Nå trenger jeg dere gode kg damer! Høygravid og utslitt.

[AnonymBruker]

Jeg er på overtid med tre dager over termin, jeg klarer ikke sove lengre pga pusteproblemer, jeg blør stadig vekk og jeg har en ekstrem ekkel tyngde-fornemmelse i livmoren som gjør at jeg nesten ikke klarer å gå eller noe som helst lengre. Min mor måtte komme å vaske i går, så ille har helsen blitt. Sånn har det vært noen uker, men ingen baby kommer og ingen tegn til det ellers.  

Jeg er blitt svært deprimert pga en tung gravidtet fra start og mye usikkerhet. Jeg har ikke sovet mer enn en time eller to hvert døgn over flere uker, og virker til å ha blitt veldig skvetten av dette. Jeg skvetter av mitt eget armbånd som jeg plutselig trodde var en edderkopp og min egen skygge, jeg føler plutselig at noen er i rommet, eller ser for meg spøkelser går opp trappen om natten. Jeg små hallusinerer tror jeg, selvom jeg skjønner at det ikke er ekte. Jeg tror hjernen spiller meg puss pga lite søvn over tid. 

Jordmor tar meg ikke seriøst, alt er normalt i hennes øyne. Uansett hva jeg kommer med så skyver hun det bort. Jeg kan si"jeg er redd for smertene under fødsel" og da sier hun " neida, det skal du ikke være", så er vi ferdig med den saken. Ingenting annet heller tar hun seriøst og hun skriver at jeg har det supert på helsekorten mitt selvom jeg sier at jeg ikke har det bra. Men hun fokuserer vel bare på urinprøven og blodtrykket, kan virke sånn. 

Jeg klarer ikke prestere lengre for mannen min eller barna mine, jeg gråter mye fordi jeg er så sliten og at jeg har MYE vondt. Jeg klarer såvidt gå på do, nesten all tid nå må jeg ligge, men jeg finner ALDRI en god liggestilling. Hvis jeg først sovnet litt er det av totalt utmattelse. 

Til mandag har jeg time på sykehuset til vanlig overtidskontroll, og jeg har så lyst til å bare skrike til dem at de skal sette meg i gang. Men de gjør vel ikke det så lenge det ser ut som baby trives i magen, men hva med min helse både fysisk og psykisk? Jeg takler nesten ikke livet lengre nå og føler jeg har møtt veggen, og jeg er langt i fra meg selv. Hvordan få de på sykehuset til å virkelig forstå det uten å virke gal, og at de må sette meg i gang meeeget snart? 

Anonymkode: df9a4...93f

[AnonymBruker]

Du kan alltid ringe inn til føden før og be om en time før. Det er ikke sikkert at du får, men du kan prøve. Jeg lærte også i svangerskapet at de tar hensyn til mors helse under trivselkontroll. Spesielt ved over termin. Hvis det er noen trøst

Anonymkode: e5018...823

[AnonymBruker]

Kjære ts! Dette hørtes ikke noe hyggelig ut! Hvis det er noen trøst er vi fler høygravide som er så slitne at vi snart ser mannen med ljåen! Jeg er på termin i dag og venter, venter og veeenter.

Den siste uken er jeg blitt hissigere og hissigere, føler jeg er direkte slem mot min snille mann daglig  

Ligger med maserier halve natten hver natt, men de går aldri over i ordentlige rier så det føles egentlig litt bortkastet å bare ligge å ha vondt. Kroppen min er så full av vann at jeg sliter med å holde mobilen og å få på sko var et saga blott for ukesvis siden. Jeg må spørre mannen om hjelp til absolutt alt og sitter bare hele dagen å ser tv.

Dessuten vil jeg treffe babyen min! Føles som alle andre i termingrupper osv har fått babyen sin… 

Min jordmor var veldig opptatt på forrige time av at jeg bør settes i gang på trivselskontrollen, men igjen, jeg har masse vann i kroppen og høyt blodtrykk så det er vel fysiske signaler de tar på alvor.

Vær ærlig på trivselskontrollen og fortell dem akkurat hvordan du har det! Krysser fingrene for at det blir baby på oss begge i løpet av helgen! ❤️

Anonymkode: f8937...5da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er på overtid med tre dager over termin, jeg klarer ikke sove lengre pga pusteproblemer, jeg blør stadig vekk og jeg har en ekstrem ekkel tyngde-fornemmelse i livmoren som gjør at jeg nesten ikke klarer å gå eller noe som helst lengre. Min mor måtte komme å vaske i går, så ille har helsen blitt. Sånn har det vært noen uker, men ingen baby kommer og ingen tegn til det ellers.  

Jeg er blitt svært deprimert pga en tung gravidtet fra start og mye usikkerhet. Jeg har ikke sovet mer enn en time eller to hvert døgn over flere uker, og virker til å ha blitt veldig skvetten av dette. Jeg skvetter av mitt eget armbånd som jeg plutselig trodde var en edderkopp og min egen skygge, jeg føler plutselig at noen er i rommet, eller ser for meg spøkelser går opp trappen om natten. Jeg små hallusinerer tror jeg, selvom jeg skjønner at det ikke er ekte. Jeg tror hjernen spiller meg puss pga lite søvn over tid. 

Jordmor tar meg ikke seriøst, alt er normalt i hennes øyne. Uansett hva jeg kommer med så skyver hun det bort. Jeg kan si"jeg er redd for smertene under fødsel" og da sier hun " neida, det skal du ikke være", så er vi ferdig med den saken. Ingenting annet heller tar hun seriøst og hun skriver at jeg har det supert på helsekorten mitt selvom jeg sier at jeg ikke har det bra. Men hun fokuserer vel bare på urinprøven og blodtrykket, kan virke sånn. 

Jeg klarer ikke prestere lengre for mannen min eller barna mine, jeg gråter mye fordi jeg er så sliten og at jeg har MYE vondt. Jeg klarer såvidt gå på do, nesten all tid nå må jeg ligge, men jeg finner ALDRI en god liggestilling. Hvis jeg først sovnet litt er det av totalt utmattelse. 

Til mandag har jeg time på sykehuset til vanlig overtidskontroll, og jeg har så lyst til å bare skrike til dem at de skal sette meg i gang. Men de gjør vel ikke det så lenge det ser ut som baby trives i magen, men hva med min helse både fysisk og psykisk? Jeg takler nesten ikke livet lengre nå og føler jeg har møtt veggen, og jeg er langt i fra meg selv. Hvordan få de på sykehuset til å virkelig forstå det uten å virke gal, og at de må sette meg i gang meeeget snart? 

Anonymkode: df9a4...93f

Jeg ble satt igang pga egen form. Kan dog ikke anbefale igangsetting da fødsel ble et helvete med mange komplikasjoner i ettertid. Så jeg ville heller gått lenge på overtid..

Anonymkode: f6a4c...544

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er på overtid med tre dager over termin, jeg klarer ikke sove lengre pga pusteproblemer, jeg blør stadig vekk og jeg har en ekstrem ekkel tyngde-fornemmelse i livmoren som gjør at jeg nesten ikke klarer å gå eller noe som helst lengre. Min mor måtte komme å vaske i går, så ille har helsen blitt. Sånn har det vært noen uker, men ingen baby kommer og ingen tegn til det ellers.  

Jeg er blitt svært deprimert pga en tung gravidtet fra start og mye usikkerhet. Jeg har ikke sovet mer enn en time eller to hvert døgn over flere uker, og virker til å ha blitt veldig skvetten av dette. Jeg skvetter av mitt eget armbånd som jeg plutselig trodde var en edderkopp og min egen skygge, jeg føler plutselig at noen er i rommet, eller ser for meg spøkelser går opp trappen om natten. Jeg små hallusinerer tror jeg, selvom jeg skjønner at det ikke er ekte. Jeg tror hjernen spiller meg puss pga lite søvn over tid. 

Jordmor tar meg ikke seriøst, alt er normalt i hennes øyne. Uansett hva jeg kommer med så skyver hun det bort. Jeg kan si"jeg er redd for smertene under fødsel" og da sier hun " neida, det skal du ikke være", så er vi ferdig med den saken. Ingenting annet heller tar hun seriøst og hun skriver at jeg har det supert på helsekorten mitt selvom jeg sier at jeg ikke har det bra. Men hun fokuserer vel bare på urinprøven og blodtrykket, kan virke sånn. 

Jeg klarer ikke prestere lengre for mannen min eller barna mine, jeg gråter mye fordi jeg er så sliten og at jeg har MYE vondt. Jeg klarer såvidt gå på do, nesten all tid nå må jeg ligge, men jeg finner ALDRI en god liggestilling. Hvis jeg først sovnet litt er det av totalt utmattelse. 

Til mandag har jeg time på sykehuset til vanlig overtidskontroll, og jeg har så lyst til å bare skrike til dem at de skal sette meg i gang. Men de gjør vel ikke det så lenge det ser ut som baby trives i magen, men hva med min helse både fysisk og psykisk? Jeg takler nesten ikke livet lengre nå og føler jeg har møtt veggen, og jeg er langt i fra meg selv. Hvordan få de på sykehuset til å virkelig forstå det uten å virke gal, og at de må sette meg i gang meeeget snart? 

Anonymkode: df9a4...93f

Fortell nøyaktig det du sier her. At du er så utmattet av søvnmangel at du 'småhallusinerer' som du sier, bør tas på alvor. 

Jeg ville ringt inn til føden i dag og beskrevet situasjonen og hørt om det er noe de kan hjelpe deg med. Fortell også at du opplever å ikke bli tatt på alvor av jordmor angående at du ikke har det bra psykisk - det kan øke sjansen for at du får komme inn i dag hvis du velger å ringe.

Anonymkode: 6ed21...a99

[AnonymBruker]

Si akkurat det du skrev her til føden, ring til de i dag. De kan sette i gang når du er så på felgen. Det gagner ingen at du går rett i bakken. Når du uansett er på overtid så er muligheten for igangsettelse stor. 

Anonymkode: ec042...565

[AnonymBruker]

Jeg hadde også et skikkelig dritt svangerskap på slutten som endte med svangerskapsforgiftning og igangsetting etter termin. Sov lite de siste månedene og hadde smerter og gledde meg så til å føde. Så endte det i hastekeisersnitt etter 18 timer aktiv fødsel. Sov ikke på flere dager. Etterpå følte jeg meg mørbanket i kroppen. Baby sov nesten ikke på natta osv. Vet ikke hvor jeg vil med dette, bare at ikke vær så optimistisk som jeg var på forhånd. At det å få barnet ut magisk skulle løse alt ja bekkensmertene forsvant men så kom masse andre smerter. Og søvn fikk jeg i alle fall ikke mer av. Krysser fingrene for din del at du får en baby som sover på natta og en grei fødsel slik at du kommer deg raskt til hektene❤️ De burde uansett ta deg seriøst når du sliter psykisk. Du burde hatt en annen jordmor.

Anonymkode: 5a86b...044

[AnonymBruker]

Akkurat angående søvn så kan du ikke forvente å sove noe mer med en liten baby. 

Anonymkode: ae86a...e79