Ta avstand fra egne voksne barn

[AnonymBruker]

Noen som har tatt litt avstand fra sitt voksne barn pga atferden? Hva var grunnen? Hvor mye skal en foreldre tåle fra sitt voksne barn? Hvor går grensen? 

Anonymkode: b15c5...712

[Topsi]

Spørsmålet burde heller være, hvor kommer denne adferden fra?

[Mamajune11]

Topsi skrev (3 minutter siden):

Spørsmålet burde heller være, hvor kommer denne adferden fra?

Yes. 

[AnonymBruker]

https://outofthefog.website/traits

https://www.outofthefog.net/forum/

Anonymkode: a8316...b85

[AnonymBruker]

Topsi skrev (9 timer siden):

Spørsmålet burde heller være, hvor kommer denne adferden fra?

Det kan komme fra foreldrene, havnet i feil miljø, rus, traumer etc. Men det er ikke spørsmålet. 

Ts

Anonymkode: b15c5...712

[GammelKaktus]

Ingenting som kommer av seg selv så jeg lurer på hvor denne atferden kommer fra, som regel så oppstår slikt ikke av seg selv.

For min del finnes det ikke noe mitt barn kunne ha gjort som ville fått meg til å ta avstand.

Eneste gangen jeg kan forstå at noen velger å ta avstand er hvis barnet har rusproblemer/psykiske problemer som fører til at hen er utagerende, stjeler og lager et helvete for andre hjemmeboende barn. Da kan jeg skjønne at man må ta avstand.

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (1 time siden):

Ingenting som kommer av seg selv så jeg lurer på hvor denne atferden kommer fra, som regel så oppstår slikt ikke av seg selv.

For min del finnes det ikke noe mitt barn kunne ha gjort som ville fått meg til å ta avstand.

Eneste gangen jeg kan forstå at noen velger å ta avstand er hvis barnet har rusproblemer/psykiske problemer som fører til at hen er utagerende, stjeler og lager et helvete for andre hjemmeboende barn. Da kan jeg skjønne at man må ta avstand.

Nei, slik atferd kommer ikke av seg selv. Årsaken/situasjonen er svært kompleks. Ikke jeg som er foreldren. 

Her er det stjeling, store psykiske problemer uten å ønske hjelp/tror det vil hjelpe, usanne ryktespredning, kreving av penger, manipulasjon, ikke fungerende på noen plan  etc. etter åresvis med å strekke ut en hånd og støtte. Ting blir bare mer og mer alvorlig og det voksne barnet sliter mer og mer. H*n har det veldig vondt, men ingenting hjelper og det går på helsa til foreldren også. 

Ts

 

Anonymkode: b15c5...712

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (1 time siden):

Ingenting som kommer av seg selv så jeg lurer på hvor denne atferden kommer fra, som regel så oppstår slikt ikke av seg selv.

For min del finnes det ikke noe mitt barn kunne ha gjort som ville fått meg til å ta avstand.

Eneste gangen jeg kan forstå at noen velger å ta avstand er hvis barnet har rusproblemer/psykiske problemer som fører til at hen er utagerende, stjeler og lager et helvete for andre hjemmeboende barn. Da kan jeg skjønne at man må ta avstand.

Jeg synes det er så leit at med en gang man har noen med problematisk oppførsel, så skal det skyldes på foreldrene.. 

Hvordan har det seg da at det finnes søskenflokker hvor tre av fire søsken er "perfekte"; mens ett søsken har rusproblemer, adferdsproblemer, etc? Samme foreldre, samme oppdragelse, osv. 

Folk har ulikt medfødt temperament, og det er ikke sånn at det er foreldrene sine feil. 

Mormoren min skulle så absolutt ha kuttet ut min tante. Men hun turte ikke, for "Hva vil folk si". Så hun levde med å bli hundset, mobbet, utskjelt, spyttet på, osv osv. Tanten min slet tydelig psykisk. Min mor gjorde det ikke. 

Anonymkode: 2c46b...4e0

[Nymerïa]

https://www.nrk.no/ytring/en-dag-i-en-familie-med-rus-og-psykiatri-1.15741983

Hvis det hadde vært noe sånt som han faren beskriver i artikkelen så tror jeg faktisk jeg hadde flytta langt vekk. Jeg hadde forklart barnet mitt at jeg ikke ønsket han/ henne noe som helst vondt, men at jeg rett og slett var redd og ikke turte å være i nærheten. Og så hadde jeg kanskje hatt telefonkontakt uten å opplyse om hvor jeg var.

Jeg klarer ikke å se for meg at jeg hadde brutt kontakten fordi jeg ikke likte barnet mitt eller syntes det hadde gjort dårlige livsvalg.

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (29 minutter siden):

https://www.nrk.no/ytring/en-dag-i-en-familie-med-rus-og-psykiatri-1.15741983

Hvis det hadde vært noe sånt som han faren beskriver i artikkelen så tror jeg faktisk jeg hadde flytta langt vekk. Jeg hadde forklart barnet mitt at jeg ikke ønsket han/ henne noe som helst vondt, men at jeg rett og slett var redd og ikke turte å være i nærheten. Og så hadde jeg kanskje hatt telefonkontakt uten å opplyse om hvor jeg var.

Jeg klarer ikke å se for meg at jeg hadde brutt kontakten fordi jeg ikke likte barnet mitt eller syntes det hadde gjort dårlige livsvalg.

Uff, så grusomt 😔 Så vondt for han og familien. Her står jo alles liv i fare. 

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg synes det er så leit at med en gang man har noen med problematisk oppførsel, så skal det skyldes på foreldrene.. 

Hvordan har det seg da at det finnes søskenflokker hvor tre av fire søsken er "perfekte"; mens ett søsken har rusproblemer, adferdsproblemer, etc? Samme foreldre, samme oppdragelse, osv. 

Folk har ulikt medfødt temperament, og det er ikke sånn at det er foreldrene sine feil. 

Mormoren min skulle så absolutt ha kuttet ut min tante. Men hun turte ikke, for "Hva vil folk si". Så hun levde med å bli hundset, mobbet, utskjelt, spyttet på, osv osv. Tanten min slet tydelig psykisk. Min mor gjorde det ikke. 

Anonymkode: 2c46b...4e0

Ikke alltid det skyldes foreldrene. Men hadde barnet mitt havnet utpå hadde jeg nok klandret meg selv resten av livet uansett 😔

Kort fortalt: Her er det mor som har oppdratt h*n uten å gi forsvarlig hjelp utenfra. Far har virkelig kjempet gjennom alle instanser som er mulig. Men frustrasjonen for situasjonen fra fars side har nok også gått utover h*n. Mor har sagt enormt mye stygt om far. Så havnet h*n i et dårlig miljø etter h*n flyttet ut og spiralen har bare gått nedover. I tillegg har personligheten alltid vært svært sårbar og alltid hengt etter mentalt. Mulig det også kan ha skjedd noe traumatisk som barn. 

Ts

Anonymkode: b15c5...712