Jeg er bekymret, jeg er redd hun er en dårlig mor.

[AnonymBruker]

Jeg har en svært god veninne, vi var vært barndomsvenner siden vi var små, så vi er egentlig ganske nær. Problemet er det at jeg er bekymret. Hun har et lite barn på Snart 2 år og nylig kommet ut av et svært tøft forhold med psykisk og fysisk vold. Hun er svært tøff, og sterk. Jeg ser opp til henne, da hun har vært den mest målbevisste av oss som har fullført utdannelse og som nå jobber 80% i en svært fysisks krevende jobb. Men, problemet er at hun ikke har noe nettvert, har nylig vært i en situasjon hvor barnefaren ikke skal ha barnet for en periode, så situasjonen er slik at venninna mi må ha aleneomsorg for barnet 100% uten noe trygg å stabil hjelp fra noen. Hun gråter til meg å sier hun synes hun er en dårlig mor å sier hun har fryktelig dårlig samvittighet. Hun har det problemet ved at hun blir sint, spesielt på morgenen. Hun har sagt at hun kan brøle til barnet og ta i det hardt fordi hun er sliten. Hun har aldri slått barnet, men hun har fortalt meg at når hun har vært svært fortvilet så har hun lagt barnet hardt i senga, holdt rundt munnen når barnet gråt på det værste, men dette har hun gjort 1 gang og aldri igjen. (Hun hadde bare holdt rundt munnen i et halvt sekund). Hennes samvittighet dreper henne, sier hun. Hun sier at når barnet legger seg på kvelden så er det hennes eneste tid for seg selv, så da blir det sene kvelder. Veninna mi er ærlig, hun er klok og veldig smart, så jeg føler jeg svikter henne når jeg skriver dette. Barnet er en svært smart og klok unge, er tidlig ute med det meste, men h*n er ekstremt sta og har kommet i trassalderen for lenge siden. Hun er i full gang med å researche hennes muligheter for avslasning, uansett vil dette være et viktig tema når hun skal i samtale med barneværnet siden barnefaren ikke får ha omsorgen nå. Hun har måttet tatt ibruk det lille nettverket som hun har, en någet tørst mor, SOM er utrolig flink med barnet, men som (ut i fra henne) ikke får lov å være barnevakt siden hun brøt siste advarselen (grunnet at hun sprakk). Jeg selv kan ikke hjelpe noe særlig da jeg har et lite barn selv. Jeg har sagt til henne at min mor aldri hadde fått passet barnet mitt, men heldigvis har jeg et stort nettverk, med en far og bestemødre og tanter som gjerne ønsker å passe barnet mitt. Jeg er evig takknemmelig for at jeg har de, jeg hadde ikke visst hva jeg skulle gjort uten dem. Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: a357f...b7b

[AnonymBruker]

Avsnitt... det der orket jeg ikke lese.

Anonymkode: ecc7d...009

[AnonymBruker]

Orket ikke å lese...du må lage avsnitt.

Anonymkode: 40ed2...8c8

[AnonymBruker]

Høres jo ut som hun er veldig sliten. Kunne det hjulpet med en sykemelding for å få litt hvile og tid uten jobb/barn? 

Anonymkode: bc568...84c

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har en svært god veninne, vi var vært barndomsvenner siden vi var små, så vi er egentlig ganske nær. Problemet er det at jeg er bekymret. Hun har et lite barn på Snart 2 år og nylig kommet ut av et svært tøft forhold med psykisk og fysisk vold. Hun er svært tøff, og sterk. Jeg ser opp til henne, da hun har vært den mest målbevisste av oss som har fullført utdannelse og som nå jobber 80% i en svært fysisks krevende jobb. Men, problemet er at hun ikke har noe nettvert, har nylig vært i en situasjon hvor barnefaren ikke skal ha barnet for en periode, så situasjonen er slik at venninna mi må ha aleneomsorg for barnet 100% uten noe trygg å stabil hjelp fra noen. Hun gråter til meg å sier hun synes hun er en dårlig mor å sier hun har fryktelig dårlig samvittighet. Hun har det problemet ved at hun blir sint, spesielt på morgenen. Hun har sagt at hun kan brøle til barnet og ta i det hardt fordi hun er sliten. Hun har aldri slått barnet, men hun har fortalt meg at når hun har vært svært fortvilet så har hun lagt barnet hardt i senga, holdt rundt munnen når barnet gråt på det værste, men dette har hun gjort 1 gang og aldri igjen. (Hun hadde bare holdt rundt munnen i et halvt sekund). Hennes samvittighet dreper henne, sier hun. Hun sier at når barnet legger seg på kvelden så er det hennes eneste tid for seg selv, så da blir det sene kvelder. Veninna mi er ærlig, hun er klok og veldig smart, så jeg føler jeg svikter henne når jeg skriver dette. Barnet er en svært smart og klok unge, er tidlig ute med det meste, men h*n er ekstremt sta og har kommet i trassalderen for lenge siden. Hun er i full gang med å researche hennes muligheter for avslasning, uansett vil dette være et viktig tema når hun skal i samtale med barneværnet siden barnefaren ikke får ha omsorgen nå. Hun har måttet tatt ibruk det lille nettverket som hun har, en någet tørst mor, SOM er utrolig flink med barnet, men som (ut i fra henne) ikke får lov å være barnevakt siden hun brøt siste advarselen (grunnet at hun sprakk). Jeg selv kan ikke hjelpe noe særlig da jeg har et lite barn selv. Jeg har sagt til henne at min mor aldri hadde fått passet barnet mitt, men heldigvis har jeg et stort nettverk, med en far og bestemødre og tanter som gjerne ønsker å passe barnet mitt. Jeg er evig takknemmelig for at jeg har de, jeg hadde ikke visst hva jeg skulle gjort uten dem. Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: a357f...b7b

Tilby deg og hjelpe om/der du kan. Tips evt om at helsestasjonen eller bv er en fin plass å starte ifht avlastning, ventilering, rådføring og de er der for å hjelpe. Og ellers så tenker jeg at dette ikke er det verste tross alt. Hun er klar over problemet og hun jobber aktivt med en løsning, det er bra. Få foreldre er perfekte og mange har nok i "kampens hete" gjort ting vi egentlig ikke synes er helt innafor/ting som oppleves vondt eller vanskelig i ettertid å man føler seg råtten. Da tar man en prat med barnet når ting roet seg og prøver å finne en bedre måte å håndtere ting på til senere. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres jo ut som hun er veldig sliten. Kunne det hjulpet med en sykemelding for å få litt hvile og tid uten jobb/barn? 

Anonymkode: bc568...84c

Hun har ikke avlastning, noe jeg skrev på innlegget. Hun er helt alene uten familie til å hjelpe 

Anonymkode: a357f...b7b

[AnonymBruker]

Det viktigste her er at det virker som hun har innsett at hun trenger hjelp tross alt. Kanskje du kan tilby deg å stille opp for henne om du har mulighet for å hjelpe henne med avlastning akkurat nå etter bruddet? Si rett ut til henne at det er ikke skam å be om hjelp, det trenger vi alle iblant. ❤️ 

Anonymkode: 5ccea...9b3

[AnonymBruker]

Hu la barnet ned i sengen hardt og holdt for munnen til barnet når det gråt? Det er jo faktisk barnemishandling 😳 Kjenner jeg grøsser litt når hun forteller deg så mye åpent, hva er det da som skjer i hjemmet som hun ikke forteller….

Her tror jeg faktisk at jeg ville tatt en anonym tlf til Bv. Å jeg er IKKE den som mener at man skal kontakte BV for alt mulig, men her høres det jo ut som at hun behøver hjelp og er i stand til å skade sitt eget barn. 

Anonymkode: 33e1a...45a

[AnonymBruker]

Så det du spør om TS, sånn egentlig, er om du skal melde henne til barnevernet?

Anonymkode: 6ac5d...872

[AnonymBruker]

Kan ikke du gi henne avlastning? Annenhver helg feks? 

Anonymkode: 6f61e...a20

[AnonymBruker]

Er du en god venninne så tar du deg tid til å hjelpe henne, du har ett barn og stort nettverk - selvfølgelig har du tid til å stille opp. 

Anonymkode: 32de7...8e9

[AnonymBruker]

Be henne sjekke mulighet for homestart

Anonymkode: 430ff...b7d

[AnonymBruker]

Anbefaler cos kurs. Så hjelper du henne. Be hun prate med en sosionom som vet alle hennes rettigheter. Vær venninne!!

Anonymkode: 832c5...91a

[AnonymBruker]

Så, venninna di har kommet ut av et svært vanskelig forhold, er sliten og ødelagt uten nettverk og prater med venninna si og du lurer på hva du skal gjøre? Vær en venn, lytte og gi råd selvfølgelig og hjelpe.  Du sier du har et lite barn selv og derfor ikke kan hjelpe, men barnet ditt har jo en far. Hvorfor kan du ikke hjelpe til med avlastning? Vondt i viljen? Venninna di trenger å få prate av seg om sine bekymringer og hvordan hun har det til en venn. 

Anonymkode: a3871...bcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Anbefaler cos kurs. Så hjelper du henne. Be hun prate med en sosionom som vet alle hennes rettigheter. Vær venninne!!

Anonymkode: 832c5...91a

Hun har tatt alle mulige kurs, hun er svært opptatt av barnets beste, så dette vet hun alt om. For å si det sånn, det er hun som har lært meg alt. 

Anonymkode: a357f...b7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så, venninna di har kommet ut av et svært vanskelig forhold, er sliten og ødelagt uten nettverk og prater med venninna si og du lurer på hva du skal gjøre? Vær en venn, lytte og gi råd selvfølgelig og hjelpe.  Du sier du har et lite barn selv og derfor ikke kan hjelpe, men barnet ditt har jo en far. Hvorfor kan du ikke hjelpe til med avlastning? Vondt i viljen? Venninna di trenger å få prate av seg om sine bekymringer og hvordan hun har det til en venn. 

Anonymkode: a3871...bcc

Jeg er ikke i arbeid, men jeg har barnet 60% selv. 

Anonymkode: a357f...b7b

[AnonymBruker]

Du må jo selvfølgelig hjelpe henne. Man kan da fint klare to barn en natt for eksempel for å hjelpe en god venninne. Særlig om dere er to (du skriver far). Eller at du selv bruker ditt eget nettverk til å få barnevakt og kan passe hennes litt så hun får hentet seg litt inn. Synes det sier seg litt selv dersom du er glad i venninnen din og oppriktig bekymret for barnet.

Anonymkode: 66996...e96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hun har ikke avlastning, noe jeg skrev på innlegget. Hun er helt alene uten familie til å hjelpe 

Anonymkode: a357f...b7b

Derfor sykemelding. Da har hun dagen til å restituere seg, mens barnet er i barnehage.

Hun kan ta kontakt med helsestasjonen, eller barnevernet og be om mer akutt avlastning. Hun behøver ikke å gå i detalj (det kan hun ventilere med deg), men hun kan si at hun strever veldig nå og at hun trenger støtte i hverdagssituasjon.

Det er vondt å streve, og tungt når man er alene. Det er ingen skam i å få hjelp.

Anonymkode: 154b3...f02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er ikke i arbeid, men jeg har barnet 60% selv. 

Anonymkode: a357f...b7b

Når barnet er borte 40% av tiden da, kan du ikke hjelpe til litt?

Jeg ville strukket meg langt for å hjelpe en venninne, selv om jeg har to små selv. Har hentet single venninners barn i barnehagen når togene står og de ikke rekker barnehagen, eller at de leverte 7, og ikke kan komme før nærmere 17. Det er beintøft å balansere jobb og barn alene.

Ville uansett ha tipset henne om å høre med legen ang. sykemelding. Da kan hun hvile og hente seg inn mens barnet er i barnehagen, og da er lunta litt lengre når barnet kommer hjem.

Anonymkode: 9fd92...95d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hu la barnet ned i sengen hardt og holdt for munnen til barnet når det gråt? Det er jo faktisk barnemishandling 😳 Kjenner jeg grøsser litt når hun forteller deg så mye åpent, hva er det da som skjer i hjemmet som hun ikke forteller….

Her tror jeg faktisk at jeg ville tatt en anonym tlf til Bv. Å jeg er IKKE den som mener at man skal kontakte BV for alt mulig, men her høres det jo ut som at hun behøver hjelp og er i stand til å skade sitt eget barn. 

Anonymkode: 33e1a...45a

Høres ut som en ressurssterk mor som har vært gjennom vanvittig mye og nå står på bar bakke. Hun er nå i den mest stressende perioden med barnet. Jeg har selv hatt en lignende "klikkeepisode" (trassalder + jævlig livssituasjon + null energi), utløste den, og betrodde meg også angående det til en venninne. Jeg ble sjokkert over og forbannet på meg selv. Barnevernet er ikke til for slike enkelthendelser. Man må gjenkjenne at mennesker av og til er mennesker, og gjør idiotting. Det er en gigantisk forskjell mellom dette og systematisk mishandling av idioter. Når trassalder roer seg og venninnen får hentet seg inn, så ordner det seg :-) sykemelding kan hjelpe for å få noen ettermiddager til egentid og søvn mens barnet er i barnehage. Jeg tror ikke hun er en dårlig mor. Den dårlige samvittigheten er jo et tegn på at hun er svært bevisst på sin morsrolle!

Anonymkode: 49c4c...222