ville sove.

De fleste barn trives faktisk med rutiner, og direkte trenger det. 

De fleste voksne trenger også rutiner på sovingen - de fleste av oss blir trøtte til samme tid om kvelden, og våkner naturlig til samme tid om morgenen, og har lettere for å sovne om vi faktisk har rutiner rundt sovingen vår. 

Anonymkode: 3ec62...f78

Enig i dette! Barn liker rutiner fordi de liker forutsigbarhet. Rutiner hjelper dem med å forstå hva som skal skje. De har jo null kontroll på livet sitt, men rutiner hjelper dem litt. 

Det viktige er at man tilpasser rutinene til barnet (ikke at barnet skal tvinges på noen rutiner). Det vil antakelig bli andre rutiner på en baby som sovner enkelt i vogn, og som da sover i to timer, enn på søvnhateren som må bysses i 20 minutter under kjøkkenvifta hver gang og sover i nøyaktig 32 minutter oppå mammaen eller pappaen sin. 

Så vil man som foreldrer oppleve at babyen og søvnen og dermed også rutinene må endres flere ganger i løpet av det første året. Hos min siste baby opplevde jeg en større endring ved 6 uker, 2 måneder, 3 måneder, 4 måneder og 6 måneder. I tillegg varierer dagsformen, og du kan være sikker på at den dagen vi skulle på helsestasjonen nektet ungen å sove eller den faste luren på 1,5 time ble til 30 minutter, og all soving ble kluss.

Min eldste søvnhater som var ekstremt krevende og krevde konstant  kroppskontakt ved soving i mer enn 9 måneder, sov i vogn på dagtid da han var 10,5 måneder. Med andre ord kan mye endres seg i god tid før barnehagestart.

 

Anonymkode: 881f6...67e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.9.2022 den 10.38):

Min erfaring er at de som ikke stresser med soving, er de som har babyer som ikke har hatt behov for det heller.«Ingen» vil være låst til rigide rutiner, ikke kunne være sosial eller delta på aktiviteter i permisjonstiden osv, men noen babyer krever det 🤷🏻‍♀️ Det å leve slik er ganske så slitsomst, så de som har det slik prøver MANGE kreative løsninger for å slippe å ha det slik. Hadde det vært en løsning på «problemet», hadde de nok funnet den. 

For å svare på spørsmålet ditt er det mange ulike meninger her. Min mening er at babyer ikke er manipulative, de ønsker seg bare det de har behov for der og da. Om det skaper noen «uvaner», hva så? Babyen har tydeligvis behov for den uvanen, da. 

Anonymkode: 89eae...357

Det kan godt hende du har rett i det og jeg har også hatt inntrykket av at de som har lette sovebabyer ikke må følge noe slavisk. Grunnen til at jeg funderer litt er at jeg lurer på om man kanskje skaper unødvendige "uvaner" når man har et litt vanskelig barn fordi man bare vil få hverdagen til å gå opp og dermed ikke tester å få barnet til å sovne av seg selv. Det vil jo ikke skje på dagen uansett, men å ta den kampen når man er utslitt av lite søvn og mye gråt er nesten umulig. Hvis man har en sovebaby er det jo ikke noe stress å teste ut om man kan pushe litt på sovetiden, vekke barnet midt i søvnen, flytte barnet fra en plass til en annen ++

Jeg er jo i samme situasjon hvor jeg gjør alt for å få baby til å sove og jeg vet at det er stor forskjell på barn, men jeg har virkelig lyst til å jobbe for å få til best mulig søvn ute å slite meg ut hver dag.

AnonymBruker skrev (På 2.9.2022 den 10.46):

Ingen av mine tre har vært sovebabyer, eldste var søvnhater. Forferdelig slitsomt. Vi fikk det mye bedre da jeg klarte å legge alle andres meninger og gode råd til side, og heller tilpasse meg babyen. 

Sistemann vat enklest med søvn. Da hun var ca 2 måneder kjente jeg at vi kunne øve på å sove i vogn. Jeg trillet på grusvei og i oppkjørselen, for det fungerte best for henne (andre barn foretrekker rolig asfalt eller mer risting på brostein). Jeg så an gråten og kroppsspråk og avbrøt ofte. Da hun var tre måneder gikk det nesten alltid greit å sove i vogn etter å ha blitt trillet i søvn. Man kan tåle litt "søvngråt", men med de to eldste måtte jeg tåle mye gråt, og det fungerte fortsatt ikke. 

Jeg har sett an babyen når det gjelder tidspunkt for soving. Det fungerer best. Man kan ikke tvinge en baby til å sovne, og skal man trille i søvn om babyen ikke er trøtt  sliter man seg ut. Man må bare prøve seg fram og bli kjent med babyen slik at man treffer riktig tidspunkt. Da er det mest sannsynlig at babyen sovner relativt fort og man sliter seg ikke ut.

Anonymkode: 881f6...67e

Du nevner å ikke tvinge baby til å sove når de ikke er trøtt. Her er mye av problemet av han bikker over til overtrøtt før han viser tegn til å være trøtt. Han er mye grinete når han er våken så det er generelt vanskelig å tolke ham. Derfor virker det som om vil aldri treffer riktig tidspunkt..

AnonymBruker skrev (På 2.9.2022 den 11.59):

Jeg tror det blir for rigid. Jeg merker stor forskjell på foreldre. Du har de som stresser enormt med at baby SKAL sove kl xx til xx. De kan aldri fravike tidene og det hender det blir trøblete om de er invitert med på ting. Merker også at de er stresset. Og det tror jeg barna merker også. 

Også har du de som ikke er så nøye. De får til en dupp i løpet av dagen, men stresser ikke med nøyaktige tidspunkt. 

Om baby pleier å sovne på trilletur, så kan man jo prøve å tilstrebe søvn i løpet av et tidsrom, men ikke henge seg for mye opp i om det fravikes litt. Permisjon er til for en grunn. Babys behov skal komme først og man kan ikke kombinere det og jobb, nettopp fordi vi må tilpasse oss baby.

Tenk selv, vi blir jo ikke alltid trøtt kl 17-18 eller legger oss nøyaktig kl 2230 da det ikke alltid passer. Vi klarer oss fordi om. 

Anonymkode: 7afce...885

Vet du om de som er rigide på leggetid hadde "vanskelige" babyer og de som ikke stresser har hatt sovebabyer? Det er fryktelig vanskelig å ikke stresse med søvn når de første tre-fire månedene har vært et mareritt hva søvn angår.

 

AnonymBruker skrev (På 2.9.2022 den 12.01):

Som en over skriver: de som har rigide rutiner har det som regel FORDI barnet trenger det, ikke motsatt, at barnet blir "Påtvunget" de rigide rutinene av foreldrene. 

Jeg syntes det var utrolig befriende og deilig når ungene mine endelig fikk forutsigbart sovemønster på dagen. 

Når jeg visste at kl 9 kommer han til å sovne om jeg legger ham i vognen, og sove i to timer. Da kunne jeg planlegge rundt det. Mye, mye enklere enn da han var under 3 mnd, og det var helt bingo når han ble trøtt eller ei. Klin umulig å planlegge en trilletur, for det endte ofte med at han ikke sovnet og bare lå og hylte, eller gjerne våknet når vi var lenst hjemmefra og da hylte hele veien hjem. Kjempestressende. 

Vi har fulgt barnas naturlige sovemønster. Som i at ok, jeg ser han blir trøtt i ni-tiden hver dag, da tilrettelegger jeg for at han får den søvnen han trenger da. I stedet for å skulle tvinge ungen inn i et mønster som passet meg. 

For ja, man blir jo litt låst av det, men samtidig følte jeg meg enda mer låst da jeg ikke kunne planlegge noe pga det var bingo når ungen ville sove.

De fleste barn trives faktisk med rutiner, og direkte trenger det. 

De fleste voksne trenger også rutiner på sovingen - de fleste av oss blir trøtte til samme tid om kvelden, og våkner naturlig til samme tid om morgenen, og har lettere for å sovne om vi faktisk har rutiner rundt sovingen vår. 

Anonymkode: 3ec62...f78

Det blir nok lettere for meg når han får døgnrytme og jeg dermed ser mer når han har behov for å sove. Nå er det ingen mønster og vi klarer nesten aldri å treffe på å legge ham før han er overtrøtt.

Anonymkode: 88f79...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.9.2022 den 12.33):

Jeg lærte meg etterhvert hvor langt våkenvindu som var ok for min baby uten at hun ble overtrøtt. Det gjorde ting mye enklere, for da visste jeg har hvis hun våknet kl 11.30 så var det på tide med soving igjen ca 13.30. Så jeg tilpasset søvn etter når hun våknet fra forrige søvn. Og da var det soving der vi var, men planen for dagen var jo lagt opp til at det passet med soving til de tidene som passet baby.  Men i perioder var det umulig å sovne i vogn f.eks, og da ble jeg mer låst.  (NB jeg hadde det motsatte av sovebaby) 

Å alltid skulle sove alle dupper i senga hjemme tror jeg ikke er noen god løsning, og tror man blir for avhengig av den senga som gjør at man kan bli låst i flere år fremover. Kan jo ikke reise på ferie eller en helg til besteforeldre en gang, for der er det en helt annen seng som er helt ukjent for baby/småbarnet. 

Anonymkode: 2defb...edb

Høres fornuftig ut, må nok bare se an om dette vil funke på gutten min.

Sandie skrev (På 2.9.2022 den 14.00):

Jeg har hatt sovebaby og da stod vi opp og la oss til ganske fast tid hver dag. Det tror jeg er viktigere enn helt fast tid på dagdupp. Søvn på dagtid fant sted på formiddagen til omtrent samme tid, men jeg stresset aldri med om det var en halvtime eller time fra eller til da hun sovnet, det regulerte seg selv. La henne rolig ned i sengen når hun virket trøtt og hun sovnet da som oftest av seg selv. Sosiale treff, helsesøster- og tannlegetimer la jeg vanligvis utenom sovetid eller lot henne sove i vogn. Var heldig med at hun sov godt begge steder, men foretrakk helt klart sengen.

En dag med brudd på rutinen innimellom endret ikke på noe her, men babyer er så forskjellige. Noen tåler kanskje brudd i rutiner dårligere enn andre så man må bare prøve seg frem. Når det er sagt synes jeg ikke det burde være vanskelig å holde avtaler og helsesøstertimer utenom sovetid når man er i permisjon.

Det er vanskelig for oss å vite når han er trøtt fordi han som oftest er grinete når han er våken. Håper det endrer seg når han blir aldri.

Hvis baby alltid sover på faste tider og like lenge er det kanskje ikke vanskelig å holde avtaler utenom sovetid, men hvis det er litt tilfeldig når og hvor lenge baby sover er det jo helt umulig. Nå er det i hvert fall håpløst å planlegge spesifikke tidspunkt. I morgen skal jeg på barselgruppe for første gang og jeg gruer med maks, hvis det ikke passer med sovingen hans kommer jeg med en potte sur baby som ikke kan roes ned. Da er det bare å holde seg hjemme.

AnonymBruker skrev (På 2.9.2022 den 14.06):

Babyer er helt klart forskjellige, og mens noen sovner lett av seg selv nårsomhelst og hvorsomhelst, MÅ andre ha rutiner. 

Men til det siste: med min eldste var det helt jævlig å prøve å holde avtaler og helsesøstertimer også utenom sovetimer. Jeg hadde en ekstremgulper. Så uansett hvor god tid jeg planla, så gulpet han på vei ut døren, inn igjen for å skifte på både unge og meg, prøve kle på, på vei ut i bilen igjen, sånn ja, der bæsjet han pluselig, inn igjen for å skifte bleie, prøve seg ut igjen, der gulpet han ned hele jævla bilstolen så det må tørkes av, osv osv osv.. Ikke alle babyer er like enkle. Så jeg synes virkelig ikke man skal sitte der og si at "det burde ikke være vanskelig". For JO, for noen ER ting vanskelig, selv om det ikke var vanskelig for akkurat deg. 

Anonymkode: 3ec62...f78

Veldig sant. Og jeg er helt enig, babyer er forskjellige og man må tilpasse seg sine egne babyer. 

Hactar skrev (På 2.9.2022 den 15.00):

Slik var det med vår første. Startet så friskt med å «venne til lyder», «ikke bysse», se etter trøtthetstegn og ta det som det kommer, til en virkelighet der ungen måtte sovne mellom 9.30 og 10, i vogn utendørs, og det skulle ikke mer enn ett hundebjeff til feil tid til før alle dagens lurer og  kommende natt var torpedert. 
 

Jeg tenker at her er det ingen fasit. Det er nok klokt å ikke starte for rigid, men se an babyens behov etter hvert. Det skal også sies at babyens eventuelle dårlige søvn ikke trenger å gi varige problemer. Min ble en riktig så god sover i løpet av småbarnsårene, om enn litt morgenfugl.

Du har nok rett, skal gjøre meg kjent med hans sovemønster når han blir litt eldre. Sikkert unødvendig å stresse med det nå, men når man selv i utgangspunktet sliter med søvn er det frytkelig vanskelig å ha en baby som også sliter med søvn.

Godt å høre at din sover bedre nå, det gir jo håp for fremtiden

AnonymBruker skrev (På 2.9.2022 den 18.53):

Enig i dette! Barn liker rutiner fordi de liker forutsigbarhet. Rutiner hjelper dem med å forstå hva som skal skje. De har jo null kontroll på livet sitt, men rutiner hjelper dem litt. 

Det viktige er at man tilpasser rutinene til barnet (ikke at barnet skal tvinges på noen rutiner). Det vil antakelig bli andre rutiner på en baby som sovner enkelt i vogn, og som da sover i to timer, enn på søvnhateren som må bysses i 20 minutter under kjøkkenvifta hver gang og sover i nøyaktig 32 minutter oppå mammaen eller pappaen sin. 

Så vil man som foreldrer oppleve at babyen og søvnen og dermed også rutinene må endres flere ganger i løpet av det første året. Hos min siste baby opplevde jeg en større endring ved 6 uker, 2 måneder, 3 måneder, 4 måneder og 6 måneder. I tillegg varierer dagsformen, og du kan være sikker på at den dagen vi skulle på helsestasjonen nektet ungen å sove eller den faste luren på 1,5 time ble til 30 minutter, og all soving ble kluss.

Min eldste søvnhater som var ekstremt krevende og krevde konstant  kroppskontakt ved soving i mer enn 9 måneder, sov i vogn på dagtid da han var 10,5 måneder. Med andre ord kan mye endres seg i god tid før barnehagestart.

 

Anonymkode: 881f6...67e

Skjønner, det kan vel endre seg mye og når man endelig tror man har knekt koden kommer nye utfordringer. 

Anonymkode: 88f79...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.9.2022 den 12.37):

Våre har alltid sovet i vogn, og ja, det er mye mer praktisk. Da kan man trille ungen ute, og så sover han videre i vognen enten inne eller utenfor inngangen, og vognen er adskillig lettere å ta med enn sengen. I barnehagen vår sover alle ute i vogn, og sånn er det i mange barnehager, så greit om ungen er vant til det. 

Anonymkode: 3ec62...f78

Enig i at det er praktisk med vogn, men ikke så lett når baby foreløpig til tider hater å ligge der og alltid våkner etter kort tid. 

Det du sier om barnehage er interessant og noe av grunnen til at jeg funderer mye på søvn og barn. Jeg jobbet mange år i barnehager. I noen sov barna inne på madrass på gulvet, i andre sov de i vogn. Uansett om barna var vant til å sove i vogn eller seng på dagtid klarte de overraskende raskt å tilpasse seg sovesystemet som var i barehagen. Ettårigene måtte man selvsagt jobbe litt mer med, men selv de fant seg fort til rette i den nye rutinen. I tillegg la vi dem til samme tid hver dag, så det ble ikke tilpasset til når barne normalt sett har lagt seg (bortsett fra noen som fikk to dupper i starte og dermed la seg litt før de andre). Mange var vant med veldig spesifikke rutiner hjemmefra, noen måtte ha varm melk for å sovne, noen måtte synges en spesifikk sang til, noen måtte ha på seg bestemte klært, men alle disse vanene klarte vi å avvenne ganske kjapt (som regel første uken) fordi vi åpenbart ikke hadde tid til å tilpasse leggingen til hvert enkelt barn da bemanningen i barnehagen ikke tillot det. Eneste jeg opplevde som var dealbreaker var om de manglet smokken sin. 

Av de som sov i vogn opplevde jeg kun én gutt som måtte vugges i søvn.

Lurer da på om alle barn blir enklere når de bikker året, eller om barna er mer tilpasningsdyktige enn vi tror og at man kanskje kunne fått samme resultatet hjemme om man tok den kampen.

Anonymkode: 88f79...cb3

[AnonymBruker]

Min er no 9 mnd, og har dei siste tre vekene blitt en "lett" baby. No sovner han på 15-20 minutter på dagen, og kan sove opp til 1,5 time i slengen. Men det er først no! Tidligare har eg trilla og trilla og gjort alt for å få han til å sove, og banna og sverta når søplebilen kjem 4 min etter han sovna. For om han vakna då, så var den dubben over, og eg hadde en drittrøtt og sur unge. Så eg forstår veldig godt at dei med babyer som sliter med søvn, fokuserer ekstra mykje på rutiner. Og at dei som berre legger ungen i vogna og bysser eit øyenblikk eller to, ikkje gjer det. Det er heilt naturlig. Det er vel ingen som drømte om å vere "låst" i rutiner i permisjonen....? 

Anonymkode: edde7...d5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig i at det er praktisk med vogn, men ikke så lett når baby foreløpig til tider hater å ligge der og alltid våkner etter kort tid. 

Det du sier om barnehage er interessant og noe av grunnen til at jeg funderer mye på søvn og barn. Jeg jobbet mange år i barnehager. I noen sov barna inne på madrass på gulvet, i andre sov de i vogn. Uansett om barna var vant til å sove i vogn eller seng på dagtid klarte de overraskende raskt å tilpasse seg sovesystemet som var i barehagen. Ettårigene måtte man selvsagt jobbe litt mer med, men selv de fant seg fort til rette i den nye rutinen. I tillegg la vi dem til samme tid hver dag, så det ble ikke tilpasset til når barne normalt sett har lagt seg (bortsett fra noen som fikk to dupper i starte og dermed la seg litt før de andre). Mange var vant med veldig spesifikke rutiner hjemmefra, noen måtte ha varm melk for å sovne, noen måtte synges en spesifikk sang til, noen måtte ha på seg bestemte klært, men alle disse vanene klarte vi å avvenne ganske kjapt (som regel første uken) fordi vi åpenbart ikke hadde tid til å tilpasse leggingen til hvert enkelt barn da bemanningen i barnehagen ikke tillot det. Eneste jeg opplevde som var dealbreaker var om de manglet smokken sin. 

Av de som sov i vogn opplevde jeg kun én gutt som måtte vugges i søvn.

Lurer da på om alle barn blir enklere når de bikker året, eller om barna er mer tilpasningsdyktige enn vi tror og at man kanskje kunne fått samme resultatet hjemme om man tok den kampen.

Anonymkode: 88f79...cb3

Min ble mye enklere når hun nærmer seg året. Var mareritt før det, ikke noe mangel på å prøve rutiner osv. men det funket ikke før hun var ca 1 år. Da la jeg opp til bhg sine rutiner for at det skulle bli enklest mulig når hun startet. Men det var nytteløst før det. 

Anonymkode: 2defb...edb

[Hactar]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Lurer da på om alle barn blir enklere når de bikker året, eller om barna er mer tilpasningsdyktige enn vi tror og at man kanskje kunne fått samme resultatet hjemme om man tok den kampen.

Jeg tror det er en kombinasjon. Barnet kan nok tilpasse seg bedre etter hvert, og det kan være vanskelig for foreldre å henge med i svingene i utviklingen.

Jeg visste for eksempel ikke at min første kunne verken få på seg sko eller lukke glidelås selv før de i barnehagen sa han fikk det til der. Det hadde han holdt godt skjult på hjemmebane, og jeg hadde ingen erfaring siden det var min første. Andremann klarte ikke lure meg like godt. 

Men jeg tror også at på enkelte områder så vil ikke de samme triksene virke hjemme som i barnehagen. Det handler om at de i barnehagen er i en gruppe der de vil passe inn, i andre omgivelser med andre regler, og at hjemme er den trygge havnen der de i større grad kan slappe av og finne ut av hvem de er og hva de har kontroll over gjennom grensetesting og følelsesutbrudd. 

Vi har vel alle opplevd smårollingen som er blid og medgjørlig med andre, og så får sammenbrudd idet mor viser seg. Da har han tatt seg sammen så lenge og endelig kommer den trygge havnen å avreagere til. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2022 den 9.15):

Min er no 9 mnd, og har dei siste tre vekene blitt en "lett" baby. No sovner han på 15-20 minutter på dagen, og kan sove opp til 1,5 time i slengen. Men det er først no! Tidligare har eg trilla og trilla og gjort alt for å få han til å sove, og banna og sverta når søplebilen kjem 4 min etter han sovna. For om han vakna då, så var den dubben over, og eg hadde en drittrøtt og sur unge. Så eg forstår veldig godt at dei med babyer som sliter med søvn, fokuserer ekstra mykje på rutiner. Og at dei som berre legger ungen i vogna og bysser eit øyenblikk eller to, ikkje gjer det. Det er heilt naturlig. Det er vel ingen som drømte om å vere "låst" i rutiner i permisjonen....? 

Anonymkode: edde7...d5f

Nei, du har nok rett i det. Har bare fundert på om det blir selvforsterkende når man stresser med rutinene, men kan godt hende de rett og slett er nødvendige. Håper vi får det enklere etterhvert, trist hvis hele permisjonen min blir preget av kolikk og vanskelig søvn, mens far tar over når han (forhåpentligvis) er en blid gutt med mindre plager og bedre søvnvaner.

Anonymkode: 88f79...cb3